Pt Deseado til Pt Williams

Torsdag 24.05-12

Dette er en kort oppdatering.
    Siden sist sa har det skjedd en del. Da jeg var i Ecstracto de le Maire,(helt pa sydspissen av sor-amerika, rett innenfor Cap Horn) sa matte jeg vente pa bedre vindforhold. Jeg ble da invitert inn til noen unge soldater som holdt til i bukta jeg sokte ly i. Jeg tok med meg Pc;n og fotoapparatet og hoppet i jolla. Rett for jeg skulle entre stranden, sa stoppet motoren og jolla la seg pa tvers av en stor brytende bolge. Enden pa visa var at jolla ble kastet rundt og dermed havnet jeg og Pc,n og kamera i vannet og jeg matte svomme til lands. Jeg har ikke klart a fa liv i noen av dem etter dette og jeg er na i Pt. Williams (Chile). Jeg kommer til a seile til Ushuaia (Argentina)for a prove a fa tak i ny P.c og fotoapperat der i lopet av en ukes tid.
     Det har hendt en del i det siste og for forste gang har jeg kunnet ga rundt Snorre Viking og inspisere bunnen, uten at den var heist pa land. Jeg vil komme med mere opplysninger nar jeg har fott kjopt meg en ny P.c og nytt kamera. Alt er ellers bare bra og baten er uten en skramme.

Ps Grunnen til stavefeilene skyldet at tastaturet jeg bruker ikke har alle de norske bokstavene.


Tirsdag 29.05-12

Jeg har na tatt meg en tur til Ushuaia (Argentina), som ligger 6 timers seilas fra Pt Williams. Jeg har akkurat levert pc,n til verksted og de skulle prove a fa liv i den igjen. Dersom de ikke klarte det, sa skulle de prove a flytte harddisken over pa en ny maskin. Jeg har ogsa fatt kjapt meg et nytt fotoapparat og det var ingen billig fornoyelse. Alt her nede er dyrt p.g.a lang frakt og ingen konkuranse mellom butikkene. Nar jeg har fatt pc,n i orden, sa skal jeg kjope dieselkanner og oke kapasiteten fra 400 liter til 650 liter.
    Den strekningen jeg na skal seile er nesten helt uten bebyggelse og muligheten til a kjope diesel er veldig begrenset den forste maneden av turen. Det vil ga nesten 2 maneder for jeg kommer til "sivilasjonen" igjen og underveis vil det bare vare noen sma fiskelandsbyer hvor jeg kansje kan fa tak i litt diesel og mat.
    Jeg er veldig spendt pa den videre turen p.g.a sterke vinder fra vest, her er det helt vanlig med 20-25 knops vind og i naturhavnene kan det komme fallvinder som er mye sterkere sa jeg ma ta tiden til hjelp. Det vil ogsa vare en utfordring a fa fortoyd i de sma caletaene hvor man ma ankre og feste liner til land, mens vinden er frisk.
   I gar pa vei fra PtWilliams til Ushuaia sa snodde det nesten hele veien, sa jeg fikk ikke sett sa mye til naturen her nede. Jeg seilte nesten utelukkende pa plotteren og ekkoloddet, da sikten var  nede i 30 meter i de tetteste bygene. Temperaturen ligger pa ca -3 pa natta og rundt 0 pa dagtid og jeg er glad jeg har dieselovn ombord. Havna her i Ushuaia er utsatt for vind og bolge fra ost og alle legger seg pa boyer nar det blaser fra ost -s.ost. Da ligger man bye mere beskyttet i Pt Williams og de fleste som legger batene sine igjen her nede velger havnen i Pt Williams.
  Nar jeg har fatt orden pa pc,n sa vil jeg seile tilbake til Pt Williams for a sjekke inn i Chile igjen. Jeg vil da ta en del bilder og fa skrevet et litt mere utfyllende reisebrev om Pt Williams og Ushuaia og om da jeg stod pa land med baten i en bukt inne i havna til Pt Williams og hvordan seilerene i havna hjalp meg med a fa trukket baten av mudder-stranden. De tok ogsa en del bilder som de skulle maile til meg, sa jeg kan fa lagt dem ut pa bloggen.

Ha det bra sa lenge.

Caleta Horno til Pt Deseado.




Faraway fra Alaska med flere tau i land og to anker ute.

 

Onsdag 25.04-12
　
     I dag kom jeg endelig fram til Pt. Deseado etter tredje forsøk.
Da jeg forlot Caleta Horno kom vinden fra S og var midt i nesa på meg, så jeg måtte krysse meg over bukta til Pt Deseado. Da jeg kom til neset som ligger seks timer før havna, så møter jeg en kraftig motstrøm, som sammen med vinden presser meg tilbake . Etter seks timer snur strømmen og jeg prøver på nytt å nå fram til elva der Pt. Deseado ligger. Men en time unna så snur strømmen igjen og jeg kan bare legge meg på været og driver nesten tilbake til der jeg var for tolv timer siden.
Jeg planlegger da å starte seilasen mot havna en time før strømmen snur og denne gangen har vinden gått over til SØ så jeg rekker å seile litt forbi innløpet, slik at jeg kan legge meg på vinden og vente på at tidevannet skal snu. Dermed kan jeg entre elvemunningen med tidevannet i ryggen.
Da jeg kommer fram til havna så blir jeg skuffet og overrasket over at Club Nautico ikke lengre har boyer og flytebrygge her og at den lille bukta marinaen holder til ved er opptatt av en båt fra Alaska. Han låg her når det blåste som verst for tre dager siden og har derfor flere tau og to ankere ute og dermed er det ikke plass for meg til å ankre opp. Jeg prøver å legge meg til ved en flytebrygge som tilhører Costarena verftet, men blir avvist og dermed er det ikke flere alternativer igjen.
       Jeg kaller da opp Prefektura Naval og spør om råd og de kaller opp alle fiskebåtene på kanal 16 og til slutt så er det en som forbarmer seg over meg og lar meg ligge på utsiden av ham. Fiskebåtene her er ikke av de minste og jeg må klatre opp en fem meter høy taustige for å komme meg om bord i båten. (I den samme boken som opplyser om at Caleta Horno er beskyttet mot alle vindretninger, så står det at Club  

Nautico skal ha flere boyer og en flytebrygge, men dette stemmer ikke lengre.) 



Johnny som er kaptein på fiskebåten Dukat.



          Det viser seg at kapteinen på Dukat snakker perfekt engelsk og heter Johnny og er en veldig trivelig kar. Han er født i England, men foreldrene hans er fra Argentina. Johnny har vært veldig hjelpsom og skaffet meg skyss, så jeg kunne få fraktet 400 liter diesel i kanner fra nærmeste bensinstasjon. Han hjalp meg også med å få firet ned kannene til dekket på Snorre Viking. Han inviterte meg på middag, men jeg takket nei da jeg syntes at han allerede hadde hjulpet meg nok som det var. Eneste ulempen med å ligge på utsiden av han, er at de forhaler seg langs kaien flere ganger om dagen og da må jeg oppholde meg i båten store deler av tiden.

  Jeg hadde planlagt å ligge her til jeg fikk en helt sikker fem dagers værmelding og også å få handlet inn mat, vann og diesel.  Jeg MÅ ha godt vær når jeg kommer ned til Estrecho de le Maire, som er helt på sydspissen av sør-Amerika.

      Enden på visa blir vel at jeg må ankre opp på andre siden av elva når Dukat skal ut å fange kongekrabber igjen. Dette er ikke ideelt da strømmen i elva er på ca.5 knop og dermed vanskelig å krysse med jolla, men

Poenget er at det finnes ikke andre havner i nærheten til å søke ly i for små seilbåter, før de skal igjennom Estrecho de Maire.

       Hermed har jeg advart alle seilbåter som tenker på å gjøre en stopp i Pt. Deseado på vei til Pategonia og Tierra del fugo. Det er ikke noen boyer eller kaier å fortøye til lengre, den eneste muligheten er å ankre opp enten ved Club Nautico, eller på andre siden av elva.

      Dette ble litt negativt, men slike overraskelser må man vel regne med når man er på en slik seiltur. Jeg er tross alt heldig som fikk ligge utenpå fiskebåten (Dukat) mens jeg fraktet dieselen om bord og som traff på en slik hyggelig kaptein som Johnny. Andre vil muligens ikke være så heldig som det jeg var, så jeg har ingen grunn til å klage.

Fredag 27.04-12                                           

      Nå ser det ut til at alt går den riktige veien . Nå har kaptein Johnny skaffet meg plass ved Costarena skipsverftet, så nå kan jeg ligge ved en flytebrygge der i tolv dager. Det er utrolig hvor hjelpsom Johnny har vært og i går kom han med en kongekrabbe som jeg skal spise i kveld med loff og majones til.
    For en som seiler slik jeg gjør så er det utrolig verdifullt å møte mennesker som ham, spesielt når man ikke snakker språket i det landet man besøker. Jeg kan ikke få takket ham nok for alt han har hjulpet meg med. Dette er trolig den beste plassen i hele området pga. at bryggen ligger bak en grunne som gir god ly for bølger fra de fleste retningene. Det er fremdeles åpent for vind, men bryggen (flytedokken) er av den solide typen, så jeg tror jeg ligger trygt uansett.
           Ellers så har jeg fått handlet inn alt jeg trenger på et stort supermarked,(Anonima) som har veldig bra utvalg av matvarer. Jeg tok en taxi til butikken, da det var mye jeg skulle handle. Det kostet meg bare 30 kroner tur-retur og da ble jeg kjørt helt ned til båten med matvarene. De hadde også et godt utvalg av fersk frukt, så nå er alt på plass.
        Det som jeg har litt problemer med å få tak i er parafin til komfyren (optimus) og tak-lampen. Jeg trodde ikke det skulle by på problemer, men slik parafin har ikke vært mulig å få tak i verken på Canariøyene/ Cabo- Verde eller i Brasil / Argentina. Om de har det i Chile er vel også tvilsomt, men jeg prøver å kjøpe parafin i hver havn jeg kommer til. Heldigvis så tok jeg med meg 60 liter fra Norge og jeg bruker normalt 1,5 liter hver 3 uke ved forsiktig bruk. Jeg bruker da ikke lampen pga. at den bruker for mye parafin.
      Jeg har derfor nok parafin til ett år fremover, men jeg prøver å skaffe meg mer, slik at jeg kan bruke taklampen litt. Alternativt så kan jeg til nød koke mat på diesel-ovnen, men det tar ca.20 min. å fyre den opp, så dette må bli en nødløsning..
        Ellers så har jeg oppdaget noen små rifter i storseilet der hvor det blir liggende og gnage mot wirene og også et par andre steder. Disse riftene oppstår ved skamfiling, så seilene er ellers i god stand etter ti måneder på tur. .Jeg fikk kjøpt en stor rull med seil-tråd i Rio de Janeiro, så nå øver jeg meg på å sy korssting.
       Da jeg tidligere snakket med Clara, som jeg traff på i Mar del Plata, så sa hun at det skal være både sel

og pingviner her. Det skal også finnes en fugl som ligner på en liten Emu og ellers et rikt dyreliv oppetter elva. Jeg har allerede sett en del seler i havnebassenget og jeg skal se om jeg ikke kan få tatt meg en tur oppetter elva for å se etter denne “mini Emuen”. Jeg har ellers fått bekreftet at det jeg så i Caleta Horno er en nær slektning til Lamaer og heter Guanaco.
      Når det gjelder WI-FI så har jeg funnet en hamburgersjappe som har fri WI-Fi, men nå blir jeg jo tvunget til å spise hamburgere og drikke cola for å kunne benytte meg av tilbudet. Sukk….. livet er hardt mot en stakkars seiler =-)

     Vel.. Nå får jeg komme meg bort på hamburgersjappa og lide meg gjennom en hamburger, mens jeg får lastet dette opp til bloggen. Ha en riktig god dag.
P.S Det har etter hvert begynt å bli små-kjøligt her nede, (10 grader)så dere får nyte våren der oppe i nord..
　
　

Onsdag 01.05-12
　
      I de siste dagene har jeg tatt meg sykkelturer, for å gjøre meg bedre kjent i området her. Byen har rundt regnet 13 000 innbyggere og hovednæringen er fiske. Bygningene består stort sett av en eller to etasjer og er laget i mur. De har en enkel standard og er slik jeg hadde forestilt meg det fra bilder jeg har sett fra Sør-Amerika. Menneskene her virker veldig hyggelige og de unge fiskerne har vært nysgjerrige på hvordan jeg har det om bord i Snorre Viking.

       Mange av butikkene her holder til i små lokaler langs hovedgaten, Det finnes også mere moderne bygninger i flere etasjer, men dem er det ikke så mange av.

  Pt Deseado hadde jernbane før i tiden, men det er lenge siden nå. Men de har fortsatt en fin gammel jernbanestasjon som det nå er museum og en kafe i .

Det er lenge siden det gikk noe tog på disse skinnene.

     Det virker som det er et røft klima her nede når man ser på vegetasjonen. Det finnes ikke trær her og det hele kan minne litt om Nord-Norge. Det som skiller er at det er helt flatt her nede og dermed så blåser det mye kraftigere og oftere. Det finnes heller ikke noe øygard som du kan søke ly bak når det blåser opp.

Snorre Viking ved flytedokken til Cosarena



Det lokale bakeriet (Konfekteria) har et godt utvalg av bakevarer.

     Menneskene her virker vennlige og er nok litt nysgjerrige på en langveisfarende kar som meg. Det er bare så kjedelig at jeg ikke kan snakke spansk, slik at jeg kan gjøre meg forstått. En del av de unge kan nok litt engelsk fra skolen, men de er litt beskjedne og våger ikke å prøve seg på en samtale. 

      Jeg har også prøvd å spore opp forskjellige fugler og dyr, men det virker som det er for seint i sesongen. Det er jo nå seinhøstes her og det er nok en del fugler og dyr som har trukket nordover til varmere klima.
     Jeg har prøvd å finne noen sjøløver som skal holde til ved noen klipper rett utenfor byen, men så langt har jeg ikke lykkes med det. Alle jeg spør sier at det er sjøløver her, men at de kommer bare inn på høyvand og så langt har det bare vært høyvand etter mørkets frembrudd. Men i morgen er det høyvand kl 09.30 og da vil jeg forsøke igjen å få sett litt på disse fasinerende dyrene.


Kirken i Deseado



       I dag har jeg hatt en innedag og kost meg med en bok. Jeg hadde egentlig tenkt å fikse litt på storseglet, men vinden har satt en stopper for det. Været er nydelig, men det blåser ca 30 knop fra N-NV og da er det ikke så lett å holde seilet stille mens jeg syr.

Legg merke til fyrlykten i klokketårnet

      Jeg merker også at etter 5-6 dager på land, så begynner det å krible litt i kroppen etter å komme meg videre sørover til Pt Williams. Men jeg må prøve å være tålmodig og vente på den rette værmeldingen. Jeg ser ikke etter den perfekte vinden å seile i, det kan godt være varierende vind så lenge den ikke kommer midt i mot og er alt for sterk. Det jeg trenger er å kunne holde ca 5 knop i 5 døgn for å rekke fram til Pt Williams, (med eller uten hjelp av motor).



Flaggene varer ikke lenge her nede.



      Lavtrykkene kommer veldig tett her nede og dermed kommer det også jevnlig vind i fra sør som gjerne blåser med 30-40 knop. Det er denne vinden fra sør som jeg ønsker å slippe, da den setter opp sjøen i krappe bølger som Snorre Viking blir stående å stampe imot. Jeg har ikke mulighet til å avansere sørover så lenge den blåser og jeg blir da nødt til å legge meg på været og håpe på at jeg ikke blåser for langt ut av kurs.

     Det er langt å foretrekke å ligge i havn når det blåser slik, enn å stange mot bølgene i kald og sur vind fra sør. Jeg har det jo også godt her jeg nå ligger og jeg koser meg under dekk i en varm salong mens jeg hører vinden uler i mastene.



Her er det godt og varmt å være



        Det er forresten noe egent med bølgene her nede. Bølgene i nord er lengre og “mykere” og Snorre Viking glir over dem uten at du merker så mye til det. Bølgene her sør er hardere og krappere og  ikke minst så er sjøsprøyten kald og sur.

    I morgen så skal jeg som tidligere nevnt, prøve å få tatt noen bilder av sjøløvene her nede. De bildene jeg tok av sjøløvene i Mar del Plata var jo av halvtamme dyr på en molo, så det ville være koseligere å få tatt bilder av dem i mer naturlige omgivelser.

       Jeg skal nå lage meg litt middag, fyre opp i ovnen og så skal jeg finne meg en ny bok å lese i. Så får jeg bare håpe på en god værmelding, før de 12 dagene jeg kan ligge her har gått.

Ha en god dag.

Lørdag 05.05-12                                                                                                                                

      

     Det viste seg at det ikke var sjøløver der hvor jeg ble fortalt at de skulle være. Men jeg er nå blitt fortalt at de holder til på en liten holme, 200m lengre oppover i elva. Dersom jeg ønsker å ta jolla opp dit, så må jeg først hente tilatelse fra Prefektura Naval. Dette gjelder også dersom jeg vil ta en tur over på andre siden av elva  for å gå meg en tur og jeg vet ikke hvor enkelt det er å skaffe seg en slik tillatelse.

     Dersom dere husker det, så skrev jeg om hvordan to unge menn fra Prefektura Naval dukket opp i Cleta Horno, milevis fra folk, for at jeg skulle fylle ut et skjema for dem. I tillegg så må man rapportere possisjonen sin når man seiler langs kysten, helst et par ganger i døgnet. Dette ble forklart med at det var for min egen sikkerhet.Jeg kan ikke forstå hvorfor dette skulle være nødvendig, men jeg får litt følelsen av å være "overvåket" hele tiden. Hvorfor det skulle være nødvendig å søke om tillatelse for hver gang jeg bruker jolla er for meg et mysterium og jeg får litt følelsen av å være i det gamle østtyskland.

     Argentinerene elsker skjemaer og her om dagen så var jeg innom turistinformasjonen for å forhøre meg om sjøløvene. Det første de ba meg om, var å  fylle ut et skjema om alt mulig. De ønsket å vite hvor jeg kom fra, hvilken steder jeg planla å besøke, alder/kjønn hvordan jeg reiste og til og med hvor jeg sov og hvor jeg spiste? og til slutt måtte jeg signere nederst på arket. Ikke det at jeg har noe å skjule, men.... 

      Jeg må for ordens skyld legge til at de alltid opptrer vennlig, men man føler man seg som nevnt litt overvåket her. Det skal visst være slik i Chile også, men jeg håper at når jeg kommer dit ikke må fylle ut skjemaer om hva jeg spiser i alle fall. 

    Men men.... Jeg har sett på værmeldingene og det er en mulighet for at jeg seiler videre på mandag. Jeg vil sjekke værmeldingene i morgen og dersom det fremdeles ser bra ut de neste fem dagene så seiler jeg videre til Pt Williams. Dette vil bli det siste "lengre" strekket på en stund, deretter blir det å seile så langt jeg rekker, mens det fremdeles er lyst nok til å få ankret opp i en naturhavn. Dagslyset varer nå ca ni timer, men vil etter hvert bare vare i seks timer da det nærmer seg mittvinters her nede. Grunnen til at man ikke seiler om natten, skal være at kartene ikke er nøyaktige og at kanalene er veldig smale til sine tider. Jeg får vente og se om dette stemmer, men i så fall så blir det bare korte dagsetapper fra da av.

    Her i Deseado er alt bare bra og været er fortsatt strålende. Det eneste er vinden som blåser endel og akkurat nå så blåser det ca. 30 knop fra N og skal i følge værmeldingen øke på litt utover ettermiddagen. Men jeg ligger godt fortøyd i ly for alle vinder fra NØ til SV.

     Jeg har i dag vært hos bakeren og kjøpt meg noe godt å bite i. Nå skal jeg tilbake i båten, fyre opp i ovnen og finne noe å lese på mens jeg koser meg med baksten.

   Ha en god dag alle sammen.

    

                                                                                                                                                                                                                  

Mar del Plata til Kaleta Horno

         Ja nå er jeg kommet til en natur-havn som ligger 1.5 døgns seilas nord for Pt. Deseado og som heter Caleta Horno. Jeg har seilt i 6 døgn fra Mar Del Plata, med varierende vind fra vest og sør-vest og et par dager med vindstille.
      Da jeg seilte inn mot Caleta Horno i skumringen i går kveld, så ble jeg møtt av seler som hoppet og spratt foran baugen på Snorre Viking. Man kunne nesten tatt dem for å være delfiner, slik som de hoppet. Rett før jeg kom inn i selve bukta (caletaen), så jeg noen alkefugler som satt på et nes i solnedgangen og jeg følte at her ville jeg komme til å trives.

Innseilingen er litt smal og svingete, men oppankringen gikk greit. Jeg pumpet opp jolla og festet et tau i land da jeg merket at ankeret dregget litt da jeg bakket det inn. Så tok jeg den vanlige kontrollen på motorolje og giroljen og etterfylte dieseltanken med 155 liter som jeg har i kanner på dekk. Etter å ha ryddet opp i båten etter seilasen, så lagde jeg meg en god middag og leste litt i en bok, før jeg tok kvelden.

Det var godt å få sove en hel natt uavbrutt, uten å måtte opp hvert 20 min for å sjekke kurs, vindstyrke/ retning og om det er fiskebåter i nærheten. Etter 6 døgn langs kysten, så merker jeg godt at jeg ikke får den dype søvnen som jeg trenger. Et resultat av dette er at jeg alltid føler meg litt trett og at jeg prøver å få meg litt søvn også på dagtid underveis. Da er det greiere når jeg er langt til havs og kan tillate meg lengre perioder med søvn p.g.a at båtene man møter der ute bruker AIS.
       Da jeg våknet i dag, så lagde jeg meg te og spiste en kraftig frokost. Så tok jeg fotoapparatet, en pakke med kjeks, noe å drikke og var klar til å hoppe i jolla. Da oppdaget jeg at det manglet luft i den ene pongtongen. og etter en rask sjekk så finner jeg et lite hull. Jeg finner fram lappesakene og får limt på en lapp. Det står i bruksanvisningen at man kan reparere hull i løpet av minutter, men når jeg ser nærmere etter så skal man vente 12 timer til limen har tørket og deretter ha lim langs kantene av lappen og så vente 5 timer !!!!. Dette kommer jo selvsagt ikke på tale, når jeg ligger i en uthavn og trenger jolla for å komme meg i land osv.

Så….. etter å ha ventet i 1,5 time, så hiver jeg jolla på vannet og tar meg en tur videre innover i den trange caletae`n. Den første fuglen jeg møter på er den artige damp-skips anda som ikke kan fly, men som bruker vingene til å padle seg bortover vannflaten . Vannet spruter rundt den, der den forsvinner rundt et lite nes med en imponerende fart.

Så kommer jeg til enden av kløfta, hvor terrenget åpner seg opp i et lite våtmarks område. Her ser jeg flere ukjente fuglearter og jeg finner fram fotoapparatet og tar noen bilder. Plutselig ser jeg noe bevege seg oppe på en åsrygg. Jeg skynder meg å ta et bilde, men jeg er ikke sikker på hva det var for et dyr. På avstand så kunne det minne om en Lama eller Alpakka, men ikke vet jeg om de finnes her? så jeg får undersøke sene Jeg prøver å spore det opp når jeg kommer meg til land, men hele landskapet her består av små dalsøkk, hvor det kan gjemme seg. Etter en stund så gir jeg meg og går tilbake til jolla og så drive jeg sakte ut gjennom kløfta med tidevannet, mens jeg tar noen flere bilder.

            Etter å ha passert området der Snorre Viking er ankret opp, så driver jeg videre utover mot havet og et åpnere landskap. Der ser jeg noe som jeg tror er pingviner som sitter på et nes, jeg styrer jolla slik at jeg skal kunne drive rett nedenfor der hvor fuglene er. Jeg er heldig, for jolla driver langsmed neset og jeg får tatt flere bilder idet jeg siger forbi på bare noen få meters avstand.

Det viser seg å ikke være pingviner, men noen alkelignende fugler som sitter der. Der er også en fugl som jeg tror Amrikanerene kaller Oilbird. (Dersom noen av dere vet navnene på de fuglene som det er bilder av her i bloggen, så vær så snill å skriv det i en kommentar. Jeg har ingen bok som jeg kan slå opp i, men jeg skal forsøke å skaffe meg en.)



Oilbird?



         I Resten av ettermiddagen bruker jeg til å rusler langs svabergene og jeg merker hvordan jeg finner ro i sjel og sinn og bare suger til meg inntrykkene som møter meg. Vinden øker på og dagslyset er i ferd med å forsvinne da jeg snur og returnerer tilbake til båten.
I morgen skal jeg sette på påhengsmotoren på jolla og prøve å dra ut til ei øy som heter Isla Leones og se om jeg kan få tatt noen bilder av sjøløve kolonien og pingvinene som holder til der ute. Men dersom jeg skal ta denne turen, må vinden ha roet seg betraktelig. Det går også en kraftig strøm mellom øya og fastlandet, så jeg får se om det er mulig å komme seg ut dit. Men det ville jo være artig å få oppleve min første pingvin-koloni her nede. =-) .
     Jeg sitter nå i båten og nyter den absolutte stillhet, mens jeg skriver dette. Det eneste jeg hører er vinden som suser i riggen og bølgeskvulp langs skutesiden. Etter en utrolig flott dag her i Caleta Horno får jeg vel lage meg litt kveldsmat, før jeg kryper under en varm dyne og leser litt i en bok.
God natt.

Tirsdag 17.04-12
　
       Det ble dessverre ikke noe besøk på Isla Leones. Jeg var nesten framme da jeg merket at det begynte å blåse opp, så jeg snudde og klarte akkurat å komme meg i ly av et nes som ligger utenfor Caleta Horno før det ble for ille.
      Jeg hadde pakket sekken med mat og fotoutstyr og tatt med meg den bærbare VHF`n og alt var klart til en ekspedisjon til sjøløve og pingvin øya. Jeg merket at det blåste litt inne i bukta, men ikke mer en at det skulle være grei skuring å komme seg ut til øya, men…. det gikk altså ikke. Jeg var så nære at jeg kunne se noe bevege seg på stranda, men før jeg drog inn dit måtte jeg bestemme meg for om jeg ville klare å komme meg ut av bukta igjen dersom det blåste opp fra sør sørvest. Jeg valgte å snu, selv om fristelsen var stor til å fortsette. Det skulle vise seg å være en klok beslutning, det var så vidt jeg kom meg i le før det begynte å blåse opp for alvor fra sørvest.

     Tilbake ved båten bestemte jeg meg for å fortsette innover til våtmarks-området, for å se etter fugl. Da jeg kom inn dit, så oppdaget jeg på nytt det samme dyret som jeg så i går, bare at nå var det tre av dem. Denne gangen fikk jeg sett nøyere etter og det lignet absolutt på en Lama eller Alpakka (det riktige navnet er Guanaco). Jeg snudde da jolla
 og bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk på å komme nærme nok til å få tatt noen bilder.
        Vel tilbake til båten så tar jeg av meg genseren og legger også igjen kart og kompass, før jeg legger i vei innover pampasen. Jeg går i en stor bue for å få vinden i ansiktet, slik at de ikke skal få merket lukten av meg. Da jeg nærmer meg høydedraget hvor jeg så dem, så legger jeg fra meg sekken med mat og sniker meg opp mot toppen. Der… rett ved siden av meg oppdager jeg dem, det er tre stykker og de har ikke oppdaget meg enda. Jeg får tatt noen fine bilder av dem før de oppdager meg og forsvinner rundt en kolle.

Guanaco er det riktige navnet har jeg funnet ut via internett

        Jeg bestemmer meg deretter for å ta en lengre fottur langs et dyretråkk, som fører utover langs en åsrygg. Etter å ha gått en stund så ser jeg ett hull i bakken og jeg lurer på hvilket dyr det er som har gravd det. Jeg bøyer meg ned og i det samme jeg skal kikke inn så spretter det opp en hare som forsvinner lynraskt inn blant buskene. Jeg rekker aldri å få tatt noe bilde av den, men det er en opplevelse som jeg vil huske lenge.

      Etter å ha gått videre i en liten time, så har jeg sett to mindre flokker av Guanaco og jeg innser at de gjerne ikke er så sjeldne som jeg trodde. Men de er veldig skye og holder seg på lang avstand. Heldigvis så tok jeg med meg kikkerten og jeg setter meg ned og studerer dem i en times tid. Men de er hele tiden vaktsomme og ser nervøst i retning av meg, så jeg bestemmer meg for å la dem være i fred og tusler videre bortover dyretråkket.

Carancho

På veien videre så passerer jeg noen klipper, hvor det sitter noen rovfugler som jeg aldri har sett før. De er ikke så skye og lar meg komme ganske nære før de tar til vingene. Jeg får tatt noen gode bilder på 6-7 meters Jeg smiler med meg selv og er fornøyd med resultatet

Onsdag 18.04-12
　
          Det ble ingen tur ut til pingvinene og selene i dag heller. Barometeret falt i løpet av gårsdagen og i dag begynte det å stige. Jeg har fulgt litt med på været og det ser ut til at fronten på et lavtrykk (synkende barometer) bringer med seg vind fra N-NV, mens baksiden av lavtrykket (stigende barometer) bringer med seg økende kald vind fra sør. Dette kommer av at lavtrykkene passerer sør for der hvor jeg er og at de alltid kommer fra vest mot øst. Men dette kan forandre seg når jeg kommer lengre sørover. Den økende vinden (fra sør) på baksiden av lavtrykket varer normalt i ca.12 timer, men kan også vare i opptil 3 døgn.  

Eksempel på et paserende  lavtrykk, legg merke til
 den økende vinden i bakkant av lavtrykket. 

De kloke seilerne legger seg da på været og venter til kaldfronten fra sør har passert, før de fortsetter seilasen.

Så… normalt ca.2 døgn med vind fra vest nor-vest og så dreier vinden til sør, med økende kald vind som varer ca 12 timer.(Dette er jo selvsagt bare en hovedregel, men du kan være sikker på at vinden øker på, når barometeret stopper å synke og begynner å stige igjen..)
        Taktikken mange seilere velger å følge fra Pt.Deseado og videre sørover (dersom de ikke har fått en veldig god værmelding), er å seile kloss inntil land, slik at bølgene ikke rekker å vokse seg store. (vinden fra vest kan blåse ganske kraftig den også.). Dette kan man gjøre p.g.a at det stort sett blåser fralandsvind (Vest Sørvest) fra Pt.Deseado og sørover, men man skal være oppmerksom på at det kan være enkelte steder med sterk pålands-strøm.. Vel… det var litt om metrologien her nede.

         Poenget var at når jeg kom tilbake til båten i ettermiddag, så hadde vinden økt på og det var merkbart kaldere. Da jeg kikket på barometeret, så jeg at det var snudd og nå var stigende. Jeg håper derfor at den økende vinden fra sør har blåst fra seg og at bølgene har roet seg litt til i morgen ved middagstid. Tanken er at jeg da seiler videre til Pt.Deseado. 
      Ellers, så har jeg tatt meg en lang fottur innover pampasen og sett om jeg kunne se noe bebyggelse, men det gjorde jeg ikke. De eneste menneskene jeg har sett her, er to ungdommer fra Prefektura Naval. De dukket opp fra ingen sted første morningen og ville at jeg skulle fylle ut et skjema om båten, reiserute o.s.v. Nå går det noen krøtterveier her i området, så jeg antar at de kom kjørende hit med en jeep. Grunnen til at de dukket opp var vel at jeg via VHF`n hadde rapportert at jeg kom til å bli her i noen dager.
,      Det går også noen sauer rundt om kring i området her, men jeg har aldri sett noen gjetere, så jeg antar at de bare dukker opp når det er slaktetid.
        Vel, det var det jeg har å skrive om angående Caleta Horno, jeg kan absolutt anbefale andre seilere å stoppe her. Dette gjelder enten du ser etter en godt noenlunde skjermet havn, eller bare ønsker å se på dyre og fuglelivet.
       Havna er utsatt for sterk vind fra sør-sørvest, men er helt skjermet for bølger, så bruk landliner da vinden fra sør kan merkes godt inne i caletaen. Det er tau på land to steder som du kan benytte, men sjekk om tauene er ok. Det tauet jeg først benyttet meg av var i dårlig forfatning, så jeg brukte også et annet tau som så bedre ut og som var festet til samme stein. Dybden der du dropper ankeret er på ca 4-5 meter men pass på tidevannet som er på ca 5 meter, slik at du har nok vann under kjølen der du velger å feste landlinene. Jeg vil ikke anbefale noen å entre havna etter mørkets frembrudd, selv om GPS signalene på min kartplotter viste nøyaktig hvor jeg var. Vær også oppmerksom på strømmen mellom fastland og øya utenfor(Isla Leone) som kan lage en del bølger, dersom vinden blåser motsatt vei av strømmen. .Hvordan havnen er å entre dersom det blåser sterk vind fra S-SV vet jeg ikke, men er du først kommet inn er du trygg for bølger fra alle retninger.

        Etter at jeg skrev dette, så forlot jeg Cleta Horno. Da jeg hadde seilt i god vind fra V-SV i en times tide, så kaller jeg opp en fiskebåt, for å spørre om han kunne melde fra at jeg er på vei til Pt Deseado. Samtidig så spurte jeg om værmeldingen de neste 2 dagene. Han svarer da at det er meldt om meget sterk vind fra S-SV. og at han skulle til nærmeste havn og vente der til stormen var over.
     Jeg velger da å returnere til C.H for å vente på bedre vær der. Dette skulle vise seg å være lurt, men vinden tar mye mer her inne på ankerplassen enn det som blir beskrevet i boka jeg har “Pategonia og Tierra del fuego Nautical Guide” .
     Utover kvelden så øker vinden på og jeg har etter hvert fire tau i land. Til slutt blåser det så mye at jeg må prøve å forhale meg inn under en fjellhammer, for å komme litt i ly for den sterke vinden. Å bruke jolla for å legge ut et anker til er helt utelukket, den henger til tider som en vimpel etter fortøynings lina. Jeg må bort fra fjellsiden som båten blir presset nærmere og nærmere mot og dette er ingen enkel jobb for en aleneseiler.
     Etter en kort betenknings tid bestemmer jeg meg for hvordan jeg vil gjøre det, for det er klart at dersom jeg ikke gjør noe vil jeg ende opp i fjellveggen. Jeg tar ti meters slakk på alle tauene unntatt ett, deretter så strammer jeg ankerkjettingen så mye jeg våger, slik at tyngden av kjettingen vil dra meg raskest mulig forbi
fjellknausen. Det siste tauet må jeg kutte med kniv , for belastningen er enorm og det er umulig å løsne det fra pullerten. Jeg har knapt lagt kniven på tauet før det ryker og båten driver så vidt klar av knausen og legger seg pent til rette under fjellhammeren. . Utfordringen nå er at tauene blir liggende å gnage mot fjellsiden som består av skarpe egger og dersom jeg ikke foretar meg noe så vil de raskt bli filt over og ryke. Løsningen blir å sitte på en liten fjellhylle og holde fendrene ned mellom tauene og fjellknausen.
          Siden forskjellen på flo og fjære er 5 meter, så må jeg stadig flytte på fendrene og det er ingen steder å binde dem fast. Så der sitter jeg i stummende mørke og kan ikke annet…. Etter en natt en dag og så en natt til, så virker det som vinden nå stilner av og det er en meget trøtt og sliten seiler som kryper til køys. Nå har jeg holdt fendrene på plass i cirka 60 av 75 timer. Sjørokk og kald vind har gjort det til en heller utrivelig opplevelse. Bare på høyvann går tauene klar av fjelleggen slik at jeg får spist noen brødskiver og gått på toalettet. Heldigvis så dregget ikke ankeret for da ville jeg endt opp i steinene på få minutter.
       En annen ting er at kløfta/bukten jeg ligger delvis inne i er grunn, ved fjære sjø står Snorre Viking delvis på kjølen, men det er mudder og silt bunn så det går greit så lenge det ikke er bølger her inne.
      Jeg har nå halt litt inn på anker kjettingen, slik at tauene går klar av fjellveggen. Båten blir da liggende mer med siden mot vinden og belastningen flyttes mer over fra tauene og over på ankeret. Dette er nå mulig p.g.a at vinden har begynt å gi seg, så jeg tror ikke at ankeret vil begynne å dregge.
     Jeg er litt skuffet over boka som beskriver havna som “Protection: well sheltred from all winds”. Den lille kløfta/bukten som jeg ligger delvis inne i, er det eneste stedet som gir litt beskyttelse for den sterke vinden fra S-SV. Caletaen er trang og med den sterke S-SV vinden som er, så virker fjellveggene som en trakt som leder vinden inn gjennom caletae`n. Hadde det vært andre båter her, så er jeg redd for at de hadde endt opp i fjæresteinene.
      Nå må jeg jo legge til at enhver seiler er ansvarlig for valgene han tar og dermed også ankerplassen han velger. Ankerplassen er nok sikker i de aller fleste tilfellene og det var den eneste havna jeg kunne nå før stormen ville begynne. Man merker ikke bølgene her inne og det gikk jo bra til slutt, men den er altså utsatt for sterk vind (Storm) fra S-SV, selv om den ser godt beskyttet ut når man ankrer opp.
       I dag så tar jeg meg en pause for å få hvilt ut, spise en god middag og for å få varmen i kroppen igjen. Det var ikke så kaldt i lufta, (10 grader) men etter mange timer på fjellhylla, med vinden å sjørokk og uten mulighet til å bevege meg, så ble det kaldt allikevel. Men dette er jo en lyst-seilas så jeg kan ikke klage. I morgen akter jeg å seile videre sørover dersom vinden har gått over til V-SV. Da håper jeg at bølgene har lagt seg noe etter stormen (fralands-vind) og at det ikke vil blåse alt for mye. .
Akkurat nå, så har ulingen i riggen stilnet litt, så nå antar jeg at det verste er over. =-). 

Fjellhylla jeg satt på en natt så en dag og en natt til.

       

Brasil (Rio de Janeiro) til Argentina (Mar del Plata)

                                                                                     

Onsdag 21.03-12                                                                                                                              

         

        Ja nå er jeg kommet til Mar del Plata, etter en litt rufsete tur. Jeg brukte ca 14 dager og hadde mye vind fra sør. Jeg måtte ligge på været i 24 timer p.g.a store bølger fra sør og mye vind. (Faktisk så mye at glasset på topp-lanternen min blåste av, det knakk i festet til lanternen. (Laget av plastikk)     
    Jeg skal komme tillbake senere med rapport fra selve seilasen og med bilder fra Mar del Plata.

  I dag har jeg sjekket inn i Argentina og det gikk mye raskere enn jeg trodde. Jeg ligger nå i Yate Club Argentina og her ligger jeg gratis i 7 dager =), så jeg får prøve å få handle inn det jeg trenger til den videre seilasen. Jeg har ennå ikke fått kjøpt tau og ekstra anker og jeg trenger også flere diesel-kanner. På vei ned hit så brukte jeg ca: 300 liter diesel og det vil si 100 timer (4 døgn) for motor i løpet av 14 dager.

    Ellers så står alt bare bra til, så nå skal jeg begynne med noen små reperasjoner på blant annet lanternen og lodding av ledning til plotteren.

Ha en god dag

  Fredag 23.93-12


        I dag så har jeg prøvd å få reparert video-kameraet mitt. Jeg oppdaget i går at det ikke virket som det skulle, da jeg  filmet en sjøløve koloni her i Mar del Plata. Dette er virkelig irriterende da jeg leverte apparatet til rep/service hos Canon Norge rett før jeg drog, p.g.a. at det hadde begynt å fuske og jeg ville være sikker på at det skulle fungere perfekt når jeg kom ned hit.

      Jeg har ikke brukt video-cameraet tidligere på turen, bare for å være sikker på at det skulle fungere når jeg kom til Pategonia og selene / pingvinene og naturen der nede. Det tok et proffesjonelt verksted her nede, 10 min. å konstantere at det er feil på video-hodet og at det ikke er å oppdrive et nytt video-hode her i søramerika på minst 3-4 uker.
    Resultatet er uansett at nå er jeg her, uten mulighet til å få det reparert. Dette er et video-camera med utskiftbar opptikk og med en masse ekstrautstyr, nettopp  med tanke på natur-filming og det vil koste alt for mye å skulle kjøpe et tilsvarende nytt. Men men... Jeg har nå fortsatt fotoapparatet mitt og her er noen bilder jeg tok i går.

   

      

Snorre Viking i havnen til Yate club Argentina

Fiskehavnen i Mar del Plata

Lørdag 24.03-12
　
Her er et utdrag fra loggen, om turen fra Brasil til Argentina.

      Brasil er et stort land og turen fra Rio til Mar del Plata er neste like lang som turen over Atlanteren. Jeg hadde fulgt med på værmeldingene, men jeg var klar over at jeg måtte seile gjennom flere lavtrykk på veien. Det jeg ikke visste var at det skulle komme så mye vind fra sør som det gjorde.


06.03-12 
      Jeg seiler ut bukta ved Rio i en fin nord-vestlig morgen-bris, men ut på dagen forsvinner vinden helt og jeg starter motoren for å komme meg ut fra kysten og trafikken der.

07.03-12
 Jeg fikk ikke vinden tilbake før klokka 14.00 i ettermiddag, men den holder seg på nord-vest  resten av dagen.

08.03-12
      Vinden forsvinner helt igjen kl: 12.00, men kommer tilbake kl: 18.00. Jeg brenner meg under foten når jeg går på dekk p.g.a varmen fra sola. Toro fiskesuppe til middag =-)

09.03-12
      Vinden forsvant i dag tidelig og jeg starter motoren kl: 07,00 Jeg leser i boken om Ho-Ho og jeg synes det er artig å lese om når de seilte her nede. Det er mye som har forandret seg siden den gangen. De blir mottatt som helter når de kom seilende inn til Rio, i dag er det ingen som reagerer på at det kommer båter langveis fra..(Dette kommer selvsagt av at det er mange flere som drar på jordomseiling i dag.)
De opplevde også på samme måte som meg, å ha lite vind på sin seilas sørover fra Rio. De får også se og fange hai, men hai har jeg ikke sett enda =-( men det skjer vel snart .=-)

10.03-12
     Jevn vind fra NV senere N.  Tomatsuppe til middag.

11.03-12
    Smurte vindroret og blokkene i dag, leser fortsatt boken om Ho-Ho. Vinden forsvant nesten helt kl;
12.00 og Snorre Viking rusler av gårde med 2-3 knop. Sjekket motor-oljen og gir-oljen og alt var i orden. Pannekaker og bacon til middag.

12.03-12
   Vinden øker på utover ettermiddagen og jeg ser mange sjø-fugler.

13.03-12
    Fin seilvind fram til kl:10.00, da blir jeg truffet av et kraftig squall som kom ut fra kysten. Vinden bringer med seg en masse innsekter som slår seg ned på båten. Så kom vindstilla igjen =-( og jeg starter motoren kl:14.00. Ser tunfisk som jakter på flyge-fisk. Vinden snur og det blåser etter hvert friskt fra sør og lager derved store bølger midt i mot. =-(

14.03-12
     En lang natt med skiftende vinder og regn, men en nydelig morgen med masse sjøfugler rundt båten. Jeg fikk sett min første Albatross i dag =-), og det er virkelig en vakker fugl. Vinden forsvinner kl: 10.00 men kommer svakt tilbake kl: 13.00

15.03-12
     Har lagt på været siden i går kveld til i dag kl: 09.00 Sterk vind rett i nesa gjorde at jeg valgte to rev i storen og en i fokken, (som jeg deretter bakket). Så la jeg roret i le og låg meg på været. Gikk deretter ned og prøvde å sove mens det hyler i riggen og sjøspruten står over Snorre Viking. Båten tar bølgene fint og alt går greit.
(Det blåste faktisk så kraftig at glasset i topplanternen (Plastikk) knakk ut av festene og forsvant i et vindkast ut over havet)

16.03-12

    I dag har vinden gjort at det var håpløst å seile videre og jeg har nesten ikke kommet nærmere Mar del Plata. =-( jeg begynner å bli lei av denne skiftende vinden. Jeg har brukt mye diesel så langt på turen for å få litt framgang. Etter kl:16.00 blir det blikk stille og havet blir etter hvert speil-blankt. Det blir så stille at seilene ikke slår en gang =-) Jeg blir liggende å drive og jeg spiser og sover mens jeg venter på vinden. Jeg er trøtt etter all vinden i natt til i dag.

17.03-12
     Etter å ha drevet rundt med strømmen i natt, våknet jeg til en lett bris fra NV =-) Brisen er så svak at Snorre Viking bare seiler i 2-3 knop. Så opphører morgenbrisen og det blir blikk stille igjen. Motoren startes igjen kl: 09.00 og vinden kommer ikke tilbake før kl: 16.00.

18.03-12
     Lite vind, men krappe bølger i natt og i dag tidelig. Temperaturen i sjøen har sunket til 21 grader og jeg har muligens kommet inn i motstrøm og derav de krappe bølgene.

19.03-12
     Ble truffet av et kjempe squall i dag kl 11.00. Heldigvis så hadde jeg ikke tatt ut revene i storseilet, men jeg rakk ikke å få tatt rev i fokken. Snorre Viking la seg kraftig over men ingen skade skjedd .=-).
Rett etter uværet så dukker det opp en flokk på 12-15 delfiner, som leker seg foran baugen.


20.03-12
    Kartplotteren har begynt å slå seg av med jevne mellomrom. Jeg byttet til reserve plotteren, men det samme skjer igjen og til slutt fikk jeg ikke startet den. Jeg forstod da at det måtte være feil på strøm-tilførselen og fant etter litt strev ut at feilen låg i skjøten av ledningen, der den går gjennom bunnen av cockpit-kassen. Etter mye knoting i bølgene, får jeg ordnet det midlertidig. Etter å ha reparert ledningen, så kom det en hval på ca:6-8 meter som fulgte meg i 2-3 timer =-).
   Er nå bare 3,5 timer fra Mar del Plata og jeg gleder meg til å komme fram etter en litt slitsom tur i mye motvind og vindstille, men nå kan jeg snart sove så lenge jeg vil =-)
Framme kl: 20.30.                                                                                                          
           

      Dette var det som skjedde på denne seilasen fra Rio til Mar del Plata. Jeg kom fram etter at det var blitt mørkt, men finner en vente-boye utenfor en sving-bro inn til småbåthavna. Mens jeg holder på å fortøye til boyen, så dukker det en sjø-løve opp og hilser meg velkommen hit. =-).
    Denne seilasen var som tidligere nevnt, lang og litt slitsom. Men nå har jeg endelig fått prøve hvordan det er å ligge på været, med bakket fokke i kraftig vind og det fungerte jo fint.
    
Lørdag 24.03-12

      I dag så har jeg fått kjøpt meg fire 25 liter diesel-kanner, så nå kan jeg øke diesel-beholdningen min med 100 liter.
    På vei tilbake til båten med kannene, så knekker det en spile i forhjulet på sykkelen og punkterer slangen. Heldigvis så er det en sykkel-butikk her, så jeg får kjøpt noen nye spiler som passer til sykkelen og får derved reparert hjulet når jeg kommer meg ned til båten..
      Jeg skulle også kjøpe tau og anker i dag, men så viste det seg at den butikken er stengt p.g.a. at det er helligdag, så det må vente til mandag.
    Ellers så tok jeg meg en tur ut til sjø-løve kolonien igjen i dag og en tur inn til sentrum for å spise hamburger på McDonald`s og for å rusle rundt å se meg om.
     I går kveld så fraktet jeg 350 liter diesel ned til båten, fra nærmeste bensinstasjon. (300 m) Dette måtte gjøres i plast-kanner p.g.a. at de sier at dieselen i fiskebåt-havnen er av alt for dårlig kvalitet. Det tok meg 3,5 timer å få all dieselen om bord, men nå er det gjort.
      Jeg har også vært inne i by`n på jakt etter et lite video-kamera i dag, men her var det ikke mye å velge mellom, så jeg får vel klare meg uten video-camera i Patagonia =-( irriterende og veldig skuffende, men ingen ting å gjøre ved.
     Eller så har jeg blitt veldig godt mottatt her i Yate Club Argentina og alle er svært hjelpsomme. Jeg har tidligere fortalt at jeg får ligge gratis inne i havna i 7 dager. I dag så fikk jeg vite at etter disse 7 dagene, så kan jeg ligge 7 dager til ved en av boyene utenfor selve småbåt-havnen. Så da har jeg litt mer tid å gå på med forberedelsene til turen videre sørover, dersom jeg trenger det.
   

 Min første Albatross.

Onsdag 28.03-12

      Ja nå er det meste av det jeg trenger på plass Jeg mangler noen plast-tønner til å oppbevare land-linene i, slik at det blir lett å få strukket linene i land, når jeg skal ankre opp i naturhavnene i Pategonia.og Tierra del Fuego. Jeg skulle også likt å hatt et CQR. reserve-anker. Men får jeg ikke tak i ett, så får jeg klare meg med mine to Bruce anker.
    Ellers så har jeg fått handlet inn en del mat, så nå skal jeg ikke måtte sulte på veien ned til Puerto Williams. =-)
        Jeg vurderer å gjøre ett par stopp på veien nedover den Argentinske kysten. Ett stopp i Caleta Horno, som skal være en flott natur-havn og deretter et stopp i Puerto Deseado for å vente på en god værmelding, før jeg seiler til Puerto Williams. (Det kommer an på hvordan de Argentinske reglene er). Det var en seiler her som nevnte at jeg måtte skrive “con escalas” når jeg oppgav min neste havn. Da skulle man kunne gjøre noen stopp på veien, selv om man hadde sjekket ut fra Argentina. Jeg får forhøre meg om det når jeg skal sjekke ut.
     I morgen så må jeg gå ut av havnen og legge meg på en boye, så i dag prøver jeg å få mest mulig av forsyninger om bord i båten mens jeg ligger til kai.


Torsdag 29.03-12

Clara og Rodolfo

         
         I går kveld så var jeg på besøk hos Clara og Rodolf0, som bor i båten sin her i havnen. Han er fra Argentina og hun har norske aner og familie i bl.a Bergen, hvor jeg kommer fra. De har seilt i 12 år og har også seilt i Pategonia og Tierra del Fugo, så de har kommet med masse gode tips til seilasen der nede. De seilte også en tur til Norge og besøkte vestlandet og Bergen for en del år tilbake. De har også skrevet bok om seilasene de har vært på , men dessverre for meg så er den på spansk.=-(.
    De kjørte meg til et stort handlesenter ca 1,5 mil fra havna, slik at jeg fikk kjøpt hermetisk kjøtt og pannekake mix. Maken til hyggelige folk skal du lete lenge etter, men det ser jo ut til at jeg bare treffer vennlige mennesker på denne seilasen


       Jeg har nå flyttet båten ut til en boye rett utenfor småbåt-havna og der har jeg fått skrubbet av litt langhalser som hadde festet seg på vei ned hit. Jeg jakter fremdeles på plast-tønner til oppbevaring av tauene, men det ser ikke ut til at jeg får tak i CQR ankeret. Jeg har sett litt på værmeldingene og det ser ikke så bra ut den kommende uken. Men været forandrer seg raskt her nede, og jeg trenger bare en god fire/fem dagers melding for å komme meg ned til Cleta Horno.

Fredag 30.03-12

   

     Jeg tok også  dag en tur ut til sjøløve-kolonien og i dag så oppdaget jeg denne lille krabaten innimellom alle de store kroppene

      Jeg har også fått ordnet med plast-tønner til tauene, så nå er alt klart for turen videre.

        Jeg håper å få kjøpt “Atlas Hidrografico de Chile” i Puerto Williams. Dette er kart over Chile som er samlet i et atlas og som er et godt alternativ til vanlige papirkart.

Jeg har kjøpt mesteparten av det jeg trengte av tau o.s.v, i en butikk som heter “Las Marias Servicios” som bare ligger 10 min. sykkeltur fra havna hvor jeg ligger. De har veldig god service og de hadde de beste tilbudene jeg kunne finne på tau o.s.v Denne butikken eies av Ricardo Ruig som selv er seiler og som er en hyggelig mann å gjøre forretninger med

Ricardo Ruig, eieren av butikken

Havnesjefen i Yate Club Argentina

        






Jeg begynner etter hvert å bli litt kjent her nå og jeg finner byen ganske trivelig.
     Selve småbåt-havna ligger i et industri-omeråde og lukten fra fiskefabrikken er ganske merkbar, men selve havnen er god og personalet  hjelper deg med alt du trenger.         
       Havnesjefen, som er den som du henvender deg til dersom det er noe du lurer på, er av den trivelige sorten og som du blir i godt humør av å snakke med. Men alle de ansatte er hyggelige mennesker, som hjelper deg med f.eks å buksere deg inn i havnen og å fortøye båten, dersom du trenger hjelp til dette.



Gangbroa inn til småbåt-havnen

        Siden Snorre Viking ikke har baug-propell og er ganske treig til å manøvrere i  trange havner, så spurte jeg om de kunne hjelpe til dersom jeg trengte det. De sendte da straks ut en båt som viste vei og som var klar til å hjelpe meg på plass. Heldigvis så fikk jeg ligge langsmed flytebryggen og klarte meg dermed uten assistanse. Men havnen er som sagt litt trang og kan nok være vanskelig å manøvrere i ved sterk vind fra sørlig retning. Det er vente-boyer på utsiden av broa og du må kontakte dem på kanal 71 før du entrer havnen, slik at de får tid til å finne en ledig plass til deg. Den vanlige måten å fortøye på, er å manøvrere inn mellom to påler og så fortøye bakenden av båten til pålene og baugen til flytebryggen. I kartet står det at minste dybde er 1,9 m, men jeg målte ikke under 2,5m på mitt ekkolodd.

Onsdag 04.04-12

      På mandag så tok jeg meg en sykkeltur sørover, til Mar del Plata Akvarium. På veien passerte jeg et lite våtmarks-omeråde hvor det var mange fremmede fuglearter. (De som synes det blir for mange fuglebilder, så kommer dette av at det ikke er så mange pattedyr her nede.) Det var et fint akvarium som også hadde sjøløve og delfin show på programmet. Jeg ble der nesten hele dagen, men jeg hadde en avtale med Clara og Rodolfo kl: 17.00, så til slutt måtte jeg returnere til båten.

       Da jeg møtte opp hos Clara og Rodolfo, så inviterte de meg på middag i klubbens kafé. De skulle der servere calamars? som er et sjø-dyr som ser ut som en liten blekksprut og som er en tradisjonell rett her nede. Sammen med calamaren ble det blant annet brukt rød - grønn paprika og ris og alt ble fritert i en stor gass-fyrt panne. De fortalte meg at de som tilberedte maten, hadde laget denne retten i tre generasjoner. Først bestefar så far og nå ble sønnen lært opp til å lage den. Jeg trodde det ville smake sterkt av krydder, men ble overrasket av en mild og god smak.

   Det ble en hyggelig kveld, hvor jeg fikk lære mye om Argentina og hvordan det er å bo her. Rodolfo fortalte at mesteparten av befolkningen kom fra Spania og at de har vært her i ca tre generasjoner. Hans egen familie kom også opprinnelig derfra. Jeg fikk også overvære premieutdeling etter en regatta, som klubben hadde deltatt i noen dager tidligere.
   Som sakt, så ble det en trivelig kveld og da jeg ville betale for meg, så sa Rodolfo at dette ikke kom på tale.

  Clara og Rodolfo undersøker også om hvor jeg skal kunne få kjøpt Atlaset over den Chilenske kysten. .Muligens så kunne Atlaset bli bestilt og sendt ned til Puerto Williams, slik at jeg kunne hendte det på Prefektura Naval sitt kontor der nede, vi får se.

Her er noen flere fuglebilder he hee....　

Torsdag 05.03-12                                                                                                    



Rodolfo ved grillen

      I dag så fant jeg en lapp på jolla som sa at jeg måtte stikke innom Rodolfo og Clara. Det viste seg at de skulle ha grill-party sammen med seiler-venner og at jeg var invitert. Dette ble en veldig koselig kveld, hvor vi var ca.10 innviterte personer.
   Grillingen skjedde innendørs i klubben sine lokaler, hvor det var flere griller langs to av veggene. Det ble grillet både storfe-kjøtt, kylling,pølser og en slags blodpølse som jeg ikke husker hva bestod av, men som smakte godt. Det gjorde forresten alt sammen og det ble servert salat og brød som tilbehør. Jeg syntes iallefal at det ble en meget koselig kveld, da det blant gjestene var bl.a en kvinnelig engelsk-lærer som jeg kunne snakke med. Det var en ung kvinne som sammen med mannen sin hadde tenkt å seile sydover, men så hadde de fått diverse problemer med bl.a motoren og nå hadde de båten liggende i Uruguai for reperasjoner. Jeg forstod det slik at de nå skulle seile båten hjem til europa, men at de ønsket å prøve igjen når økonomien bedret seg. Når klokken begynte å nærme seg 00.30 så takket jeg for meg, for jeg har tenkt meg på en ny sykkeltur i morgen.

                                                                                                       



Clara og den unge kvinnen jeg snakket med, som var engelskærer.
Jeg ble jo litt ille til mote da jeg hørte at hun underviste i engelsk,
for engelsken min er det jo så som så med , selv om den bedrer seg etter hvert

                                                                                                                                                                                   

　

       Det ser ut til at vinden blir bra til uken, så sjansene øker for at jeg seiler videre på mandag. Men været forandrer seg fort her nede, så jeg følger nøye med på Ugrib filene. Det viser seg at Clara vokste opp i det omerådet jeg nå skal seile til og hun fortalte at det er mye av både fugler og pattedyr der.

         Det skal bli spennende å komme videre sydover langs kysten og jeg både gleder og gruer meg litt etter hvert som avreisen nærmer seg med tanken på det ekstreme været, som råder her nede.