Raiatea til Bora Bora

Fredag 23.08-13  Bora Bora

     ”Bora Bora”, skal være den vakreste øya i hele Fransk Polynesia og jeg lurer på om det er noe igjen av

Bora bora verdens vakreste øy?

den Polynesiske kulturen her .  Jeg trenger bare et raskt blikk på alle bungalowene ute  på revet for å skjønne at her er det turismen som råder fullstendig.  Her har hotellkjedene kjøpt sin egen ”Motu” (liten øy ute på revet) og bygget et utall av hytter som turister kan leie for en høy pris.  Sentrum på øya består av suvenir/ kunst butikker slik at turistene som kommer med crusie-skipene kan kjøpe seg noe juggel å ta med seg hjem. Det finnes også noen matbutikker og et posthus her, men all aktivitet er rettet inn mot turistnæringen.

    Jeg er ikke så veldig skuffet, for jeg visste at denne øya ikke hadde mye igjen av den polynesiske kulturen. Egentlig så har jeg ikke sett så mye til den her i Fransk Polynesia i det hele tatt. Jeg håper jeg får oppleve noe av den når jeg kommer nordover mot Kiribati og Mikronesia og at den ikke er helt utslettet der også.

   Jeg kom hit i går 22.08-13 og fant meg en moring utenfor Bora Bora Yate Club til den nette prisen av 120 Nkr. pr døgn. Grunnen til at de kan ta såpass høy pris er at det er smått med sikre ankringsplasser her. Selve Yate Clubben er koselig og ikke alt for stor, men maten er veldig dyr i resturangen. En hamburger koster for eksempel 120 Nkr. og det er iallefall utenfor mitt budsjett.

   
 I dag syklet jeg rundt øya for å se meg litt om, men det eneste jeg så var alle bungaloweene som er bygget ute på de små øyene. Selve naturen er fin med to tvilling fjell-topper som rager opp midt inne på øya og med grønne lier som kommer nedover mot lagunen.

    Jeg hadde uansett ikke tenkt å bli her lengre enn til jeg fant et værvindu som varer i 6 dager, slik at jeg kan seile videre til Suvarov som er en av de nordlige øyene i Cook Islands gruppen.  Dette skal være et natur-reservat med mange fugler og mye fisk i lagunen, men ryktene går blandt seilerene om at det nå er blitt veldig dyrt å besøke øya og derfor er det mange som har bestemt seg for å ikke stoppe der. Jeg vil forsøke og se om ryktene stemmer, for jeg har erfart at man ikke alltid kan stole på alle ryktene som går. Dersom ryktene stemmer så kommer jeg til å seile direkte videre til Amerikansk Samoa (ca. 10 døgn), men da tror jeg ikke at jeg finner et værvindu som er stort nok. Det kommer nå et høytrykk som skal vare i 7-8 dager, så kanskje seiler jeg videre i morgen formiddag. Jeg vil først laste ned en værmelding i morgen tidelig før jeg bestemmer meg.

Huahine til Raiatea/Tahaa

Søndag 18.08-13

Passe Maire inn til Raiatea var enkelt å seile gjennom. I bakgrunnen
ser du fjorden jeg ankret opp i (Baie Faaroa)

   Da jeg seilte fra Huahine i dag tidelig så blåste det en svak NØ bris så jeg måtte motorseile litt de fem-seks timene  over til Raiatea. På vei inn gjennom passet ble jeg kalt opp på VHF,n av kapteinen på en tysk seilbåt som jeg har hilst på tidligere, han ønsket meg velkommen og gav meg litt informasjon om øya og ankringsforhold. De var på vei opp til Uturoa som er en liten by på nordspissen av Raiatea.

    Da jeg kom inn i Baie Faaroa så lå det allerede en  seilbåt ankret opp her. Jeg prøvde å ankre opp litt nærmere elvemunningen, men det var for løst mudder og ankeret ville ikke holde. Jeg tok derfor opp ankeret igjen og ville prøve litt lengre ute i bukta. Jeg lot Snorre Viking sirkle litt rundt mens jeg gjorde klar ankeret igjen da jeg merket at jeg gikk på en mudderbanke. Jeg prøvde å bakke meg løs, men kjølen hadde gravd seg godt ned i mudderet så det gikk ikke. Seilbåten som lå rett bortenfor prøvde å dra meg ut av mudderet men han hadde bare 55 hk så det gikk heller ikke. Heldigvis kom det en katamaran som hadde rikelig med hk. og etter to minutter var jeg løs av mudderbanken.  Når jeg ankrer opp litt lengre ute så sitter ankeret som støpt fast og jeg lager meg deretter litt mat.

   Faaraoa Bay skal vist være den bukta som Maori-folket  brukte når de gjorde seg klar til å seile til New Zealand via Cook Island. Bukta gir ly for de fremherskende vindene og er en fredelig plass å ligge for anker i. Det er lagt ut noen moringer lengre ute i bukta som charter båter pleier å benytte seg av, dersom noen er ledige så skal det vist være gratis å benytte seg av dem.

Barna hjelper til med å samle kokos-nøtter

     Etter å ha spist noen skiver brød, tok jeg jolla og dro på oppdagelsesferd innover elva for å se hva som fantes der inne. Etter ca. ti minutter kommer jeg til en liten brygge hvor en familie holder på med å lage copra. På den lille tre-brygga ligger det noen ferdig skrellede kokos nøtter, noen bananer og annen frukt som de håper på å få selge til forbipasserende.  Jeg kommer i snakk med eieren av brygga og han spør om jeg ønsker å kjøpe noen nøtter eller bananer. Jeg hadde heldigvis 500 F.Pf i lomma og gjorde en avtale om å kjøpe et par drikkenøtter og noen bananer når jeg kom nedover igjen. Jeg fortsetter deretter turen oppover elva og føler meg litt som ”Brødrene Dal” på vei opp overfloden.   

Palmer og forskjellige trær lener seg ut over elva og nede ved vannkanten er det busker med forskjellige og for meg ukjente blomstrer.  I elva flyter det blader og greiner forbi og små stimer av småfisk spretter opp foran jolla, av og til må jeg bøye meg ned for å komme meg under greinene som stikker ut fra elvebredden. Å kalle det en elv er vel litt misvisende for når jeg smaker på vannet er det salt, men lengre oppe går det over til å bli brakkvann så det er vel mer et elevdelta enn en elv.  Etter 45 min. kommer jeg meg ikke lengre oppover og jeg snur og driver sakte med strømmen nedover igjen. Når jeg

kommer til den vesle bryggen med den lille familien, så har de gjort klar en banan klase og  to drikkenøtter. De gir meg også noen grønne frukter som smaker søtt og godt, men som har en hvit saft som kleber seg fast til leppene og skjegget mitt. Faren i familien og også ene datteren snakker engelsk, de gir meg en innføring i de forskjellige plantene og hva de kan brukes til.  Når jeg er klar til å fortsetter nedover elva, så gjør vi en avtale om at jeg skal komme tilbake neste dag kl:07.30 for å få få se hvordan vanilje blir dyrket og også for å hilse på resten av familien. Når jeg kommer ned til bukta  så har begge de andre seilbåtene seilt videre, så nå er jeg den eneste som er ankret opp her.

Mandag 19.08-13

      Da jeg tok jolla opp elva til bryggen hvor jeg hadde en avtale med eieren om å se på hvordan vanilje blir dyrket og for å hilse på resten av familien hans, så var det ingen der.  Jeg gikk opp til det nærmeste huset, men der snakket ingen engelsk og jeg måtte bare returnere til båten igjen. Kanskje hadde det hendt noe så han ikke kunne komme, eller kanskje han ikke mente det så alvorlig. Uansett så bestemte jeg meg da  for lese ferdig  en bok, lage meg en god middag og slappe av resten av dagen. Litt ut på ettermiddagen kom det flere og flere seilbåter inn i bukta og nå er vi åtte båter som ligger oppankret her.

    I morgen tror jeg at jeg seiler videre oppover til Uturoa for å kjøpe litt bensin til påhengeren og så får kvaliteten på ankerplassen bestemme hvor mange dager jeg blir der. Muligens seiler jeg videre til Bora Bora direkte fra Uturoa eller kanskje stopper jeg noen dager på Tahaa som er nabo øya til Raiatea og bare en times seilas fra Uturoa. Begge øyene ligger innenfor det samme revet og dermed kan jeg seile på innsiden av revet i smult farvann opp til Tahaa. Jeg får se hva jeg bestemmer meg for senere.

Onsdag 21.08-13 Uturoa

    Da jeg seilt oppover mot Uturoa på innsiden av revet i dag tidelig, så kom det svømmende noe som lignet på delfiner mot meg.  Noen av de hoppet høyt opp og snurret flere ganger rundt sin egen akse før de traff vannflaten igjen med et stort plask. Seilasen innenfor revet var fin med vakkre omgivelser og små tegneserie øyer ute på revet med sprikende palmer på.  Da jeg kom frem til Uturoa etter et par timer, så viste det seg å være god plass inne i småbåt-havna slik at jeg kunne legge meg til der. Denne havna er normalt utsatt for passatvindene, men heldigvis for meg så skal det være vindstille de neste dagene og dermed så ligger jeg trykt her jeg er. Havna er ikke stor men ligger fint til og det er en ordentlig småbåtshavn

med kaikanten i høyde med fribordet. Her er det altså bare å stige rett fra båten og direkte inn på brygga. I tillegg er det en bensinstasjon her som selger diesel direkte fra bryggekanten så man slipper alt styret med dieselkanner. Det er også ett kjøpesenter rett over veien, slik at man bare trenger å bære posene ca:  40 meter . Det er lenge siden jeg har ligget i en slik havn og det  til og med gratis J. Men dersom det blåser opp så er dette ikke noe blivende sted, men jeg er som sagt heldig med vinden.

Uturoa er vel på størrelse med et lite tettsted i Norge, her er det et par kafeer/resturanger en båtbutikk, bensinstasjon noen suvenir butikker, en politistasjon o,s,v. Det er også en større kai for fraktebåten og andre litt større fartøyer. Uturoa er også administrasjons-senteret for ” Leevard Island”.

   Jeg burde vel kanskje nevne at alle  øyene jeg har besøkt  etter at jeg forlot Tahiti, har vært vulkanøyer med rev rundt. Slik er det også med Raiatea og nabo øya Tahaa. Begge de to siste øyene ligger som tidligere nevnt  innenfor det samme revet, men når jeg nå snart seiler over til Bora Bora så har denne vulkanøya sitt eget rev. Bora Bora ligger bare 5-6 timers seiling fra Raiatea/Tahaa og skal være den mest spektakulære øya av dem alle. Jeg får se når jeg kommer dit om dette stemmer J, jeg har bestemt meg for å seile videre til Bora Bora i morgen tidlig (22.08-13)

Ha en god dag.

Morea til Huahine

Fredag  16.08-13

     Jeg kom hit i dag tidlig etter en fin seilas fra Moorea. Da jeg forlot Moorea så var jeg litt usikker på om vinden (14 kn.) ville holde seg stabil gjennom dagen og natta som kom,  men vinden holdt seg frisk hele veien over. Faktisk så måtte jeg legge meg på vinden og andøve i fire timer i påvente av dagslys, for deretter å seile sakte opp mot passet i ly av øya.

Jeg trodde Duende var seilt videre for
 lenge siden, men jammen traff jeg dem igjen her.

     Da jeg skulle ankre opp utenfor landsbyen (Fare) så lå allerede Duende oppankret her. De seiler videre i morgen tidlig til nabo øya Raiatea, mens jeg planlegger å ta en sykkeltur rundt Huahine Nui og Huahine Iti (store og lille Huahine) som henger sammen med en bro.  

     Ankringsplassen er ikke av den beste sorten da bunnen består av sand og spredte korallhoder som ankerkjettingen kan surre seg fast i, men jeg skal bare ligge her i et par-tre dager før jeg fortsetter til Raiatea og i mellomtiden skal det være nesten vindstille.

Lørdag 17.08-13

   

     Klokken 07.00 lempet jeg sykkelen i jolla og dro inn til landsbyen for å dra på sykkeltur. Jeg hadde tatt med meg saft, ett eple og en mandarin som niste på turen. Først syklet jeg nordover på Huahine Nui for å se på noen gamle marae ruiner nær en liten landsby. Veien gikk langs en liten innlands-lagune og det var fremdeles litt kjølig så tidelig må morgenen.  Da jeg kom fram til ruinene så var det også laget en kopi av et

større tradisjonelt hus der. Inne i huset var det et lite museum med bilder og modeller av hvordan det hadde sett ut der tidligere når plassen var i bruk.

En av fiske-fellene

   Etter å ha studert utstillingen og ruinene så syklet jeg  til noen fiske-feller som var laget der lagunen var på sitt smaleste, rett utenfor der  landsbyen lå. Når jeg gikk over broen som førte ut til en liten øy, så fikk jeg en flott utsikt over fiske-fellene og noen små hytter som var bygd ute i vannet. Fiske-fellene var bygd opp av steinmurer som var V formet med en liten innhegning i bunnen av V.n . Jeg kunne også se en del småfisk som svømte omkring  oppe fra broa.

   Deretter hadde jeg tenkt å besøke en perlefarm som hadde gratis båtskyss ut til selve farmen, men mens jeg ventet på båten så ble jeg nesten spist opp av mygg så jeg valgte heller å sykle videre rundt Huahine Nui.

   En stund før en to kilometer lang oppoverbakke opp en dal, så kom jeg til en liten elv med ganske store Ål i . Jeg prøvde å ta noen bilder av dem, men det ble for mye reflekser i vannet til at de kunne brukes. Deretter syklet jeg opp dalen og kom til et fint utkikkspunkt over den vestre delen av hovedøya, før jeg fortsatte nedover på den andre siden og over broa til Huahine Iti.

     Også rundt denne øya gikk det en fin asfaltvei i god stand og utsikten ut mot revet og motu,ene (småøyer ute på revet) var flott. Etter å ha syklet i tre timer var jeg kommet til den sørligste delen av Huahine Iti og veien svingte nå nordover igjen oppover mot Fare landsby hvor båten lå for anker.

   Hele turen tok fem timer og var vel ca: fem/seks mil lang, men det er nesten ingen bakker og veien er veldig lett å sykle. Eneste ulempen var at jeg ble litt solbrent på ryggen og skuldrene ettersom sola ble sterkere utover dagen. Når man sykler merker man ikke varmen fra sola så mye p.g.a en svalende bris som blåser over kroppen, men så snart man stopper å sykle så merker man hvor hardt sola tar.

   Etter at jeg kom tilbake til landsbyen ”Fare” der båten lå ankret, kjøpte jeg meg en god hamburger med en is-kald coca-cola til. Deretter tok jeg jolla ut til båten og leste litt om nabo øya Raiatea og hvor det var mulig å finne gode ankringsforhold. Jeg kommer sannsynligvis til å ankre opp i Faaroa Bay hvor det skal være en god og skjermet ankerplass, med en elv i bunnen av fjorden hvor det skal være mulig å bruke jolla et godt stykke oppover.

 Sykkelturen hadde vært fin den og enda en flott dag var over her i Polynesia. I morgen skal jeg slappe av og ikke gjøre noe spesielt annet en å handle litt mat før jeg seiler videre i overmorgen Søndag den  18.08-13.

Her er noen flere bilder tatt på Huahine

Tahiti til Moorea

Tirsdag 13.08-13

Moorea sett fra ankerplassen på Tahiti

        Turen fra Tahiti til Morea skulle i utgangspunktet bare være en kose tur på fire timer, men  det skulle vise seg at det var mye mer grov sjø enn jeg regnet med på forhånd. Jeg viste at det skulle blåse 24 kn. men Morea ligger i ly av Tahiti og jeg var derfor ikke forberedt på så mye vind og bølger. Faktisk så lot jeg jolla henge bak båten på første delen av kryssingen mellom de to øyene, men til slutt måtte jeg berge den ombord da den hadde blåst rundt 2-3 ganger. Det ble litt kav med å få den opp på båten, men så kom det en vind rosse som blåste den ombord og så var den saken ordnet. ( Jeg fikk litt problemer med å krype fram under jolla men det gikk til slutt J). Da jeg snakket med Bram på båten Duende litt senere, så fortalte han meg at dette var en beryktet strekning og at mange hadde fått seilene ødelagt akkurat her. Årsaken er  strøm-sjø kombinert med  havdønninger som møtes fra nord og sør midt i sundet, legg så til  24 kn. vind så ble det en skikkelig heksedans over. 

        Da jeg kom inn i den vestre fjorden nord på Moorea ”Opunohu Bay”, så var det en fin ankringsplass  helt innerst i fjorden med meget god hold i tykk mudder. Det kom en del  vind-rosser, men siden det var så godt feste for ankeret så har jeg ingen betenkeligheter med å forlate ”Snorre Viking” og dra på sykkelturer rundt på øya.

         Ankrings-plassen er omringet av spisse fjellformasjoner og en frodig dal. Den ligger fredelig til og selv om det er en vei som går rundt bukta så er det ikke så mye trafikk her. Da jeg kom hit så var det fire andre båter som lå ankret opp her, men ettersom vinden økte på  ute ved innløpet av bukta så kom det fire- fem båter til og ankret opp. Disse båtene hadde ligget for anker ute med revet, men fant det nå tryggest å søke ly her inne.

Onsdag 14.08-13

Utkikken ned til fjorden hvor jeg ligger for anker

   Da jeg snakket med noen lokale ungdommer i går, så sa de at det ikke var sesong for å se Manta Ray. Den begynte ikke før i september og dermed måtte jeg finne på noe annet å gjøre. Jeg valgte derfor å ta en sykkeltur oppover i dalen rett foran ankringsplassen. Etter en times tid oppover en forholdsvis bratt vei,  kom jeg opp til en utkikksplass. Derfra gikk det to stier  så jeg valgte den som gikk til høyre da jeg håpte at den

skulle gå oppover til et pass høyere oppe i fjellet. Etter å ha fulgt den et stykke gjennom skogen så tar jeg en avstikker som fører meg til en kulp som det renner en bekk med friskt og kalt vann ned i fra et lite klippe-framspring. Etter å ha tatt en forfriskende

slurk av vannet fortsetter jeg langs stien som til min skuffelse svinger mer og mer nedover i dalen igjen. Jeg velger derfor å gå oppover igjen for å hente sykkelen som står parkert oppe ved utkikkspunktet. 

          På vei nedover  så stikker jeg innom noen gamle ruiner  hvor det blant annet er ruiner fra en gammel offerplass ”Marae”hvor det også hendte at det ble ofret mennesker. Etter å ha studert disse ruinene så
sykler jeg videre nedover og svinger inn i en dal hvor det dyrkes ananas.  Jeg kjøper med meg et par stykker fra en bonde og sykler deretter ned til båten igjen.

    Mange som skriver om misjonærene som kom hit til Polynesia, forteller at det var et ”paradis” her før misjonærene kom og ødela alt med innføring av  kristendommen, men dette er ikke hele sannheten. På noen av øyene var det utviklet seg så mange regler og Tabuer at det var blitt en sann plage for folket i hverdagslivet. Det var også så mange drap mellom forskjellige stammer at de nesten utryddet hverandre. Det var derfor for enkelte lett å akseptere kristendommen da den fjernet alle de gamle reglene og tabuene og også forbød alle drapene og kannibalismen som foregikk. For enkelte stammer  var det faktisk en lettelse når kristendommen ble innført. Jeg synes derfor at det er tåpelig og populistisk hva enkelte skriver, når de beskriver forholdene før kristendommen ble innført som et paradis uten problemer. Jeg legger ikke skjul på at kristendommen ødela mye av den gamle kulturen og kom med nye regler og påbud, men den førte også gode ting med seg.

       Det største problemet for øyboerne var alle sykdommene som den ”hvite mann” brakte med seg og som nesten utryddet befolkningen på enkelte av øyene og senere også innføringen av pengesystemet som ødela det tradisjonelle levesettet med å brødfø folket på.  Nå er det nesten ingen som lever av det øyene og havet gir lengre, de lever på junkfood fra Europa og USA. Da jeg snakket med en fransk lege på atollen ” Hao”, så fortalte han at den ”nye” folkesykdommen nå var blitt diabetes p.g.a feilernæring.  Jeg har selv erfart at veldig mange er kraftig overvektige  (les  feite), spesielt unge og  middelaldrene kvinner men også menn.  Selv om polynesierne var kraftige før, så er dette ”nye”fettet mye farligere når det gjelder diabetes.

     Etter å ha kommet ned til båten så forteller skipperen på nabo-båten at det likevel er mulig å se ”Sting Ray” utenfor delfin-senteret og at de blir matet hver dag.Men nå har jeg allerede bestemt meg for å seile videre opp til Huahine i morgen på siste rest av et høytrykk som gir vind fra øst. Om to dager er det varslet et lavtrykk med lite og ingen vind og det skal vare i en ukes tid. Denne perioden vil jeg heller bruke på å utforske Huahine og naboøyene Raiatea og Tahaa. Det ble dermed et kort opphold på Moorea men øya er i hvert fall mye bedre en Tahiti med alle bilene, forurensning og pengemaset.

Ha det bra så lenge.