Suwarrow til Amerikansk Samoa

     Lørdag 21.09-13 Pago Pago

Pago Pago havn.

  

Jeg kom hit i går etter enda en problemfri seilas. Etter å ha sagt farvel til seilerne og parkvokterne på Suwarrow, fikk jeg opp ankrene uten problemer og seilte ut passet med-strøms. Deretter hadde jeg en fredfull seilas rundt den nordlige  delen av Suwarrow og gikk deretter ned for å lage meg litt mat. Mens jeg satt og spiste lente Snorre Viking seg en god del over på siden og når jeg kikket ut av luka så oppdaget jeg at det kom en kraftig byge med mye vind. Heldigvis så hadde jeg to rev i storseilet og fokken var for øyeblikket på samme side som storseilet så dermed kunne jeg bare lense unna med vinden bakfra til lavtrykket hadde passert. Deretter hørte jeg seilbåten ”Full Monty” kalle opp noen andre seilbåter på VHF,n for å advare dem om squallet som kom. Han kunne opplyse om at vinden hadde hoppet direkte opp fra 17 kn. til 45 kn.(liten storm) på få sekunder, så han anbefalte dem å redusere seilføringen før bygen nådde dem. Snorre Viking gikk fra  4 kn. til 8 kn. i løpet av 20 sekunder, men hadde ingen problemer med å lense unna de 15 minuttene det sto på. Enda en gang har jeg fått erfare at det lønner seg for en soloseiler å seile passivt og ikke ha for mye seil oppe. (Better safe then sorry) Resten av seilasen gikk stort sett ut på å ikke seile for fort (vinden blåste jevnt 20-25 kn.) slik at jeg kunne ankomme Pago Pago i dagslys, fire dager etter at jeg seilte fra Suwarrow.  

     Etter å ha prøvd å kalle opp havnesjefen i Pago Pago flere ganger,  fortøyde jeg båten til en brygge og sjekket deretter inn på de forskjellige kontorene. Tollen  skulle ha 100 dollar (ca. 600 N.kr) for å ta seg av papirarbeidet og det koster 12,5 dollar for å ankre i en måned.  Deretter ankret jeg opp med to anker etter hverandre, for i losboken står det at bunnforholdene består av løs grus og at ankeret dermed ikke sitter så godt fast. Når jeg ankret merket jeg at de skrapte langs noe jeg tror må være koraller, men etter hvert festet de seg godt fast. Et mulig problem er at det er mye søppel på bunnen her etter at Pago Pago ble truffet av en Tyfon for noen år siden. Dermed kan ankrene feste seg i alt fra kjøleskap og smårusk,  til biler som blåste på sjøen og båter som sank under uværet. Jeg håper nok en gang at ankrene skal komme opp uten problemer når den tiden kommer. J.

    Nå er det meldt at vinden skal roe seg  de kommende dagene og jeg tror derfor at jeg kommer til  å bli her en liten uke før jeg seiler videre på neste gode værmelding.

      Pago Pago er en naturskjønn havn med høye fjell rundt seg, men det er også en industrihavn hvor det er fiskeindustrien som dominerer. Jeg håper på å få tatt noen bussturer rundt på øya, slik at jeg kan få sett hvordan det ser ut her utenfor selve havneområde. Jeg vil da komme tilbake med bilder og beskrivelser om hvilken inntrykk som har festet seg på disse turene.

    Lørdag 28.09-13

     

Jeg har nå vært her i Pago Pago i en uke og har tatt meg noen turer rundt på øya. Først tok jeg en sykkeltur til nasjonalparken nord på øya. Dette ble en fin sykkeltur i flott landskap, men ellers ikke så mye spennende å se på. Jeg fikk tatt noen bilder og litt film av firfirsler og fugler, men ellers var det landskapet som imponerte mest.

     Den neste dagen dro jeg for å se på en koloni med frukt-flaggermus og dette var morsomt. Jeg har aldri sett slike flaggermus før og jeg trodde først at det var fugler som fløy over hodet på meg. Vingeslagene var langsomme på samme måte som når større fugler flyr og de er store  som kråker. Etter hvert så oppdaget jeg at det var ganske mange av dem også i Pago Pago, jeg hadde tatt dem for å være fugler før jeg begynte å se nærmere etter og oppdaget at det var flaggermus. Dessverre så holdt kolonien til høyt oppe i et tre, så bildene ble ikke så fine.

  

         






    I går dro jeg for å snorkle i en bukt hvor det skulle være både havskilpadder og også større haier. Da jeg kom til bukta etter en halvtimes busstur viste det seg at det ikke var noe beskyttende rev utenfor bukta og dønningene var ganske store. Det var en liten strand der stien sluttet, med et grunt rev hvor bølgene brøt over rett utenfor. Etter litt plunder og noen skraper i skinn-leggen kom jeg meg over det grunne revet og ut på dypere vann. Dessverre var det ikke noen havskilpadder eller hai å se og det var vanskelig å studere småfiskene på revet p.g.a bølgene som brøt over det, så etter et par timer krabbet jeg på land og satte kursen hjemover igjen.

     

Ellers så er det morsomt å være her og menneskene er vennlige. På torget selges det frukt og noen grønnsaker og på veiene ruller det busser i alle mulige farger og fasonger.Bussene er laget av varebiler/lastebiler som man har fjernet det originale  karosseriet og deretter snekret opp et nytt av planker og finerplater. Det koster bare 1 dollar (6 NKr) på bussene og da kan du sitte på så langt du ønsker. Dersom du blir med bussen til der den snur , så må du betale 1 dollar for å sitte på tilbake til Pago Pago.

     Vinden blåste kraftig de første dagene og en større seilbåt rev seg løs fra moringen den var festet til og endte opp på et rev innerst i bukta.  Heldigvis var det en sterk stålbåt og etter å ha blitt hjulpet av revet av en annen seilbåt med kraftig motor, så ble den fortøyd utenpå noen lektere. Det var en liten lekkasje i en sveiseskjøt under vannlinjen, men de klarte å tette den så alt gikk bra. Nå har vinden roet seg ned og det blåser bare 11-15 knop med noen kraftigere byger innimellom.

     Da jeg stakk innom en liten malerbutikk her om dagen, så var jeg heldig og fant ” International ” sitt selvpolerende bunnstoff, så nå har jeg bunnstoff til neste gang jeg må bunnsmøre båten. Jeg har lagt merke til at det gror kraftig i det forurensede vannet her, så når jeg kommer til neste havn med reint vann så må jeg regne med å skrape bunnen på båten igjen med plaststekespaden min.

    I morgen skal jeg ta meg en tur sammen med to brødre i nabobåten, for å se på noen fosser som skal være spesielt fine. Deretter skal vi ta oss en tur over fjellet og ned til Pago Pago igjen, dersom vi  finner stien som etter som vi forsto  ikke har vært i bruk på lenge.

Ha en god dag.Torsdag 01.10-13

   

         Det skjer ikke så mye for tiden.  Jeg har begynt å handle inn og gjøre meg klar til å seile videre til Vestre Samoa eller dersom jeg får en god syv dagers værmelding direkte til Tuvalu. Jeg har truffet på en svensk seilbåt som skal følge samme rute som meg opp til Filippinene og han skal også rundt Sør-Afrika omtrent på samme tiden som jeg skal. Sannsynligvis kommer jeg til å møte han i noen av havnene underveis. 

         På søndag dro brødrene Boz og Dane i nabobåten og jeg for å se på noen fosser som skal være fine å se på. Siden det var søndag så skulle egentlig ikke bussene kjøre ?? men da en buss  kom forbi stoppet sjåføren og tok oss med selv om han kunne bli bøtelagt. Da vi kom fram til et steinbrudd måtte vi gå på utsiden av porten for å komme oss opp til der de første fossene var.  Fossene var ikke så store at det gjorde noe men var ellers fine å se på. Deretter begynte vi å klatre oppover en bratt skråning for å komme oss rundt fossene og opp til elven ovenfor. Til å begynne med virket det enkelt å komme seg oppover, men etter hvert ble det mindre fast grunn og mer og mer løse steiner. Jeg begynte å bli redd for at vi ville gå oss fast, men etter en halv time kom vi oss velberget opp den første fjellsiden og fortsatte videre oppover. Vi hadde hørt at det skulle gå en sti fra der elva begynte og over til Pago Pago på den andre siden. 

       Vi måtte vasse i elva stort sett hele tiden da det ikke var mulig å komme seg frem langs elvebredden. Elva gikk i bunnen av en trang kløft og vi traff på flere mindre fosser. Når vi kom til en ny  foss så hendte det at vi måtte gå et godt stykke tilbake for å finne et sted å klatre opp og rundt fossen. 

Boz

Dane

      Etter cirka fire timer kom vi opp til en demning som var ca 20 meter høy. Vi var nå sikre på at vi var kommet til turens høyeste punkt og når vi nå bare kom oss opp til toppen av demningen, så skulle det gå en sti nedover på den andre siden. Etter å ha sett oss om etter en måte å komme oss opp på toppen av demningen oppdaget vi en rusten stige som gikk helt opp til toppen. Stigen var delvis løsnet fra betongveggen så vi valgte å gå en om gangen oppover. Da vi kom opp så oppdaget vi at det ikke var mulig å komme seg videre. Fremfor oss lå det en stor dam med så bratte fjell på begge sider av dammen at det var umulig å gå langs dem over til den andre siden. 

Dane svømte over til den andre siden av vannet, men der var det bare en bratt fjellvegg hvor det kom en elv ned og det var umulig å komme seg videre oppover der. Dessuten så hadde vi med oss kameraer og kunne derfor ikke få dem med oss uten at de ville bli ødelagt. Vi vurderte å prøve å klatre opp den ene fjellsiden, men siden klokken nå var blitt to på ettermiddagen så var det bare fire timer igjen av dagslyset så vi valgte å følge elva nedover den samme veien som vi var kommet. Dessuten så ble vi klar over at det ikke kunne gå noen sti fra der vi var og ned til Pago Pago igjen slik som vi var blitt fortalt. Men vi hadde hatt en flott tur i regnskogen og selv om det ble litt vell spennende å komme seg nedover den siste fjellskrenten igjen så var det vell verdt det.

Her er en videosnutt fra turen. Jeg vet at sønnen min Ståle vil le seg halvt ihjel av engelsken min, men skitt skitt...... :-)

Filmet av Boz

Onsdag 02.10-13

       

     Har nettopp lastet ned en ny gribb-fil og det ser ikke så bra ut angående vinden. Det ser ut som et stort lavtrykk har stanset opp rett over Samoa/Tuvalo og det ser ikke ut til at vinden vil komme tilbake før tidligst lørdag i neste uke da et nytt høytrykk muligens kommer. Da jeg kom hit for snart 12 dager siden så blåste det jevnt 20-26 knop i flere dager, men etter dette har det nesten ikke vært vind her i det hele tatt. Jeg vet jeg beveger meg inn i et vanskelig omeråde når det gjelder vind, men jeg håpte å komme meg til Tuvalo før lite vind skulle bli et problem. Da jeg sjekket på Internett i går så oppdaget jeg at det nå må betales ca.100 kr døgnet å ligge i havn i Apia på V.Samoa uansett om du ligger i marinaen eller for anker. L Siden dette er eneste” Port of enter” på V.Samoa, så er jeg nødt til å sjekke inn i denne havnen.  Jeg vil undersøke om jeg også må betale for å ligge for anker i Asui havn helt nord på øya Savai,i som er den nordligste øya i V.Samoa. Dersom det er gratis å ankre opp der så kommer jeg muligens til å seile over  for å vente på høytrykket der etter å ha sjekket inn i Apia. Dermed vil turen opp til Tuvalo bli 1.5 døgn kortere og muligheten for å få et langt nok vær-vindu vil bli bedre. 

   I går handlet jeg inn en god del proviant og jeg hadde tenkt å gjøre det samme i dag, men siden det har regnet nesten hele dagen så valgte jeg heller å lese en bok istedenfor. Jeg skal se om jeg kan få satt sammen en liten filmsnut fra turen oppover elva med fossene i morgen dersom det fortsetter å regne like mye som i dag.

  Torsdag 10.10-13
      

    Da jeg skulle forlate A.Samoa i dag så begynte det å blåse kraftig samtidig som det høljet ned med regn. Det begynte mens jeg var i gummi-jolla på vei ut til båten  etter å ha sjekket ut . Jeg så da at en Fransk seil- båt som lå ankret opp rett fremfor meg begynte å dregge.  Heldigvis oppdaget også noen andre seilere det og dermed kunne jeg komme meg ombord i Snorre Viking, slik at jeg kunne styre unna i tilfelle den skulle drive ned på meg. De andre seilerne fikk start på motoren til den franske båten og dro så opp ankeret for hånd. Deretter fikk de fortøyd den i en moring som var ledig et stykke lengre inne i bukta. Litt senere på ettermiddagen/kvelden så økte vinden på og en katamaran begynte å dregge ned mot meg, men de fikk startet motoren og fikk ankret opp lengre borte. Deretter  begynte jeg å dregge med to anker og 50 meter med kjetting ute. Jeg dregget ned mot en båt som lå på moring og jeg hørte det knaket i vindroret når akterenden av Snorre Viking ble presset mot baugen på den andre båten, men med hjelp fra to mannskaper på båten ”Wind Which” kom jeg meg klar av den uten synlige skader på noen av båtene og kunne begynne å ta inn ankrene. Ved hjelp av en annen seiler kom jeg meg til en ledig kai og er nå trygt fortøyd til denne. Alt dette tok tid og jeg må derfor vente til i morgen tidlig med å komme meg videre.  Men alt gikk bra og jeg kan bare glede meg over at båten er like hel. På meg virker det som at den største faren på en jordomseiling er hva som kan hende mens du ligger oppankret i en havn og ikke hva som kan skje mens du seiler.

     



Ha det bra så lenge.