Lukunor til Poluwat

Fredag 20. desember 2013

Lagt inn av Bernt Olaf

Endring i planene, Stig Arne kom seg ikke avgårde som planlagt og drar til Poluwat og ikke Ifalik i første omgang.

SMS i dag: "Fremdeles på Lukunor pga store bølger. Seiler i morgen til Puluwat. Tre døgn NV retning. Ingen internet"

Poluwat, also Polowat, formerly Puluwat, is a coral atoll and a municipality of Chuuk state, Federated States of Micronesia.

http://en.wikipedia.org/wiki/Poluwat

 

Lørdag 21. desember, 2013

Lagt inn av Bernt Olaf

Bekreftet avreise fra Lukunor 21-Dec-2013 22:09:32 UTC http://map.iridium.com/m?lat=05.487766&lon=153.775116

 

 Tirsdag 24. Desember 2013

(Lagt inn av Bernt Olaf)

Stig Arne ringte via satellitt at han hadde ankommet Poluwat ca kl. 23.00 UTC. Han ønsker alle ei riktig god jul!  God Jul til Stig Arne også!

 http://map.iridium.com/m?lat=07.357316&lon=149.196300

Onsdag 25.12-13 Puluwat

     Vi kom fram til Puluwat etter å ha seilt så sakte som mulig det siste døgnet, slik at vi kom fram i det solen sto opp og vi fikk lys til å se når vi seilte inn passet. Passet virket mye trangere og grunnere en kartet gav inntrykk av men vi kom oss trygt gjennom og kunne ankre opp etter en frisk seilas fra Lukunor.  Vi hadde vind på mellom 16-22 knop nesten hele veien og det var derfor vi måtte roe ned farten det siste døgnet.

   Ankerplassen er godt skjermet uten koraller og her skulle vi kunne ligge trygt uansett vind, utsikten er upåklagelig med palmer , tradisjonelle hus (fale) og tradisjonelle havgående kanoer langs strandkanten. Da vi hadde ankret opp så kom det ut store og små outrigger kanoer med nysgjerrige unger og en del ungdommer. I en av kanoene satt det en litt eldre mann som inviterte oss på juleselskap i forsamlingshuset som besto av et stort tradisjonelt hus uten vegger men med palmetak. Etter å ha pumpet opp jolla og kommet oss til land, så ble vi presentert for chiefen og deretter fikk vi vite at det kostet 30 dollar pr.båt å ankre opp i lagunen. Etter litt forhandlinger så ble vi enige om at de skulle få en del gammel seilduk

Legg til bildetekst

istedenfor penger, for de trengte å reparere seilene på outrigger kanoene som de bruker til fiske på et stort rev på utsiden av lagunen. Deretter fikk vi noen stoler og satte oss ned og så på mens de delte ut julegaver og hadde en danseoppvisning. Deretter fikk vi hver vår store tallerken med kokt Taro-rot,kokte bananer og brødfrukt.  Jeg spiste ikke så mye av brødfrukten selv om den smakte godt, p.g.a at jeg visste at den ville sette fart på fordøyelses-systemet og føre til mere vind under dekk enn over. Deretter så ble vi ønsket velkommen til øya og presentert for forsamlingen som satt rundt oss. Vi fikk deretter  tillatelse fra chiefen til å se oss rundt på hovedøya og også besøke de andre atollene. Deretter ruslet vi litt rundt før vi dro tilbake til båtene og sovnet som steiner raskt etterpå.

Torsdag 26.12-13

    I dag så bestemte vi oss for å ta jolla og besøke en av de andre øyene i lagunen. Vi tok med oss snorkel utstyret, men siden det ikke var mye koraller men mye strøm, så ble det til at bare Rolf snorklet litt. Deretter stakk vi innom en annen øy og traff på en ung mann som jaktet på kokosnøtt-krabber før vi returnerte til hovedøya. Der traff jeg på Rota som husket at Terje Dahl fra Norge hadde stoppet her på sin seilas i Coko-Loco for over 20 år siden. Vi ble enige om at jeg skulle ta med meg boken på land i morgen, slik at hun kunne få se bildet av seg selv i boka. Deretter hilste jeg på flere andre familier og hadde en fin ettermiddag på land.

Fredag 27.12-13

   I dag fikk jeg meg en litt mindre hyggelig overraskelse da jeg skulle skifte sink-anode på motoren. Det gikk fint med bytte av sink-anoden, men jeg oppdaget at oljebeholderen som forsyner pakkboksen til propellakslingen med olje var tom. Jeg har dermed fått en lekasje rundt propellakslingen og dermed må jeg finne meg en slipp til å ta båten opp på land  for å skifte simmer-ringene i pakk-boksen. Sannsynligvis er det en slipp på Chuuk, men å motorseile tilbake dit mot vind,bølger og strøm er ikke noe godt alternativ. Deretter er det sannsynligvis en slipp på Palau, men der går det rykter om at de tar 600 dollar for å stoppe så det er heller ikke noe godt alternativ. Dermed er neste mulighet sannsynligvis Fillippinene, men det er langt dit så jeg får se om lekkasjen blir større. Jeg byttet de tre simmer-ringene i Punta Arenas (Chile) når jeg hadde båten på land der, så det skulle ikke ha oppstått noen lekkasje nå. I instruksjonsboken står det at ringene bare skal skiftes hvert 3 år, så jeg vet ikke hvorfor denne lekkasjen har oppstått. Uansett så får jeg heretter bare bruke motoren inn og ut av havnene og passe på at det er nok olje i beholderen og deretter håpe på at ikke lekkasjen blir større.

  

Rota studerer bildene av seg selv i
boken til Terje Dahl ca 25 år etter at de ble tatt.

Etter denne oppdagelsen tok jeg jolla inn til land og dro for å vise Rota boka med bildene som Terje Dahl tok her. Dette ble  veldigt populært og flere andre øyboere kjente igjen personer som det var bilder av i boka. Damene hujet og skrek når de så bilder av forskjellige personer og de lo godt da jeg fortalte om Ikie som ønsket seg et barn med blå øyner og derfor forsøket på å få Terje interessert i vakre Mandy og på den måten få oppfylt ønsket sitt. Jeg var overrasket over at de husket Terje Dahl etter alle disse årene, men han må ha gjort et godt inntrykk for det var mange som husket han og båten Coco-Loco.

Rolf tar mål til lappen som skal klippes ut

                                                                                             Etter dette så begynte Jin og Rolf å hjelpe     mennene med å lappe seilene ved bruk av et gammelt seil som de hadde liggende til overs. Vi fikk også forklart hvordan de seilte kanoene og at de skulle ut å fiske med dem i morgen dersom vinden ikke ble for sterk. Dersom jeg er heldig så får jeg kanskje filmet dem når de drar ut for å fiske i morgen før vi seiler videre kl:12.00

En typisk outrigger-kano laget på tradisjonelt vis

Uten en eneste spiker i.

   Vi har nå tenke  å seile videre til Wolleai dersom vinden ikke blir alt for sterk. Muligens kommer det et lavtrykk i morgen men vi får se. I alle fall så har oppholdet her på Puluwat vært en flott opplevelse og gitt oss et innblikk i noe av den tradisjonelle livsstilen. En av de tradisjonene som jeg har hatt  litt problemer med å akseptere her er at kvinnene fortsatt må krabbe på knærne for å vise respekt når de kommer nærme mennene og de kanohusene de ofte oppholder seg i, så dette er nok ikke det enkleste stedet å kjempe for kvinnenes rettigheter.

Her hugges det til en ny padleåre med en liten øks, akkurat
på samme måte som generasjoner har gjort det før.