fredag 2. september 2011

Falmouth-Biscaya- La Coruna

Ja nå er jeg kommet til La Coruna og jeg beklager at dette innlegget har latt vente på seg. Jeg har ikke tilgang til internett så lenge jeg ikke får koblet meg på et åpent nett på land.
  Jeg forlot Falmouth sist lørdag 27.08-11 da det var en god værmelding for de neste 4 dagene. De første 10 timene hadde jeg en liten kuling og seilte for fulle seil, men med 2 rev i storseilet. Det var første gangen jeg presset Snorre Viking så mye, men det viste seg at båten seilte som en drøm med denne seilføringen. Grunnen til revene i storseilet er at det er mye lettere å slippe ut revet, hvist det skulle vise seg å være mindre vind en ventet, enn det er å reve hvis det skulle blåse mer en forventet.. Etter de første 10 timene så begynte vinden å dabbe av, så da kunne  jeg riste ut  revene  i storseil også.
    Vindretningen var grei nok,  jeg kunne holde en kurs godt klar av seperasjons-sonen utenfor Brest i Frankrike. Etter ca.20 timer så gav vinden seg helt, (men det var til gjengjeld rikelig men bølger etter kulingen), så det var bare å starte jern-hesten. Den måtte stort sett rusle og gå fra nå av, bortsett fra 8 timer den andre natta og 5 timer den tredje natta. Vinden dreide rundt hele kompasset og en gang så opplevde jeg at vinretningen forandret seg 180 grader i løpet av 1, EN ! bølge. Det skjedde så fort at jeg knapt kunne tro det. Plutselig så var jeg 180 grader ut av kurs, p.g.a. at vindroret styrer etter som hvilken retning vinden blåser fra.
   Etter å ha seilt i 3 døgn mer eller mindre, så skulle det nå bare være 10 timer igjen til La Coruna i nord Spania, men som alle vet så er ikke reisen over før den er over. Jeg begynte å bli trøtt p.g.a. søvnmangel, (det er veldig mye trafikk her), og jeg såg fram til å skulle kunne kaste anker i La Coruna, da det  plutselig begynte å blåse opp fra SØR. Det var jo akkurat den retningen jeg skulle i, så nå måtte jeg begynne å krysse meg framover. De 10 timene ble til 14 timer før jeg kom i ly av land og endelig kunne ankre opp i havna. Selvsagt så var det nok en gang stummende mørkt ide jeg kom fram,=) men det er nå begynt å bli en vane å komme fram på natta, så det gikk greit.
    Da det var ca. 6-7 timer igjen av seilasen, fikk jeg forresten en uventet passasjer. Det var en liten fugl (lignet litt på en spett-meis), som kom flagrende ut fra land. Den fløy rundt båten tre fire ganger, før den våget seg ned på linen til vindroret. Men siden den lina hele tiden beveger seg, så hoppet den ned på akter-dekket og spankulerte så inn under cokpit-karmen, for så å legge seg til å sove der. Jeg var fristet til å hente fotoapparatet, men den såg så sliten ut stakkar`n, at jeg ville ikke risikere å vekke den. Der låg den og sov hele veien, helt til jeg lot ankeret gå og den bare hadde 50 meter igjen inn til land. 
    En av grunnene til at jeg valgte La Coruna som havn, var at det i boken REEDS nautical almanac, stod at dette var en godt beskyttet havn og at man kunne ankre opp her. Dette er bare delvis riktig. Havna gir godt ly, men det er ikke lov til å ankre opp her.
     Ut på dagen så kom det en ung dame ut fra Marina Coruna, hun var høflig og innformerte meg om at jeg ikke kunne ligge for anker her. Dersom jeg gjorde det, så ville sjefen hennes ringe havne-politiet og få meg fjernet. Jeg viste henne hva som stod i boka og også at det var et ankersymbol i kartet her, men det hjalp ikke stort. Jeg tok derfor turen til havne-kontoret og de sa at jeg kunne ligge der jeg låg, men at jeg måtte betale litt for det. De skulle sende ut en politibåt neste dag, slik at jeg kunne betale til dem.
   I dag (fredag) så kom det en båt med to politimenn og den unge damen fra marinaen ut til meg. Jeg trodde at de kom for å hente pengene, men det viste seg å være feil. Jeg fikk 1 time på å flytte på meg, ellers ville det komme en taubåt å ta båten i arrest. Jeg ble passe irritert og sa at jeg hadde fått tilatelse fra havnekontoret og at jeg nå bare ventet på at jeg skulle få betale. Etter noen telefoner, så viste det seg at havnekontoret ikke hadde noe de skulle ha sagt, så enden på visa var at jeg nå ligger i marinaen og må betale den nette sum av 238 kroner pr.døgn for mine 10 meter. Grunnen til dette var altså ikke at politiet i første omgang mente jeg låg ulovlig, men at sjefen for marinaen ringer til politiet og på den måten "tvinger" meg inn i marinaen.
     Det viser seg altså at skal man over Biskaya og ønsker å ankre opp for å spare på surt opptjente penger, så er ikke La Coruna den riktige havnen å velge. Det nytter heller ikke å droppe anker i noen av buktene utenfor La Coruna, for dette er også ifølge politiet forbudt.
   Men... La Coruna er en fin by og absolutt et besøk verdt, så dersom penger ikke er til noe hinder, så kan jeg anbefale et besøk her. Det må også sies at Marinaen er veldig fin og moderne og betjeningen er veldig høflige, men... den er plassert akkurat der hvor det tidligere var ankerplasser og har dermed ødelagt den siste ankerplassen som var tilgjengelig i La Coruna.=(






Tower of Herkules

      Jeg har nå syklet litt rundt omkring og sett på diverse attraksjoner. Ett av disse er et fyr som heter "Tower of Herkules".  Det står på et nes rett utenfor La Coruna by og er det fyret du fremdeles navigerer etter, når du skal inn til byen. Dette skal være det eldste romerske fyrtårnet, som fremdeles er i bruk.

Fundamentene under fyrtårnet.

La Coruna var i sin tid en del av det romerske riket.

Klikk på bilde for å se teksten
 

Da jeg var her ute med fyrtårnet, så viste det seg at en lastebåt i løpet av natta hadde gått på grunn, rett nedenfor. Ombord var det hektisk aktivitet, med dykkere og andre arbeidere for å få båten av skjæret. Etter 3-4 timer så såg jeg båten komme for egen maskin inn i havna, så skadene kan ikke ha vært så store.

      La Coruna er for meg, den første litt eksotiske byen jeg har vært i. (Jeg har riktignok vært et par tre ganger i Kenya og Tanzania, men det er lenge siden nå.) Når du går gjennom gamle-byen på kvelden, så er det et yrende folkeliv i de smale gatene. Lukten av fremmed mat siver ut fra et utall serverings-steder og nesten alle har uteservering ved små bord . Her er det musikk fra trekkspil og fioliner og en eldre mann har et lite dukke-teater, som minner meg om Pinokkio fra barnebøkene. Jeg setter meg ned ved et gatekjøkken og bestiller en kebab med softis til desset, så får jeg se om magen tåler det i morgen =) .
       Her er det også en helt annen kultur en hjemme. Når det gjelder Spansk, så er dette et språk som U.T overhode ikke snakker, men de fleste unge her snakker engelsk, så det går fint. Her går hele familien ut og spiser seint på kvelden og det er ikke uvanlig at småbarn i 2-3 års alderen løper rundt i gatene både elleve og halv tolv på natta  . Her er også mange flotte gamle bygg i gamlebyen, så jeg rusler rundt og ser meg om, før jeg går ned til havna og kryper til køys.     
Denne mannen fikk meg til å tenke på Pinokkio, fra barnebøkene.
Det var et yrende liv om kvelden, dette bildet er tatt fra en av de mer rolige gatene.
                                    



Her er det mange fine strender å se.=)


Selv om det er flere flotte badestrender i og rundt byen, så såg jeg flere både unge og gamle, som svømte rundt i den indre havna seint på kvelden.   Dette såg ikke særligt fristende ut, da vannet i det indre bassenget var ganske forrurenset av både diesel søl og annet, men dette såg ikke ut til å bekymre dem noe.
   Også her i byen er det veldig mange som fordriver tiden med å fiske fra bryggekanten. Det er både unge og gamle, kvinner som menn, som har dette som hobby. På den lille kaia som jeg fortøyde jolla til, så stod de som sild i tønner og fisket. På meg så virket det som om dette var mere et sosialt møtested, enn viktigheten av å få fisk.
Snorre Viking for anker den korte stunden det varte.
     Da jeg første gangen fortøyde jolla til brygga og holdt på å feste årene på sykkelen (så ingen skulle stikke av med den,) så stod det 5-6  mannfolk der og fisket. En av dem var en litt eldre kar, som jeg hadde hilst på før. Da jeg rodde en tur ute ved moloen tidligere på dagen, så såg jeg at han hadde satt kroken fast i bunnen. Jeg rodde inn til ham og hjalp ham med å få kroken løs og det var ikke måte på hvor glad han ble for dette. Både han og de andre karene sa at jeg ikke behøvde å bekymre meg for jolla, for de skulle passe på den for meg. En av dem hadde vært sjømann tidligere og snakket godt engelsk. Han forsikret meg også om at de skulle bringe beskjeden videre om at ingen skulle røre den,så lenge jeg var her. (Det lønner seg å være hjelpsom.=).
      I dag (søndag 04.09-11) så sitter jeg og ser på kartet for å finne ut hvor neste havn blir. Jeg tror det vil bli ei havn som heter Muros og som ligger ca. 10-12 timers seilas fra her. Det står i almanakken at det kan være litt dårlig ankerbunn der, men jeg får se når jeg kommer fram.  Hvist ankeret ikke fester, så er det bare et lite stykke til neste havn, så det går greit å flytte seg hvist det skulle bli nødvendig. Jeg har sett litt på værmeldingene og det ser ut til at vinden skal begynne å blåse fra nord i morgen og det ville passe meg bra. Neste reisebrev kommer fra Muros dersom jeg finner internett der.
Ha det bra så lenge.

3 kommentarer:

  1. Hei, Stig Arne!

    Regner med du har det bra etter turen over Biscaya og dagene i La Coruña. Lykke til videre.

    SvarSlett
  2. Tror nok ikke spanjolene er like gjestfrie som folk fra Irland, er nok en litt annen kultur der nede. Artig å lese , god tur videre.

    SvarSlett
  3. Ja nå er du kommet langt avgårde på din ferd! Utrolig så mye du opplever. Du er flink å skrive, og berette om de små ting også, som veldig ofte betyr noe:)Du er på varme steder nå, mens vi sitter her oppe, og venter på den sommeren som aldri kommer....fine dager har vi hatt, men det er langt mellom dem! Koser meg på seilturene dine! Flotte bilder, og nydelige steder. Gleder meg videre:)

    SvarSlett