På langtur jorden rundt med S/Y Snorre Viking: Cocos Keeling (Australia) til Rodrigues

Rodriguez

Mathurin havn

Onsdag 20. august, 2014

Stig Arne ringte meg fra Rodrigues i dag hvor han ankom rundt klokka 11.00 norsk tid eller 09 UTC. Det tok han 21 dager på åpent hav fra Kokos øyene til Rodrigues.

Rodrigues (eller Rodriguez) er en øy i Indiahavet. Den er underlagt øystaten Mauritius, som ligger 560 km mot vest. Øya er på 109 km² og er omgitt av korallrev. Administrasjonssetet heter Port Mathurin.

Ved folketellingen i 2011 hadde øya en folkemengde på 38 379.^[1] Hovedspråk er kreolsk, de fleste innbyggerne er katolikker. ^[2] De fleste er av afrikansk avstamning. Hovednæringsveiene er landbruk, fiske og turisme.

Rodrigues ble oppdaget i 1645 av portugiserne, og fra 1691-93 var den okkupert av nederlenderne. Så ble den kolonisert på 1700-tallet av Frankrike. Storbritannia overtok i 1810 og administrerte den som del av Mauritius, som ble selvstendig i 1968.

Kilde: Wikipedia

20-Aug-2014 10:09:27 UTC

http://map.iridium.com/m?lat=-19.680583&lon=063.420500

Tirsdag 26.08-14 Rodrigues

Snorre Viking på vei ned i en bølgedal

Ja nå er det vel på tide å oppdatere bloggen igjen. Nå er det fem dager siden jeg kom hit til
Mathurin som er en liten ”by” nord på øya Godriguez. Seilasen over hit gikk egentlig helt greit, det var et ganske rotete bølgesystem men jeg var heldig og hadde ikke alt for sterk vind. Siden jeg ikke hadde så mye vind (to dager helt vindstille)så brukte jeg hele 20 dager fra Coccos Keeling. De siste par dagene frisknet det til og blåste ca.30-35 knop med svell fra so og bølge kom opp i 6-7 meter ( 6-8 sekunders mellomrom) men Snorre Viking taklet disse forholdene helt fint. Båten ”Thor” som seilte en liten uke før meg hadde hatt sterk vind hele veien over med veldig grov sjø og det samme hadde ”Gratis” som seilte en liten uke etter meg, så jeg har vel vært veldig heldig.

Da jeg kom fram hit så lå det fire båter her fra før, men i går kom det plutselig fire båter på en gang og blant dem var det en Norsk båt med en ung mann fra Haugesund. Han hadde kjøpt båten i Subic (Fillipinene) som var den samme havna som jeg tok båten opp på land. Faktisk så sto båten på land der mens jeg skiftet simmer-ringer på propellakselen og bunn-smurte båten.

Aurora den Norske båten knakk en styre-arm til roret

Nesten halvparten av båtene som ligger her nå har fått skader på vei over hit. Den Norske båten
hadde knekt en styrearm til roret 18 timer før han kom fram hit,men heldigvis så hadde han nødrorkult

Båten til høyre knakk pendelen til vindroret

som kunne festes direkte på ror-akslingen. Verre var det med en annen båt med en soloseiler. Fem dager etter at han forlot Bali knakk pendelen på vindroret og dermed måtte han styre båten for hånd ( han ikke hadde autopilot). Det er unødvendig å si at han var temmelig utslitt når han kom fram etter 40 dager. Han fortalte meg at han hadde tatt ned seilene for å sove, lage mat og andre nødvendige ærend siden båten hans gikk opp mot vinden så snart han slapp roret. (Han hadde ikke klart å få båten i balanse når han seilte med vinden bakfra) . Han hadde forresten jobbet for Statoil og hadde vært i Stavanger flere ganger. Så var det katamaranen som hadde fått knust inn et vindu i skrogsiden en halv meter over vannlinjen og sjøen hadde fosset inn i båten. Fruen ombord innrømte at hun hadde blitt livredd og hadde tatt til tårene da dette skjedde. Heldigvis hadde de ett vindu i reserve som de hadde klart å montere og dermed stoppet lekkasjen. Båten ”Thor" fikk en mindre skade da de ble truffet av en stor bølge, den ene rekkestøtten hans knakk nede ved dekk der den var sveist fast.Han knakk også ror-forlengeren sin.

Båten Thor knakk en rekkestøtte og ror-forlengeren sin

Selv har jeg vært heldig og det eneste som skjedde var at ene bom-løfteren på mesanen løsnet da surringen som holder den oppe i mastetoppen løsnet. Det ”kunne” ha skjedd noe mye mer alvorlig da jeg en ettermiddag lå å leste en bok og jeg merket at båten begynte å hive på seg på en merkelig måte. Jeg stakk hode opp av luka og stirret rett inn i skutesiden på en 240 meter lang lastebåt og da jeg så opp kunne jeg se en person stå ute på bro-vingen for deretter å gå inn i styrhuset. Jeg gikk klar av hekken hans med ca 30 meter . Jeg tok kontakt med ham via VHF,n og sa at det var nære på, men han hevdet at han trodde at det ikke var noen ombord ? og

Denne båten fikk knust et av vinduene nede på skroget

at han hadde lagt om kursen for å ta båten nærmere i øyesyn. Kanskje var dette sant, men siden han krysset rett framfor meg og kom inn fra min babord side hadde han vikeplikt og dersom han lurte på om det var noen ombord så kunne han i det minst ha anropt meg på VHF,n. Det som overrasket meg mest var at jeg ikke kunne høre verken motor eller poppel støy når han passerte så nærme. Jeg har dermed lært at jeg må holde bedre utkikk , selv på dagtid med blå himmel og god sikt. Dette var den eneste båten jeg kunne se med det blotte øyet på hele overfarten. Jeg oppdaget noen båter på AIS,n men de var for langt unna til at jeg kunne se dem.

Mathurin virker å være et veldig koselig sted med smilende og høflige mennesker. Det er flere jernvareforhandlere her og mulighetene for å få reparert skader er gode. Det er en liten slipp her men jeg er usikker på hvor dypt vann det er framfor slippen og hvor store båter den kan ta. Det finnes også flere matbutikker og deriblant et supermarked med godt utvalg av varer. Dersom du ønsker å kjøpe frukt og grønnsaker så er det et egent marked bare noen få minutter fra havna. Det finnes også flere små restauranter og alt er veldig billig. En god middag koster 25 kroner og hvem kan klage på det? Bakeriet selger brød til bare noen få kroner og vannbakkelse med bananfyll koster 2 kr stk. og smaker veldig godt. Det er gratis Internett på biblioteket og alt er innen 10 min.spasertur fra kaien.

Kaien ligger inn gjerdet og du må gjennom en bevoktet port for å komme inn. Dermed ligger båten helt trygt og ingen har (som jeg har sett) låst av båten når de forlater den. Havnen er godt beskyttet for de fremherskende vindene og siden det er flere rev rett utenfor havne-bassenget, så er man beskyttet fra bølger selv om vinden mot formodning skulle komme fra nord. Det er en del svell inne i havne-bassenget ved høyvann og vind fra øst, men ikke mer enn at man kan ligge til kai. En gang i uken kommer det en stor forsynings-båt og alle seilbåter må ut av havnebassenget for at den skal få plass til å snu. Når den har kommet seg til kai så kan seilbåtene komme inn i havnebassenget igjen og ankre opp de 24 timene kaien er opptatt, for deretter å legge seg til kai eller ligge for anker dersom man foretrekker det. Du må betale 30 dollar i avgift for ”helsekontroll” men ellers er alt gratis. Du må ikke betale hverken anker eller kai avgift, så Rodrigues er det rette stedet økonomisk for å vente på sesongen for seilas over til Sør-Afrika. I tillegg så virker det som sagt å være en veldig trivelig og avslappet atmosfære her. Som eksempel kan jeg nevne at jeg inviterte den Norske seileren på middag i går, men dessverre var restauranten stengt. Jeg så at det var noen inne i lokalet og banket på for å spørre når de åpent og vi ble straks invitert inn og fikk servert middag selv om de egentlig var stengt J

Det skal være en skilpadde park med store landskilpadder her og også noen fine grotter som man kan besøke. I tillegg skal det være en liten øy med et rikt fugle-liv som bare kan nåes med båt. Tidligere fantes det et par hundrede tusen landskilpadder her, men nå er det bare et par tusen igjen på hele øya. De fleste av disse skal som sagt holde til i en ”nasjonal-park” hvor også hulene ligger og jeg planlegger å besøke denne parken en av de nærmeste dagene. Jeg har også sett frukt-flaggermus her da jeg tok meg en sykkeltur i går.

Siden jeg kom hit har jeg drevet med litt vedlikehold på båten. Jeg har festet bom-løfteren på mesan-masten, vasket båten innvendig, skiftet motor og gearolje,tappet dieseltanken for skitt og renset vann-utskilleren,trådfilteret og skiftet dieselfilter. Jeg har oppdaget at det danner seg små svarte flak av en seig masse i dieselen jeg kjøpte i Indonesia, så derfor bestemte jeg meg for å rense hele systemet før jeg nå skal seile over til Sør-Afrika. Jeg har lastet ned noen store gribb-filer for å sjekke værmeldingene og det kan se ut som det er litt tidlig i sesongen enda til å seile over dit. Lavtrykkene kommer veldig tett med bare en til to dagers mellomrom og dermed blir det mye vind fra sørvest-vest rett i nesa på meg når jeg skal seile til Durban eller Richarts bay . Dette skal normalt forandre seg og i september/ oktober når sommeren kommer. Da skal det bli lengre mellomrom mellom lavtrykkene. Jeg vil følge nøye med på værsituasjonen fremover da jeg ønsker å komme meg over til Sør-Afrika så tidlig som mulig, men først skal jeg seile til Mauritiuz og skal være en grei seilas på ca 3 dager. I mellomtiden blir jeg liggende her og nyte livet, jeg skal komme tilbake med bilder når jeg har tatt meg en tur med fotoapparatet.

Lørdag 30.08-14

Her om dagen tok jeg meg en tur til skilpadde-parken for å se på skilpaddene (Gigant Tortoise) og hulene der. Når man bruker den lokale bussen (6 N.Kr) så tar dette ca 1 time og deretter er det en 40 min. spasertur til selve parken. Nå må jeg med en gang få gjøre dere oppmerksom på at dette ikke er noen ”villmarks-opplevelse” i det hele tatt, men det prøver de heller ikke å gi inntrykk av . Selve parken strekker seg over ett større område, men de aller fleste av skilpadder holder til i en kløft som tidligere har vært en gigantisk hule før taket kollapset. Stort sett føles det som å gå rundt i en liten bypark full av

skilpadder, men det var interessant å få studert dem på nært hold. Fram til år 1691 fantes det flere hundre tusen Kjempe Skilpadder her, men etter hundre år med ekspidisjoner og ødeleggelse av faunaen så ble de totalt utryddet. Nå har de importert ca 2000 skilpadder hit som alle lever innenfor parkens grenser. Disse skilpaddene kalles ”Gigant Aldabra” og ”Radiata Tortoise” og parken kan smykke seg med å være verdens største oppdretter av disse skilpaddene.

Etter en fin spasertur fra bussholdeplassen til inngangen til parken, går jeg til resepsjonen og blir

spurt om jeg ønsker en guidet tur til skilpaddene eller en kombinert tur som også omfatter en hulevandring. Jeg velger den kombinerte turen og tar meg deretter en tur innom et lite museum mens jeg venter. Når omvisningen skal begynne får vi utdelt hver vår hjelm og deretter forteller den unge kvinnelige guiden at jeg er den eneste engelsk-talende i gruppen (de andre snakker bare Fransk). Deretter sier hun at dersom jeg holder meg i nærheten av henne så vil hun svare på det jeg måtte lure på i løpet av omvisningen.

Omvisningen begynner med at vi følger en sti nedover i en kløft til vi kommer til en innhegning hvor det er mange små skilpadder og guiden kunne fortelle at de hadde mer enn 1200 nyfødte skilpadder her. Deretter kommer vi til min overraskelse til et stort bur med frukt-flaggermus. Guiden kunne da fortelle at også frukt-flaggermusene nesten ble utryddet. De ble ansett som skade-dyr siden de åt opp avlingene til bøndene og dermed begynte man å drepe dem. I 1970 årene var de verdens sjeldneste flaggermus da det bare var 70 individer igjen, men så oppdaget man at flaggermusene var en av de viktigste sprederen av frø fra viltvoksende frukt-trær og dermed ble de fredet. Etter fredningen hadde de begynt å øke i antall og nå kan man se dem flere steder rundtom på øya.

Etter å ha sett på frukt-flaggermusene kommer vi til en åpen slette på bunnen av kløften. Her gikk det en stor flokk av skilpadder fritt omkring. Det var interessant å se disse dyrene på nært hold. Når man klødde dem under halsen så reiste de seg opp på beina og strakk hals og man kunne se at de koste seg . Noen var så store at en voksen person kunne ha tatt seg en ridetur på dem og guiden fortalte at de kunne bli mer enn 150 år gamle.

Da vi skulle se på hulen forstod jeg at jeg også begynner å bli gammel. Jeg ble plassert i en gruppe med pensjonister fra India og de hadde store problemer med å unngå å bli ned-løpt av skilpaddene som var hundre år eldre enn dem selv. Riktig nok så var der et ungt par fra Frankrike der, men de var vel valgt ut for å bære de av oss som kollapset halvveis inne i hulen tenkte jeg. Vel vel..fordelen var at jeg fikk god tid til å ta bilder inne i hulen som hadde en del fine formasjoner av drypp-stein. Hulen var fin den men siden det ikke er så lenge siden jeg var i ”Niah Caves” på Borneo, som ville rommet ca 100

stk. av denne hulen, så er jeg ikke så lett å imponere lengre. En annen vesentlig forskjell var at i ”Niah Caves” gikk du alene helt på eget ansvar, her var det ikke lov å gå rundt i hulen uten en guide. Det siste var vel i grunn greit nok når jeg så hvordan gruppen jeg var i sleit med å ta et og et trinn i trappene som bare hadde 5 cm. høyde mellom trinnene.

I parken var det også en suvenir-butikk og en kafe, men det var dyrt. En middag kostet 4 ganger så mye her som i Port Mathurin og en T-skjortre kostet 100 N.kr. Den guidede turen kostet 298 Rupee (ca 60 N.kr.) som var en grei pris. Da jeg hadde vært i parken i ca.3 timer var det på tide å sette nesa hjemover til båten igjen.

Vi måtte forresten flytte oss ut på anker for fire dager siden da forsynings-båten skulle legge seg til kai. Da var kattamaranen som hører hjemme på ”Reunion Island” så uheldig å gå på revet og dermed fikk den en stygg fleng i ene skroget. Heldigvis hadde båten dobbel bunn og dermed kom det ikke vann inn i selve båten. Den venter nå på å komme opp på slippen her for å få undersøkt skadene. Da de ble tauet inn til slippen på lav-vann så målte de en minste-dybde på ca 1,2 m så ved høyvann er det vel ca.2 meter som setter grensen for hvor stor båt som kan komme på land her. Havnesjefen informerte oss om at nå er det 14 dager til neste skipsannløp og innen den tid er jeg vel på vei til Mauritius tenker jeg.

Mandag 01.09-14

Lørdag morgen hørte jeg på VHF,n at en seiler fra Frankrike spurte kystvakten om de kunne hjelpe ham til kai. Det viste seg at han hadde skadet seg da han hadde falt ned leideren for 16 dager siden og siden han seilte alene så trengte han hjelp da han nesten ikke klarte å bevege seg p.g.a smerter i ryggen. Etter å ha blitt undersøkt både av legen på båten ”Thor” og deretter på sykehuset, så er han nå tilbake til båten etter å ha fått medisiner (smertestillende). I fire av de syv båtene som ligger her er det soloseilere så det er tydeligvis populært å seile alene.

Vi hadde også en hyggelig grill-kveld på kaien på lørdag kveld hvor de fleste av mannskapene på båtene møtte opp. Det ble mye seilprat om eksotiske øyer og land som vi hadde besøkt. Det viste seg at en Fransk seilbåt hadde seilt rundt Cape Horn og det ble snakket en del om hvordan det var å seile der nede. Den Norske seileren på båten ”Aurora” sier at han begynner å få lyst til å seile ned dit han også og har lånt ”Den Blå Bibelen” av meg for å lese seg opp på hvordan det er å seile der.

Ellers så går nå dagene og jeg har begynt å se litt på værmeldingene igjen. Det ser ut til at flere av båtene vurderer å seile videre til Mauritiuz i løpet av neste uke, for da ser det ut til å bli fin seil-vind. Det er bare tre dagers seilas over dit så jeg regner med å finne et godt vær-vindu, da vær-varslene stort sett er å stole på de tre første dagene.

Her er noen flere bilder fra Rodriguez:

Fiskere på vei ut for å fiske på revet.

Jeg har prøvd å finne ut hvilken fugl dette er, men så langt
har jeg ikke funnet noe navn på den. Den ligner på en
krysning av grå-spurv og en fink.

For første gang på hele turen fikk jeg se "Skorpion" fisk her på Rodrigues.
Jeg trodd jeg skulle få se den i stillehavet, men jeg måtte altså vente
til jeg kom hit for å sett denne flotte fisken.