Lerwick/Fair Isle

        Da jeg kontrollerte på kartet hvor langt det var fra Lerwick til Kirkwall ( Orken-øyene) så la jeg merke til  en liten øy som lå midt i mellom de to stedene. 

     Den heter Fair Isle og hører til Shetlands-øyene og jeg bestemte meg for å stoppe der et par dager, for så å seile videre til Kirkwall.

     Øya har bare 70 innbyggere og er ikke veldig stor.

      Jeg drog fra Lerwick ca: kl 08.00 og jeg regnet derfor med å være framme ca: kl 18.00 Jeg hadde beregnet strømmen til å være med meg store deler av overfarten (2-4 Knop) og jeg kom derfor fram et par timer før jeg ellers ville ha gjort.

      Det er mange sjøfugler som flyr over hodet på meg og jeg ser både Lundefugl, Havhest, Suler og Skarv. Jeg ser også en del strøm-nippler på overflaten p.g.a den sterke hav-strømmen som går her.

      For å korte ned tiden litt så leser jeg boken "Jorden rundt med Ho-Ho", dette er en gammel klassiker som jeg kan anbefale alle som er interresert i seiling å lese.

       Jeg merker at strømmen er i ferd med å snu når jeg nærmer meg øya så jeg må styre godt øst for ikke å ende opp på gal side av den. Det finnes to havner her, men i praksis så er det bare  North-Haven som kan brukes. 

       

      Havnen er ikke stor og det er litt svell her inne, men det er ellers en god havn å ligge i. Den må tidligere ha vært veldig utsatt for nord-vestlig vind, men nå er det bygget en stein-moloen som beskytter havnen fra storhavet rett utenfor på sommerstid. Men de lokale sier at når vinterstormene kommer så må de fortsatt hale skøyta ,som er fast stasjonert her, opp på land.

    Når jeg fortøyer båten så blir jeg møtt av en nordmann på kaia som har bosatt seg her ute. Det viste seg også å være en landsmann til her, som kommer fra den samme øya som mor min kommer fra (Osterøy), så verden er ikke stor. Og som om dette ikke var nok.. så ligger jeg utenpå en norsk seilbåt (Limavest), så  Norge er godt representert her ute.

       Når jeg går på land tar meg en tur nordover på øya. Her er det steile klipper som stuper i havet og det er Havhesten dominerer i klippe-veggene. Jeg går ut til fyret som ligger på nordspissen av øya (Da Nizz) for så å retunere til fuglefjellet jeg passerte på vei utover.

Det er  mange kaniner her ute. De finnes over hele øya og holder til både ute på klippekantene og lengre inne på heiene. 

       Jeg setter meg ned for å vente på at Lunde-fuglene skal begynne å trekke oppover i lunde-ura og tenker på hvor heldig jeg er som får oppleve dette.

        Etter en liten time, så begynner det å skje noe. En etter en kommer de flygende oppover i sirkler og snart er hele luften full av dem. Det er en utrolig fin opplevelse å se alle disse fuglene komme oppover fjellsiden.Noen timer senere går sola ned og det er på tide å tusle ned til båten. Der lager jeg meg potetstappe og pølser før jeg går til ro, i morgen er det en ny dag.

Torsdag 14/7-11

     Og hvilken dag det skulle bli =),. For første gang på veldig lenge, så skulle jeg oppleve at hjertet mitt hoppet over noen slag. 

       Vell... her er hva som skjedde. Mens jeg venter på at Limavest skal dra, slik at jeg kan forhale meg inn til kaien, så tar jeg meg en rotur i gummi-jolla. Roturen går ut til noen huler, som ligger på høyre side ved innseilingen til havnen. Det viser seg at hulene går langt innover(40-60m) og det er en uhyggelig stemning der inne, med døde sjøfugl og seler flytende i vann-skorpen. Det drypper fra taket og lyset forsvinner mer og mer og hula blir smalere og smalere jo lengre inn jeg kommer. Der.. en død sel til.  Jeg skubber den forsiktig vekk med åra,  for å komme meg enda lengere innover. Jeg kan nå ta i klippeveggene på begge sider samtidig og  kan nå merke dragsuget etter bølgene som passerer. Det lyder dumpe drønn og det er nesten helt mørkt når jeg skimter enda en død sel. Jeg synes det blir dystert med de døde selene, de flytre rett opp og ned med hodene så vidt over vann. Nå er det blitt så trangt at jeg er nødt til å presse meg forbi, mens jeg skubber hardt til selen. Det er da det skjer , Plask...kabooom . der våkner den "døde" selen med ett smell og sender kaskader av vann opp i båten... Jeg skvatt til så jeg holdt på å dette ut av båten gitt =) og hjertet mitt gjorde et par kjempe-hopp. Jeg holder fotoapparatet i høyre hånd og trykker automatisk ned knappen, men som dere ser, så ble det ikke rare bilde ut av det.

       Det viste seg ved sener besøk, at selene bruker hulene til å sove i og at de slett ikke er døde, men jeg kan ikke huske at jeg  har jeg hoppet så høyt i gummibåten før...

       Ellers.. så tok jeg meg en tur over på vest-siden av øya og såg på et par kirker + en butikk. Jeg tok også noen bilder av blomstene som stod langs grøftekanten. 

      

     Vell...Det var alt for denne gangen, jeg har nå sittet i et busskur i Kirkwall et par timer, for å få lastet ned dette reise-brevet p.g.a. mangel på åpne nett, så nå må jeg opp og røre på meg. Når jeg får tilgang til internett igjen er usikkert, dette p.g.a. at turen nå går nedover langs vestkysten av Skottland, der jeg ikke regner med at det er tilgang til nettet. Det kan ta litt tid til neste reise-brev.