fredag 16. desember 2011

Kanari-oyene til Mindelo (Cap Verde)



Cap Verde



Onsdag 14.12-11


En av de nye spribommene jeg laget på Kanari-øyene,
fungerte veldig fint på vei ned til Cap Verde

Svensken fikk rett når det gjaldt fiskeutstyr, det er ikke altid det dyre
utstyret som må til.

      Jeg kom frem til Mindelo (Cap Verde) den 14.12-11 og brukte dermed 7 dager ned hit. Jeg hadde svak motvind da jeg forlot Kanari-Øyene, men da kvelden kom  fikk jeg mevind fra nord og kunne deretter lense unna med fokken spent ut den ene siden (med den nye bommen jeg lagde i Las Palmas) og storseilet pa den andre siden. Slik seilte jeg hele veien ned til Mindelos i varierende vindstyrke, men vinden ble sterkere jo nermere jeg kom Cap Verde.
    Den første dagen så ringte det plutselig i skipsklokka og jeg løp opp på dekk, der viste det seg at noe hadde bitt på blekksprut-kroken som jeg hadde hengt ut etter båten. Etter å ha halt opp fangsten, så viste det seg å være noe som lignet på makrell. Jeg fikk jeg 2 makreller på kroken i løpet av 20 min. og jeg må vel innrømme at svensken kom med et godt råd angående fiske-utstyr. Men siden jeg alltid spiser god frokost før jeg seiler lengre strekninger, så ble det til at jeg slapp dem fri igjen
Nå flakser fiskene rundt hode på meg.
    Når jeg først snakker om fisk, så fant jeg 4 flygefisker etter den andre natta ombord. Dermed har jeg seilt fra et land der fiskene og blekksprutene er i vannet og fuglene flyr i lufta, til et hav der blekksprutene hopper ut av vannet og fiskene flyr rundt hodet på deg. Om ikke alt for lenge, er jeg i et hav hvor fuglene ikke flyr i  det hele tatt, men "flyr" i vannet istedenfor (Pingviner) =-).
 

Snorre Viking i frisk seilas og ca 4 meter bølger

    Selve seilasen gikk veldig fint og selv om det ble sterkere vind etter hvert, klarte Snorre Viking seg fint  i bølger opp til 4-5 meter. Vindroret styrte perfekt hele veien, men en gang hoppet pendelen (Som stikker ned i sjøen) ut av stilling, slik at jeg ble liggende på tvers av bølgene. Det viste seg at det var knekt en liten bit av leddet, (som gjor at du kan svinge det opp av vannet), men da jeg strammet skruen som holder leddet sammen fungerte det fint igjen. Jeg var litt spent på hvordan jeg ville takle å seile denne etappen, men det viste seg at etter 2 døgn så kom appetitten tilbake og jeg har laget meg middag hver dag. =-) Jeg ble også så vant til bevegelsene til båten, at jeg til slutt nesten ikke merket dem.
    Jeg skal nå ta min vanlige "Walk about" slik at jeg kan ta noen bilder av stedet og bli litt kjent her.




  Lørdag 17.12-11

    I dag fikk jeg levert pendelen til vindroret til et verksted som sveiser aliminium og de skulle bare ha 2500 escudo? for jobben ( ca: 90 kr). Jeg tok først kontakt med en slipp som ligger rett ved siden av der jeg har ankret opp. Der traff jeg en hyggelig sveiser som hadde bodd i dannmark i 5 år og han var ærlig og sa at han ikke hadde det rette sveise-apparatet for aleminium, men han skulle kjøre meg til et verksted som skulle ha det rette utstyret. Etter en tur på 20 min så var avtalen i boks og han kjørte meg tilbake til havna. Han nektet å skulle ha betalt for turen og han skulle hente pendelen på verkstedet på mandag, slik at jeg bare kunne hente det på slippen. Jeg fikk etter hvert lurt til ham litt penger, men nok en gang har jeg møtt på hyggelige mennesker på denne seilasen. Nå får jeg bare vente til mandag og se hvor godt de har utført jobben. Dersom de får problemer med å sveise aliminiumen,(kan av og til være problematisk, p.g.a kvaliteten og legeringen) så har jeg en nødløsning som skulle holde dersom jeg får tak i et rør med riktige dimmensjoner.
   Ellers så har jeg funnet et sted med fri internett-tilgang, men det er veldigt tregt så det nytter ikke å laste opp bilder til bloggen. Men jeg har også funnet et bibliotek hvor jeg kan kjøpe tid og samtidig bruke min egen pc så jeg får prøve å få lastet opp noen bilder på mandag.
  Da jeg skulle ta gummibåten inn til kaia i dag, så såg jeg en norsk aliminiums-seilbåt som ble slept inn av en av havnebåtene. Jeg traff dem igjen inne i marinaen og det viste seg at de hadde fått motor-havari på vei hit fra kanari-øyene. Han fortalte at han ikke klarte å få dreid rundt sving-hjulet på motoren og det er aldri noe godt tegn. Jeg får se om jeg ikke får snakket med dem senere og høre hvordan det går. Cap Verde er ikke akkurat verdens navle, så det kan by på en del problemer med å få sendt reservedeler ned hit
  I morgen så lurer jeg på å ta meg en tur opp på en av fjelltoppene her, slik at jeg kan få et overblikk over byen og øya. Når man seiler så får man ikke akkurat mye trim, så jeg får prøve å trimme litt mens jeg er i land.

Søndag 18.12-11

Her står jeg ute ved innseilingen til Mindelo havn,
bak meg er fyret som markerer innseilingen.
  I dag har jeg allerede vært på en ganske høy fjelltopp. Jeg startet å sykle kl: 08.00 og etter en tur på ca: en halv time, så begynte jeg å klatre oppover til en fjelltopp helt ute ved kysten. Da jeg kom til toppen, så var det en fantastisk utsikt  med klipper og forrevne fjelltopper. Rett utenfor meg ligger det en øy, hvor fyret som markerer innløpet til havna (når du kommer fra nord) står. Grunnen til at jeg starter litt tidelig på slike turer, er p.g.a. varmen midt på dagen (ca 35 grader i sola)
Klippen med fyret, som står rett utenfor havnen i Mindelo
   Jeg sitter akkurat nå i byparken hvor det er gratis tilkobling til nettet og har akkurat returnert fra fjellet. Jeg ser at Hilde håper på at jeg har tilgang på internett på julaften, men det kan muligens bli litt vanskelig siden jeg da sansynligvis er på vei over til Brasil. Jeg har en god anntenne ombord, men jeg tror det er litt optimistisk å håpe på dekning der ute. He heee. Men... kansje så er jeg her fremdeles, dersom jeg må finne på en annen løsning på vindroret ?.
    Nå får jeg se om jeg finner en butikk som er åpen, slik at jeg får kjøpt meg litt drikke.


Utsikten nordover, fra toppen av fjellet som jeg klatret opp på
  Deretter så får jeg dra ut til båten og lage meg litt deilig spagetti med litt ketsjup til mmm. Så får jeg se om jeg finner noe å lese på eller om det går en film på TV.

Ha en god dag.
 Tirsdag 20.12-11


   Nå har jeg fått tilbake vindroret og etter noen små justeringer, så fungerer det fint igjen. Jeg sitter nå på en kafe som har internett, slik at jeg kan få lastet opp de siste bildene. Jeg har så smått begynt å tenke på seilasen videre til Brasil, men jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg kommer til å reise før Julaften eller ikke,  jeg får se.




Lørdag 24.12-11


     Ja da ble jeg her Cap Verde på julaften allikevel. Jeg har akkurat snakket med familien på SKYPE og det var koseligt å høre fra dem. Jeg kommer sansynligvis til å seile videre på tirsdag og da kommer jeg til å bruke alt fra 14-24 dager alt etter stillebeltet og hvor i Brasil jeg kommer til å havne. Alternativene i Brasil er Recife-Salvador eller Rio de Janeiro. Hvor jeg ender opp avhenger av vind og hvor lang tid jeg kommer til å bruke.

Ha en riktig god Jul alle sammen
Hilsen: Stig Arne Ørsnes


tirsdag 22. november 2011

Lanzarote-Grand Canaria


Onsdag 21.11-2011


Fra Arrecife-Lanzarote til Las Palmas-Grand Canaria
Jeg er nå kommet fream til Las Palmas etter en ca 24 timers seilas. Det blåste 7-8 s/m og på dagtid så da holdt jeg en gjennomsnitt på ca 6 knop. På natta så tok jeg inn klyveren og tok to rev i storseilet og farten gikk da ned 2 knop. Men jeg kunne da slappe mere av, uten å bekymre meg for om vinden ville fortsette å øke på. Bølgene var litt krappe men ellers ok, dette kom vel av at det hadde blåst en del, noen dager før jeg seilte fra Lanzarote
   Da jeg kom til Las Palmas så var det blitt bedre plass her, etter at ARC sirkuset hadde forlatt havna i går. Jeg fant en godt beskyttet ankerplass, men jeg hadde litt problemer med å få ankeret til å sitte. Dette kom vel av at bunnen var litt hard for bruce-ankeret mitt.
   Nå holder jeg på med en "Walk about" for å gjøre meg kjent her. Jeg jakter på en satelitt-telefon som jeg kan koble til PC,n,  slik at jeg kan laste ned ugrib filer med værmeldinger uansett hvor jeg måtte befinne meg. Jeg skal også ta service på motoren, skifte olje o.s.v. Deretter så skal jeg se om jeg kan finne noe jeg kan bruke som spri-stake til fokken.  Jeg må også proviantere litt før jeg seiler til Cap Verde, dette er en seilas på ca 1 uke og blir den lengste seilasen jeg har hatt så langt. Så seiler  jeg over atlanteren til Brasil.
 
  (Her er det forresten ikke fare for snø cajsas.  28+ grader) =-)

Sandskulpturer
Ciao.

Søndag 27.11-2011

  Jeg ligger fremdeles for anker her. Jeg prøver som før nevnt, å få tak i en brukt IRIDIUM 9555 satelitt-telefon m/datakit og anntenne for å kunne laste ned vær-filer fra inter-nett. Jeg trodde det skulle være mange forhandlere av båt-elektronikk her, (p.g.a ARC,n) men det er det ikke. Jeg prøver derfor å kjøpe via inter-nett, men dette tar tid. Dersom jeg ikke snart får et godt tilbud, så seiler jeg vel videre til Cap Verde når jeg får en god værmelding.
    Det er en godt beskyttet ankerplass her, så båten ligger godt. Her nede ligger det også flere andre båter jeg har truffet på tidligere. Det er spesielt mange franske båter som finner veien ned hit og en del av dem har tenkt å overvintre her, før de seiler hjem igjen.
     Selve byen er alt for turist-preget etter min smak og det er utrolig mange biler her. Rett innenfor stranden som jeg ligger utenfor, så går det en motorvei med fire felter. Her kjører en jevn strøm av biler hele døgnet og selve sentrum drukner nesten av alle bilene . Jeg har syklet litt rundtomkring, men har problemer med å finne noe interresant å skrive eller ta bilde av. :-( men dette er vel som forventet? ) Ellers så raser dagene unna og jeg begynner å bli rastløs etter å komme videre. Det skal bli spennende å se hvordan det er på Cap Verde, som har en afrikansk kultur som er helt forskjellig fra den "kulturen"som er her. Det blir jo også den lengste seilasen min så langt (6-8 dager), så det blir jo også spennende. Jeg traff forresten på en hyggelig nordman som jobber i en båtbutikk her nede. Han har seilt en del i Chile og han sammenlignet det med å seile i nord-norge på sommerstid.
  Nå får jeg vel sykle meg en tur, før jeg lager meg litt middag. Det går mye i spagetti-bolognes som jo er en billig middag, men som kan bli litt ensformig i lengden. =-)

Onsdag 30.11-2011

Det ser desverre ut til at det blir for dyrt med IRIDIUM telefonen, tilsammen så koster det nærmere 19000,- kr for å kjøpe og bruke den i 1 år. Jeg får heller bruke sunn fornuft og følge med på værmeldingene, der jeg kan koble meg til internett.
  Jeg har istedenfor kjøpt inn litt fiskeutstyr, etter råd fra en svensk seiler. Så får jeg skylde på ham dersom jeg ikke får fisk og skulle jeg få fisk, så er det selvfølgelig p.g.a. min egen dyktighet. =-)

Fiske-utstyret består av: Et tynt nylon-tau (ca 50m) og 4m med stål-fortom og en dobbel-krok m/bly som er gjemt inne i en gummi-blekksprut. Gummi-blekksprutene kan man kjøpe i pakninger på 5 stk. Det er adskillig billigere å lage slikt selv, enn å kjøpe det ferdiglaget i butikken. Svensken som fortalte meg dette, heter Stefan og har seilt i mange år som soloseiler i sin selvbygde båt Runnaway. Han er den samme som jeg fortalte om på Lanzarote og som hadde seilt alene rundt Cap Horn og Pategonia. Nå seiler han sammen med Birgitta og er på vei til sør-amerika igjen tror jeg.



Svenskenes båt "Runnaway"
  
Birgitta og Stefan, som jeg stadig plager med
spørsmål om seiling i brasil og Chile o.s.v. De har vært veldig tålmodige med meg, og har kommet med mange gode råd.





Det er bedre med system i rotet, enn rot i systemet.
   Rett forran meg ligger det en liten Fransk seilbåt med en ung franskmann ombord i. Jeg trodde han hadde vært ute for en storm da han svingte opp forran meg og kastet anker. Seinere så forstod jeg at det var slik han foretrekker å seilte. Båten er liten, så det er vel delvis forklaringen, men det må være slitsomt å seile slik i lengden. Dette bare for å vise at det er utrolig stor forskjell på folk og båter som er på lang-tur.
       Siden jeg nå har bestemt meg for å ikke kjøpe IRIDIUM-telefonen, så har jeg begynt å se på værmeldingene igjen. Jeg venter på å få et tilbud på bunnstoff, før jeg seiler videre og så må jeg proviantere litt ferskmat før jeg er klar. 

Ha en god dag. 


Tirsdag 06.12-2011

  I dag har jeg laget to spri-bommer til begge fokkene, så nå kan jeg spre dem ut til hver sin side slik at de blir til en liten ballong. Jeg har også fått tak i bunnstoff og den maten jeg trenger (tror jeg =-) ), så nå seiler jeg i morgen tidelig 07.12-2011 til Cap Verde. Værmeldingene er gode så jeg håper på en fin uke til havs.
  Det skal være muligheter for internett der nede har jeg hørt, så da hører dere vel fra meg når jeg kommer fram dit.(d.v.s dersom jeg ikke velger å seile direkte til Brasil =-). ) I dag passerte forresten bloggen 5000 besøkende, og det er jo artig.

Ha det bra så lenge.  


Snorre Viking i Las Palmas

fredag 11. november 2011

Agadir-Arrecife Lansarote.

     Torsdag 11.11-2011

 Ja nå er jeg kommet til Arrecife  på Lanzarote (som er den østligeste av kanari-øyene) og har hatt en flott seiltur på ca to døgn. De
Blekkspruten som hoppet minst 1,4 meter opp i båten.
første 35 timene blåste det en fin seilvind på ca 8 m/sec, som er en passe vind når den kommer inn på skrått forfra. Da seiler Snorre Viking med ca 5-7 knop og bølgene har ikke vokst seg for store og man bare nyter seilasen. Jeg lurte på å ta inn klyveren for natta, da jeg har hørt om et værfenomen som kalles squalls. Dette er er et lokalt lavtrykk med mye vind, som varer i 10-20 min før de har passert. Dersom man treffer på et av disse "squalls`ne" så gjelder det å få seilene i dekk så fort som mulig. (noe som ikke er så lett for en enkelt mann å klare, med den riggen Snorre Viking har).De siste 10 timene så stilnet det av og de siste 2 timene måtte jeg håndstyre, men det var bare koselig å mortre langs øst-kysten av øya.       
     Etter den første natten på overfarten så fant jeg en liten blekksprut oppe i cokpit-kassen, noe som er meget imponerende når man tenker på at fribordet på båten er ca 1m høyt og at den også måtte over cokpit-karmen som er 40 cm høy. Jeg hadde lest om dette fenomenet fra andre langtur-seilere og syntes det var morro å få oppleve det selv (noe blekkspruten nok ikke er enig i =-)
     Jeg har også fått sovet litt lengre økter på denne overfartenp.g.a. liten trafikk, Den første natta sov jeg 2 timer i strekk og det var bare deiligt . 
    Nå sitter jeg på en restaurang og spiser fiskesuppe og skriver dette. Jeg får ikke inn gratis trådløst nettverk der båten ligger. Selv om det er mange såkalte free nettverk å koble seg på, så er det alltid et nettverk man må betale for.
     Ellers så har jeg ikke rukket å se meg så mye om, men jeg har oppdaget et LID`L supermarked, 8 min gange fra der jeg kommer i land med jolla. Jeg har også funnet to skipshandel butikker med mye båtutstyr, så jeg blir vel her noen dager og handler inn en del ting til båten, før jeg fortsetter til Grand Canaria. Nå er det der ARC seilasen går fra og ryktene vil ha det til at det er fylt opp med båter i havnene der nede, derfor vil jeg prøve å skaffe meg det meste her av fiske-utstyr o.s.v. før jeg seiler videre. Da gjør det ikke så mye dersom jeg bare får ligge en kort stund på Grand Canaria, før jeg seiler ned til Cap Verde, som ligger ca 7 dagers seilas unna, dersom jeg er heldig med været.
    Bukta jeg ligger i er ikke så vakker og heller ikke så stor, men den gir ly fra alle kanter bortsett fra sør. Crusie-båtene ligger på rekke og rad bare 100 meter fra ankerplassen og gir dermed også ly for vinden, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Her ligger det 5-6 båter, og noen tenker på å ligge her til ARC seilasen har forlatt Canariøyene den 20.11-2011 for deretter å besøke de forskjellige havnene her nede når det er blitt bedre plass i havnene.
      Nå får jeg ta min vanlige "walk about" og gjøre meg kjent her, og få tatt noen bilder av stedet. Nettet er veldigt tregt her, så det blir ikke så mange bilder jeg kommer til å laste opp herfra.






 
Mandag 14.11.2011


Vulkanan jeg var oppe på

 


I går så tok jeg meg en tur opp på toppen av en av vulkanene her nede. Da jeg begynte å sykle så tok jeg feil av veien, men etter en lang og varm sykkeltur oppover , så kom jeg fram til foten av selve kraterveggen. Da jeg begynte å gå oppover, så viste det seg at det var en blanding av runde vulkansteiner og løs grus, så det kunne innimellom være vanskelig å ta seg fram. Da jeg kommer høyere opp mot toppen, så merker jeg at det blåser mer og at det blir kjøligere.
Selve krater-siden var ikke så veldig høy, så etter en og en halv time var jeg oppe på den høyeste siden av krater-kanten. Her oppe ser jeg store delere av sør og østkysten, og også store deler av innlandet. Når jeg står her, så ser jeg at det er mange mindre krater-topper spredd utover hele øya.
Her finnes lite med vegetasjon her oppe, men det finnes en og annen plante som klarer å klorer seg fast, selv om det blåser en del. Selve kraterbunnen er fylt opp med lavasteiner og grus og det er tydelig at det er lenge siden det var noe vulkansk aktivitet her. Det er fra denne vulkanen at lavastrømmene har funnet veien ned til der jeg har båten liggende. Det må ha vært litt av et syn når glødende lava rant nedover vulkansiden og helt ned til havet.

Noen planter har klart å overleve her oppe.

Akkurat nå så er det en del varme og røyk som stiger opp fra havet sør for øya Hierro, så det er fremdeles vulkansk aktivitet her nede. Muligens så er det en ny øy som er i ferd med å skapes rett framfor øynene på meg ?.

Lavastrømmen har funnet veien helt ned til ankerplassen.

      I dag skal jeg i båt-butikken og se på fiske-utstyr og en del sjaktler som jeg kan få behov for.
    Jeg lurer på om jeg skal prøve å få tak i det jeg trenger her, slik at jeg bare gjør en kort stopp på Grand Kanari, før jeg fortsetter seilasen.
       Ellers så har jeg oljet og lakket masten der jeg fikset den i Agadir, så nå er det også gjort. Det ligger 4-5 båter her, og de har bestemt seg for å bli liggende her til etter ARC-seilasen har forlatt øyene p.g.a vanskeligheter med å få plass i havnene på Grand Kanari. 
     Jeg får se hva jeg bestemmer meg for, men det er fristende å bli liggende her til 20.11-11, selv om jeg kunne ønske å få snakke litt med de som nå skal krysse Atlanteren ang. proviant o.s.v.,
    Men det kom akkurat en seiler fra Grand Canari i dag tidlig og ankret opp ved siden av meg og han fortalte at alle havner og ankerplassene var fulle der nede.

Fredag 18.11.2011



Vasking av tøy i balja.

      Nå lurer nok en del av dere på hva en langturseiler gjør på om dagene og om man ikke blir lei av  å være på "Ferie" hele tiden.
     Vel.. I dag så har jeg vasket klær (i saltvan) og deretter skylt dem i ferskvan og hengt dem til tørk i riggen. Så måtte jeg reparere flagget som var gått opp i sømmene både her og der.

Reperasjon av flagget

     Så rodde jeg i land og syklet ca 2 mil for å sikre meg de siste 8 tyske hermetikk-boksene i en skandinavisk butikk, for så lete opp en butikk som selger Kap Verde sitt gjesteflagg. Deretter så satt jeg på en kafe og surfet på nettet, for å hente inn så mye kunskap som muligt om hvilken havner som er gode og hvem som er mindre gode på Cap Verde og hvem av dem som er "first port of entery" så jeg kan få sjekket inn både meg og båten. 
     Så var det å sykle til jolla og ro ut til båten igjen, for så å lage meg middag og så vaske opp kjørlene i saltvan og så skylle dem i ferskvann igjen. (Her er det ingen oppvask-maskin nei..) =-)Så får jeg vel sjekke at alt er bra med motoren, før jeg seiler videre til Grand Canari. (Jeg skiftet diselfilter og renset filteret til matepumpen og renset også vannfilteret i går, så dykket jeg ned og renset kjølevanns-inntakene og også de andre ventilene for små blåskjelldet, så det meste skal vel være ok). Så var det tilbake til land og så komme meg på nettet så jeg kunne få skrevet dette reisebrevet. Dette er bare det jeg har gjort fram til nå, (kl:14.00) phuuuuu..så nå har jeg bare igjen å laste ned værmeldingene og å kjøpe inn litt fersk-mat, før jeg sykler tilbake til jolla og ser om jeg finner noe lesestoff om hvordan det er å krysse Atlanteren. 
  Som dere skjønner så er det et slit å være på langtur, =-) så nå lengter jeg etter en lang ferie.
     Nei da....Egentlig så har jeg det som plommen i egget,men alle ting tar litt lengre tid og komunikasjonen med lokale innbyggere kan av og til være slitsom, siden jeg ikke snakker annet en engelsk .(Jeg har nå begynt å lære meg noen spanske gloser: ona,dos....Hola, adios, bark, bandera,si,no....o.s.v)  Ellers så er det mye artig å se og oppleve og mange hyggelige langtur-seilere å snakke med.
     Noe som bekymrer meg litt, er at jeg enda ikke har vært ute for dårlig vær (les. kraftig vind) på alle disse 4 månedene, så jeg har ikke fått treningen eller opplevelsen med hvordan det blir å seile i hardt vær. Nå skal jeg vel ikke klage, for ikke har det regnet en eneste dag på sjøen og bare 3-4 dager til sammen på hele turen =-) så jeg har vært grise-heldig med været, men.... det var det å ha litt erfaring med mye vind, før jeg begynte på atlanteren.

  Vel, det var alt for denne gangen, adios

Lørdag 19.11-2011

    I dag hadde jeg en lang prat med et svensk par om det å seile til Brasil. Det viste seg at vi har ankret i de samme havnene langs kysten av Portugal. Vi hadde til og med vært i to av havnene samtidig, uten å ha hilst på hverandre og nå låg vi ankret opp ved siden av hverandre i bukta her. =-)
      Da vi hadde snakket litt sammen om det å seile i Brasil, så viste det seg at  han  hadde seilt solo til Chile og rundt Kap Horn og han kunne avkrefte at det var så dårligt vær der nede, som det jeg hadde fått inntrykk av ved å lese diverse bøker fra norske seilere som hadde seilt der.
   Jeg kommer sansynligvis til å seile til Grand Canaria i morgen tidelig. Dette er en seilas på ca. ett døgn og jeg regner med at det er bedre plass der nede nå p.g.a. at A.R.C seilasen da har forlatt øya.
Ha en god dag.  

onsdag 2. november 2011

Mohammedia-Essauria-Agadier

Agadir

Tirsdag 01.11-2011


Jeg er nå kommet til Agadier etter 3 døgn på havet. Seilasen ned hit var fin, det var riktignok ikke mye vind til å begynne med, men det visste jeg på forrhånd. Etter et par timer med motorseiling passerte jeg Cassablanka, som skal ha en av verdens største Moskeer er jeg blitt fortalt. Etter å ha passert Cassablanka, så kom vinden og jeg kunne stoppe BUKH`n og seile videre. Neste mål var å seile til Essauria, for å ligge der noen dager, slik at jeg kunne ta en busstur til Marraches, men slik skulle det ikke gå. Etter å ha seilt i ca 2 døgn, så måtte jeg ligge utpå 2-3 timer for å vente på dagslys før jeg kunne entre havna i Essauria. Da jeg satte kursen inn mot havna, så såg jeg en båt med det Norske flagget seile inn forran meg. Det var en del svell innover p.g.a. at det var lang-grundt inn mot moloen. Etter å ha beregnet bølgene en stund ,så gav jeg full fart på BUKH`n og klarte jeg å smette inn bak moloen mellom to brytende bølger. Der inne så såg jeg at havna var knøtt-liten og at det allerede låg en fransk båt utenpå rednings-skøyta. Den Norske båten fortøyde utenpå den Franske og så var det meningen at jeg skulle fortøye utenpå dem igjen. Etter å ha kommet meg på plass, så løsnet plutselig fortøyningen som en av de norske gutta hadde festet i baugen på sin båt og p.g.a. strøm og svell, så dreide Snorre Viking seg helt rundt og ble hengende på akter-fortøyningene. Etter å ha kastet akterfortøyningene i en rasende fart, slik at jeg kunne få båten vekk fra de andre to, så prøvde vi en gang til. Mens jeg står og vurderer hvordan jeg kunne strekke et tau fra baugen og inn til rednings-skøyta, så skjer det samme igjen. Den samme fortøyningen løsner på nytt fra baugen på den norske båten og Snorre Viking dreier raskt helt rundt og blir på nytt hengende etter akter-fortøyningene. Jeg blir mektig irritert over at den norske ungdommen ikke har lært hvordan man skal feste en trosse, men biter det i meg og smiler og sier jeg synes det er for uroligt inne i havna og at jeg vil dra videre til Agadir. I ettertid så tenker jeg at jeg skulle jo selv ha sjekket om han hadde festet tauet riktig. Men når det skjer to ganger etter hverandre, så blir jeg litt flau over de norske ungdommens sjømannskap. Vel vel.. Jeg kommer meg ut av havna igjen og er glad for at klyver-bommen er like hel og at det ikke oppsto noen skade på de andre båtene. 
      Jeg fortsetter nedover kysten av Marokko og etter 15 timer er jeg kommet fram til Agadir. Igjen velger jeg å vente på at det skal lysne, før jeg setter kursen innover mot havna. Dette er jeg glad for når jeg ser alle fiskebåtene som ligger og fisker rett utenfor havna.. (Det er også her flere små båter, som ikke har noe lys ombord.)
    Jeg fikk forresten besøk av flere småfugler på denne turen. Den ene turde ikke lande og jeg såg at den til slutt havnet i havet. Etter en stund så forsvant den i en brått-sjø og borte var den. (Det må være ganske mange fugler som stryker med på dette viset her nede).

Onsdag 02.11-2011

Vel.. nå er jeg altså kommet til Agidir og her er det ikke lov å ligge for anker. Jeg ligger nå inne i havna og her ligger jeg godt. Her traff jeg også på en Amerikansk og en Fransk båt som jeg har hilst på før. Den franske låg inne i marinaen i Mohammedia, når jeg låg for anker der. Den Amerikanske båten, var den som hadde alle hundene ombor i Portimao. (Portugal)
    Den Amerikanske båten har vært her før og forberedte seg nå på at det skal bli mye svell inne i havna. Det er et kraftigt lavtrykk i Gibraltar-stredet, som muligens vil lage store bølger og mye svell her nede. Da de låg her sist, så herjet det en storm som skapte fulstendig kaos inne i marinaen. Tau røk som hyssinger og potongene sleit seg løs og havet brøt inn over moloen. Nå anbefalte de alle å fortøye skikkelig i tilfelle det skulle hende igjen. (Better safe then sorry). Jeg fikk låne et ekstra tau fra dem, slik at jeg nå har doble fortøyninger hele veien rundt.
Agidir har den nest største havnen i Marokko
      Agidir har en av de største fiskehavnene i Marokko og det er spesielt sardiner som det handler om her.  Selve byen ble rammet av et stort jordskjelv  i 1960 og hele byen ble rasert og flere tusen mennesker døde. Nå er byen bygd opp igjen, tre kilometer fra der den låg, men selve byen er nå en ren turist-by (Bade-by) og har ikke så mye historie å by på. Det ligger et gammelt fort oppe på en høyde bak havna, så jeg får vel ta meg en tur opp dit. I morgen skal jeg ta meg en tur rundt i byen og se til å få tatt noen bilder.
Agidir er nå stort sett en bade og surfe by med mange hoteller
og restauranger langs den flotte strand-promdnaden


       Torsdag o3.11-2011
       I dag tok jeg meg en sykkeltur opp til festningen, som ligger oppe på toppen av en bratt fjellskrent. Her var det en fin utsikt over byen og havna nedenfor.     Selve festningen var ikke så veldig godt tatt vare på og den var delvis restaurert med betong og armerings-jern, men man fikk nå et inntrykk av hvordan det hadde vært her før.
    Her var det også noen kameler som man kunne få ri på dersom man ønsket dette. Jeg kom i snakk med noen ungdommer som gjerne ville prøve den sammenleggbare sykkelen min og etter noen turer på den, så tilbød de meg å bytte sykkelen mot en kamel. Jeg tok spøken, men sa at det var vanskelig å få plass til en kamel i båten min. Dette syntes de var rasende festelig og vi ble sittendes å snakke sammen en god stund. De kunne fortelle at en kamel kan klare seg opp til førti dager uten vann, noe som er imponerende dersom det stemmer.                                                                                                                                                                                                                        

Kan en kamel klare seg i hele førti dager, uten vann ?


Utsikt innover i landet fra fortet.
      Da jeg sto og såg nedover mot fiske-havna, så såg jeg at det låg et båtbyggeri der nede. Jeg bestemte meg derfor for å se om det var mulig å få komme inn på omerådet og å få tatt noen bilder derfra. Som tenkt så gjort, etter en heftig sykkeltur nedover fra fortet, så svingte jeg bortom verftet og fikk lov til å ta noen bilder. Her bygde de båtene i tre, og det var artig å få se de forskjellige bygge-metodene de brukte. Hele båtbyggeriet kunne minne litt om Bergen seilskøyte-klubb som jeg er medlem av.

Ved foten av fjellet opp til fortet, ligger det et båtbyggeri


Det var artig å se de forskjellige byggemetodene.
Deretter besøkte jeg den gamle fiskehavnen. Her det låg en svær flåte av havgående fiskebåter, pluss en mindre flåte med små åpne fiskebåter. Her var det også en slipp, som båtene ble halt opp på for vedlikehold.

      På vei tilbake til marinaen, så kom jeg forbi en liten Moske, som fiskerene brukte. Jeg spurte om jeg kunne få komme inn og se hvordan den såg ut innvendig og det fikk jeg lov til. Etter å ha vasket både føtter/hender og ansiktet, så fikk jeg komme inn i Moskeen.
         Den viste seg å være meget enkel, og det var ikke noen utsmykkning annet en flisene på veggen, bønne-teppene og noen skrifter på arabisk.
      Etter en stund oppdaget jeg at de hadde missfortått meg og at de trodde jeg var Muslim. Da vi stod utenfor igjen, kunne de fortelle at det bare var Muslimer som hadde adgang til Moskeen. Men.. siden jeg hadde vasket meg og tatt av meg skoene før jeg gikk inn, så var det i orden. Jeg ba så meget om unnskyldning og sa som sant var, at jeg ikke var klar over  dette. De svarte at alt var helt i orden og vi ble stående å snakke sammen utenfor inngangen av Moskeen. De var spesielt interresert i seilasen min og at jeg hadde seilt helt fra Norge og hit alene. Etter en lang og hyggelig samtale sa en av dem, med et glimt i øyet, at jeg kunne jo konvertere til Muslim, hvorpå jeg takket pent nei og fortsatte sykkelturen mot marinaen.                                                                   


Moske inne i sentrum av Agadir.
(ikke den jeg besøkte)
Gud, kongen og landet, omtrent det samme som vi sier i Norge.
     Fredag 04.11-2011

  I dag har jeg bare vært på et supermarked og handlet. Jeg har pådratt meg en forkjølelse med hals-betennelse som jeg prøver å bli kvitt. Jeg merket at jeg var blitt litt uggen når jeg kom hit til Agidir, etter at jeg hadde seilt fra Mohammedia. Jeg ligger som tidligere nevnt oppe på dekk, når jeg seiler om natta. (dette p.g.a at det er så mye letter å holde utkikk da). Lufta her er utrolig fuktig på nattestider og om morningen så drypper det fra seila og dekket er like vått som etter en regnbyge. Så etter tre netter, har jeg nå altså blitt forkjøla. Stemmen min har  begynt å forsvinne, så jeg har som sagt tatt det med ro og drukket varm te.
   Ellers så venter jeg i spenning på om bølgene fra uværet i nord skal rekke hit ned. Det er flere her som nå etterser fortøyningene sine og sjekker at alt er i orden. Etter meldingene så skal de komme hit i løpet av kvelden eller i morgen tidelig, så vi får se.

Lørdag 05.11-2011

  Så langt har det ikke kommet noe nevneverdige bølger, så det ser ut til at vi slipper heldig fra det. Det er litt svell inne i marinaen, men ikke mere enn at det går helt greit.
     Jeg har sjekket værmeldingene og det ser ut til at det skal stabilisere seg en svak vind fra nord på mandag. Jeg vurderer da å seile videre til Kanariøyene, som er en tur på litt over to døgn. Jeg er fremdeles forkjølet og stemmen min har ikke bedret seg, men jeg håper å bli bedere til da. Nå får jeg ta meg en tur på land og se om jeg kan finne noe interresant å ta bilder av. Ciao 

 Søndag 06.11-2011


   Det ble ingen tur ut i går, jeg har blitt enda mere forkjølet og har i tilegg fått litt feber. Det blir ikke noen avreise herfra i morgen p.g.a at jeg må gi beskjed til myndighetene om avreise 24 timer før jeg drar. Siden jeg har fått feber og hoster mere, så vil jeg ikke seile til Kanariøyene før jeg er feberfri. Så nå ligger jeg og leser om Pategonia (Chile)og om når jeg bør være der nede istedenfor. Det ser ut til at den beste tiden er fra desember til mars/april så det begynner vel å haste litt med turen over atlanteren til Brasil. Nå får jeg lage meg litt middag , før jeg avslutter med en film og noe snop attåt.Ha det bra der hjemme.

Mandag 07.11-2011


   I dag har det hendt en god ting og en dårlig ting. Den gode er at jeg føler meg litt bedre, med litt mindre feber. Den dårlige er at da jeg skulle bytte pære i topplanternen,  oppdaget jeg at treklossen (også kalt bolster) på babord side som holder wierene/stagene oppe på masten, var begynt å krype nedover. Jeg måtte derfor koble fra tre ledninger og løsne stagene for å få tatt av klossen. Deretter så måtte jeg borre nye hull i tillegg til de gamle, slik at jeg fikk forsterket feste av bolsteren. I tillegg så lagde jeg et litt dypere spor i masta, slik at nedkanten av bolsteren fikk et bedre annlegg i masta. Jeg satte også inn en grov og en mindre grov bolt i den andre bolsteren for å være sikker på at den ikke skulle begynne å gli nedover den også. Jeg er ikke så veldig glad for disse nye hullene med tanke på eventuelt svekkelse av masta, men det var ingen annen mulighet. Her er det ingen kraner til å ta masta på land, så dette ble altså løsningen. Nå tror jeg ikke at masta blir vesentlig svekket og nå sitter iallefall bolsterene skikkelig fast. Problemet er at dette tok mesteparten av dagen og at jeg skulle ha handlet inn litt mat, før jeg seiler over til kanariøyene. Jeg får se om jeg kommer meg av gårde i morgen tidelig, siden det skal skje en vind-dreining mot sør senere i uken.
 Dersom jeg ikke kommer meg avgårde i morgen, så seiler jeg sansynligvis i overimorgen dersom vinden holder seg på nord. Det var nå godt at jeg oppdaget dette før jeg la ut på atlanteren og mens jeg ligger her inne i marinaen, slik at båten låg stille og jeg hadde tilgang på strøm. =-) Nå skal jeg bare stramme stagene i morgen tidelig, når limen har tørket og så er alt i orden igjen. Jeg har samtidig sjekket mesan-masta og der var alt i orden.
    Jeg ser at "Fiskebolle" skriver i i en komentar at det er vulkansk aktivitet på kanariøyene. Dette er sør for øya Hierro og jeg har tenkt meg til Arrecife på Lanzarote i første omgang. Så jeg regner med å være på trygg avstand.Men det kunne jo være artig å være øyenvitne til dannelsen av en ny øy. Dersom jeg ser den først, så kan jeg jo gi den navnet Fiskeboller?  He hee
Ha en god dag.




onsdag 19. oktober 2011

Portomao-Mohammedia







Porten inn til gamlebyen.
Onsdag 19.10-2011
  Jeg er nå kommet til Mohammedia (Marokko), innsjekkingen var uten problemer og ingen spørsmål etter gaver. =-)
     Det var ikke  ledig plass i marinaen, så vi låg tre båter for anker utenfor den indre havnen. Begge de andre båtene har nå seilt videre, trolig p.g.a. at det er en del svell her. Marinaen har både vann og strøm, men er beregnet stort sett for småbåter. Derfor ligger nå en del større båter med fortøyninger ut forran og med akterfortøyninger festet til flytebrygga. Marinaen er under utbyggning og det pågår nå muddring, for å gjøre minste-dybden til 2m inne i marinaen. Dieselen er billig (ca.5.80 kr pr liter) men må fraktes i kanner. (Dersom båten din ikke stikker for dypt, kan du komme deg inn til den innerste flytebryggen og få fylt drivstoff der.) Pumpene står oppe på bryggekanten så det er uansett ikke langt å bære.   Han som driver marinaen er en veldig hyggelig mann og det gjelder også for representantene for toll og politiet. Alle snakker godt engelsk. Innsjekkingen  for min del, tok ca:30 min og var veldig enkel. Det jeg trengte var:  Pass,Forsikring og Båtpapirer.
      Ellers så var seil-turen over litt blandet. Det ble mere vind en lovet og Snorre Viking fikk kjørt seg endel de første 24 timene, men båten tok bølgene svært bra og det var ikke noen problemer. (Men jeg bør nok tenke på å gå tilbake til å sette klyveren flygende istedenfor festet på stag, slik at jeg slipper å krabbe ut på klyverbommen for å beslå klyveren). Bølgene kom på skrå inn på babord baug  og båten tok det som sagt fint, men jeg var glad jeg hadde tatt rev i storseilet før jeg forlot Portomao. Oppunder den Marokkanske kysten døde vinden ut og de siste 6-7 timene måtte Bukh,n  hjelpe til.



         BUKH,n  har en tendens til å ligge helt på
grensen når det gjelder temperaturen, men det har den gjort i mange år og det ser ikke så langt ut til å være noe problem. (Bank i bordet o.s.v.)  Dersom temperaturen blir for høy, så vil saltet i kjølevannet begynne å avleire seg i kjølekanalene og dermed virke som en isolasjon mellom kjølevann og metallet i motorblokken. Dermed får man et akselererende problem med tempreaturen.
  Men nå har jeg hatt denne motoren i snart 20 år og den har aldrig sviktet meg en eneste gang, så jeg håper den holder ut i 3 år til. Disse danske motrorene (36hk BUKH) er kjent for å være noe av det meset robuste du kan få, så lenge du sørger for ren diesel og å passer på olje-skiftene.


Et herlig kaos blandt fiskebåtene i havna

Men i marinaen er det mere system.

    Når det gjelder større fiskebåter, så er det ingen av dem som bruker A.I.S (Automatisk identifiksjons system) her nede, så man må holde godt utkikk langt til havs. På disse båtene er det et utrolig stort mannskap, gjerne et 20 talls fiskere på hver båt. Selv de små fiskebåtene med bare påhengsmotor, møtte jeg et par timer ut fra kysten, så jeg er glad det ikke var tåke i går. Disse småbåtene har heller ikke lanterner, så man kan ikke stole på at man vil få øye dem på nattestid.
Små åpne fiskebåter med bare en påhengs-motor, kan man
treffe langt til havs.
    Nå skal jeg lage meg litt mat, så skal jeg ta meg en tur inn til Kasbah (gamle-byen) for å få sett meg litt rundt og se om jeg ikke kan få tatt noen bilder der. Jeg var en snartur i land i går (tirsdag 18.10-2011) og jeg kjente med en gang igjen luktene som jeg hadde kjent, de gangene jeg var i Kenya og Tansania som ung mann. Det er forresten helt riktig at du kan kjenne lukten av land, lenge før du ser det, når du er til havs.
     Jeg har vært heldig å funnet meg et åpent nettverk, ved hjelp av Wee-Fee antennen min (IslandTime PC BULLET.), så jeg kan også her sitte i båten å koble meg på internett. =-). Denne antennen har virkelig kommet til sin nytte så langt på turen og kan annbefales.
Porten inn til Kasbah (gamlebyen) i Mohammedia
   Nå ligger det en del havtåke her, så jeg håper at sola klarer å trenge igjennom i løper av dagen.









Fredag 21.10-2011
 
Ja nå har jeg vært litt rundtommkring i Mohammedia, og det har vært utrolig artig å se på alt det eksotiske her nede.                                                                                                                                                                                                             
Marinasjefen til venstre og den Polsk soloseileren Edward til høyre

På Onsdag så kom det en Polsk soloseiler, som hadde problemer med starteren og derfor ikke fikk start på motoren sin. Han måtte også være forsiktig når han seilte, for ett av stagene på masta hans hadde røket tvert av. Da jeg rodde en tur over til ham, så viste det seg at gummibåten hans var gått i stykker også og siden han ikke kunne komme seg inn i den trange havna for seil, så måtte han legge seg for anker ved siden av meg. Jeg tilbød ham å sitte på med meg inn til marinaen, slik at han kunne få sjekket inn og for å kunne finne et verksted som kunne reparere starteren hans. Dette var starten på et meget hyggelig bekjentskap. Det viste seg at han var en erfaren seiler, som har seilt på kryss og tvers over hele kula store deler av livet sitt. Så enda en gang så har jeg truffet på en seiler, som kan dele en masse erfaring om hvordan det er å seile solo.
      Det viste seg at han i sin tid måtte flykte fra Polen og kommunismen, da han var jornalist og kritiserte styresettet i hjemmlandet. Dette er nå lenge siden og nå var han pensjonist og hadde
viet livet sitt til seilingen. Han snakker flytende Russisk, Fransk, Spansk, Engelsk og selvfølgelig Polsk, i tillegg så kunne han litt arabisk, så han har ingen problemer med å gjøre seg forstått her nede.
      Vi har etter dette første møtet, fartet  rundt i Mohammedia de siste par dagene og han har introdusert meg for en rekke nye og  spennende smaks-opplevelser. Nå ser det ut til at han har fått orden på starteren og er nå iferd med å montere den på motoren igjen. Han var også så heldig å treffe på en ung norsk familie, med to små gutter her i marinaen. De hadde liggende en wier som han kansje kan bruke istedenfor den som er ødelagt. Denne familien skulle videre til kanariøyene, for der å delta i ARC-seilasen over til karibien. 

 
 

Vi har som sagt vært i gamlebyen, som ligger midt i sentrum og er omringet av en høy by-mur. Da vi først hadde passert gjennom by-porten, så strømmet det mot oss en hel haug av fremmede lukter. Den lukten som var mest dominerende var lukten av grillet kjøtt. Her sto det griller som oste av trekull og oppå grillene, så låg det alt mulig rart. Her grillet de løk, poteter kjøttdeig og mye annet som jeg ikke aner hva var.  Vi satte oss ned ved et bord og spiste en kebab mens vi såg på alt livet som foregikk i de trange gatene. Her kan du få kjøpt alt fra vann-piper til telefon-kort .
     Etter en stund gikk vi videre til en bod som solgte frukt-jus som smakte kjempegodt. 
Vannpiper eller solbriller, hva trenger du...
 Alt ble laget ferskt mens vi satt og ventet, både grillmat og drikke. Da vi satt og drakk juse.n så måtte jeg klype meg selv i armen for å være helt sikker på at jeg ikke drømte alt dette. Nå hadde altså Snorre Viking fraktet meg fra lille Norge, langt oppe i nord og helt ned til Afrikas kyster og nå satt jeg her og hørte arabisk musikk og drakk kald nypresset frukt-jus. 
        


    Her finnes det også sykkel og bilverksteder og jammen så traff jeg ikke på en gammel Wyllis Jeep, fra krigens dager, som var blitt ombygd til bergnings-bil.=-) 

  

      Litt seinere på kvelden så var det på tide å tusle hjemmover til båtene som låg for anker. Jeg trengte tid til å fordøye alt det vi hadde sett. Edward kunne forklare meg alt om hva det var vi spiste og drakk, og var ett oppkomme av interesanne historier om hvor alt opprinnelig kom fra. Han kunne også forklare hva de arabiske sangene vi hørte handlet om. 


Esel-kjærre i gamlebyen


Moskeen i gamlebyen

Sykkelverksted

 Mandag 24.10-2011



Fin rød sand dekker hele båten.

   Når jeg nå skriver dette, så uler det i riggen på Snorre Viking. Jeg har ventet på at en kraftig storm skal passere, mens jeg ligger for anker her i Mohammedia. Deretter så vil jeg bli værende her til havet har roet seg ned, før jeg seiler videre.
    Hele båten er nå dekket av fin rød sand, som fester seg både i seil-trekk og tauverk. Det regner en del og vindkastene kommer opp i 25-30 knop (Kuling) her hvor jeg ligger. Vi er bare to båter som ligger for anker nå, det er Polakken Edward og meg. Siden vi ligger i ly av land og ikke så langt fra sandstranden, så rekker ikke bølgene å bygge seg opp her inne i bukta, så det virker som at det går greit. Jeg har også gjort klart reserve-ankeret, i tilfelle jeg skulle begynne å dregge.

Tagine

  På lørdag kveld var  jeg og spiste Tagine, som smakte fortreffelig og som er en rett som består av poteter, grønnsaker og kjøtt. Dette blir damp-kokt på kull, inne i en keramikk-skål fylt med vann, med et lokk utenpå. Jeg har også spist suppe (harira) og i går spiste jeg Couscous som også smakte kjempe-godt. Dersom noen synes jeg fråtser i  mat, så er det p.g.a at det er billigere å spise ferdiglaget mat, enn det er å kjøpe råvarene selv. (En god middag koster ca 20-30 kr.)
  Ellers så tok jeg meg en sykkel-tur i går, for å komme meg litt ut av selve sentrum. Etter ca 20 min. så kom jeg til et lite verksted langs veiekanten. De produserte diverse produkter av siv og strå. Siden jeg hadde glemt å dekke til hode da jeg dro fra båten og det var veldigt varmt, så kjøpte jeg meg en strå-hatt. Han som solgte hatten ville først ha 30d, men jeg fikk prutet den ned til 20d og begge var fornøyd.






















Skal det være en flytur?.

Da jeg hadde syklet en stund til, så såg jeg et fly som var parkert i en hage. Der kunne man for en billig penge få være med på en "flytur" uten at flyet noen gang lettet fra bakken. =-).Jeg har også vært og sjekket om det var mulig å ta toget til Marrakech fra Mohammedia, siden jeg ligger værfast her, men turen en vei ville ta fire timer og det syntes jeg ble for langt. Jeg får heller se om jeg tar turen dit fra en havn, som ligger litt nærmere Marrakech.  


     Akkurat nå så traff en vinndkule båten, så Snorre Viking krenget kraftig over, det blir nok ikke noen tur inn til marinaen i dag.  Dersom jeg prøvde å ta gummi-båten (Dingy`n som den kalles) inn til marinaen, så ville jeg trolig blåse rett til havs. Da jeg stakk hode opp av luka tidligere, så såg jeg at vinden tok fatt i vannet inne på stranda og slengte det opp i lufta :-) så det blåser ganske kraftigt. Jeg såg samtidig at bakhjulet på sykkelen var punktert, så jeg får vel heller prøve å få lappet det, dersom det roer seg litt.
 Tirsdag 26.10-2011


    I dag så tok jeg meg en litt lengre sykkeltur (5t)for å prøve å få sett litt av lanskapet og naturen innover i landet. Jeg fulgte  et elveleie innover i bush`n og kom inn i en dal hvor det var et dyre-tråkk som jeg kunne følge. Etter en stund så kom jeg til et sted hvor elva blei litt breiere og hvor det var en del ender som holdt til. (dette var den samme type ender som vi ser i parkene hjemme,)     Jeg såg også noen flotte hvit hegrer som vadet langs elve-bredden.  
     Etter hvert som jeg kom lengre oppover, så skrumpet elva mere og mere inn for så å bli til en litt stor bekk. Jeg tror at den normalt ville være ganske tørr på denne års-tiden, men p.g.a stormen som passerte og regnet som fulgte med den, så var det nå litt større vannføring enn normalt i elva..
   

Her måtte jeg krysse elva.

     Til slutt måtte jeg krysse elva ved et lite vade-sted før jeg trakk oppover i dal-siden p.g.a. at det ble mere og mere torne-kratt langs dyre-tråkket. Etter at jeg hadde fulgt en sti oppover dalsiden, så kunne jeg nå fortsette innover ås-ryggen uten å rispe meg til blods på torne-buskene som  dekket hele elve-leiet innover. Her oppe var det riktig nok noen spredte kaktuser, men det var opparbeidet en fin sti, som det var greit å bevege seg på.  
Stien ved vad-estedet.


Stien oppover dal-siden fra elve-leiet.
 Oppe på åsryggen var det adskillig lettere å bevege seg og det gikk fort innover. Da det var gått ca en time, kom jeg fram til en bil-vei som jeg kunne følge tilbake til sentrum av Mohammedia.
     Nå var ikke dette akkurat en "Indiana Jones" ekspedisjon, =-) men jeg fikk nå et lite inntrykk av hvordan naturen og terrenget var her ute med kysten av Marokko



Det var  kaktuser langs ås-ryggen, men det var bare noen
få stykker av dem




    Nå sitter jeg i båten og studerer værmeldingene og det ser ut til at vinden fra nord skal stabilisere seg på fredag. Det blir vel da til at jeg fortsetter nedover Afrikas vestkyst, for så å stoppe ved en eller to byer til i Marokko, før jeg seiler ut til Kanariøyene. 
    Dette var mitt første besøk i en Marokkansk havn. Dersom alle Marokkanske havnene er slik som denne, så vil jeg ikke nøle med å annbefale andre å besøke Marokko. Innsjekkingen var såre enkel, og alle har vært utrolig hyggelige å ha med å gjøre.
   Nå  får jeg lage meg litt spagetti-bolognese, og deretter får jeg se om jeg finner en spennende bok å lese i. Jeg håper at alt står bra til hjemme og at dere ikke plages alt for mye av varmen He heeee.



Fredag 28.10-2011


    Ja... nå holder jeg på å gjøre båten seilklar igjen, jeg har bestemt meg for å fortsette videre i morgen  tidelig.(Lørdag.)  Da blir muligens neste havn Essauria, som ligger ca 2,5 døgn fra her jeg ligger nå. Jeg får se hvordan været utvikler seg.
    Essauria har bare en liten fisker-havn, så jeg blir nok liggende for anker der også. Jeg vet ikke når jeg får kommet meg på internett igjen, men det kan jo være at jeg er heldig og finner et åpent nett der nede. Ellers så regner jeg med å komme til Kanariøyene om ikke alt for lenge, det blir vel muligens om 8-10 dager, igjen er det været som avgjør. 
  Da var dette alt fra Mohammedia, håper alt står bra til og så får vi se når jeg får anledning til å sende et nytt reise-brev

 Hilsen: Stig