Tobermory-Port Ellen





     Jeg sitter nå på en cyberkafe for ungdommer i Port Ellen og skriver dette brevet. Da jeg drog fra Tobermory, så kunne jeg seile de første 3 timene, før jeg kom til et smalt sund som heter"Sound of mull". Som planlagt, møtte jeg der en del motstrøm, som jeg jo før eller siden ville gjøre.

      Deretter så forsvandt vinden fulstendig igjen, (Sukk) så nå måtte Buck`n startes igjen. Men nå fikk jeg etter hvert strømmen med meg sørover, noe jeg virkelig fikk merke når jeg kom til neste smale sund ved Lock Fyne. Der merket jeg at strømmen kom opp i 4-5 knop og jeg raste igjennom med ca.8 knop.

Minste dybde gjennom sundet var på ca  5 meter, så her gjaldt det virkelig å holde tunga rett i munnen.



Slottet ved Lock Fyne



    Når det er mye vann som skal igjennom så smale og grunne sund, så sier det seg selv at strømmen må bli sterk. Rett etter sundet,så såg jeg dette slottet liggende på et nes, (Det er nesten ett slott, på hver eneste øy, kan det virke som )

 

 



Etter å ha kommet velberget gjennom det siste sundet, så skjedde det ikke så mye.  Jeg passerte noen sjøfugl og en gammel gaffelrigget skøyte og det var det.                                                                                                                                                                        

     Da jeg kom hit til havna, så prøvde jeg å ankre opp et par ganger, men det viste seg å bare være løs sandbunn her og dette gir ikke noe godt feste for ankeret. Jeg gikk derfor inn i selve havnen og det var jeg glad for. Det viste seg å blåse kraftigt opp fra sør-vest og jeg ville garantert ha begynt å dregge hvist jeg hadde valgt å bli liggendes for anker. Jeg har gjort det til en vane at ankeret må holde, når jeg bakker det inn med ca 2000 o/min på motoren. Hvist ankeret da ikke holder, så prøver jeg andre alternativer.

     Port Ellen, er en koselig liten landsby og jeg tok meg en lang spasertur i går kveld før jeg gikk til ro. Dette er den siste havna før Irland og det tar bare ca 10 timer over sundet før jeg er der.

Denne karen måtte gi tapt for natuekreftene =)

  Men nå får jeg gi meg for denne gangen, neste havn blir vel muligens Belfast. Etter værmeldingen skal vinden snu, så da får jeg bare tilpasse avgangen så strømmen er med meg når jeg drar.

Stornoway til Tobermory



Klikk på kartet for å se hvor Tobermory er.



      Jeg drar fra Stornoway ca. kl: 12.30 og får derved strømmen med meg det første stykket. Men, siden turen tar ca.24 timer, så vil jeg uansett få motstrøm på veien.
     På vei ut av havna så passerer jeg en norsk skøyte, som heter Flekkerøy og som ligger utenpå en liten norsk jakt. Jeg har fremdeles vinden med meg (nord nord-vest) og kan derfor seile glad avsted, med ca. 5 knop`s fart.
     Mens jeg sitter å spiser formiddags-mat og leser litt, så hører jeg plutselig en pruste-lyd. "Sssvisjj-puuh", vedsiden av båten. Jeg skvetter opp og der svømmer det en "Minke whale" som er nærmere 10 m lang (Det er like lang som båten det =) ). Det går kaldt neddover ryggen på meg og jeg griper tak i fotoapparatet og tar noen bilder før han forsvinner.

       Jeg begynner å lure på om jeg bare skal dra hjem igjen nå, for nå har jeg opplevd så mye fantastisk dyre og fugle-liv på turen, at nå er det vel ikke stort mere å oppleve=). Men... jeg må jo fortsette og seiler derfor videre med et breit smil om munnen.
         Etter ei rolig natt, forandrer jeg kursen mot Tobermory og med kursforandringen begynner vinden å dabbe av.
    Jeg har akkurat tatt ut ny kurs på kartplotteren, da jeg på nytt hører en "svisj" lyd. Der svømmer det en "Short-beaked common dolphin" rett ved siden av meg.
    Det viser seg å være en stor flokk på 10-20 dyr som, med stor fart, jager etter en fiskestim. Det tar ikke lange stunden før de har passert og snart er de bare noen prikker i horisonten.
       (Dersom noen lurer på hvorfor jeg bruker engelske navn, så er det fordi jeg har en engelsk brosjyre med navnene på forskjellige hvaler og delfiner som befinner seg i disse farvannene. Jeg kan desverre ikke de norske navnene.)

    Så seiler jeg inn på havna til Tobermory, men der viser det seg å være stapp-fult med seilbåter som ligger i gjeste-boyene. Jeg må derfor ankre opp i en bukt et stykke bortenfor, men bunnen her gir godt anker-feste , så jeg setter motoren i revers (2000 o/m) og bakker ankeret inn.

      Etter å ha ryddet opp etter seilasen, tar jeg gummi-jolla  for å utforske byen og for å finne "Free Wifi". Jeg finner et åpent nett på en kafe og får lastet ned noen grib-filer med værmelding. Det viser seg at vinden skal snu i morgen, så jeg bestemmer meg for å bli her en dag eller to, før jeg fortsetter videre.

Tobermory viser seg å være en fin havn, med en flott strand-promenade og fine hus. Jeg tar meg en tur langs havnegata og finner en matbutikk,  jeg handler inn litt middagsmat før jeg tusler videre.

   Det står en fin gammel kirke nede i havnen og den er med på å gi hele stedet et fint "gammelt" preg. Her er det en avslappet atmosfære og folk nikker og smiler til deg når du går forbi. 

      Midt i havna ligger det en liten badestrand, som småbarna leker på, mens mødrene sitter på benkene og snakker sammen. De litt eldre barna står samlet rundt en "fish and chips" bod og holder på med sitt. Turistene, med fotoapparatene hengende rundt halsen, går langs strandpromenaden og alt oser av ro og fred. Jeg tusler tilbake til gummi-jolla og ror ut til "Snorre Viking" for å lage meg litt middagsmat.

            Det var det jeg hadde å fortelle for denne gangen. Som dere forstår, så har jeg hatt en kjempefin tur så langt og jeg håper det fortsetter slik =) .
   Jeg skal nå lage meg middag ( Frityrstekt kylling-bryst) før jeg roer ned med en film, eller ser på TV.
     Jeg har nå funnet et åpent nettsted med Wifii antenna på båten, så nå kan jeg surfe på nettet fra der jeg har ankret opp. =)
   Jeg håper mor trives i den nye leiligheten sin og at det står bra til med resten av familien.
    OBS. Det er kjempehyggeligt å få kommentarer hjemmeifra, så fortsett med det.

 

Kinlochbervie til Stornoway Stornoway

Flytebryggen i Kinlochbervie



      Vell... selv med nøye planlegging av tidevannet, så fikk Snorre Viking likevell kjørt baugspydet sitt inn i 4-5 krappe bølger (Overfall`s) da vi forlot Orkn-øyene=). Turen ned til Kinlochbervie gikk stort sett greit, men det kunne gjerne ha vært mere vind på slutten.

      Selve stedet var ikke mye å snakke om, dette var stort sett et fiskemottak, med en enkel flytebrygge. Jeg prøvde først å ankre i en bukt, merket med anker i kartet, men den var fylt opp med allslags skrot og krabbeteiner, så det var ikke muligt å droppe ankeret der. Dermed så måtte jeg inn til flytebryggen, som det kostet den nette sum av 200,- kr for å ligge inntil for en natt.

    Selve stedet var i en dårlig forfatning og fiskebåtene passerte bare noen meter unna, både dag og natt. Derfor bestemte jeg meg for å dra videre allerede neste dag.

Det tar bare ca:10 timer over til Stornoway og vindretningen var god så jeg fikk en flott seilas over.



Dette var ikke noen fin havn

      . Stornoway er hoved-byen på Hebridene og var en koselig by. Det første som møtte meg kl 00.30 om natta, var selene i havnen. Jeg kunne så vidt skimte dem i mørket når jeg sneik meg inn og låg meg utenpå en svensk seilbåt.

    Da jeg stakk hode opp av luka neste morgen, såg jeg et flott slott, rett over på den andre siden av havna.

       Deretter så kom det noen norske gutter, som praiet meg og lurte på om jeg hadde hørt siste nytt fra Norge. Jeg måtte innrømme at det hadde jeg ikke og da fortalte de om bomben i regjerings-kvartalet og massakeren på Utøya, dagen før.

    Jeg tenkte umiddelbart på Ståle og Kristine som bor i Oslo og prøvde å ringe dem på mobilen, men det var ingen som svarte. Via omveier fikk jeg likevel bekreftet at de hadde vært hjemme, på det tidspunktet det smalt i regjerings-kvartalet.( Kristine fortalte senere at hun hadde passert omerådet, på vei hjem, bare kort tid før bomben gikk av.) Hva kan man si...

     Vel.. Resten av dagen tok jeg meg en "Wakabout" og såg meg omkring. Jeg var også en tur innom havne-vesenet og spurte om muligheten for å etterfylle disel. De sa at jeg kunne få låne kanner av dem og at den kostet den nette sum av 14,- kr literen. Siden jeg trengte ca 200 liter og jeg syntes prisen var vel høy og det ble mange kanner å bære, så takket jeg pent nei. (Senere så fikk jeg fylt diesel fra en pumpe, hvor fiske-flåten fyller og der kostet det bare 9,- kr literen=).

   Utpå kvelden bestemte jeg meg for å ta en liten rotur på havna, og da fikk jeg se selene som hadde møtt meg på natta, da jeg kom til by`n

    Det viste seg å være 3-4 seler her, som oppholdt seg fast i havna. Dersom man rodde oppstrøms og deretter lot seg drive ned på dem, så kunne man komme veldigt tett innpå.
   Søndag smurte jeg meg nistepakke og tok jeg meg en tur ut på stranden, som låg ca. en times gange fra sentrum.(Jeg fikk ikke tak i sykkel her heller =( ).
   Det var en nydelig strand, med store omeråder som ble tørrlagt når det var fjære sjø. Jeg ble her ute, helt til kvelden kom og såg på fugle og dyrelivet i fjæra. Jeg tuslet ikke hjem, før sola var på vei ned, etter nok en fantastisk dag .  

Deler av stranden bestd bare av små skjell

Neste havn, etter denne, blir vel et lite sted som heter Tobermory og som ligger en 24 timers tur syd-øst for Stornoway, ha en god dag der hjemme..



Fair Isle til Kirkwall

Farvell til Fair Isle for denne gangen.

       Turen over fra Fair Isle til Kirkwall gikk greit. Det tok bare 8-10 timer og det var nok vind til at jeg fikk seilt nesten hele veien. Siden vindroret holdt kursen på hele overfarten, så fikk skipperen tid til å lese en  "Det Beste" bok. Ellers så fikk jeg se to grinda-hvaler, men de var desverre for langt borte til at jeg fikk tatt noen bilder av dem

.
    Det viste seg at Tall Ship Race skulle innom Kirkwall samme dagen som jeg annkom, så det var et yrende liv på kaia. Her låg det flere kjente Norske båter, Statsråd Lehmkull fra Bergen og Svanhild fra Florø var noen av dem. 

  

    Nå har jeg har vært her  i Kirkwall  noen dager og jeg håpte at jeg skulle få kjøpt meg en sammenleggbar sykkel. Men det vist seg at det bare er en liten sykkelbutikk her og de hadde ikke slik sykler på lager .  Jeg får prøve å få tak i en seinere, når jeg kommer meg til en større by. (Det hadde vært kjekt med en slik sykkel, siden jeg da kunne fått beveget meg litt mere rundtomkring).

Ett av "Tall Ship Race" skutene på vei inn til havnen.

   Jeg ligger nå utenpå en seilbåt hvor skipperen var så snill å  lånte meg en cd-plate med c-maps på, så nå har jeg dobbelt opp med kart.(Navionics på plotteren)
  Det viste seg å være en hyggelig kar, som hadde seilt i 30 år og som hadde masse erfaring å dele med meg. Han hadde seilt i Norge før, og den neste turen hans skulle gå til Øster-sjøen.

   




    Det viste seg også å være lurt å legge seg i den innerste "Fisker" havnen. Her ligger man sentralt og lunt til og jeg har ikke måtte betale for å ligge her. Dette er greit, siden det vil tære voldsomt på budsjettet, hvist man skal  måtte betale 150-200 kroner natta.(Spesielt når man er på langtur).

   Jeg traff også skipperen på Framstig, som er ei flin seilskøyte fra Ålesund-omerådet (Se bilde). Han hadde vært på langtur (Jordomseiling) i 80 åra og hadde også mange gode råd å komme med. Vi ble sittende ombord i "Snorre Viking" og snakket sammen hele kvelden, så jeg glemte fulstendigt å tilby ham noe å bite i.(Dersom du leser dette, så håper jeg at du tilgir meg).

    
Ellers så er Kirkwall hoved-byen på Orkn-øyene og består av en blanding av nye å gamle hus. Det mest kjente bygget her er "St Magnus Cathedral", som er et imponerende byggværk.

  

  Utsmykningen og glass-maleriene var bare helt enorme og må ha representert det ypperste av håndtværk på den tiden.

Siden Orkn-øyene tillhører Skottland, så går gutta i kilt når de skal pynte seg.

      Selve sentrum, er sterkt preget av å være tillpasset turister, så den består av mange pubber og suvenir-butikker. Men maten er billig her og jeg fikk også kjøpt meg en dongeri-bukse til bare 50 kr =). 

       Jeg skal nå videre til et lite sted som heter Kinlochbervie, som ligger på norvest siden av Fastlands Skottland. Der blir jeg bare over natta, før jeg fortsetter til Stornovay som er hoved-havna på Hebridene.
    Turen til Kinlochbervie tar ca.24 timer og må planlegges godt i forhold til strømmene som er meget kraftige her. Jeg kommer derfor ikke til å dra herfra før kl: 12.30. Dette for å unngå strømsjøene, som kan bli veldig høye og bratte, der vind møter strøm i smale og grunne sund.  

     Neste reisebrev kommer sansynligvis fra Stornoway.

                                                                                                                              

Lerwick/Fair Isle

        Da jeg kontrollerte på kartet hvor langt det var fra Lerwick til Kirkwall ( Orken-øyene) så la jeg merke til  en liten øy som lå midt i mellom de to stedene. 

     Den heter Fair Isle og hører til Shetlands-øyene og jeg bestemte meg for å stoppe der et par dager, for så å seile videre til Kirkwall.

     Øya har bare 70 innbyggere og er ikke veldig stor.

      Jeg drog fra Lerwick ca: kl 08.00 og jeg regnet derfor med å være framme ca: kl 18.00 Jeg hadde beregnet strømmen til å være med meg store deler av overfarten (2-4 Knop) og jeg kom derfor fram et par timer før jeg ellers ville ha gjort.

      Det er mange sjøfugler som flyr over hodet på meg og jeg ser både Lundefugl, Havhest, Suler og Skarv. Jeg ser også en del strøm-nippler på overflaten p.g.a den sterke hav-strømmen som går her.

      For å korte ned tiden litt så leser jeg boken "Jorden rundt med Ho-Ho", dette er en gammel klassiker som jeg kan anbefale alle som er interresert i seiling å lese.

       Jeg merker at strømmen er i ferd med å snu når jeg nærmer meg øya så jeg må styre godt øst for ikke å ende opp på gal side av den. Det finnes to havner her, men i praksis så er det bare  North-Haven som kan brukes. 

       

      Havnen er ikke stor og det er litt svell her inne, men det er ellers en god havn å ligge i. Den må tidligere ha vært veldig utsatt for nord-vestlig vind, men nå er det bygget en stein-moloen som beskytter havnen fra storhavet rett utenfor på sommerstid. Men de lokale sier at når vinterstormene kommer så må de fortsatt hale skøyta ,som er fast stasjonert her, opp på land.

    Når jeg fortøyer båten så blir jeg møtt av en nordmann på kaia som har bosatt seg her ute. Det viste seg også å være en landsmann til her, som kommer fra den samme øya som mor min kommer fra (Osterøy), så verden er ikke stor. Og som om dette ikke var nok.. så ligger jeg utenpå en norsk seilbåt (Limavest), så  Norge er godt representert her ute.

       Når jeg går på land tar meg en tur nordover på øya. Her er det steile klipper som stuper i havet og det er Havhesten dominerer i klippe-veggene. Jeg går ut til fyret som ligger på nordspissen av øya (Da Nizz) for så å retunere til fuglefjellet jeg passerte på vei utover.

Det er  mange kaniner her ute. De finnes over hele øya og holder til både ute på klippekantene og lengre inne på heiene. 

       Jeg setter meg ned for å vente på at Lunde-fuglene skal begynne å trekke oppover i lunde-ura og tenker på hvor heldig jeg er som får oppleve dette.

        Etter en liten time, så begynner det å skje noe. En etter en kommer de flygende oppover i sirkler og snart er hele luften full av dem. Det er en utrolig fin opplevelse å se alle disse fuglene komme oppover fjellsiden.Noen timer senere går sola ned og det er på tide å tusle ned til båten. Der lager jeg meg potetstappe og pølser før jeg går til ro, i morgen er det en ny dag.

Torsdag 14/7-11

     Og hvilken dag det skulle bli =),. For første gang på veldig lenge, så skulle jeg oppleve at hjertet mitt hoppet over noen slag. 

       Vell... her er hva som skjedde. Mens jeg venter på at Limavest skal dra, slik at jeg kan forhale meg inn til kaien, så tar jeg meg en rotur i gummi-jolla. Roturen går ut til noen huler, som ligger på høyre side ved innseilingen til havnen. Det viser seg at hulene går langt innover(40-60m) og det er en uhyggelig stemning der inne, med døde sjøfugl og seler flytende i vann-skorpen. Det drypper fra taket og lyset forsvinner mer og mer og hula blir smalere og smalere jo lengre inn jeg kommer. Der.. en død sel til.  Jeg skubber den forsiktig vekk med åra,  for å komme meg enda lengere innover. Jeg kan nå ta i klippeveggene på begge sider samtidig og  kan nå merke dragsuget etter bølgene som passerer. Det lyder dumpe drønn og det er nesten helt mørkt når jeg skimter enda en død sel. Jeg synes det blir dystert med de døde selene, de flytre rett opp og ned med hodene så vidt over vann. Nå er det blitt så trangt at jeg er nødt til å presse meg forbi, mens jeg skubber hardt til selen. Det er da det skjer , Plask...kabooom . der våkner den "døde" selen med ett smell og sender kaskader av vann opp i båten... Jeg skvatt til så jeg holdt på å dette ut av båten gitt =) og hjertet mitt gjorde et par kjempe-hopp. Jeg holder fotoapparatet i høyre hånd og trykker automatisk ned knappen, men som dere ser, så ble det ikke rare bilde ut av det.

       Det viste seg ved sener besøk, at selene bruker hulene til å sove i og at de slett ikke er døde, men jeg kan ikke huske at jeg  har jeg hoppet så høyt i gummibåten før...

       Ellers.. så tok jeg meg en tur over på vest-siden av øya og såg på et par kirker + en butikk. Jeg tok også noen bilder av blomstene som stod langs grøftekanten. 

      

     Vell...Det var alt for denne gangen, jeg har nå sittet i et busskur i Kirkwall et par timer, for å få lastet ned dette reise-brevet p.g.a. mangel på åpne nett, så nå må jeg opp og røre på meg. Når jeg får tilgang til internett igjen er usikkert, dette p.g.a. at turen nå går nedover langs vestkysten av Skottland, der jeg ikke regner med at det er tilgang til nettet. Det kan ta litt tid til neste reise-brev.  



Bergen-Shetland/Lerwick

          Ja.... så var det å ta farvell med familien da.   
Det ble ekstra tungt å se Mor,Ståle og Kristine stå igjen på kaien, når jeg seilte fra Bergen. Jeg kjente en klump i halsen da de sto og vinket etter meg og jeg lurte på hva jeg nå hadde gjort.
    Vi fire hadde hatt et "siste" måltid på Egon og alt var bare bra, men nå kom tvilen, var det riktig av meg å reise på langtur??  Vel, nå var det bare å smile tappert og legge utpå.

       Turen over Nordsjøen gikk ganske greit, selv om det var mye mere trafikk der ute enn jeg hadde trodd på forhånd.
   Dette førte til at jeg fikk lite søvn(20 min av gangen) og noen ganger ingen søvn i det hele tatt. Det er heller ikke til å stikke under en stol, at jeg kremt....følte meg litt uggen, men krabbene fikk ikke mat =).
   Da det gjennstod ca 25 nm ble vinden borte i en sekk, så da var det bare å sette seg ned å styre for hand, for da klarte ikke vindroret å styre lengere.
   Det ble ikke mye mat jeg klarte å presse ned iløpet av de to døgnene det tok å seile over (lite vind), men når jeg kom til land spiste jeg meg god og mett på kotteletter medbragt fra Bergen.

     Det praktiske med "innsjekking" var såre enkelt, det var bare å kontakte Lerwick Port Autority og fylle ut et enkelt skjema som jeg fikk utdelt av en meget hyggelig mann på kontoret. Ikke trengte han båtpapirer eller pass, og prisen for å ligge i gjestehavnen var for mine 35" fot ca. 70 kr. døgnet.

Lerwick, viste seg å være en hyggelig by, bygd på stein stein og atter stein.

Av og til følte jeg at jeg er med i en "Harry Potter" filmen når jeg såg meg rundt.=)

 

 

      

     Tar man turen ut på "The Knab" ca.10 min fra sentrum, så kan man se en liten Havhest-koloni, og man kan også være heldige å få se seler der ute.          

Lerwick har også fått et fint museum like ved sentrum som er vel verdt å besøke     

Vel, det var det jeg hadde å fortelle denne gangen. Jeg blir vel liggende her et par tre dager til, før jeg setter kursen sørover mot en liten øy som heter Fair Isle og som ligger midt mellom Shetland og Orkenøyene. Der er det vel ikke Internett tilgjengelig, så da vet jeg ikke når jeg kan få sendt et nytt reisebrev.