tirsdag 22. januar 2013

Langs kanalene på den Chilenske vestkyst (Del 3)

Farvel til de Chilenske kanaler
Her kommer det siste innlegget om seilasen langs den Chilenske vestkysten, fra Pt.Wiliams og opp hit til Valdivia. Nå er denne delen av jordomseilingen over og jeg må si at det har vært en spennende seilas med flott natur med mye liv i sjøen og masse fugler. Det har også vært utfordrende med mye venting i caletaene og mye vind og kalt vær. Da jeg forlot Pt. Wiliams var det midtvinters med usedvanlig mye snø, nå er det midt på sommeren her i Valdivia og de to siste dagene har det vært ca: +30 grader i skyggen. Jeg har altså fått med meg både vinteren og sommeren her nede og forskjellen har vært stor. 
      Da jeg forlot Pt.Wiliams så måtte jeg måke snøen av dekk og myke opp frosne tau i sjøen, før jeg kunne seile ut av havna. Dagene var korte med bare 6 timer med dagslys og det ble korte etapper med mye motvind. Den siste måneden har det vært dagslys i nærmere 14 timer og med mye mindre vind. Likevel må jeg si at den første delen av seilasen er den som jeg kommer til å huske med størst glede. Det var surt og kaldt med mye vind, men naturen var storslagen og jeg fikk følelsen av å være i uberørt vill natur. 
       Så lenge man vet at ankeret har godt feste og at landlinene er trygt festet i land så tror jeg ingenting kan overgå den gode følelsen av å ligge i en caleta, langt fra folk, mens jeg høre vinden hyle i riggen og båten krenger kraftig. Da storkoste jeg meg og ønsket ikke å være noe annet sted.   Men... det var også stunder da jeg var i en caleta med dårlig beskyttelse mot fallvindene, usikre fester (busker) for landlinene og dårlig feste for ankeret. Da var det ikke så koselig,  men det var noe man måtte gjennom for å oppleve de gode sidene ved å være der.
     Jeg har lest at noen av de som har seilt her nede har fått spørsmål om de ville ha tatt den samme turen en gang til. De har da svart at det ville de, men da ville de ha seilt den andre veien fra Stillehavet til Atlanterhavet i medvind. Jeg kan forstå det, men samtidig så tror jeg ikke at turen hadde vært så givende dersom jeg ikke måtte slite meg fram mot vind og snøbyger. 
Her er kopien av loggboken den siste delen av seilasen opp til Valdivia.

Søndag 13.01-13 Caleta Mechuque (2.7)

Caleta Mechuque
     Etter å ha tatt farvel med gamle og nye venner så forlot  jeg  Marina Quinshed  ca kl: 12.00 for deretter å sette kursen nordøst , mot Caleta Mechue som ligger på øya Isla Mechuque. Været var strålende, men den varslede vinden fra sør uteble.  Likevel ble det en flott tur mellom flere store og små  øyer før jeg kom frem hit. 
    På veien seilte jeg forbi noen sjøløver som lå oppe på noen boyer utenfor en strand, så jeg slo av farten og benyttet anledningen til å ta noen bilder idet jeg passerte.                                                               
   Jeg kom hit ca kl: 19.00 og ankret opp framfor en liten landsby inne i ei lita bukt. Da det er 6 meters forskjell på høy og lavvann, så var det litt liten plass å svinge for anker på da det også ligger en del fiskebåter her inne fra før. Litt ut på kvelden så må jeg ankre opp på nytt, da det begynte å bli lite vann under kjølen. Etter å ha ankret laget jeg meg en god middag før jeg så en film og krøp til køys.

Mandag 14.01-13 Caleta Mechuque (2.7)

      Da jeg våknet i dag så skinte sola og det var allerede begynt å bli varmt. Etter å ha spist frokost så hopper jeg  i jolla med fotoapparatet og ryggsekken og ror inn til stranden foran landsbyen. Jeg må dra jolla 15-20 meter opp på stranden, for å være sikker på at den ikke skal seile sin vei når sjøen stiger.
       Det første huset jeg kommer til er et museum og  jeg stikker innom og ser på hvordan de hadde det  i ”gamle dager”. Deretter tusler jeg videre og ser på de gamle husene som bruker staver til kledning på veggene. På takene dominerer bølgeblikk og også på veggene som vender bort fra ”hovedgata” er det plater av bølgeblikk.  
     Etter en liten stund kommer jeg til en liten butikk og kikker inn for å se på utvalget. Ei trinn liten dame bak disken begynner å snakke på spansk og  jeg må nok en gang si ”no habla spanich, no comprende” mens jeg smiler så godt jeg kan. Dama smiler tilbake, men fortsetter å skravle videre på spansk mens hun rydder i hyllene. Jeg kjøper noen gulerøtter og en cola før jeg går videre. Etter en stund så kommer jeg til en bro som kan ligne litt på en miniatyr av broa i Trondheim, jeg går over broa til den andre siden og fortsetter langs sjø-kanten til jeg kommer til en liten kirkegård. Der snur jeg og går tilbake samme veien som jeg kom. Jeg oppdager en liten Cafe og går inn for å se om jeg kan få kjøpt meg litt middag, men det er ingen hjemme så jeg går videre til jeg er tilbake til jolla.
     Etter å ha rodd ut til Snorre Viking, så bestemmer jeg meg for å sette på påhengsmotoren for å dra på oppdagelsesferd gjennom de mange små kanalene. Da jeg skal dra igang motoren så nekter den å starte. Etter å ha sjekket at det er gnist på tennpluggen, så finner jeg ut at det ikke kommer bensin inn i flotør-kammeret på forgasseren. Jeg demonterer derfor forgasseren og finner noe rusk som blokkerer for bensinen. Etter å ha rengjort alle dyser og kanaler setter jeg den sammen og monterer den på motoren igjen. Etter å ha ventet litt på at flotør-kammeret skal fylles opp, så starter den på første forsøk og  jeg kan deretter putre avgårde. Det er mange kanaler og øyer å utforske og  jeg rekker bare noen få av dem før sjøen begynner å synke og det er på tide å vende nesa hjemover. Nå er klokken blitt halv syv allerede og det er på tide å lage seg litt mat og muligens lese litt i en bok. I morgen fortsetter jeg kanskje til de varme kildene på den andre siden av fjorden, vi får se.
God natt

Tirsdag 15.01-13 Estero Bonito (2.40)


      Jeg forflyttet meg over fjorden i dag og det ble en frisk seilas. Ankerplassen her består av ei lita bukt, som gir god beskyttelse mot vinden fra nord og også fra sør. Den virker veldig åpen for vind fra sø-ø men det er ikke ofte det blåser fra den retningen. I bukta her er det tre boyer, så det er litt trangt å ankre. Her bor det en del fattige fiskere, men de er veldig hyggelige og svinger bortom med båtene sine for å hilse på.       Vinden gikk over til nord i ettermiddag, selv om det var meldt om vind fra sør. Heldigvis så var jeg da nesten framme, så jeg slapp unna det verste. I morgen har jeg tenkt meg en tur til de varme kildene og også stikke innom en liten fjordarm som Andoni sa var veldig fin og anbefalte meg å besøke.

Onsdag 16.01-13 Estero Bonito

Estero Quintupeu 2.41
    Ja da er jeg tilbake i den beskyttende bukta og jeg ligger nå på en av moring- boyene. Dagen begynte litt grå, men etter hvert så klarnet det opp. Jeg seiler først inn i den lille fjordarmen som Andoni anbefalte (Estero Quintupeu 2.41) og dette var en fin fjordarm. På vei inn i den smale fjorden, møtes jeg av delfiner,pingviner og pelikaner. Vel inne, så går de bratte fjellsidene rett ned i fjorden og små fosser stuper ned over fjellsidene. Det hele virker som tatt ut av et maleri. Det eneste som ødelegger litt, er at det er plassert to oppdretts-anlegg i fjordarmen som ødelegger litt av stemningen. Lengre inn mot bunnen av fjorden er det en stor flokk pelikaner som ligger på sjøen og soler seg. Her ligger det også en seilbåt for anker inne bak et oppdretts-anlegg helt inne mot fjellsiden.
      Etter å ha sett denne flotte fjordarmen, så bestemmer jeg meg for å seile til en annen liten fjordarm som heter Estero Cahuelmo (2.42), for å besøke de varme kildene som ligger her. Som tenkt så gjort, vinden blåser friskere og friskere fra sv. og jeg kan seile store deler av strekningen. Da jeg svinger inn i denne fjorden, så ligger det en del små fiskebåter fortøyd helt inne ved fjellveggen. Det ser ut til at de dykker etter skjell som sitter festet til de bratte fjellsidene. Når jeg seiler videre innover så øker vinden på og det bygger seg opp en del bølger. Helt inne ved bunnen av fjorden så ligger det ei strand som jeg tenker det må være mulig å ankre opp på, selv om det nå blåser friskt. Når jeg nærmer meg stranden så oppdager jeg at det er ca 30 meter dypt, bare noen få meter fra der hvor stranden begynner. Siden jeg bare har 50 meter kjetting så bestemmer meg  for ikke å forsøke å ankre opp allikevel,  spesielt siden det nå også blåser ganske friskt og bølgene på stranden virker store for jolla.. Jeg er skuffet over at jeg ikke fikk besøkt de varme kildene, men som plaster på såret så oppdager jeg en flokk med seler som ligger på en bergknatt rett ved siden av stranda.  Jeg ligger og andøver rett utenfor og studerer flokken med kikkerten og tar også en del bilder.
      Siden vinden har frisknet på og bølgene bygger seg opp ute i hoved-fjorden, så bestemmer jeg meg for å returnere tilbake hit  før vinden og bølgene øker ytterligere. Nå har vinden gått over til V- NV og den blåser kraftig. Bølgene er krappe og jeg må presse motoren for å komme meg tilbake til bukten. Heldigvis så virker det som boyene er solide og jeg kan slappe av med en god middag. Etter som Gribb-filene sier så skal det blåse fra S-SV og ikke fra NV. Jeg får laste ned noen nye filer i morgen tidelig, for da skal jeg seile over fjorden igjen til nordenden av øya Chiloe. Dersom det fortsetter å blåse fra NV, så vil jeg få vinden midt i nesa. Da blir jeg nok liggende her til vinden snur. Jeg får se hvordan været utvikler seg, for nå må jeg utenskjærs igjen for å komme meg opp til Valdivia.

Torsdag 17.01-13 Bahia Linao

    Da jeg forlot ankerplassen i dag, så blåste det fremdeles fra nord inne i bukta, men så snart jeg kom ut på fjorden så begynte det å blåse fra sør og jeg fikk en fin seilas over. Etter 8 timer så ankret jeg opp i en flott lagune sør i Bahia Liano. Innseilingen er grunn og jeg måtte seile kloss opp til stranden i øst for å få nok vann under kjølen. Nå ligger jeg inne i lagunen med godt feste for ankeret og beregner når jeg må starte i morgen tideligfor å få strømmen med meg gjennom Canal Chacao som går mellom øya Chiloe og fastlandet. Det skal være mye strøm i kanalen og den er ganske lang, så det gjelder å treffe riktig tidspunkt for gjennom seilingen. Etter å ha studert tidevannet, så finner jeg ut at jeg må opp klokken 05.30, så nå går jeg og legger meg.

Fredag og Lørdag 18/19.01-13. Club de Yates Valdivia.(1.1)


 Jeg kom meg opp til rett tid og traff tidevannet perfekt i Canal Chacao. Jeg holdt en fart på ca:10 knop gjennom hele kanalen og etter 2 timer var jeg ute i stillehavet. Etter hvert blåste det opp fra sør (20 knop) og jeg kunne seile i 5-7 knop oppover langs kysten. Når natten nærmet seg så holdt jeg 5 knop med bare fokken oppe etter å ha tatt ned storseglet. Jeg bestemte meg for å å seile på denne måten gjennom natta da værmeldingene lovet sterkere vind. Men kl: 24.00 sluttet det å blåse og jeg måtte derfor håndstyre. Jeg forsøkte å få båten til å seile på riktig kurs av seg selv, men bølgene var for store og skubbe Snorre Viking stadig ut av kurs. Vinden var kald og det ble en litt sur natt ute ved ror-kulten. Ut på morgningen nærmet jeg meg Bahia Corral og temperaturen begynte å stige. Jeg hadde startet motoren da vinden var borte som i en sekk. Da jeg svingte inn i bukta så kjente jeg den samme spesielle lukten som da jeg seilte inn til Rio. Det luktet sterkt fra blomster og trær og temperaturen steg kraftig. Da jeg satte kursen opp gjennom elva Rio Valdivia så økte temperaturen enda mere og da jeg nådde fram til byen så var det blitt + 30 grader i skyggen. Nå ligger jeg i marinaen og har tenkt meg en tur på by,n for å se meg om, så dere får ha en god dag videre. 

Valdivia 26.01-13

       Ja nå har jeg allerede vært her i snart en uke og tiden flyr. Listen med gjøremål har skrumpet betraktelig og det gjenstår bare 6-7 ting før båten er klar for stillehavet. Foreløpig så har jeg fått gjort følgende:
kjøpt 475 liter diesel/rengjort vanntankene/reparert den siste rulla på baugrullen/Reparert sømmen på begge fokkene, slik at jeg kan bruke begge samtidig spredd ut til hver sin side/Sjekket rigg og wire og oljet stormasten der hvor lakken er slitt bort/ skiftet motor og gearolje,skiftet olje og dieselfilter, byttet sink-anode i motor og vannpumpe-impeller, renset vann-utskiller og filter i mate-pumpen til dieselen/ tappet litt av dieseltanken for å sjekke om det var vann i dieselen og jeg har også handlet inn følgende: O-ring sett/nytt tau til vindroret/gass-patroner og tabletter til redningsvestene/nåler til repp. av seil/Sikaflex/to oljefilter og to dieselfilter, 4 liter motorolje o.s.v.  .Det har vært mye som skulle skaffes og noen små reparasjoner på seil og div, men nå er som sagt det meste unnagjort.
Fiske og grønnsaks torget
   
     Valdivia fremstår så langt som en fin liten by med en avslappet atmosfære, den har ingen båt-butikk som jeg har funnet enda, men ellers så har den det meste. Her er flere kjøpesenter og godt utvalg i frukt og fisk på fisketorget. Marinaen er god med vann /strøm/dusj/ Toalett og vaskemaskin og det er vakthold døgnet rundt selv om byen så langt virker fredelig. Det ligger en u-båt ved kaikanten forran sentrum av byen og det foregår masse aktiviteter der på kvelden med salg av grill-spyd,drikke og suvenirer, gateartister o.s.v.. Den siste båten som kom inn i marinaen i går, heter"Silas Crosby" og jeg kjente den igjen fra Pt.Williams. 
       Ellers så har jeg vært i botanisk hage og jeg har også vært på en marknad med rideoppvisning og rodeo, så nå har jeg fått oppleve det også.
Rodeoen var litt kjedelig, hvor det meste handlet om å sperre inne en okse mot plankegjerdet gang etter gang, men det var imponerende å se hvilken kontroll rytterne hadde på hestene. Nå skal jeg ta meg en kveldstur langs kaikanten, så dere får ha en god natt. 









Fredag 08.02-13 


Steve og Doug på Silas Crosby
Det skjer ikke så mye her, jeg handler inn mat og klargjør båten for videre seilas ut i Stillehavet. Det er utrolig mye som skal handles inn og det er ikke alltid like lett å vite hvor mye man trenger for ca 10 måneder. Hvor mange toalett-ruller trenger jeg ? eller hvor mye potetmos og hermetisk kylling kjøtt ?. 
   Jeg kan bunkre igjen på Tahiti, men der skal alt være veldig dyrt, så alle som seiler velger å handle med seg så mye som mulig av mat og reservedeler på fastlandet.     
     Steve Millar og Doug Swanson på båten Silas Crosby seilte herfra forrige søndag og kom fram til Fernandes (Robinson Cruse øya ) i går. De kunne blant annet rapportere at det ikke var fersk-mat å få kjøpt i butikkene, enda det skal bo 600 personer på øya. Steve og Doug er forresten noen hyggelige karer og du kan lese om seilasen deres her ( http://silascrosby.com/sail/?p=1000 )


     
       For noen dager siden så tok jeg meg en tur i gummibåten, for å se på fuglelivet og naturen videre oppover i elva. Jeg tok med meg en ekstra bensinkanne og ryggsekken med mat, drikke, kikkerten og fotoapparatet. Når strømmen snudde og begynte å gå oppover så hoppet jeg i jolla og putret oppover. Først måtte jeg passere sentrum av Valdivia og der lå det noen sjøløver på u-båten som ligger som et flytende museum langs bryggekanten.    
Etter å ha passert fisketorget, så svingte jeg inn i en liten sideelv som forbinder elven Rio Calle Calle med elven Rio Cruces. I denne lille kanalen stoppet jeg motoren og lot meg drive med strømmen. Langs den ene elvebredden vokser det trær helt ned til vannkanten og på den andre siden av elva er det siv som dominerer. Etter å ha kommet et stykke innover i kanalen så ser jeg en hvit hegre som sitter på en grein og speider etter småfisk. Jeg driver sakte forbi og knipser noen bilder av den. Like bortenfor dykker det en fugl som ligner på en skarv (Great Grebe)og jeg får også tatt noen bilder av den når jeg driver videre og ut i elva Rio Cruces.



Great Grebe
 Jeg velger nå å starte motoren igjen og putrer videre oppover godt hjulpet av strømmen. Det er flere store øyer av siv i elva og innimellom disse ser jeg mange svarthalsede svaner. 
     Disse svanene har jeg sett med jevne mellomrom siden jeg forlot Punta Arenas, men aldri har jeg sett så mange på ett sted. Det er tydelig at dette er et yndet hekkeområde og jeg kan se flere par med både store og små unger i sivet.
    Etter noen timer  begynner elven å skrumpe inn og elven består mer og mer av siv. Jeg velger da å snu og følger den andre elvebredden et stykke tilbake. Der er det en ny liten kanal som jeg svinger inn i og jeg stopper motoren og nyter stillheten mens jeg driver sakte innover. Etter en stund blir elven breiere og jeg ser noe stort og sylinderformet ligge i vannet et stykke foran jolla. Jeg ror bort og ser at det er noe som ligner på en gammel dampkjele som ligger der. Sannsynligvis er det restene etter en gammel elvebåt som har strandet her for lenge siden.
     Det har nå gått mange timer siden jeg begynte på turen oppover og jeg må passe på å komme meg nedover igjen før strømmen snur. (Jeg vil ikke oppleve det samme som jeg gjorde i Falmouth i England, hvor jeg ble sittende fast i elevmudderet og måtte vente på tidevannet før jeg kunne komme meg nedover elva igjen).
      På vei nedover passerer jeg noen skarv som sitter på restene av noen trær midt i elva. Jeg merker nå at strømmen har snudd og det går raskt nedover igjen.



Rett før jeg kommer til kanalen, som vil føre meg inn i elva Rio Calla Calle igjen, så ser jeg igjen en gruppe svaner som beiter på gresset på bunnen av elva. Når jeg kommer nærmer, så trekker de seg vekk og lar meg passere på god avstand.
    







     Så putrer jeg forbi sentrum av Valdivia igjen og opp langs siden på den vakreste båten som finnes i elva Rio Valdivia ;-) og fortøyer jolla. En flott tur på en fin dag her i Valdivia. :-)
      

     Ellers så har jeg fått bekreftet at Valdivia er en fin by, med mye aktiviteter på kvelden. Enten så skjer det noe nede ved kai-fronten, eller det er en eller annen gate-artist som opptrer oppe ved parken i sentrum. For eksempel så var det i går visning av tradisjonell folkedans fra hele Chile, (også fra Påskeøya som jo tilhører Chile) og det var en flott oppvisning. For noen dager siden så var det boksing som sto på programmet, både amatør-boksere og profesjonelle.

      Jeg har begynt å se på værmeldingene igjen og det ligger for tiden et lavtrykk utenfor kysten som gir vind fra nord. Jeg vil derfor vente til dette lavtrykket trekker sørover, slik at vinden igjen vil komme fra sør-sørvest før jeg starter seilasen ut i Stillehavet. Det ser ut til at det skal komme et høytrykk rundt den 14 feb. så da er det mulig at jeg seiler videre.
Vivian og Flora  (Duende)
        Det er en annen båt her "Duende" med en ung familie: Vivian,Bram og Flora (1år ), som også planlegger å seile videre så snart vinden skifter til sør igjen. Kanskje møter jeg dem igjen på Fernandes ? vi får se. Nå får jeg komme meg på butikken og handle en del snop som jeg skal ha med meg ut i stillehavet, hvor mange poser peanøtter og chips til 10 måneder? Hmmmm.
Bram (Duende)

P.S  Jeg har nå lagt til oversettelse av bloggen på toppen av feltet til høyre.( Du må bruke Google Chrome for å benytte deg av denne muligheten.) Jeg har også lagt til titlene på innleggene i arkivet, slik at det blir lettere for dere å finne ut hvor jeg var og når jeg var der. Dette finner du ut ved å trykke først på årstall, deretter på måned og så kommer titlene fram :-)
Da det ikke lengre er mulig å vise kommentarene på hovedsiden, så gjør jeg oppmerksom på at det fremdeles er mulig å skrive/lese kommentarer ved å trykke på "kommentarer" under hvert enkelt innlegg :-)
(Kommentarene kommer automatisk opp nederst på siden dersom du velger innlegg fra arkivet.)  

lørdag 12. januar 2013

Jul og Nytt År 2012-2013, i Marina Quinched (Chiloe)


Reparasjoner av klyver-bommen



Søndag  09.12-12  Marina Quinched. (2.12)





Jeg ligger nå i en marina og er dermed kommet fram til sivilisasjonen igjen. Her er det strøm på bryggen og muligheter for vann. Jeg snakket med eieren av marinaen og han sa at det er ingen problemer med å få laget en ny klyver-bom  Det er også mulig å sette båten opp på stranden på høyvann og fikse skrapene på kjølen, dersom jeg ønsket det. De har bygd flere større båter her og dette var måten de gjorde det på når de utførte vedlikehold og reparasjoner. Her er også fri Internett.
William Bannister Fabry er eier av marinaen
 og en veldig trivelig mann, som gjør alt for at
du skal trives
Jeg vurderer derfor å utføre reparasjonene her, siden alle sier det er dyrt og utrivelig i Puerto Mont. Det eneste jeg er litt usikker på er hvordan det er å sette båten på land på denne måten, men han forsikret meg om at jeg ville kunne jobbe i 8 timer før vannet kom opp igjen. Jeg får vel stole på ham siden han har gjort dette mange ganger før. Jeg vil da måtte vente til det blir spring-flo og det vil ta ca. 7-8 dager. Forskjellen på flo og fjære er  5-6 meter, så det skulle ikke være noe problem med å få båten ut av vannet iallefall. I mellomtiden så får jeg bestille en ny klyver-bom og gjøre annet vedlikehold på båten.

Tirsdag 11.12-12


Snekker Millo
Altmuligmann Roasuel


Tirsdag 11.12-12


Da har Millo begynt å lage klyver-bommen og den blir laget i Cypress.  Det er snekker Millo som tar jobben med å lage den og han virker å være en dyktig snekker. Han er ansatt her i marinaen og har bygd flere båter tidligere.
    I går kjørte vi til en liten trelast forhandler og kjøpte et emne som så lovende ut. Etter lange forhandlinger kom de til slutt til en pris som alle var fornøyd med. I løpet av uken skal han gjøre bommen ferdig og så kan jeg begynne å olje og lakke den. Deretter kommer jeg til å montere bommen og alt som hører til. Så får vi se når det er mulig å ta båten opp på stranden for å reparere skrapene på kjølen. Jeg håper at det ikke er så dype skraper, slik at de kan repareres på et par dager.


Bilder fra  Marina Quinched. (2.12)











 





Tirsdag 18.12-12 Marina Quinched. (2.12)







 I dag skulle jeg egentlig sette båten på land. Men selv om været er mye bedre her oppe, så måtte det jo komme et lavtrykk med vinder opp mot 35 kn i kastene og sette en stopper for det :-). Klyver-bommen er nå ferdig og jeg venter bare på at den skal tørke litt mere på overflaten, før jeg oljer og lakker den.





                                                      For et par dager siden så hadde vi en sammenkomst i grill-hytta til marinaen og det ble en veldig trivelig kveld. Vi ble etter hvert 10-12 mennesker og vi spiste grillet kjøtt og dampet skjell med salat og brød til. Siden to av båtene som ligger her har eiere som kommer fra Italia og Spania, så var det tradisjonell mat fra disse landene som vi spiste. Det var morsomt å se på at de lagde maten, da de legger hele sin sjel i å få til den perfekte smaken.
    Jeg har nå lært hvordan man tilbereder skjell, så nå kommer jeg til å samle skjell langs strandkanten, for deretter å ha dampe skjell til middag :-) (Godt og gratis)

Andoni
Lucia
 Vi er nå fire langtur-båter som ligger her. To kjenner jeg tidligere fra Pt. Wiliams, men den tredje kom hit fra Valdivia for et par dager siden. Den siste har ikke motor, så jeg tror det vil bli en utfordring for dem når de skal ankre opp i de trange caletaene. Siden de seiler sydover så har de iallefall vinden med seg stort sett hele veien. Det er et ungt Amerikansk par som seiler denne båten og de er på vei ned til Pt.Wiliams.
Ben Pedersen Wedloch
Anna Behrnes
Francesco

Ellers så har jeg bestilt kart over "Det indiske hav" på Internett,  så det vil vel ta 8-9 dager før jeg mottar dem her. Det vil si at jeg blir her til etter Jul og kanskje lengre, dersom jeg må vente lenge på neste spring-flo.                           Jeg har nå fått bedre tid på meg, siden jeg kan utføre reparasjonene her og dermed ikke trenger å seile innom Puerto Mont. Jeg kommer nå til å seile videre opp til Valdivia, for å foreta proviantering der før kryssingen av Stillehavet. Muligens jeg seiler til en mindre by 4-5 dager lengre nordover før jeg svinger ut i Stillehavet, avhengig av hvor langt sør høytrykkene har kommet når februar måned begynner. (For å få vinden med meg, så må jeg seile nord for høytrykks-beltet)
Petra
     Jeg hadde håpet på at båten "Pinta" som ligger rett sør for Golfo de Penas skulle rekke opp hit til Julaften, men det ser ikke ut til at de får et langt nok vær-vindu til å rekke det. Muligens de rekker opp hit til Nyttårs- aften.
     Jeg fikk forresten en E-post fra dem for to dager siden. De fortalte at i en kraftig vindbyge hadde båten klart å trekke en stor steinblokk som de hadde fortøyd til, ut i sjøen  . Båten hadde deretter truffet noen steiner med kjølen og roret, før de hadde klart å få et nytt tau i land og vinsje seg ut på dypere vann igjen. Alt ser ut til å fungere normalt og de er glad for at båten har et sterkt stål-skrog.

Ha en god dag.


Mandag 24.12-12 Marina Quinched. (2.12)

Jeg ønsker dere alle en riktig GOD JUL og  GODT NYTT ÅR, med bilder fra julaften.












Torsdag 27.12-12 Marina Quinched. (2.12)



      I går seilte Anna og Ben videre sørover, mens vi andre drog på buss-tur til  vestsiden av Chiloe. Der ruslet vi langs en stor strand og de to modigste av oss tok en svømmetur ut i det kalde vannet. Deretter besøkte vi en naturpark, (som mere lignet på en botanisk hage), hvor vi hadde en piknik med restene fra Julematen. Det var en flott tur og vi fikk strekt litt på stive bein som ikke brukes alt for mye når man seiler.
      Pakken med det elektroniske kartet over det indiske hav og sørlige kinahavet er nå kommet til Castro. De forlanger 50 prosent moms for kartet (750 N kr), så til sammen blir det nærmere 2200 kroner pluss frakt. Det er det dyreste kartet jeg har kjøpt så langt på turen.(Navionics Gold).
     I dag har jeg påført det første av fire lag med lakk på klyver-bommen, (etter 3 lag med olje) så nå nærmer det seg montering. Det nærmer seg også tiden for springflo, så det er ikke mange dagene før jeg kan sette båten på land. Sannsynligvis blir dette den 2 Januar, siden jeg ikke regner med at noen ønsker å hjelpe til kl: 06.00 på første nyttårs-dag :-).
     Nordavinden lengre sør tok en pause første juledag og dermed har "Pinta" nå endelig klart å seile over Golfo de Penas og inn i bukten "Anna Pink". Dermed kan de fortsette seilasen videre oppover mot Valdivia. Jeg vet ikke om de planlegger å stoppe her, siden de ønsker å komme seg raskt opp til Valdivia, men det ville ha vært koselig å hilse på dem igjen.
     Ellers så går alt i et rolig tempo og dagene glir stille forbi, mens jeg nyter "ferien" her i marinaen.
Ha en god dag

Fredag 29.12-12

I dag våknet jeg tidlig av brølene fra noen sjøløver som holder til på en flytebrygge rett utenfor marinaen. Da jeg stakk hodet opp gjennom luka så skinte sola fra blå himmel og det kom noen hese skrik fra fuglene som holder til i tretoppene her. Jeg lot luken stå åpen mens jeg laget meg en god frokost, for deretter å gå opp til verkstedet for å legge på et lag med lakk på klyver-bommen. Klyver-bommen har etter tre lag med olje fått en rødlig farge og kommer til å skille seg litt ut fra furumastene, men det er jo morsomt å ha en klyver-bom av Chilensk trevirke. Når jeg kommer hjem og det er på tide å olje og lakke den igjen, så kommer jeg til å minnes den tiden jeg var her nede. Etter å ha lakket klyver-bommen så tusler jeg ned i båten og legger meg i køya og leser litt i en bok. Litt ut på ettermiddagen så kommer Andoni og Lucia og lurer på nom jeg vil være med til en gård noen kilometer unna, for å få skodd den ene hesten. (Her er tre hester som tilhører eieren av marinaen). Etter å ha ridd langs grusveien en stund, svinger vi inn på gårds-tunet til han som skal sko hesten. Det er en nydelig gård med en bekk som renner rett gjennom tunet. Her går dyrene fritt omkring og det er både gjess,høner,mange kyllinger, griser,sauer,hunder og hester i skjønn forening. Selv om alle dyrene går fritt så er tunet så stort at det ikke blir gjørmete, det ser mer ut som en ny klippet plen. De har også en grønnsaks-hage og flere kuer og okser.

Da vi kom inn på tunet kommer det en mann mot oss som smiler og hilser. Han tar med seg hesten som skal bli skodd ned til en liten innhegning og binder hesten til gjerdestolpene. Det er lenge siden hesten har blitt skodd, så den er urolig og tre av beina blir festet med en stropp for at den ikke skal kunne sparke. Mannen er vant med å sko hester, og etter et 20 min. er han ferdig. Bonden forteller at han bruker en av hestene sine daglig i forbindelse med jobben han har med å lese av strømmålerne i området. Han har en praktfull hoppe som ser ut som en ren rasehest, den står bundet under et tre med sadelen på og bonden legger merke til at Andoni ser nysgjerrig bort på den. Eieren setter seg da opp på hesten, som små tripper av energi og gir oss en flott ride- oppvisning. Han styrer hesten bare med å forskyve kropps-vekten i sadelen og hesten snur seg rundt på en femøring. Etter en flott oppvisning spør han Andoni om han har lyst å prøve. Andoni, som er den av oss som har mest erfaring med å ri , ser nervøst bort på hesten. Etter en kort stund svarer han ja og griper tak i sadelen for å sette seg opp. Hoppen er høy og Andoni må strekke seg for å få foten inn i stigbøylen, før han svinger seg elegant opp i sadelen. Hoppen tripper nervøst, men så snart Andoni gir signal så setter den kursen bortover grus-veien. Til å begynne med går det mere sidelengs enn fremover  og man kan se på ansiktet at Andoni konsentrerer seg om å holde kontroll over hesten. Han rir litt bortover og gir deretter hesten signal om å snu, hoppen reagerer med en gang og Andoni er overrasket over hvor kjapt den snur. Etter hvert så blir han mere selvsikker og han er et eneste stort flir når han kommer travende mot oss. For meg virker det som hoppen bare venter på signal om å få rase avgårde, men Andoni velger å ta det med ro og holder hesten stramt i tøylene. Etter flere turer opp og ned veien så stopper han og stiger smilende av.
Etter at hesten var "Fortøyd" under treet igjen, så kom samtalen inn på hunder og sauer. Mannen er tydeligvis stolt av hundene sine og gir oss også en oppvisning i hvor dyktige de er til å sanke sammen sauene. Det tar ikke lange stunden før alle sauene på tunet står i en ring rundt ham.
   Da vi er klar til å gå så kommer "gamlemor" ut og hun og Lucia blir stående å prate sammen en lang stund.  Deretter tar hun oss med bort til grønnsakshagen sin og graver opp poteter, gulrøtter og en del kål som hun gir til oss. Deretter er det på tide å si farvel og vende nesa hjemover igjen.  Det eneste jeg angrer på var at jeg ikke hadde med meg fotoapparatet, slik at jeg fikk tatt noen bilder av det vi fikk sett og opplevd, men kanskje neste gang ??                                                               


Søndag 06.01.13

Ja nå er både Jul og Nyttår overstått og hverdagen har så smått begynt å vende tilbake. Jeg hadde en fin nyttårsaften sammen med seiler-venner og for noen dager siden (01.01-13) så dukket Marianne og Maarten på båten "Pinta" opp her i marinaen. De hadde bare tenkt å bli her i et par dager, men ettersom de fant ut at det meste kunne ordnes her, så valgte de å bli her litt lengre. Marianne som er gravid, var en tur innom det lokale sykehuset i går for å ta en sjekk og heldigvis så sto alt bra til med henne og barnet. De kommer til å bli her til etter at et lavtrykk som er på vei har passert, for deretter å seile opp til Valdivia.

Klyver-bommen er nå på plass og båten har vært tørrlagt tre ganger for å utbedre skrapene på kjølen. Det var ikke så store skadene, men det var viktig å få pusset ned hakkene og å få forseglet glassfiberen slik at det ikke skal trenge vann inn i skroget.  Jeg brukte en to komponent epoxy-pasta som skal være godt egnet til dette. Den skal også kunne brukes under vann, slik at man kan bruke den til nød-reparasjoner ved grunnstøting. Tiden vil vise om dette er tilfelle, siden tidevannet kom opp igjen før pastaen var herdet. Uansett så er glassfiberen nå forseglet, så det skal ikke være mulig for vann å trenge inn. Det var tre små hakk i kjølen og den dypeste var på 8 mm. Siden skroget her er ca. 5 cm tykt så er det uansett ikke noe jeg bekymrer meg over.
    Da jeg skulle sette båten opp på stranden, så var jeg litt usikker på hvordan dette ville fungere. Det var første gangen (med vilje:-) jeg skulle benytte meg av denne metoden for å få båten ut av vannet på, men det viste seg å være en enkel sak. Litt etter at sjøen var på det høyeste, seiler jeg Snorre Viking diagonalt opp på stranden og Andoni fester to tau til land. Deretter fester han et tredje tau, som jeg fester til blokken som jeg normalt bruker til å heise klyveren med, slik at jeg kan hale båten over på riktig side når vannet synker. Deretter så ror jeg ut et anker, slik at jeg kan holde båten i samme posisjon når sjøen stiger og båten begynner å flyte igjen. Da skroget på Snorre Vikinger er ganske breit, så valgte jeg å la båten lene seg over på den ene siden istedenfor å stå oppreist. Dette fungerte utmerket og når båten sto tørt på land så kunne jeg bare grave en grøft under kjølen  for å få tilgang til der hakkene befant seg. På denne måten så stod båten tørt i 5 timer før vannet returnerte og jeg måtte vente til sjøen sank før jeg kunne fortsette. Jeg vasket skroget der skadene var i ferskvann for deretter å bruke varmluft- pistol til å tørke med før jeg fortsatte utbedringene av skadene.
     I går når båten var tilbake på plass vet flytebryggen, så spurte Lucia og Andoni om jeg hadde lyst til å bli med dem inn til Castro. De hadde en venninne som underviste i dans og klassen hennes skulle ha en oppvisning i Arabisk dans på en kulturkaffe. Dette svarte jeg selvfølgelig ja til og vi hadde en flott kveld sammen.
      I dag hadde jeg planlagt å reparere hakkene i baugen over vann, men det regner ganske mye så jeg får vente å se om det gir seg utover dagen. Når dette er gjort så må klyveren med blokker og tau monteres og deretter nettet under klyver-bommen på plass. Deretter må jeg ta en tur inn til Castro for å få laget noen kopier av forsikrings-papirene mine, og siden oppholdstillatelsen min går ut om 10 dager så må jeg også få fornyet denne. Jeg håper på å være ferdig med dette til 11 januar, slik at jeg da kan fortsette seilasen. Flere jeg har snakket med har anbefalt meg å seile innom en fjord hvor det skal være en flott natur og varme kilder med ferskvann, så jeg får se om jeg ikke stopper der på veien opp til Valdivia. Det var alt jeg hadde å fortelle denne gangen, ha det bra og Godt Nytt År til dere alle.



Lørdag 12.01-13

 

       Da er alt klart til å fortsette turen oppover til Valdivia. Noe forsinket riktignok, men nå er båten klar til nye utfordringer.  I dag har jeg vasket båten innvendig og ryddet alt verktøyet på plass igjen, så nå ser den ut som ny igjen :-)
    Siden sist så har jeg vært en tur til Castro for å se meg litt om. Jeg tok noen bilder av husene som står på stylter langs strandkanten og av en tradisjonell seilbåt som lå ved bryggekanten.              

Tradisjonell seilbåt fra Chiloe














Andoni tar den tunge jobben med å
 skrape rur av under-vanns skroget
 Ellers så hadde Andoni  båten på land for noen dager siden. Han flikket litt på et hakk han hadde fått på kjølen og han har også fått skrapet båten under vannlinjen. Lucia og Andoni har også hatt en seil tur med noen Italienske turister, slik at de har fått litt sårt trengte penger inn i kassen
     Nå går ferden videre til Isla Mechuque som er en liten øy litt nord-øst for der jeg er nå, hvor jeg kommer til å ankre opp i Caleta  Anihue (2.8). Deretter seiler jeg rett over fjorden til en liten fjordarm som heter Estero Comau. Der skal være en del varme kilder (Esto. Cahuelmo 2.42) og en flott natur å utforske. Deretter så seiler jeg til nordenden av Chiloe og venter der på en god værmelding, før jeg seiler opp til Valdivia.
    For å komme til Valdivia så må jeg seile utenskjærs i ca.36 timer, før jeg kan svinge inn i en bukt (Bahia Corral) og deretter seile oppover elven til jeg når fram til sentrum av byen. Etter 1-3 uker der, så setter jeg kursen nordover og etter hvert vestover ut i stillehavet. Jeg vil nå ikke kunne koble meg på Internett før jeg er framme i Valdivia om halvannen uke, så dere får ha det bra så lenge.