Langs kanalene på den Chilenske vestkyst (Del 3)

Farvel til de Chilenske kanaler

Her kommer det siste innlegget om seilasen langs den Chilenske vestkysten, fra Pt.Wiliams og opp hit til Valdivia. Nå er denne delen av jordomseilingen over og jeg må si at det har vært en spennende seilas med flott natur med mye liv i sjøen og masse fugler. Det har også vært utfordrende med mye venting i caletaene og mye vind og kalt vær. Da jeg forlot Pt. Wiliams var det midtvinters med usedvanlig mye snø, nå er det midt på sommeren her i Valdivia og de to siste dagene har det vært ca: +30 grader i skyggen. Jeg har altså fått med meg både vinteren og sommeren her nede og forskjellen har vært stor. 
      Da jeg forlot Pt.Wiliams så måtte jeg måke snøen av dekk og myke opp frosne tau i sjøen, før jeg kunne seile ut av havna. Dagene var korte med bare 6 timer med dagslys og det ble korte etapper med mye motvind. Den siste måneden har det vært dagslys i nærmere 14 timer og med mye mindre vind. Likevel må jeg si at den første delen av seilasen er den som jeg kommer til å huske med størst glede. Det var surt og kaldt med mye vind, men naturen var storslagen og jeg fikk følelsen av å være i uberørt vill natur. 
       Så lenge man vet at ankeret har godt feste og at landlinene er trygt festet i land så tror jeg ingenting kan overgå den gode følelsen av å ligge i en caleta, langt fra folk, mens jeg høre vinden hyle i riggen og båten krenger kraftig. Da storkoste jeg meg og ønsket ikke å være noe annet sted.   Men... det var også stunder da jeg var i en caleta med dårlig beskyttelse mot fallvindene, usikre fester (busker) for landlinene og dårlig feste for ankeret. Da var det ikke så koselig,  men det var noe man måtte gjennom for å oppleve de gode sidene ved å være der.
     Jeg har lest at noen av de som har seilt her nede har fått spørsmål om de ville ha tatt den samme turen en gang til. De har da svart at det ville de, men da ville de ha seilt den andre veien fra Stillehavet til Atlanterhavet i medvind. Jeg kan forstå det, men samtidig så tror jeg ikke at turen hadde vært så givende dersom jeg ikke måtte slite meg fram mot vind og snøbyger. 

Her er kopien av loggboken den siste delen av seilasen opp til Valdivia.

Søndag 13.01-13 Caleta Mechuque (2.7)

Caleta Mechuque

     Etter å ha tatt farvel med gamle og nye venner så forlot  jeg  Marina Quinshed  ca kl: 12.00 for deretter å sette kursen nordøst , mot Caleta Mechue som ligger på øya Isla Mechuque. Været var strålende, men den varslede vinden fra sør uteble.  Likevel ble det en flott tur mellom flere store og små  øyer før jeg kom frem hit. 
    På veien seilte jeg forbi noen sjøløver som lå oppe på noen boyer utenfor en strand, så jeg slo av farten og benyttet anledningen til å ta noen bilder idet jeg passerte.                                                               

   Jeg kom hit ca kl: 19.00 og ankret opp framfor en liten landsby inne i ei lita bukt. Da det er 6 meters forskjell på høy og lavvann, så var det litt liten plass å svinge for anker på da det også ligger en del fiskebåter her inne fra før. Litt ut på kvelden så må jeg ankre opp på nytt, da det begynte å bli lite vann under kjølen. Etter å ha ankret laget jeg meg en god middag før jeg så en film og krøp til køys.

Mandag 14.01-13 Caleta Mechuque (2.7)

      Da jeg våknet i dag så skinte sola og det var allerede begynt å bli varmt. Etter å ha spist frokost så hopper jeg  i jolla med fotoapparatet og ryggsekken og ror inn til stranden foran landsbyen. Jeg må dra jolla 15-20 meter opp på stranden, for å være sikker på at den ikke skal seile sin vei når sjøen stiger.

       Det første huset jeg kommer til er et museum og  jeg stikker innom og ser på hvordan de hadde det  i ”gamle dager”. Deretter tusler jeg videre og ser på de gamle husene som bruker staver til kledning på veggene. På takene dominerer bølgeblikk og også på veggene som vender bort fra ”hovedgata” er det plater av bølgeblikk.  

     Etter en liten stund kommer jeg til en liten butikk og kikker inn for å se på utvalget. Ei trinn liten dame bak disken begynner å snakke på spansk og  jeg må nok en gang si ”no habla spanich, no comprende” mens jeg smiler så godt jeg kan. Dama smiler tilbake, men fortsetter å skravle videre på spansk mens hun rydder i hyllene. Jeg kjøper noen gulerøtter og en cola før jeg går videre. Etter en stund så kommer jeg til en bro som kan ligne litt på en miniatyr av broa i Trondheim, jeg går over broa til den andre siden og fortsetter langs sjø-kanten til jeg kommer til en liten kirkegård. Der snur jeg og går tilbake samme veien som jeg kom. Jeg oppdager en liten Cafe og går inn for å se om jeg kan få kjøpt meg litt middag, men det er ingen hjemme så jeg går videre til jeg er tilbake til jolla.

     Etter å ha rodd ut til Snorre Viking, så bestemmer jeg meg for å sette på påhengsmotoren for å dra på oppdagelsesferd gjennom de mange små kanalene. Da jeg skal dra igang motoren så nekter den å starte. Etter å ha sjekket at det er gnist på tennpluggen, så finner jeg ut at det ikke kommer bensin inn i flotør-kammeret på forgasseren. Jeg demonterer derfor forgasseren og finner noe rusk som blokkerer for bensinen. Etter å ha rengjort alle dyser og kanaler setter jeg den sammen og monterer den på motoren igjen. Etter å ha ventet litt på at flotør-kammeret skal fylles opp, så starter den på første forsøk og  jeg kan deretter putre avgårde. Det er mange kanaler og øyer å utforske og  jeg rekker bare noen få av dem før sjøen begynner å synke og det er på tide å vende nesa hjemover. Nå er klokken blitt halv syv allerede og det er på tide å lage seg litt mat og muligens lese litt i en bok. I morgen fortsetter jeg kanskje til de varme kildene på den andre siden av fjorden, vi får se.

God natt

Tirsdag 15.01-13 Estero Bonito (2.40)

      Jeg forflyttet meg over fjorden i dag og det ble en frisk seilas. Ankerplassen her består av ei lita bukt, som gir god beskyttelse mot vinden fra nord og også fra sør. Den virker veldig åpen for vind fra sø-ø men det er ikke ofte det blåser fra den retningen. I bukta her er det tre boyer, så det er litt trangt å ankre. Her bor det en del fattige fiskere, men de er veldig hyggelige og svinger bortom med båtene sine for å hilse på.       Vinden gikk over til nord i ettermiddag, selv om det var meldt om vind fra sør. Heldigvis så var jeg da nesten framme, så jeg slapp unna det verste. I morgen har jeg tenkt meg en tur til de varme kildene og også stikke innom en liten fjordarm som Andoni sa var veldig fin og anbefalte meg å besøke.

Onsdag 16.01-13 Estero Bonito

Estero Quintupeu 2.41

    Ja da er jeg tilbake i den beskyttende bukta og jeg ligger nå på en av moring- boyene. Dagen begynte litt grå, men etter hvert så klarnet det opp. Jeg seiler først inn i den lille fjordarmen som Andoni anbefalte (Estero Quintupeu 2.41) og dette var en fin fjordarm. På vei inn i den smale fjorden, møtes jeg av delfiner,pingviner og pelikaner. Vel inne, så går de bratte fjellsidene rett ned i fjorden og små fosser stuper ned over fjellsidene. Det hele virker som tatt ut av et maleri. Det eneste som ødelegger litt, er at det er plassert to oppdretts-anlegg i fjordarmen som ødelegger litt av stemningen. Lengre inn mot bunnen av fjorden er det en stor flokk pelikaner som ligger på sjøen og soler seg. Her ligger det også en seilbåt for anker inne bak et oppdretts-anlegg helt inne mot fjellsiden.

      Etter å ha sett denne flotte fjordarmen, så bestemmer jeg meg for å seile til en annen liten fjordarm som heter Estero Cahuelmo (2.42), for å besøke de varme kildene som ligger her. Som tenkt så gjort, vinden blåser friskere og friskere fra sv. og jeg kan seile store deler av strekningen. Da jeg svinger inn i denne fjorden, så ligger det en del små fiskebåter fortøyd helt inne ved fjellveggen. Det ser ut til at de dykker etter skjell som sitter festet til de bratte fjellsidene. Når jeg seiler videre innover så øker vinden på og det bygger seg opp en del bølger. Helt inne ved bunnen av fjorden så ligger det ei strand som jeg tenker det må være mulig å ankre opp på, selv om det nå blåser friskt. Når jeg nærmer meg stranden så oppdager jeg at det er ca 30 meter dypt, bare noen få meter fra der hvor stranden begynner. Siden jeg bare har 50 meter kjetting så bestemmer meg  for ikke å forsøke å ankre opp allikevel,  spesielt siden det nå også blåser ganske friskt og bølgene på stranden virker store for jolla.. Jeg er skuffet over at jeg ikke fikk besøkt de varme kildene, men som plaster på såret så oppdager jeg en flokk med seler som ligger på en bergknatt rett ved siden av stranda.  Jeg ligger og andøver rett utenfor og studerer flokken med kikkerten og tar også en del bilder.

      Siden vinden har frisknet på og bølgene bygger seg opp ute i hoved-fjorden, så bestemmer jeg meg for å returnere tilbake hit  før vinden og bølgene øker ytterligere. Nå har vinden gått over til V- NV og den blåser kraftig. Bølgene er krappe og jeg må presse motoren for å komme meg tilbake til bukten. Heldigvis så virker det som boyene er solide og jeg kan slappe av med en god middag. Etter som Gribb-filene sier så skal det blåse fra S-SV og ikke fra NV. Jeg får laste ned noen nye filer i morgen tidelig, for da skal jeg seile over fjorden igjen til nordenden av øya Chiloe. Dersom det fortsetter å blåse fra NV, så vil jeg få vinden midt i nesa. Da blir jeg nok liggende her til vinden snur. Jeg får se hvordan været utvikler seg, for nå må jeg utenskjærs igjen for å komme meg opp til Valdivia.

Torsdag 17.01-13 Bahia Linao

    Da jeg forlot ankerplassen i dag, så blåste det fremdeles fra nord inne i bukta, men så snart jeg kom ut på fjorden så begynte det å blåse fra sør og jeg fikk en fin seilas over. Etter 8 timer så ankret jeg opp i en flott lagune sør i Bahia Liano. Innseilingen er grunn og jeg måtte seile kloss opp til stranden i øst for å få nok vann under kjølen. Nå ligger jeg inne i lagunen med godt feste for ankeret og beregner når jeg må starte i morgen tideligfor å få strømmen med meg gjennom Canal Chacao som går mellom øya Chiloe og fastlandet. Det skal være mye strøm i kanalen og den er ganske lang, så det gjelder å treffe riktig tidspunkt for gjennom seilingen. Etter å ha studert tidevannet, så finner jeg ut at jeg må opp klokken 05.30, så nå går jeg og legger meg.

Fredag og Lørdag 18/19.01-13. Club de Yates Valdivia.(1.1)

 Jeg kom meg opp til rett tid og traff tidevannet perfekt i Canal Chacao. Jeg holdt en fart på ca:10 knop gjennom hele kanalen og etter 2 timer var jeg ute i stillehavet. Etter hvert blåste det opp fra sør (20 knop) og jeg kunne seile i 5-7 knop oppover langs kysten. Når natten nærmet seg så holdt jeg 5 knop med bare fokken oppe etter å ha tatt ned storseglet. Jeg bestemte meg for å å seile på denne måten gjennom natta da værmeldingene lovet sterkere vind. Men kl: 24.00 sluttet det å blåse og jeg måtte derfor håndstyre. Jeg forsøkte å få båten til å seile på riktig kurs av seg selv, men bølgene var for store og skubbe Snorre Viking stadig ut av kurs. Vinden var kald og det ble en litt sur natt ute ved ror-kulten. Ut på morgningen nærmet jeg meg Bahia Corral og temperaturen begynte å stige. Jeg hadde startet motoren da vinden var borte som i en sekk. Da jeg svingte inn i bukta så kjente jeg den samme spesielle lukten som da jeg seilte inn til Rio. Det luktet sterkt fra blomster og trær og temperaturen steg kraftig. Da jeg satte kursen opp gjennom elva Rio Valdivia så økte temperaturen enda mere og da jeg nådde fram til byen så var det blitt + 30 grader i skyggen. Nå ligger jeg i marinaen og har tenkt meg en tur på by,n for å se meg om, så dere får ha en god dag videre. 

Valdivia 26.01-13

       Ja nå har jeg allerede vært her i snart en uke og tiden flyr. Listen med gjøremål har skrumpet betraktelig og det gjenstår bare 6-7 ting før båten er klar for stillehavet. Foreløpig så har jeg fått gjort følgende:
kjøpt 475 liter diesel/rengjort vanntankene/reparert den siste rulla på baugrullen/Reparert sømmen på begge fokkene, slik at jeg kan bruke begge samtidig spredd ut til hver sin side/Sjekket rigg og wire og oljet stormasten der hvor lakken er slitt bort/ skiftet motor og gearolje,skiftet olje og dieselfilter, byttet sink-anode i motor og vannpumpe-impeller, renset vann-utskiller og filter i mate-pumpen til dieselen/ tappet litt av dieseltanken for å sjekke om det var vann i dieselen og jeg har også handlet inn følgende: O-ring sett/nytt tau til vindroret/gass-patroner og tabletter til redningsvestene/nåler til repp. av seil/Sikaflex/to oljefilter og to dieselfilter, 4 liter motorolje o.s.v.  .Det har vært mye som skulle skaffes og noen små reparasjoner på seil og div, men nå er som sagt det meste unnagjort.

Fiske og grønnsaks torget

   
     Valdivia fremstår så langt som en fin liten by med en avslappet atmosfære, den har ingen båt-butikk som jeg har funnet enda, men ellers så har den det meste. Her er flere kjøpesenter og godt utvalg i frukt og fisk på fisketorget. Marinaen er god med vann /strøm/dusj/ Toalett og vaskemaskin og det er vakthold døgnet rundt selv om byen så langt virker fredelig. Det ligger en u-båt ved kaikanten forran sentrum av byen og det foregår masse aktiviteter der på kvelden med salg av grill-spyd,drikke og suvenirer, gateartister o.s.v.. Den siste båten som kom inn i marinaen i går, heter"Silas Crosby" og jeg kjente den igjen fra Pt.Williams. 
       Ellers så har jeg vært i botanisk hage og jeg har også vært på en marknad med rideoppvisning og rodeo, så nå har jeg fått oppleve det også.

Rodeoen var litt kjedelig, hvor det meste handlet om å sperre inne en okse mot plankegjerdet gang etter gang, men det var imponerende å se hvilken kontroll rytterne hadde på hestene. Nå skal jeg ta meg en kveldstur langs kaikanten, så dere får ha en god natt. 









Fredag 08.02-13 

Steve og Doug på Silas Crosby

Det skjer ikke så mye her, jeg handler inn mat og klargjør båten for videre seilas ut i Stillehavet. Det er utrolig mye som skal handles inn og det er ikke alltid like lett å vite hvor mye man trenger for ca 10 måneder. Hvor mange toalett-ruller trenger jeg ? eller hvor mye potetmos og hermetisk kylling kjøtt ?. 
   Jeg kan bunkre igjen på Tahiti, men der skal alt være veldig dyrt, så alle som seiler velger å handle med seg så mye som mulig av mat og reservedeler på fastlandet.     
     Steve Millar og Doug Swanson på båten Silas Crosby seilte herfra forrige søndag og kom fram til Fernandes (Robinson Cruse øya ) i går. De kunne blant annet rapportere at det ikke var fersk-mat å få kjøpt i butikkene, enda det skal bo 600 personer på øya. Steve og Doug er forresten noen hyggelige karer og du kan lese om seilasen deres her ( http://silascrosby.com/sail/?p=1000 )

     
       For noen dager siden så tok jeg meg en tur i gummibåten, for å se på fuglelivet og naturen videre oppover i elva. Jeg tok med meg en ekstra bensinkanne og ryggsekken med mat, drikke, kikkerten og fotoapparatet. Når strømmen snudde og begynte å gå oppover så hoppet jeg i jolla og putret oppover. Først måtte jeg passere sentrum av Valdivia og der lå det noen sjøløver på u-båten som ligger som et flytende museum langs bryggekanten.    
Etter å ha passert fisketorget, så svingte jeg inn i en liten sideelv som forbinder elven Rio Calle Calle med elven Rio Cruces. I denne lille kanalen stoppet jeg motoren og lot meg drive med strømmen. Langs den ene elvebredden vokser det trær helt ned til vannkanten og på den andre siden av elva er det siv som dominerer. Etter å ha kommet et stykke innover i kanalen så ser jeg en hvit hegre som sitter på en grein og speider etter småfisk. Jeg driver sakte forbi og knipser noen bilder av den. Like bortenfor dykker det en fugl som ligner på en skarv (Great Grebe)og jeg får også tatt noen bilder av den når jeg driver videre og ut i elva Rio Cruces.

Great Grebe

 Jeg velger nå å starte motoren igjen og putrer videre oppover godt hjulpet av strømmen. Det er flere store øyer av siv i elva og innimellom disse ser jeg mange svarthalsede svaner. 

     Disse svanene har jeg sett med jevne mellomrom siden jeg forlot Punta Arenas, men aldri har jeg sett så mange på ett sted. Det er tydelig at dette er et yndet hekkeområde og jeg kan se flere par med både store og små unger i sivet.
    Etter noen timer  begynner elven å skrumpe inn og elven består mer og mer av siv. Jeg velger da å snu og følger den andre elvebredden et stykke tilbake. Der er det en ny liten kanal som jeg svinger inn i og jeg stopper motoren og nyter stillheten mens jeg driver sakte innover. Etter en stund blir elven breiere og jeg ser noe stort og sylinderformet ligge i vannet et stykke foran jolla. Jeg ror bort og ser at det er noe som ligner på en gammel dampkjele som ligger der. Sannsynligvis er det restene etter en gammel elvebåt som har strandet her for lenge siden.

     Det har nå gått mange timer siden jeg begynte på turen oppover og jeg må passe på å komme meg nedover igjen før strømmen snur. (Jeg vil ikke oppleve det samme som jeg gjorde i Falmouth i England, hvor jeg ble sittende fast i elevmudderet og måtte vente på tidevannet før jeg kunne komme meg nedover elva igjen).
      På vei nedover passerer jeg noen skarv som sitter på restene av noen trær midt i elva. Jeg merker nå at strømmen har snudd og det går raskt nedover igjen.

Rett før jeg kommer til kanalen, som vil føre meg inn i elva Rio Calla Calle igjen, så ser jeg igjen en gruppe svaner som beiter på gresset på bunnen av elva. Når jeg kommer nærmer, så trekker de seg vekk og lar meg passere på god avstand.
    

     Så putrer jeg forbi sentrum av Valdivia igjen og opp langs siden på den vakreste båten som finnes i elva Rio Valdivia ;-) og fortøyer jolla. En flott tur på en fin dag her i Valdivia. :-)
      

     Ellers så har jeg fått bekreftet at Valdivia er en fin by, med mye aktiviteter på kvelden. Enten så skjer det noe nede ved kai-fronten, eller det er en eller annen gate-artist som opptrer oppe ved parken i sentrum. For eksempel så var det i går visning av tradisjonell folkedans fra hele Chile, (også fra Påskeøya som jo tilhører Chile) og det var en flott oppvisning. For noen dager siden så var det boksing som sto på programmet, både amatør-boksere og profesjonelle.

      Jeg har begynt å se på værmeldingene igjen og det ligger for tiden et lavtrykk utenfor kysten som gir vind fra nord. Jeg vil derfor vente til dette lavtrykket trekker sørover, slik at vinden igjen vil komme fra sør-sørvest før jeg starter seilasen ut i Stillehavet. Det ser ut til at det skal komme et høytrykk rundt den 14 feb. så da er det mulig at jeg seiler videre.

Vivian og Flora  (Duende)

        Det er en annen båt her "Duende" med en ung familie: Vivian,Bram og Flora (1år ), som også planlegger å seile videre så snart vinden skifter til sør igjen. Kanskje møter jeg dem igjen på Fernandes ? vi får se. Nå får jeg komme meg på butikken og handle en del snop som jeg skal ha med meg ut i stillehavet, hvor mange poser peanøtter og chips til 10 måneder? Hmmmm.

Bram (Duende)

P.S  Jeg har nå lagt til oversettelse av bloggen på toppen av feltet til høyre.( Du må bruke Google Chrome for å benytte deg av denne muligheten.) Jeg har også lagt til titlene på innleggene i arkivet, slik at det blir lettere for dere å finne ut hvor jeg var og når jeg var der. Dette finner du ut ved å trykke først på årstall, deretter på måned og så kommer titlene fram :-)
Da det ikke lengre er mulig å vise kommentarene på hovedsiden, så gjør jeg oppmerksom på at det fremdeles er mulig å skrive/lese kommentarer ved å trykke på "kommentarer" under hvert enkelt innlegg :-)
(Kommentarene kommer automatisk opp nederst på siden dersom du velger innlegg fra arkivet.)