Stillehavet

Fredag 15.02-13

   

Ja nå er jeg klar til å seile ut i Stillehavet tror jeg. Dette verdens største hav som man har hørt og lest så mye om. Som vanlig når jeg skal krysse et lengre havstykke så kribler det litt i kroppen. Første planlagte stopp blir på den Chilenske øya Fernandes, deretter Påskeøya og Pitcairn dersom været tillater det. Ved alle disse tre øyene kan det bli utfordrende å få ankret opp. Kanskje må jeg seile direkte til Fransk Polynesia og øya Mangareva i øygruppen Gambiers. Dette vil i så fall ta ca: 5-7 uker, så jeg håper jeg kan gjøre noen stopp før den tid :-). Best sjanse til å få ankret er det ved øya Fernandes og dit tar det ca. 4-5 døgn med god vind. Dersom vinden fortsetter å blåser fra sør når jeg kommer fram, så er det gode muligheter for at jeg gjør et stopp der.

     Jeg har fått vite fra båten "Silas Crosby" at det er tregt Internett på øya, men selv om det ikke går å laste opp bilder så vil jeg prøve å få sendt et reisebrev. Grunnen til at jeg er usikker på om jeg får stoppet på de to neste øyene, er at når man seiler solo så er det naturlig nok ingen til å være ankervakt når man forlater båten. På Påskeøya skal det være forbudt å forlate båten uten ankervakt, men jeg har latt meg fortelle at denne regelen er det ikke noen som håndhever så jeg får se. Pitcairn har heller ikke noen skjermet havn og der er det om mulig enda vanskeligere å få ankret opp enn på Påskeøya.     Men men....den tid den sorg.(Glede).

       Jeg kommer til å seile fra Valdivia på søndag, for da ser det ut til at vinden skal snu og blåse fra sør i noen dager. Samtidig som jeg seiler kommer også båten "Duende" til å sette kurs for Fernandes og da er vel sjansene store for at vi møtes igjen der. 

      Akkurat nå sitter jeg og venter på å få klarert ut fra Chile, slik at papirene er i orden når jeg skal sjekke inn i neste havn. Når dette er gjort så kommer jeg til å bruke morgendagen til å handle inn fersk-mat og deretter gjøre de siste forberedelsene før jeg seiler ned elva og ut i havet.

    Dere får ha det bra så lenge og så skal jeg prøve å få skrevet noen ord om hvordan seilasen og eventuelt oppholdet på Fernandes blir.

Ps. Dersom min bror får det til, så vil det komme et kart her med oppdatering av posisjonen min.

Torsdag 21.  februar 2013 (Lagt inn av Bernt Olaf)

Stig Arne ankom Robinson Crusoe øya i dag etter fem dagers seilas fra Valdivia med god vind fra sør.

Har tegnet inn reisen mellom Valdivia og Robinson Crusoe Island, men den er ikke nøyaktig da jeg ikke mottok posisjoner underveis.

Valdivia - Robinson Crusoe Island

 Valdivia - Robinson Crusoe Island 463 nautiske mil eller ca 860 km

Robinson Crusoe Island



  

Kvelds stemning i havna på Robinson Crouse øya

        Ja nå befinner jeg meg på den berømte øya som var opphavet til eventyret om Robinson Cruse. Jeg ankret opp i Bahia Cumberland på øya Isla Mas a Tierra (øya lengst mot land), og jeg ligger rett utenfor den eneste landsbyen på øya. Dette er den største av tre øyer som utgjør Juan Fernandes øyene og hvor  den Skotske styrmannen Alxsander Selkirk ba om å bli satt i land.  Dette skjedde 1704 og dermed ca. 300 år siden. Denne hendelsen var det som fikk Daniel Defoe til å skrive den nå så berømte historien om Robinson Cruse,s eventyr. Seilasen hit fra Valdivia gikk raskt og nesten smertefritt, men det var merkbart at det var en stund siden jeg har seilt på åpent hav.  Her er hva jeg har skrevet i loggen.

Dag 1

Seilte fra Valdivia sammen med båten ”Duende” i dag tidlig. Vi hadde strømmen med oss nedover elva og etter en times tid var vi kommet ned til bukta som leder ut mot havet. Det lite vind og jeg seilte vestover for å komme meg bort fra kysten og fiskeflåten som holder til der. På veien så passerte jeg noen tradisjonelle fiskebåter som fremdeles bruker seil som fremkomstmiddel. Lengre til havs så seiler jeg gjennom et fiskefelt med større fiskebåter som har installert AIS ombord og derfor er lett å oppdage på plotteren.

Dag 2

Vinden frisknet på fra sør i natt og nå blåser det ca. 25 knop. Det kommer en del bølger fra vest som gjør at båten ruller ganske kraftig. Sjåen blir ganske rotete med bølger fra to retninger  og dette fører til at bevegelsene inne i båten blir ganske store. For første gang på turen må jeg mate krabbene litt J.  Ellers så går det ganske hurtig  (6-7 kn.) i N-NV retning . Jeg så bare et lasteskip på AIS,n i dag og jeg har ikke sett noe til ”Duende” som startet fra Valdivia samtidig med meg.

Dag 3

Vinden holder seg frisk fra sør og fremdeles seiler jeg med ca.6-7 knop. Føler meg litt bedre i dag, men får ikke spist så mye som jeg burde. Ingen båter å se og det er heller ikke mange sjøfugler her ute. Jeg har ikke sett delfiner eller hvaler så langt på turen heller.  Vinden roer seg litt utover kvelden.

Dag 4

Matlysten begynner å komme tilbake og jeg spiser min første middag ombord. Vinden er nå nede i 17 knop og bølgene kommer nå bare fra en retning, så Snorre Viking oppfører seg mye roligere.Seilasen har gått hurtigere enn beregnet og jeg må redusere seilføringen, slik at jeg ikke annløper ankerplassen før dagslyset kommer i morgen.

Dag 5

"Duende på ankerplassen ved Robinson Crouse øya

Jeg annkom ankerplassen i dag tidlig og der lå ”Duende” og ventet på meg.  De fortalte at de hadde sett meg på AIS mottakeren sin nesten hele veien. Siden de bare har mottaker og ikke sender, så kunne jeg ikke se dem på plotteren min. De hadde seilt litt raskere en meg på slutten og kom fram i går kveld rett før mørket kom. Jeg låg meg på været og ventet i ca 8 timer før jeg seilte rundt nordspissen av øya og inn på ankerplassen i dag tidelig.

Lørdag 23.02-13

Nå ligger jeg i en fin bukt som gir god beskyttelse for vindene fra sør. Utsikten er spektakulær og det er absolutt en flott øy. Det har også begynt å komme inn en del seil-båter som deltar i den årlige kappseilasen fra fastlandet og ut hit. Det skal være en del aktiviteter her i forbindelse med seilasen og det skal bli interessant å få delta på dem.

      Jeg tok meg en tur opp i fjellene i går og det ble en fin tur. Jeg hadde snakket med en øyboer og han kunne fortelle at det gikk en sti opp gjennom skogen og at på en varm dag som i dag så var det mye kjøligere der. Jeg bestemte meg derfor å pakke sekken med det vanlige for slike turer, kamera, kikkert, eple og en kola og la ivei. Etter å ha fulgt veien oppover et stykke, så tok jeg av til venstre ved et hus hvor det fløy 3-4 kolibrier rundt et tre som sto i blomst og fulgte deretter en sti oppover i lia over landsbyen. Etter å ha fulgt stien gjennom en skog av ecalyptus-trær, så kom jeg til et mer gjengrodd parti hvor det var vanskeligere å se hvor stien gikk. Til slutt så stoppet den ved et lite hogstfelt og jeg satte meg på en stubbe for å drikke og spise litt. Det var nesten helt stille rundt meg. Det eneste jeg hørte var fuglekvitter, et svakt brus fra bølgene som brøt mot fjæresteinene nede i bukta  og vindsuset i tretoppene. Etter en stund bestemte jeg meg for å fortsette litt til. Jeg fulgte et lite elveleie og plutselig så kom jeg ut på en kjerre-vei som gikk forbi en liten demning med drikkevann og videre oppover .

       Siden det var tidelig på dagen så bestemte jeg meg for å se hvor veien ville føre meg. Etter en stund kom jeg til en åpen plass hvor jeg så en hare/kanin forsvinne inn i krattet og hvor det var et skilt som fortalte at her gikk jeg inn i en nasjonalpark. Kjærre-veien var god å gå på og etter en liten time kom jeg opp til et ryddet område i skogen hvor det var laget en ganske stor inn gjerdet rasteplass. Det var noen ruiner etter noen gamle bygninger der og det var laget benker og bord av tømmer. På høyre side av rasteplassen rant det en liten bekk hvor det var laget en bro over. Etter å ha slukket tørsten så fortsatte jeg på en natursti som var laget for at man skulle kunne se de forskjellige artene av trær og busker som vokser på øya. Her så jeg også flere fuglearter som livnærte seg på frukt på trærne og nektar fra blomstene. Jeg hadde håpet på å kunne fortsette videre oppover til et pass mellom to fjel-topper, men underskogen ble for tett og det var ingen sti som gikk  videre oppover. Jeg trasket derfor nedover igjen etter en fin dag i skogen.

Utsikt sørover fra fjell-passet

    I dag tok mannskapet på ”Duende” og jeg en tur opp til fjell-passet som deler øya i to og det ble også en opplevelsesrik tur med nydelig utsikt over nesten hele øya. Stien var til tider bratt der den slynget seg oppover mot passet, men siden passet bare lå 5-600 meter over havet, så ble man ikke nevneverdig sliten.  Da vi skulle gå ned igjen så kommer det noen karer oppover som stopper for å slå av en prat. De kunne fortelle at de hadde deltatt i kapp-seilasen, men at båten deres hadde forlist og at de ble reddet av en av følgebåtene som tilhører det Chilenske sjøforsvarte.  Nå gledet de seg bare over å ha kommet velberget fram og skulle nyte oppholdet her så godt de kunne, før de retunerte til fastlandet. De fortalte at plutselig hadde vann samlet seg i

Vivian, Bram og lille Flora på ryggen til pappa

baugen på båten og de måtte rømme opp på dekk. De var usikker på om det var ferskvann fra vanntankene eller om det var sjøvann som fylte baugen. Resultatet var uansett at båten ble stående med nesa ned under  vann og at de derfor måtte forlate den. De hadde en satelitt-telefon, så de hadde klart å varsle sjøforsvaret som dermed kom dem til unnsetning. Det var også en båt som mistet masten og to andre som hadde fått problemer. Det er litt overraskende med disse skadene, da vinden og bølgene har vært moderate de to dagene de brukte på vei ut hit til Fernandes.

Søndag 24.02-13

Hummer-suppen smakte fortreffelig

      I dag har det vært regatta med de lokale fiskebåtene og det har også vært tilstelninger på land med musikk og gratis hummersuppe.Det var en lokal gruppe som spilte og de sang sanger som handlet om hvor godt det var å bo her på øya. Hummersuppen hadde jeg gledet meg til, da dette jo er den tradisjonelle maten de lager her og den smakte veldig godt. Hummer er forresten det som gir hovedinntekten til øya. Problemet som har oppstått er overfiske og dermed redusert fangst og størrelse på hummeren. For noen tiår siden så fanget man ofte hummer som var 1,3 meter store, mens nå er de bart på 40-60 cm. Dette med overfiske ser man jo overalt i dag og er ikke noe spesielt for øysamfunnet her ute. Problemet er vel heller at dette er hovedinntekten til de ca 1000 innbyggeren og at de dermed ikke bare kan stoppe fisket etter hummer. Dermed kommer de i en vond sirkel som det er vanskelig å bryte ut av.

Mandag 25.02-13

 

Bestilte varer deles ut til innbyggerne av øya.

     Forsynings-båten har kommet på sin månedlige visitt og det har vært stor aktivitet på kaia. Lasten består av alt fra gass og bensin til hester, frukt og grønnsaker. Da både mannskapet på Duende og jeg ønsker å skaffe oss frisk frukt, så har vi brukt dagen til å finne noen som hadde noe til salgs. Det er ikke lett å få kjøpt frukt og grønnsaker her, for hver enkelt innbygger bestiller det de trenger og dermed er det ikke behov for butikkene å selge disse varene. Vi har muligens vært heldige og skal møte opp hos en dame i kveld for å se om hun kan selge oss litt frukt.

        Jeg planlegger å seile videre på Torsdag eller Fredag dersom værforholdene tillater det. Da vil jeg seile til Gambier øyene som ligger lengst sør i Fransk Polynesia. Dette vil bli den lengste seilasen jeg har gjort så langt på turen. Den blir på ca  3500 nm. og vil ta omtrent 4-6 uker avhengig av vind og strøm.

      Jeg hadde tidligere planlagt å besøke Påskeøya, men av grunner jeg har nevnt tidligere og når det i tillegg ligger et belte med høytrykk over øya og dermed  svak eller ingen vind, så har jeg forandret planene.  Siden Snorre Viking trenger litt vind for å seile og vindroret fungerer dårlig med svak vind rett bakfra, så har jeg bestemt meg for å seile lengre nordover, for så å sette kursen direkte vestover mot Fransk Polynesia. Ved å gjøre dette så vil jeg komme nord for høytrykkene og dermed forhåpentlig vis få en stabil og kraftigere vind vestover.  Jeg vil laste ned noen gribb filer når det nærmer seg avgang for å se hvor langt nordover jeg må seile før jeg gradvis svinger vestover. ”Duende” vil prøve å seile noenlunde samme rute som meg, men de vil prøve å seile sørover mot Påskeøya når de er rett nord for den, så det blir muligens siste gangen jeg ser dem dersom vi ikke senere møtes på en eller annen øy i Stillehavet.

Jeg var oppom biblioteket i dag og har bestilt en times bruk av pc,n og dermed også Internett i morgen. Internettet er ikke veldig hurtig sies det, men jeg vil forsøke å få lastet opp dette reisebrevet og muligens noen bilder. Nå vil det ta lang tid før neste tilgang på Internett og dermed også reisebrev, men muligens broren min vil oppdatere posisjonen etter hvert.

Her er noen flere bilder

Ha det bra så lenge!

Bilde fra http://map.iridium.com/m?lat=-20.072833&lon=-104.191966

Torsdag 21. mars 2013 (lagt inn av Bernt Olaf)

Stig Arne ringte i dag til mamma og han hadde det helt fint.

Det var litt lite vind så han seilte bare med 3 knops fart, men han har så langt, siden han forlot Robinson Crusoe øya, ikke brukt motor. Den ideelle farten vil være 5-6 knop. han regner med at han har ca 16 dager igjen før han når Gambier øyene. Han har rikelig med mat, så alt er bare bra.

Fredag 22. mars 2013 (lagt inn av Bernt Olaf)

Ny melding om posisjon.

22-Mar-2013 14:50:33 UTC.
lat=-19.617549&lon=-108.973449

Stig Arne har seilt ca 270 nm eller 500 km siden 19, mars.

Han har nå ca 1470 nm eller 2720 km igjen til Gambierøyene.

Jeg ønsker han en fortsatt god seilas.

Mandag 25. mars 2013 (lagt inn av Bernt Olaf)

25-Mar-2013 14:26:22 UTC

lat=-19.525916&lon=-114.435966

Stig Arne har nå seilt ca 310 nm eller 575 km siden fredag 22. mars 2013



Han har ca 1170 nm eller 2160 km igjen til Gambierøyene

Via meldingen jeg mottar fra Iridiumen til Stig Arne

Nye oppdateringer kommer om tre dager.

Torsdag 28. mars 2013 Skjærtorsdag (lagt inn av Bernt Olaf)

Det går stadig fremover:

 28-Mar-2013 15:48:23 UTC

lat=-19.266150&lon=-119.426266

Siden 25. mars har Stig Arne seilt ytterligere 285 nm eller 530 km

Det gjenstår 900 nautiske mil eller 1670 km til Gambier øyene.

Søndag 31. mars 2013 1. påskedag (lagt inn av Bernt Olaf)

31-Mar-2013 15:55:05 UTC

lat=-19.060916&lon=-123.909600

 Stig Arne ringte mamma i dag og har det bra. Han har lite vind for tiden og vil kanskje bruke motor en av de nærmeste dagene for å komme seg litt lenger sørover. Han har seilt 255 nm eller 475 km siden 28. mars. Det gjenstår nå ca 665 nm eller 1230 km til Gambier øyene.

Onsdag 3. april 2013  (lagt inn av Bernt Olaf)

Også i dag mottok jeg ny melding fra Stig Arne. Det ser ut som om han har fortsatt noe lenger vestover. De to siste tredagers periodene har han seilt omtrent like langt, men noe kortere enn andre tilsvarende perioder. Han har seilt 250 nm eller 465 km siden 31. mars. Stig Arne har nå 460 nm eller 850 km igjen til Gambier øyene. Det skal bli spennende å følge han de neste dagene. Teoretisk skal han ha i underkant av 6 dager igjen til Gambier øyene.

03-Apr-2013 19:34:04 UTC

lat=-18.670333&lon=-128.269566

31-Mar-2013 15:55:05 UTC

lat=-19.060916&lon=-123.909600

Mandag 8. april 2013  (lagt inn av Bernt Olaf)

Stig Arne nærmer seg nå Gambier øyene og det er bare snakk om et par dager til.

Snorre Viking har nå beveget seg sørover siden 3. april.

Han har nå seilt 310 nm eller 580 km siden 3. april og har 174 nm eller 325 km igjen til Gambier øyene.

Totalt har Stig Arne nå seilt 14.000 nm eller 26.000 km siden han drog fra Norge i juli 2011. Dette er veldig unøyaktig da det bare baserer seg på Google Earth målinger.

08-Apr-2013 20:43:12 UTC

lat=-22.635850&lon=-131.878566

Onsdag 10. april 2013  (lagt inn av Bernt Olaf)

10-Apr-2013

http://map.iridium.com/m?lat=-23.113333&lon=-134.967050

Endelig er Stig Arne fremme i Rikitea, den største landsbyen på den største øya av Gambier øyene, Mangareva. Dette etter å ha seilt 174 nm eller 322 km siden den 8. april. Han seilte fra Robinson Crusoe Island den 1. mars og har altså tilbrakt 41 døgn til havs.

Akkurat når Stig Arne kom frem vet jeg ikke, men han ringte mamma kl. 01 om natta for å fortelle at han var kommet frem. Lokal tid vil det si ca. kl. 14. UTC tid blir da ca. 2300. Dette dersom han ringte da han kom.

Han har truffet på et par båter han har møtt tidligere samt en del nye båter.

Stig Arne har dessverre oppdag en ny rift på ca. 15 cm i hoved seilet. Kanskje kan dette ha skjedd i forbindelse med jibbing. Dette har han ikke kunnet fikse enda. Han hadde også et problem med vind roret, men dette skal han visstnok ha fikset. Det kan tenkes at han må investere i nytt storseil. 

Det bor ca 500 mennesker på øygruppa, som ligger lengst sør i Fransk Polynesia. Om sommeren kan det bli over 1100 med hjemvendte feriefolk og turister. Skal man reise til Pitcairn kommer man med fly fra Tahiti til Rikitea og tar båt videre. Vel, de lander ikke på øya Rikitea da den ikke har plass til en flyplass, de lander på et rev eller atoll rett øst for øya. Her er det laget en flyplass og så må man ta båt inn til Rikitea.
Temperaturen er veldig stabil, maks temperatur i dag er 27 grader celsius og minimums temperaturen er 25 grader celsius. Det må man vel kunne kalle stabilt.