fredag 20. desember 2013

Lukunor til Poluwat

Fredag 20. desember 2013

Lagt inn av Bernt Olaf
Endring i planene, Stig Arne kom seg ikke avgårde som planlagt og drar til Poluwat og ikke Ifalik i første omgang.
SMS i dag: "Fremdeles på Lukunor pga store bølger. Seiler i morgen til Puluwat. Tre døgn NV retning. Ingen internet"

Poluwat, also Polowat, formerly Puluwat, is a coral atoll and a municipality of Chuuk state, Federated States of Micronesia.

 

Lørdag 21. desember, 2013

Lagt inn av Bernt Olaf
Bekreftet avreise fra Lukunor 21-Dec-2013 22:09:32 UTC http://map.iridium.com/m?lat=05.487766&lon=153.775116

 

 Tirsdag 24. Desember 2013

(Lagt inn av Bernt Olaf)
Stig Arne ringte via satellitt at han hadde ankommet Poluwat ca kl. 23.00 UTC. Han ønsker alle ei riktig god jul!  God Jul til Stig Arne også!
 http://map.iridium.com/m?lat=07.357316&lon=149.196300

Onsdag 25.12-13 Puluwat

     Vi kom fram til Puluwat etter å ha seilt så sakte som mulig det siste døgnet, slik at vi kom fram i det solen sto opp og vi fikk lys til å se når vi seilte inn passet. Passet virket mye trangere og grunnere en kartet gav inntrykk av men vi kom oss trygt gjennom og kunne ankre opp etter en frisk seilas fra Lukunor.  Vi hadde vind på mellom 16-22 knop nesten hele veien og det var derfor vi måtte roe ned farten det siste døgnet.
   Ankerplassen er godt skjermet uten koraller og her skulle vi kunne ligge trygt uansett vind, utsikten er upåklagelig med palmer , tradisjonelle hus (fale) og tradisjonelle havgående kanoer langs strandkanten. Da vi hadde ankret opp så kom det ut store og små outrigger kanoer med nysgjerrige unger og en del ungdommer. I en av kanoene satt det en litt eldre mann som inviterte oss på juleselskap i forsamlingshuset som besto av et stort tradisjonelt hus uten vegger men med palmetak. Etter å ha pumpet opp jolla og kommet oss til land, så ble vi presentert for chiefen og deretter fikk vi vite at det kostet 30 dollar pr.båt å ankre opp i lagunen. Etter litt forhandlinger så ble vi enige om at de skulle få en del gammel seilduk
Legg til bildetekst
istedenfor penger, for de trengte å reparere seilene på outrigger kanoene som de bruker til fiske på et stort rev på utsiden av lagunen. Deretter fikk vi noen stoler og satte oss ned og så på mens de delte ut julegaver og hadde en danseoppvisning. Deretter fikk vi hver vår store tallerken med kokt Taro-rot,kokte bananer og brødfrukt.  Jeg spiste ikke så mye av brødfrukten selv om den smakte godt, p.g.a at jeg visste at den ville sette fart på fordøyelses-systemet og føre til mere vind under dekk enn over. Deretter så ble vi ønsket velkommen til øya og presentert for forsamlingen som satt rundt oss. Vi fikk deretter  tillatelse fra chiefen til å se oss rundt på hovedøya og også besøke de andre atollene. Deretter ruslet vi litt rundt før vi dro tilbake til båtene og sovnet som steiner raskt etterpå.

Torsdag 26.12-13

    I dag så bestemte vi oss for å ta jolla og besøke en av de andre øyene i lagunen. Vi tok med oss snorkel utstyret, men siden det ikke var mye koraller men mye strøm, så ble det til at bare Rolf snorklet litt. Deretter stakk vi innom en annen øy og traff på en ung mann som jaktet på kokosnøtt-krabber før vi returnerte til hovedøya. Der traff jeg på Rota som husket at Terje Dahl fra Norge hadde stoppet her på sin seilas i Coko-Loco for over 20 år siden. Vi ble enige om at jeg skulle ta med meg boken på land i morgen, slik at hun kunne få se bildet av seg selv i boka. Deretter hilste jeg på flere andre familier og hadde en fin ettermiddag på land.

Fredag 27.12-13

   I dag fikk jeg meg en litt mindre hyggelig overraskelse da jeg skulle skifte sink-anode på motoren. Det gikk fint med bytte av sink-anoden, men jeg oppdaget at oljebeholderen som forsyner pakkboksen til propellakslingen med olje var tom. Jeg har dermed fått en lekasje rundt propellakslingen og dermed må jeg finne meg en slipp til å ta båten opp på land  for å skifte simmer-ringene i pakk-boksen. Sannsynligvis er det en slipp på Chuuk, men å motorseile tilbake dit mot vind,bølger og strøm er ikke noe godt alternativ. Deretter er det sannsynligvis en slipp på Palau, men der går det rykter om at de tar 600 dollar for å stoppe så det er heller ikke noe godt alternativ. Dermed er neste mulighet sannsynligvis Fillippinene, men det er langt dit så jeg får se om lekkasjen blir større. Jeg byttet de tre simmer-ringene i Punta Arenas (Chile) når jeg hadde båten på land der, så det skulle ikke ha oppstått noen lekkasje nå. I instruksjonsboken står det at ringene bare skal skiftes hvert 3 år, så jeg vet ikke hvorfor denne lekkasjen har oppstått. Uansett så får jeg heretter bare bruke motoren inn og ut av havnene og passe på at det er nok olje i beholderen og deretter håpe på at ikke lekkasjen blir større.
  
Rota studerer bildene av seg selv i
boken til Terje Dahl ca 25 år etter at de ble tatt.

Etter denne oppdagelsen tok jeg jolla inn til land og dro for å vise Rota boka med bildene som Terje Dahl tok her. Dette ble  veldigt populært og flere andre øyboere kjente igjen personer som det var bilder av i boka. Damene hujet og skrek når de så bilder av forskjellige personer og de lo godt da jeg fortalte om Ikie som ønsket seg et barn med blå øyner og derfor forsøket på å få Terje interessert i vakre Mandy og på den måten få oppfylt ønsket sitt. Jeg var overrasket over at de husket Terje Dahl etter alle disse årene, men han må ha gjort et godt inntrykk for det var mange som husket han og båten Coco-Loco.
Rolf tar mål til lappen som skal klippes ut
                                                                                             Etter dette så begynte Jin og Rolf å hjelpe     mennene med å lappe seilene ved bruk av et gammelt seil som de hadde liggende til overs. Vi fikk også forklart hvordan de seilte kanoene og at de skulle ut å fiske med dem i morgen dersom vinden ikke ble for sterk. Dersom jeg er heldig så får jeg kanskje filmet dem når de drar ut for å fiske i morgen før vi seiler videre kl:12.00

En typisk outrigger-kano laget på tradisjonelt vis
Uten en eneste spiker i.
   Vi har nå tenke  å seile videre til Wolleai dersom vinden ikke blir alt for sterk. Muligens kommer det et lavtrykk i morgen men vi får se. I alle fall så har oppholdet her på Puluwat vært en flott opplevelse og gitt oss et innblikk i noe av den tradisjonelle livsstilen. En av de tradisjonene som jeg har hatt  litt problemer med å akseptere her er at kvinnene fortsatt må krabbe på knærne for å vise respekt når de kommer nærme mennene og de kanohusene de ofte oppholder seg i, så dette er nok ikke det enkleste stedet å kjempe for kvinnenes rettigheter.
Her hugges det til en ny padleåre med en liten øks, akkurat
på samme måte som generasjoner har gjort det før.

mandag 9. desember 2013

Kosrae til Lukunor, (Mikronesia)

Tirsdag 10.12.2013


(Lagt inn av Bernt Olaf)
Stig Arne drog fredag 6. desember, fra Kosrae med kurs for Lukunor, en annen øy i Mikronesia. Den første planen var å seile til Pohnpei, hovedøya og den største i Mikronesia med hovedstaden Palikir, men det ble endring av planene.
Det ser ut som ”Ora Del” og ”Snorre Viking” kommer til å seile den samme ruten fram til Manila på Filippinene. De vil derfor forsøke å holde følge så godt som det lar seg gjøre på denne strekningen.
Per i dag har de unnagjort ca 1/3 av seilinga mellom Kosrae og Lukunor.
I henhold til Ugrip har de stabil vind fra øst, nord-øst på mellom 15 og 20 knop.

10-Dec-2013 00:02:46 UTC


Lørdag 14. 12. 2013

(Lagt inn av Bernt Olaf)
Stig Arne ankom Lukunor i dag

http://map.iridium.com/m?lat=05.503166&lon=153.815350


Lørdag 14-Dec-2013 08:40:12 UTC

Lørdag 14.12-13 Kosrae til Lukunor

          Da vi (Rolf fra båten Ora Del og jeg) planla seilasen fra Kosrea til Lukunor så regnet vi med fem dager, men vi brukte seks dager hit istedenfor de planlagte fem p.g.a lite vind.  Vi seiler nå så nære ekvator og stillebeltet at værmeldingene ikke er  til å stole på. Vi fikk en del squall og vindstille men ellers gikk seilasen fint. Det eneste som hente var at Ora Del fikk en bølge over dekk og at Pc,n min tok kvelden slik at jeg ikke kunne laste ned værmeldingene. Men nå har jeg instalert  ”ZyGrib” på reserve Pc.n så nå kan jeg laste ned gribb-filer og se værmeldingene igjen. Den gamle pc.n nektet å starte opp og Rolf som hadde et pc-firma tidligere regner med at det er prosessoren som har tatt kvelden. Det som er fint er at han sier at jeg sannsynligvis kan kopiere harddisken på den ødelagte pc.n  senere og overføre alt som er på den til en ny pc J.
Simon og meg
   Da vi kom fram til Lukunor var jeg litt spent på om vi ville få tillatelse til å stoppe her siden vi ikke hadde
fått seiling-tillatelse fra Chuuk og dermed egentlig ikke skulle kunne stoppe her. Da vi ankret opp i lagunen så kom det en outrigger kano ut til oss og innsjekkingen gikk heldigvis fint. Det var Simon A. Bualuay som sjekket oss inn og han fortalte at vi var hjertelig velkomne til øya hans. Han lurte på når vi ville komme i land, slik at han kunne ta oss med på en omvisning og også fortelle oss litt om hvordan de levde er her. Da Jin,Rolf og jeg kom inn til stranden sto han og ventet på oss og deretter vist han oss landsbyen, kirken og båthuset hvor de hadde den store seilkanoen og mye annet interessant. Bak oss fulgte en nysgjerrig flokk unger som kniste og lo og sa ”good afternoon”. 
     Det er ingen biler på øya og dermed ikke noen asfaltveier heller, bare gater med korallsand . De har noen få utenbordsmotorer, men de fleste padler utrigger-kanoer. Det er en blanding av betonghus og tradisjonelle Falaer så dette er det nærmeste jeg har kommet det tradisjonelle levesettet her i stillehavet. Da Simon som var Chief på øya viste oss outrigger kanoene så lå jeg merke til at de var laget av brødfrukt-trær og at det ikke fantes så mye som en eneste spiker i dem. De var laget på tradisjonelt vis med tau laget av kokos  fibrer og limt med sevjen fra brødfrukt-trær blandet med aske. Simon fortalte at de måtte overhale og bytte tauverk hvert 3 år på båtene for at de skulle være sjødyktige og at seilene nå ble laget av fallskjermer  ( Sener fikk jeg se at de fikk tak i fallskjermer ved at det ble sluppet ned julegaver fra fly). Tidligere ble seilene laget av flettede panadus-blader fortalte Simon.  Da vi senere returnerte til båtene var vi enige om at dette var den mest tradisjonelle øya vi hadde besøkt så langt.

    Søndag 15.12-13


   
     I dag dro Simon og vi ut til en av øyene på rev-kanten for å se på noen firfirsler som skulle være opp til en meter stor. Dessverre fikk vi ikke sett noen av dem, men vi hadde en fin tur og fikk også anledning til å studere bygge-teknikken på et nybygd tradisjonelt hus som var på øya. Denne øya er normalt ubebodd, men under den andre verdenskrig ble befolkningen tvangsflyttet ut hit av Japaneren og de måtte bo her i syv måneder mens de måtte jobbe som ”slaver” for dem. Simon som er 77 år gammel og ” Chief” eier en del av øya, men må spørre
Fiskerne på revet
”administratoren” om lov til å besøke den.  På vei tilbake til hovedøya så traff vi på noen som satt og fisket i en kano ute på revet, og etter å ha snakket sammen så gav de oss tre fisker som vi hadde til middag. Vi traff også på andre kanoer som brukte noen palmeblader til seil i medvind, men hjem igjen må de padle siden disse kanoene ikke bruker seil.
     Vi tok også en tur i den katolske kirken i dag og hørte på den vakre tradisjonelle sangen. Vi ble også hilst velkommen til øya deres og ønsket et fint opphold her av presten.
Jeg vet ikke navnet på dem men de smakte godt uansett
Med palmeblader som seil













Mandag 16.12-13


   
     Etter turen for å se på firfirslene i går så ønsket Simon, som følte seg litt uvel med at vi ikke så noen
firfirsler, å ta oss med ut til en annen øy for å fange kokosnøtt krabber som vi skulle spise hjemme hos ham senere på dagen.  Dette ble også en fin utflukt og jeg fikk lære om hvordan krabbene kunne bli fanget med å røyke dem ut av hullene sine i røttene på brødfrukt-trærne. Jeg lærte også om hvordan man kunne se om det var muligheter for at det bodde en krabbe der ved å se om det var friske kokosnøtt fibrer utenfor hullet. Denne gangen hadde vi med oss ”Genero Aniol” som er 16 år og barnebarn til Simon. Han var allerede en dyktig fisker og også en flink krabbe-jeger og etter en times tid
Det gjelder å passe på så man ikke mister en finger eller to
for kokosnøtt-krabben har ingen problemer med å kappe dem av
dersom man er uforsiktig
hadde vi fanget fire krabber. Jeg syntes de var veldig små i forhold til de jeg hadde sett på Suwarrov, men så fanget han en hann-krabbe og den var mye større. Deretter ruslet vi rundt på stranden en stund for å samle skjell før vi tok gummibåten hjem igjen.
         Vi avtalte med Simon om å møtes igjen klokken fire på ettermiddagen for å spise krabbene hjemme hos ham. Også denne gangen da vi kom inn til stranden ventet han på oss og vi fortøyde jolla rett foran huset hans. Deretter gikk vi inn i et lite bygg som var kjøkken og der kokte vi krabbene på åpent bål laget av kokosnøtt hams. Da vi hadde kokt krabbene og risen så satte vi oss utenfor ”kjøkkenet” og spiste. Rolf som ikke var så begeistret for krabber syntes at disse krabbene smakte godt, dette p.g.a at de ikke har den sterke salte krabbesmaken som krabbene som lever i sjøen har. Det eneste som jeg savnet var den gode oljen som er i krabbehalene og som du har på risen. Sannsynligvis var de fire små krabbene ikke gamle (kjønnsmodne)  nok til at de hadde bygd opp et lager av olje i halen og dermed ble det heller ikke mye olje å ha på risen. En annen årsak kan være at på Suwarrov så grillet vi krabbene og dermed smeltet kanskje fettet mere der. Uansett så hadde vi  en fin dag her og stortrives på øya.


Tirsdag 17.12-13





Tidlig i dag så tok jeg meg en tur på land for å utforske en del av øya som jeg ikke hadde sett på tidligere.

Dette var det området hvor de dyrker Taro- roten og jeg var nysgjerrig på hvordan de gjorde det her. Det viste seg at de har et stort felt midt på øya hvor de dyrker Taro og at det er en stor forskjell på hvor godt de steller sine åkerlapper. Jeg traff en ung mann som fortalte at han luket og vendte jorden mellom plantene to ganger i måneden og at han jobbet ca 5 timer om dagen. Andre steder hadde de bygd opp ”murer”  av kokosnøtt- hams rundt åkerlappene,  mens andre igjen ikke så ut til å stelle mye med åkerlappene sine i det hele tatt.
       Etter å ha vandret langs en sti i en halv time så ropte noen på meg og ba meg inn for å gi meg en drikkenøtt til å slukke tørsten med. Vi ble sittende å snakke sammen i en times tid om hvordan det var å seile alene og om hvordan det var å leve i Norge. Deretter fortalte de om livet på øya og hvordan de levde av fiske og jordbruk her. Deretter var sola kommet så høyt at det var på tide å dra ut i båten å komme seg i ly for den stekende varmen.


Torsdag 19.12-13

    Egentlig skulle vi ha seilt videre i dag, men Simon sa at det var varslet om store bølger i kveld over radioen p.g.a et stort lavtrykk som passerer  nord for oss, så vi valgte å bli her og se hvordan været utvikler seg. Vi har bestemt oss for å seile til Puluwat som ligger tre dagers seilas N.V fra her vi er nå.