Kosrae til Lukunor, (Mikronesia)

Tirsdag 10.12.2013

(Lagt inn av Bernt Olaf)
Stig Arne drog fredag 6. desember, fra Kosrae med kurs for Lukunor, en annen øy i Mikronesia. Den første planen var å seile til Pohnpei, hovedøya og den største i Mikronesia med hovedstaden Palikir, men det ble endring av planene.
Det ser ut som ”Ora Del” og ”Snorre Viking” kommer til å seile den samme ruten fram til Manila på Filippinene. De vil derfor forsøke å holde følge så godt som det lar seg gjøre på denne strekningen.
Per i dag har de unnagjort ca 1/3 av seilinga mellom Kosrae og Lukunor.
I henhold til Ugrip har de stabil vind fra øst, nord-øst på mellom 15 og 20 knop.

10-Dec-2013 00:02:46 UTC

Lørdag 14. 12. 2013

(Lagt inn av Bernt Olaf)
Stig Arne ankom Lukunor i dag

http://map.iridium.com/m?lat=05.503166&lon=153.815350

Lørdag 14-Dec-2013 08:40:12 UTC

Lørdag 14.12-13 Kosrae til Lukunor

          Da vi (Rolf fra båten Ora Del og jeg) planla seilasen fra Kosrea til Lukunor så regnet vi med fem dager, men vi brukte seks dager hit istedenfor de planlagte fem p.g.a lite vind.  Vi seiler nå så nære ekvator og stillebeltet at værmeldingene ikke er  til å stole på. Vi fikk en del squall og vindstille men ellers gikk seilasen fint. Det eneste som hente var at Ora Del fikk en bølge over dekk og at Pc,n min tok kvelden slik at jeg ikke kunne laste ned værmeldingene. Men nå har jeg instalert  ”ZyGrib” på reserve Pc.n så nå kan jeg laste ned gribb-filer og se værmeldingene igjen. Den gamle pc.n nektet å starte opp og Rolf som hadde et pc-firma tidligere regner med at det er prosessoren som har tatt kvelden. Det som er fint er at han sier at jeg sannsynligvis kan kopiere harddisken på den ødelagte pc.n  senere og overføre alt som er på den til en ny pc J.

Simon og meg

   Da vi kom fram til Lukunor var jeg litt spent på om vi ville få tillatelse til å stoppe her siden vi ikke hadde

fått seiling-tillatelse fra Chuuk og dermed egentlig ikke skulle kunne stoppe her. Da vi ankret opp i lagunen så kom det en outrigger kano ut til oss og innsjekkingen gikk heldigvis fint. Det var Simon A. Bualuay som sjekket oss inn og han fortalte at vi var hjertelig velkomne til øya hans. Han lurte på når vi ville komme i land, slik at han kunne ta oss med på en omvisning og også fortelle oss litt om hvordan de levde er her. Da Jin,Rolf og jeg kom inn til stranden sto han og ventet på oss og deretter vist han oss landsbyen, kirken og båthuset hvor de hadde den store seilkanoen og mye annet interessant. Bak oss fulgte en nysgjerrig flokk unger som kniste og lo og sa ”good afternoon”. 

     Det er ingen biler på øya og dermed ikke noen asfaltveier heller, bare gater med korallsand . De har noen få utenbordsmotorer, men de fleste padler utrigger-kanoer. Det er en blanding av betonghus og tradisjonelle Falaer så dette er det nærmeste jeg har kommet det tradisjonelle levesettet her i stillehavet. Da Simon som var Chief på øya viste oss outrigger kanoene så lå jeg merke til at de var laget av brødfrukt-trær og at det ikke fantes så mye som en eneste spiker i dem. De var laget på tradisjonelt vis med tau laget av kokos  fibrer og limt med sevjen fra brødfrukt-trær blandet med aske. Simon fortalte at de måtte overhale og bytte tauverk hvert 3 år på båtene for at de skulle være sjødyktige og at seilene nå ble laget av fallskjermer  ( Sener fikk jeg se at de fikk tak i fallskjermer ved at det ble sluppet ned julegaver fra fly). Tidligere ble seilene laget av flettede panadus-blader fortalte Simon.  Da vi senere returnerte til båtene var vi enige om at dette var den mest tradisjonelle øya vi hadde besøkt så langt.

    Søndag 15.12-13

   
     I dag dro Simon og vi ut til en av øyene på rev-kanten for å se på noen firfirsler som skulle være opp til en meter stor. Dessverre fikk vi ikke sett noen av dem, men vi hadde en fin tur og fikk også anledning til å studere bygge-teknikken på et nybygd tradisjonelt hus som var på øya. Denne øya er normalt ubebodd, men under den andre verdenskrig ble befolkningen tvangsflyttet ut hit av Japaneren og de måtte bo her i syv måneder mens de måtte jobbe som ”slaver” for dem. Simon som er 77 år gammel og ” Chief” eier en del av øya, men må spørre

Fiskerne på revet

”administratoren” om lov til å besøke den.  På vei tilbake til hovedøya så traff vi på noen som satt og fisket i en kano ute på revet, og etter å ha snakket sammen så gav de oss tre fisker som vi hadde til middag. Vi traff også på andre kanoer som brukte noen palmeblader til seil i medvind, men hjem igjen må de padle siden disse kanoene ikke bruker seil.
     Vi tok også en tur i den katolske kirken i dag og hørte på den vakre tradisjonelle sangen. Vi ble også hilst velkommen til øya deres og ønsket et fint opphold her av presten.

Jeg vet ikke navnet på dem men de smakte godt uansett

Med palmeblader som seil

Mandag 16.12-13

   

     Etter turen for å se på firfirslene i går så ønsket Simon, som følte seg litt uvel med at vi ikke så noen

firfirsler, å ta oss med ut til en annen øy for å fange kokosnøtt krabber som vi skulle spise hjemme hos ham senere på dagen.  Dette ble også en fin utflukt og jeg fikk lære om hvordan krabbene kunne bli fanget med å røyke dem ut av hullene sine i røttene på brødfrukt-trærne. Jeg lærte også om hvordan man kunne se om det var muligheter for at det bodde en krabbe der ved å se om det var friske kokosnøtt fibrer utenfor hullet. Denne gangen hadde vi med oss ”Genero Aniol” som er 16 år og barnebarn til Simon. Han var allerede en dyktig fisker og også en flink krabbe-jeger og etter en times tid

Det gjelder å passe på så man ikke mister en finger eller to

for kokosnøtt-krabben har ingen problemer med å kappe dem av

dersom man er uforsiktig

hadde vi fanget fire krabber. Jeg syntes de var veldig små i forhold til de jeg hadde sett på Suwarrov, men så fanget han en hann-krabbe og den var mye større. Deretter ruslet vi rundt på stranden en stund for å samle skjell før vi tok gummibåten hjem igjen.

         Vi avtalte med Simon om å møtes igjen klokken fire på ettermiddagen for å spise krabbene hjemme hos ham. Også denne gangen da vi kom inn til stranden ventet han på oss og vi fortøyde jolla rett foran huset hans. Deretter gikk vi inn i et lite bygg som var kjøkken og der kokte vi krabbene på åpent bål laget av kokosnøtt hams. Da vi hadde kokt krabbene og risen så satte vi oss utenfor ”kjøkkenet” og spiste. Rolf som ikke var så begeistret for krabber syntes at disse krabbene smakte godt, dette p.g.a at de ikke har den sterke salte krabbesmaken som krabbene som lever i sjøen har. Det eneste som jeg savnet var den gode oljen som er i krabbehalene og som du har på risen. Sannsynligvis var de fire små krabbene ikke gamle (kjønnsmodne)  nok til at de hadde bygd opp et lager av olje i halen og dermed ble det heller ikke mye olje å ha på risen. En annen årsak kan være at på Suwarrov så grillet vi krabbene og dermed smeltet kanskje fettet mere der. Uansett så hadde vi  en fin dag her og stortrives på øya.

Tirsdag 17.12-13

Tidlig i dag så tok jeg meg en tur på land for å utforske en del av øya som jeg ikke hadde sett på tidligere.

Dette var det området hvor de dyrker Taro- roten og jeg var nysgjerrig på hvordan de gjorde det her. Det viste seg at de har et stort felt midt på øya hvor de dyrker Taro og at det er en stor forskjell på hvor godt de steller sine åkerlapper. Jeg traff en ung mann som fortalte at han luket og vendte jorden mellom plantene to ganger i måneden og at han jobbet ca 5 timer om dagen. Andre steder hadde de bygd opp ”murer”  av kokosnøtt- hams rundt åkerlappene,  mens andre igjen ikke så ut til å stelle mye med åkerlappene sine i det hele tatt.

       Etter å ha vandret langs en sti i en halv time så ropte noen på meg og ba meg inn for å gi meg en drikkenøtt til å slukke tørsten med. Vi ble sittende å snakke sammen i en times tid om hvordan det var å seile alene og om hvordan det var å leve i Norge. Deretter fortalte de om livet på øya og hvordan de levde av fiske og jordbruk her. Deretter var sola kommet så høyt at det var på tide å dra ut i båten å komme seg i ly for den stekende varmen.

Torsdag 19.12-13

    Egentlig skulle vi ha seilt videre i dag, men Simon sa at det var varslet om store bølger i kveld over radioen p.g.a et stort lavtrykk som passerer  nord for oss, så vi valgte å bli her og se hvordan været utvikler seg. Vi har bestemt oss for å seile til Puluwat som ligger tre dagers seilas N.V fra her vi er nå.