Jul og Nytt År 2012-2013, i Marina Quinched (Chiloe)

Reparasjoner av klyver-bommen

Søndag  09.12-12  Marina Quinched. (2.12)

Jeg ligger nå i en marina og er dermed kommet fram til sivilisasjonen igjen. Her er det strøm på bryggen og muligheter for vann. Jeg snakket med eieren av marinaen og han sa at det er ingen problemer med å få laget en ny klyver-bom  Det er også mulig å sette båten opp på stranden på høyvann og fikse skrapene på kjølen, dersom jeg ønsket det. De har bygd flere større båter her og dette var måten de gjorde det på når de utførte vedlikehold og reparasjoner. Her er også fri Internett.

William Bannister Fabry er eier av marinaen
 og en veldig trivelig mann, som gjør alt for at
du skal trives

Jeg vurderer derfor å utføre reparasjonene her, siden alle sier det er dyrt og utrivelig i Puerto Mont. Det eneste jeg er litt usikker på er hvordan det er å sette båten på land på denne måten, men han forsikret meg om at jeg ville kunne jobbe i 8 timer før vannet kom opp igjen. Jeg får vel stole på ham siden han har gjort dette mange ganger før. Jeg vil da måtte vente til det blir spring-flo og det vil ta ca. 7-8 dager. Forskjellen på flo og fjære er  5-6 meter, så det skulle ikke være noe problem med å få båten ut av vannet iallefall. I mellomtiden så får jeg bestille en ny klyver-bom og gjøre annet vedlikehold på båten.

Tirsdag 11.12-12

Snekker Millo

Altmuligmann Roasuel

Tirsdag 11.12-12


Da har Millo begynt å lage klyver-bommen og den blir laget i Cypress.  Det er snekker Millo som tar jobben med å lage den og han virker å være en dyktig snekker. Han er ansatt her i marinaen og har bygd flere båter tidligere.
    I går kjørte vi til en liten trelast forhandler og kjøpte et emne som så lovende ut. Etter lange forhandlinger kom de til slutt til en pris som alle var fornøyd med. I løpet av uken skal han gjøre bommen ferdig og så kan jeg begynne å olje og lakke den. Deretter kommer jeg til å montere bommen og alt som hører til. Så får vi se når det er mulig å ta båten opp på stranden for å reparere skrapene på kjølen. Jeg håper at det ikke er så dype skraper, slik at de kan repareres på et par dager.

Bilder fra  Marina Quinched. (2.12)

 

Tirsdag 18.12-12 Marina Quinched. (2.12)

 I dag skulle jeg egentlig sette båten på land. Men selv om været er mye bedre her oppe, så måtte det jo komme et lavtrykk med vinder opp mot 35 kn i kastene og sette en stopper for det :-). Klyver-bommen er nå ferdig og jeg venter bare på at den skal tørke litt mere på overflaten, før jeg oljer og lakker den.

                                                      For et par dager siden så hadde vi en sammenkomst i grill-hytta til marinaen og det ble en veldig trivelig kveld. Vi ble etter hvert 10-12 mennesker og vi spiste grillet kjøtt og dampet skjell med salat og brød til. Siden to av båtene som ligger her har eiere som kommer fra Italia og Spania, så var det tradisjonell mat fra disse landene som vi spiste. Det var morsomt å se på at de lagde maten, da de legger hele sin sjel i å få til den perfekte smaken.

    Jeg har nå lært hvordan man tilbereder skjell, så nå kommer jeg til å samle skjell langs strandkanten, for deretter å ha dampe skjell til middag :-) (Godt og gratis)

Andoni

Lucia

 Vi er nå fire langtur-båter som ligger her. To kjenner jeg tidligere fra Pt. Wiliams, men den tredje kom hit fra Valdivia for et par dager siden. Den siste har ikke motor, så jeg tror det vil bli en utfordring for dem når de skal ankre opp i de trange caletaene. Siden de seiler sydover så har de iallefall vinden med seg stort sett hele veien. Det er et ungt Amerikansk par som seiler denne båten og de er på vei ned til Pt.Wiliams.

Ben Pedersen Wedloch

Anna Behrnes

Francesco

Ellers så har jeg bestilt kart over "Det indiske hav" på Internett,  så det vil vel ta 8-9 dager før jeg mottar dem her. Det vil si at jeg blir her til etter Jul og kanskje lengre, dersom jeg må vente lenge på neste spring-flo.                           Jeg har nå fått bedre tid på meg, siden jeg kan utføre reparasjonene her og dermed ikke trenger å seile innom Puerto Mont. Jeg kommer nå til å seile videre opp til Valdivia, for å foreta proviantering der før kryssingen av Stillehavet. Muligens jeg seiler til en mindre by 4-5 dager lengre nordover før jeg svinger ut i Stillehavet, avhengig av hvor langt sør høytrykkene har kommet når februar måned begynner. (For å få vinden med meg, så må jeg seile nord for høytrykks-beltet)

Petra

     Jeg hadde håpet på at båten "Pinta" som ligger rett sør for Golfo de Penas skulle rekke opp hit til Julaften, men det ser ikke ut til at de får et langt nok vær-vindu til å rekke det. Muligens de rekker opp hit til Nyttårs- aften.
     Jeg fikk forresten en E-post fra dem for to dager siden. De fortalte at i en kraftig vindbyge hadde båten klart å trekke en stor steinblokk som de hadde fortøyd til, ut i sjøen  . Båten hadde deretter truffet noen steiner med kjølen og roret, før de hadde klart å få et nytt tau i land og vinsje seg ut på dypere vann igjen. Alt ser ut til å fungere normalt og de er glad for at båten har et sterkt stål-skrog.

Ha en god dag.


Mandag 24.12-12 Marina Quinched. (2.12)

Jeg ønsker dere alle en riktig GOD JUL og  GODT NYTT ÅR, med bilder fra julaften.

Torsdag 27.12-12 Marina Quinched. (2.12)

      I går seilte Anna og Ben videre sørover, mens vi andre drog på buss-tur til  vestsiden av Chiloe. Der ruslet vi langs en stor strand og de to modigste av oss tok en svømmetur ut i det kalde vannet. Deretter besøkte vi en naturpark, (som mere lignet på en botanisk hage), hvor vi hadde en piknik med restene fra Julematen. Det var en flott tur og vi fikk strekt litt på stive bein som ikke brukes alt for mye når man seiler.
      Pakken med det elektroniske kartet over det indiske hav og sørlige kinahavet er nå kommet til Castro. De forlanger 50 prosent moms for kartet (750 N kr), så til sammen blir det nærmere 2200 kroner pluss frakt. Det er det dyreste kartet jeg har kjøpt så langt på turen.(Navionics Gold).

     I dag har jeg påført det første av fire lag med lakk på klyver-bommen, (etter 3 lag med olje) så nå nærmer det seg montering. Det nærmer seg også tiden for springflo, så det er ikke mange dagene før jeg kan sette båten på land. Sannsynligvis blir dette den 2 Januar, siden jeg ikke regner med at noen ønsker å hjelpe til kl: 06.00 på første nyttårs-dag :-).

     Nordavinden lengre sør tok en pause første juledag og dermed har "Pinta" nå endelig klart å seile over Golfo de Penas og inn i bukten "Anna Pink". Dermed kan de fortsette seilasen videre oppover mot Valdivia. Jeg vet ikke om de planlegger å stoppe her, siden de ønsker å komme seg raskt opp til Valdivia, men det ville ha vært koselig å hilse på dem igjen.
     Ellers så går alt i et rolig tempo og dagene glir stille forbi, mens jeg nyter "ferien" her i marinaen.
Ha en god dag

Fredag 29.12-12

I dag våknet jeg tidlig av brølene fra noen sjøløver som holder til på en flytebrygge rett utenfor marinaen. Da jeg stakk hodet opp gjennom luka så skinte sola fra blå himmel og det kom noen hese skrik fra fuglene som holder til i tretoppene her. Jeg lot luken stå åpen mens jeg laget meg en god frokost, for deretter å gå opp til verkstedet for å legge på et lag med lakk på klyver-bommen. Klyver-bommen har etter tre lag med olje fått en rødlig farge og kommer til å skille seg litt ut fra furumastene, men det er jo morsomt å ha en klyver-bom av Chilensk trevirke. Når jeg kommer hjem og det er på tide å olje og lakke den igjen, så kommer jeg til å minnes den tiden jeg var her nede. Etter å ha lakket klyver-bommen så tusler jeg ned i båten og legger meg i køya og leser litt i en bok. Litt ut på ettermiddagen så kommer Andoni og Lucia og lurer på nom jeg vil være med til en gård noen kilometer unna, for å få skodd den ene hesten. (Her er tre hester som tilhører eieren av marinaen). Etter å ha ridd langs grusveien en stund, svinger vi inn på gårds-tunet til han som skal sko hesten. Det er en nydelig gård med en bekk som renner rett gjennom tunet. Her går dyrene fritt omkring og det er både gjess,høner,mange kyllinger, griser,sauer,hunder og hester i skjønn forening. Selv om alle dyrene går fritt så er tunet så stort at det ikke blir gjørmete, det ser mer ut som en ny klippet plen. De har også en grønnsaks-hage og flere kuer og okser.

Da vi kom inn på tunet kommer det en mann mot oss som smiler og hilser. Han tar med seg hesten som skal bli skodd ned til en liten innhegning og binder hesten til gjerdestolpene. Det er lenge siden hesten har blitt skodd, så den er urolig og tre av beina blir festet med en stropp for at den ikke skal kunne sparke. Mannen er vant med å sko hester, og etter et 20 min. er han ferdig. Bonden forteller at han bruker en av hestene sine daglig i forbindelse med jobben han har med å lese av strømmålerne i området. Han har en praktfull hoppe som ser ut som en ren rasehest, den står bundet under et tre med sadelen på og bonden legger merke til at Andoni ser nysgjerrig bort på den. Eieren setter seg da opp på hesten, som små tripper av energi og gir oss en flott ride- oppvisning. Han styrer hesten bare med å forskyve kropps-vekten i sadelen og hesten snur seg rundt på en femøring. Etter en flott oppvisning spør han Andoni om han har lyst å prøve. Andoni, som er den av oss som har mest erfaring med å ri , ser nervøst bort på hesten. Etter en kort stund svarer han ja og griper tak i sadelen for å sette seg opp. Hoppen er høy og Andoni må strekke seg for å få foten inn i stigbøylen, før han svinger seg elegant opp i sadelen. Hoppen tripper nervøst, men så snart Andoni gir signal så setter den kursen bortover grus-veien. Til å begynne med går det mere sidelengs enn fremover  og man kan se på ansiktet at Andoni konsentrerer seg om å holde kontroll over hesten. Han rir litt bortover og gir deretter hesten signal om å snu, hoppen reagerer med en gang og Andoni er overrasket over hvor kjapt den snur. Etter hvert så blir han mere selvsikker og han er et eneste stort flir når han kommer travende mot oss. For meg virker det som hoppen bare venter på signal om å få rase avgårde, men Andoni velger å ta det med ro og holder hesten stramt i tøylene. Etter flere turer opp og ned veien så stopper han og stiger smilende av.
Etter at hesten var "Fortøyd" under treet igjen, så kom samtalen inn på hunder og sauer. Mannen er tydeligvis stolt av hundene sine og gir oss også en oppvisning i hvor dyktige de er til å sanke sammen sauene. Det tar ikke lange stunden før alle sauene på tunet står i en ring rundt ham.

   Da vi er klar til å gå så kommer "gamlemor" ut og hun og Lucia blir stående å prate sammen en lang stund.  Deretter tar hun oss med bort til grønnsakshagen sin og graver opp poteter, gulrøtter og en del kål som hun gir til oss. Deretter er det på tide å si farvel og vende nesa hjemover igjen.  Det eneste jeg angrer på var at jeg ikke hadde med meg fotoapparatet, slik at jeg fikk tatt noen bilder av det vi fikk sett og opplevd, men kanskje neste gang ??                                                               

Søndag 06.01.13

Ja nå er både Jul og Nyttår overstått og hverdagen har så smått begynt å vende tilbake. Jeg hadde en fin nyttårsaften sammen med seiler-venner og for noen dager siden (01.01-13) så dukket Marianne og Maarten på båten "Pinta" opp her i marinaen. De hadde bare tenkt å bli her i et par dager, men ettersom de fant ut at det meste kunne ordnes her, så valgte de å bli her litt lengre. Marianne som er gravid, var en tur innom det lokale sykehuset i går for å ta en sjekk og heldigvis så sto alt bra til med henne og barnet. De kommer til å bli her til etter at et lavtrykk som er på vei har passert, for deretter å seile opp til Valdivia.

Klyver-bommen er nå på plass og båten har vært tørrlagt tre ganger for å utbedre skrapene på kjølen. Det var ikke så store skadene, men det var viktig å få pusset ned hakkene og å få forseglet glassfiberen slik at det ikke skal trenge vann inn i skroget.  Jeg brukte en to komponent epoxy-pasta som skal være godt egnet til dette. Den skal også kunne brukes under vann, slik at man kan bruke den til nød-reparasjoner ved grunnstøting. Tiden vil vise om dette er tilfelle, siden tidevannet kom opp igjen før pastaen var herdet. Uansett så er glassfiberen nå forseglet, så det skal ikke være mulig for vann å trenge inn. Det var tre små hakk i kjølen og den dypeste var på 8 mm. Siden skroget her er ca. 5 cm tykt så er det uansett ikke noe jeg bekymrer meg over.
    Da jeg skulle sette båten opp på stranden, så var jeg litt usikker på hvordan dette ville fungere. Det var første gangen (med vilje:-) jeg skulle benytte meg av denne metoden for å få båten ut av vannet på, men det viste seg å være en enkel sak. Litt etter at sjøen var på det høyeste, seiler jeg Snorre Viking diagonalt opp på stranden og Andoni fester to tau til land. Deretter fester han et tredje tau, som jeg fester til blokken som jeg normalt bruker til å heise klyveren med, slik at jeg kan hale båten over på riktig side når vannet synker. Deretter så ror jeg ut et anker, slik at jeg kan holde båten i samme posisjon når sjøen stiger og båten begynner å flyte igjen. Da skroget på Snorre Vikinger er ganske breit, så valgte jeg å la båten lene seg over på den ene siden istedenfor å stå oppreist. Dette fungerte utmerket og når båten sto tørt på land så kunne jeg bare grave en grøft under kjølen  for å få tilgang til der hakkene befant seg. På denne måten så stod båten tørt i 5 timer før vannet returnerte og jeg måtte vente til sjøen sank før jeg kunne fortsette. Jeg vasket skroget der skadene var i ferskvann for deretter å bruke varmluft- pistol til å tørke med før jeg fortsatte utbedringene av skadene.

     I går når båten var tilbake på plass vet flytebryggen, så spurte Lucia og Andoni om jeg hadde lyst til å bli med dem inn til Castro. De hadde en venninne som underviste i dans og klassen hennes skulle ha en oppvisning i Arabisk dans på en kulturkaffe. Dette svarte jeg selvfølgelig ja til og vi hadde en flott kveld sammen.
      I dag hadde jeg planlagt å reparere hakkene i baugen over vann, men det regner ganske mye så jeg får vente å se om det gir seg utover dagen. Når dette er gjort så må klyveren med blokker og tau monteres og deretter nettet under klyver-bommen på plass. Deretter må jeg ta en tur inn til Castro for å få laget noen kopier av forsikrings-papirene mine, og siden oppholdstillatelsen min går ut om 10 dager så må jeg også få fornyet denne. Jeg håper på å være ferdig med dette til 11 januar, slik at jeg da kan fortsette seilasen. Flere jeg har snakket med har anbefalt meg å seile innom en fjord hvor det skal være en flott natur og varme kilder med ferskvann, så jeg får se om jeg ikke stopper der på veien opp til Valdivia. Det var alt jeg hadde å fortelle denne gangen, ha det bra og Godt Nytt År til dere alle.



Lørdag 12.01-13

 

       Da er alt klart til å fortsette turen oppover til Valdivia. Noe forsinket riktignok, men nå er båten klar til nye utfordringer.  I dag har jeg vasket båten innvendig og ryddet alt verktøyet på plass igjen, så nå ser den ut som ny igjen :-)
    Siden sist så har jeg vært en tur til Castro for å se meg litt om. Jeg tok noen bilder av husene som står på stylter langs strandkanten og av en tradisjonell seilbåt som lå ved bryggekanten.              

Tradisjonell seilbåt fra Chiloe

Andoni tar den tunge jobben med å
 skrape rur av under-vanns skroget

 Ellers så hadde Andoni  båten på land for noen dager siden. Han flikket litt på et hakk han hadde fått på kjølen og han har også fått skrapet båten under vannlinjen. Lucia og Andoni har også hatt en seil tur med noen Italienske turister, slik at de har fått litt sårt trengte penger inn i kassen
     Nå går ferden videre til Isla Mechuque som er en liten øy litt nord-øst for der jeg er nå, hvor jeg kommer til å ankre opp i Caleta  Anihue (2.8). Deretter seiler jeg rett over fjorden til en liten fjordarm som heter Estero Comau. Der skal være en del varme kilder (Esto. Cahuelmo 2.42) og en flott natur å utforske. Deretter så seiler jeg til nordenden av Chiloe og venter der på en god værmelding, før jeg seiler opp til Valdivia.
    For å komme til Valdivia så må jeg seile utenskjærs i ca.36 timer, før jeg kan svinge inn i en bukt (Bahia Corral) og deretter seile oppover elven til jeg når fram til sentrum av byen. Etter 1-3 uker der, så setter jeg kursen nordover og etter hvert vestover ut i stillehavet. Jeg vil nå ikke kunne koble meg på Internett før jeg er framme i Valdivia om halvannen uke, så dere får ha det bra så lenge.