Langs kanalene på den Chilenske vestkyst (Del 2)

Chilenske kanaler del 2.

Mitt første møte med Pelikaner 

Beklager at det har tatt en stund fra forrige reisebrev, men det er begrenset internett-tilgang i kanalene. Det er muligheter for Internett i skolebygget i Puerto Eden, men jeg fikk aldri anledning til å benytte meg av det. Enda en gang så har det skjedd spennende ting, men du får lese om det lengre nede i innlegget :-)

 Her er utskriften fra loggen min.

.

Fredag 02.11-12 Bahia Mussel (8.12)

Nå er jeg endelig på vei igjen og jeg har både gledet meg og grudd meg litt for å seile videre. Gledet meg p.g.a at det er en vill vakker natur her ute i kanalene, men samtidig så er det mye vind og dette kan av og til være litt skremmende.

Jeg ligger her sammen med seilbåten ”Bomika” som har vært her i to uker og ventet på et vær-vindu som gjør det mulig å komme seg videre oppover. Bomika er den seilbåten som ble heist på land i Pt. Williams, etter at de hadde fått slått hull i skroget. Dette skjedde da de lå for anker i en caleta og båten blåste opp i fjæresteinene.

Bomika

Bomika og jeg hadde tidligere skrevet  E-mail til hverandre og var blitt enige om å prøve å møtes så vi kunne seile litt sammen. Bomika skal stoppe i Pt. Natales, så vi planlegger å holde følge opp dit. Deretter fortsetter jeg alene opp til Pt.Eden som er en liten fiskerlandsby med ca.180 innbyggere. Der kommer jeg til å stoppe for å vente på et vær-vindu så  jeg kan seile over Golfo de Penas og inn i kanalene igjen ved Bahia Ana Pink.

  Det ser ut til at det skal komme et vær-vindu 5/6-11 og at det da skal vært mulig å komme seg helt opp til Canal Smyth. Dersom vinden roer seg før det, så kommer vi muligens til å bevege oss litt lengre oppover Magellanes, for å være litt nærmere det utsatte stykket før vær-vinduet kommer.

Så langt så ser det ut til at motoren fungerer fint, jeg lurer på om den bruker litt olje, men det er så lite at jeg ikke er sikker selv etter sammenhengende 24 timers bruk.

Jeg forlot Pt Arenas Onsdag 31/.10-12  kl: 09.00  og Torsdag 01/11-12. kl:07.00 var jeg kommet hit. Jeg hadde en fin seilas og siden Magellanes kanalen er ganske brei her, så valgte jeg å seile også om natten. Jeg hadde tenkt å stoppe og vente på dagslys rett sør for her jeg er nå, men det var månelyst og jeg valgte derfor å seile helt fram til Isla Carlos.

Caleta Bahia Mussel (8.12) er en litt stor bukt med flere ankerplasser. Når jeg kom fram her så lå ”Bomika” helt innerst, hvor det skal være best beskyttelse for vinden. Vi ligger fortøyd inntil hverandre og akkurat nå så blåser det 35 kn i kastene men vinden skal friske på utover kvelden. Vi har tre 18 mm tau til land og tre ankre ute, så vi skulle ligge trykt. Vi har vinden litt inn fra siden, men da vinden skal dreie fra N til NV så regner vi med å få vinden inn mere fra akter utover kvelden.

I går så hadde Lisa ” fruen på Bomika” laget en deilig middag til meg og de har også i kveld  invitert meg på middag, så nå får jeg avslutte .

Søndag 04.11-12 Puerto Tamar(8.2)

   
 I går så forlot vi Bahia Mussel (8.12)  kl: 15.00, for deretter å seile gjennom natten opp til Puerto Tamar (8.2) som ligger rett utenfor Canal Smyth. Vi kom oss nesten gjennom hele  Magellanes og må si oss fornøyd med det. Vi hadde en del ruskevær men stort sett så gikk det fint.

   Nå blir vi liggende her til vi får et vær-vindu  Vi trenger  bare 3-4 timer, for det er ikke lengre til den første caletaen i Canal Smyth (Caleta Teokita). Det var her John i "Faraway" ble liggende i en måned med motor-problemer. Det var også i dette området Joshua Slocum blev liggende i en måned,(Puerto Angusto 8.5)  for å vente på et værvindu før han stakk til havs. Ved første forsøk blåste han sørover igjen, men klarte utrolig nok å ta seg inn i kanalene  igjennom et område fullt av skjær og holmer. Deretter  seile han på nytt oppover Magellanes og for andre gang seile ut i havet og videre nordover.  
Selve caletaen her er ganske åpen, men ankerbunnen skal være meget god og caletaen skal skal ikke være utsatt for ”williwaws” men det kan blåse friskt her. Den kan også være utsatt for vind fra S/SØ.

Da vi kom hit la vi merke til at det er mye kelp (tang) her, men jeg tror jeg fant en god plass til å ankre opp på. Etter en lang og delvis våt natt, så kryper jeg nå under dynen for å sove litt. Jeg vet Charley og Lisa også planlegger å få seg litt søvn.

Onsdag  07/11-12  Bahia Mallet (6.38

Vi kom hit i går ca:11.00. Vi seilte fra Puerto Tamar kl :02.00 i går natt og hadde en problemfri seilas opp til Canal Smyth og videre oppover til her vi er nå. Været var ikke det aller beste med mye regn, men vi hadde ikke mye vind imot oss og det er det som teller akkurat her.

Bahia Mallet

Det var litt spennende å forlate Puerto Tamar i stummende mørket. Det er en litt kronglete innseiling til caletaen med fiske-teiner på utsiden, men ved bruk av Lowerance plotteren min, så gikk det fint. Jeg fulgte nøyaktig det slepesporet  jeg lagde på vei inn og så fulgte ”Bomika” tett etter. Jeg har bare en gang tidligere forlatt en ankerplass på natten og siden jeg har manuell anker-vinsj så  tar det litt tid fra ankeret mister festet til jeg har fått det på plass. Dersom det blåser (det gjør det stort sett hele tiden, mere eller mindreJ) så er det lett for å drive på grunn dersom caletaen er trang.

Etter at vi var trygt ute av caletaen,  seilte vi på utsiden av øya Isla Tamar. Så seilte vi opp til ”Farirway Lighthouse” som ligger i innløpet av Canal Smyth. Dette er et  bemannet fyr og et såkalt ”chekpoint” for båter som seiler her. Dette betyr at alle båter som passerer må kalle dem opp på VHF,n og rapportere om: navn på båten,siste havn,hvor man skal,nasjonalitet,fart og ETA. De to siste spørsmålene er jo en vits dersom man er i en seilbåt. Det er jo umulig for en seilbåt å anngi fart og når man kommer fram til en by som det muligens tar flere måneder å nåJ.  Grunnen til disse ”chekpointene” er grei nok, dette har med din egen sikkerhet å gjøre dersom det skulle hende deg noe. Resten av turen oppover Canal Smyth gikk delvis i mot strøm og jeg har nok brukt mere diesel enn jeg regnet med.

Vell.... nå er nok en mile-stein rundet og jeg håper på en fin tur opp til Puerto Eden hvor jeg forhåpentlig vis får etterfylt diesel og ferskvarer. Fra nå av er kanalene rettet Nord/Sør og det går mot varmere vær og mulighet for litt sol igjen J. Fortsatt er det surt og kaldt her i kanalene, men det blir jo varmere jo lengre nordover jeg kommer. Riktig nok så skal det være mye regn langs kysten nordover (på samme måte som på vestlandet i Norge) men muligheten for sol øker.

Jeg må få skrive litt om Lisa og Charley  på ”Bomika”. Jeg traff dem første gangen i Pt.Williams og de er noen flotte mennesker. De har vært veldig uheldige her nede og dreiv på land i en caleta for 8 måneder siden og fikk slått hull i skroget under vannlinjen. Dette skjedde et stykke vest for Ushuaia. De klarte med hjelp fra lokale krefter å få båten tilbake til Pt.Williams og deretter har de brukt  ca: 8 måneder på å reparere den midlertidig.  Alle som har vært her nede vet hvor vanskelig  det kan være å skulle klare dette. Bare det å skaffe reservedeler og materiale er en stor utfordring.  Etter som dager,uker og måneder går så skal det  stor mental styrke til for ikke å  gi opp.  Da det hadde kommet vann inn i båten, så var det mye som måtte utbedres av mekaniske problemer og ikke minst det eletriske. Likevel har de klart å holde humøret oppe og er nå igjen på vei oppover kanalene. Men  de har innrømt at det har vært tøft til tider og at det har vært  en lang vei å gå. Nå skal de opp til Puerto Mont, for å få en permanent  reparasjon av skroget der. De har skrytt mye av den lokale befolkningen og all den støtten å hjelpen de fikk mens de var i Pt.Williams.

Da jeg kom til Bahia Mussel (8.12) så ble jeg møtt med store smil. De hadde da ligget der i to uker og ventet på et vær-vindu for å komme seg nordover og ut av Canal Magellanes. Charly hjalp meg med fortøyningene og etter at jeg hadde fått sovet (hadde seilt en dag og en natt) så inviterte de meg på middag enda jeg visste at de nå måtte begynne å gå tom for ferskvarer. Siden så har de flere ganger invitert meg på kaffe/te og middag og de har også hjulpet meg med å få installert et vær-program (zy.gribb) som ikke skal bruke fullt så lang tid på å laste ned gribb-filene som U-gribb gjør. For meg som har savnet kontakten med seiler-miljøet, så er det veldig koselig å treffe dem igjen.

Det var alt for denne gang, nå ligger vi her og venter på at vinden skal roe seg, (30-40 kn) før våre veier skilles og Lisa og Karl seiler mot Puerto Natales og jeg fortsetter videre oppover til Puerto Eden.

Bomika og Snorre Viking for anker i Bahia Mallet

Fredag 09/11-12  Bahia Mallet (6.38)

Vi ligger her fremdeles J. Jeg sjekket været i går og det ligger et ” veldig” stort lavtrykk i vest, som 
strekker seg over hele stillehavet (951 mb), så vi blir nok her en stund til. Muligens lavtrykket deler seg opp, men det er det største jeg har sett til nå. Det strekker seg også veldig langt nordover og siden det er så kraftig så skyver det høytrykkene nordover også L

Det store lavtrykk i det sørlige Stillehavet

      I går så tok jeg meg en tur rundt i området og det er en flott bukt vi ligger i. De innfødte pleide å bære kanoene sine over eidet innerst i bukta her når de skulle fra Canal Smyth til Seno Union. (Hjemme i Norge finner man også slike drag-eider som vikingene benyttet når det var dårlig bør ute ved kysten. I Hasvåg i Flatanger kan man f.eks se dette), men her nede  er eidet helt flatt og bare 10-15 min gange fra den ene siden til den andre.

     Ankerplassen ligger idyllisk til i en åpen  rund poll,  innerst i en liten fjordarm. Vi ankret opp med akterenden vendt mot vest og festet tauene i noen solide trær. Når vinden blåser fra N-NV-V (30 kn) så ligger vi godt og trygt, med fem tau til land. Når vinden går over til SV. så får vi vinden inn fra siden, men ankerbunnen er god og det blir ikke mye bølger her inne uansett. Det kan blåse kraftig her inne som ellers i caletaene, men det er solide trær å feste tauene til så jeg vil kalle denne ankerplassen for god og trygg. Når det i tillegg er gode muligheter for å gå seg en tur, så er dette en caleta vel verdt å besøke.

      På den NØ. siden av bukta vokser det en liten skog med store trær, det er også en lang strand foran denne. For første gang så er det også friskt grønt gress å se, så man begynner tydeligvis å komme til mere gjestfrie strøk J

.Langs stranden er det mye blåskjell, men disse kan ikke spises da det er fare for at de er giftige p.g.a giftalger. Red Tide (Mare Roja) ble oppdaget i Chile i 1972 og siden den gang har det ikke vært trygt å spise skjell her. Man kan bli paralysert og dø innen 24 timer dersom man spiser forgiftet skjell og sjansen for å overleve skal være liten. Det skal være mulig å kontakte ”Armada De Chile” og få opplyst om det er giftalger i det området du befinner deg i, dersom du ønsker det. (Skjell solgt på markedene er testet og skal være trygge å spise.)

Nå får jeg lage meg litt mat og deretter se om det blir mulig å ta seg en ny tur for å få tatt noen flere  bilder. (Da jeg gikk en liten tur på land i går, så vekslet det mellom sol, sludd og regn, tre ganger i løpet av halvannen time.)

Søndag 11.11-12

Vi venter fremdeles på et vær-vindu, men i dag har det vært solskinn og varmt. Vinden har blåst fra nord og dermed har vi ligget godt i ly for vinden. Jeg har derfor tatt meg en tur opp på en liten høyde. Da jeg kom opp på toppen hørte jeg noen jagerfly som fløy over meg, men da jeg så opp så viste det seg å være noen ender som fløy i formasjon rett over hodet på meg J. Det er veldig godt å føle sola varme kroppen, det er lenge siden sist. Nede ved båtene ser jeg Charley entre masten, for å sjekke topplanternen sin.  Et stykke lengre inn i bukta, ser jeg ”Dampskips-ender” som fosset omkring og gjorde krav på områder og forsvarte seg mot inntrengere. Noen andre ender svømmer fredelig omkring i en liten bekk og slukket tørsten med ferskvann. Rundt meg rager det høye topper med sne på toppen av noen av dem. Men det er snart  sommer og snøen er i ferd med å forsvinne fra de laveste fjelltoppene. I dag skrudde jeg av diesel-ovnen min før jeg gikk på tur og etter tre timer er det fortsatt over 19 grader inne i båten.

Brødbakingen gikk over all forventning, og brødet
smakte kjempegodt.

Lisa og Charlie var på besøk i går kveld og vi koste oss med en film og litt snop til. Lisa har lovet å lære meg hvordan å bake gode brød , så det skal bli spennende å se hvordan resultatet  blir. Så langt på turen har jeg klart meg med det brødet jeg har kjøpt i butikkene, men snart står stillehavet  for tur og da må jeg være selvforsynt med det meste.

Dette har vært en av de fineste dagene på lenge og det har vært godt å være her. J Vær-vinduet lar vente på seg, men på en dag som i dag så spiller det ingen rolle hvor lang tid det tar.

Tirsdag 13.11-12

I går så laget Lisa middag her på Snorre Viking. J De er i ferd med å gå tom for gass, så vi valgte å bruke ovnen min. Middagen smakte godt den og etterpå  så vi en film. Det ser ut til å komme et  vær-vindu på torsdag og da kommer jeg til å seile så langt oppover som jeg klarer. Det ser ut til at vær-vinduet fortsetter på fredag. Jeg får krysse fingrene og håpe at vær-vinduet kommer.

Lørdag 17.11-12 Caleta Apela (5.24)

Nå ligger jeg i en fredelig caleta bare noen timer fra Puerto Eden. Jeg ligger her for å ordne opp, etter at jeg gjorde en gedigen tabbe i går. Jeg fikk et fint vær-vindu og bestemte meg for å seile direkte opp til Puerto Eden, men jeg måtte da seile i ca: 40 timer i strekk. Dette har jeg  gjort flere ganger før, men denne gangen tabbet jeg meg kraftig ut. Det er flaut å skrive om det, men jeg har bestemt meg for å skrive ærlig i denne bloggen. 

Etter en dag og en natt, så går jeg ned for å lage meg litt frokost. Siden det ikke går å bruke vindroret  så bruker jeg liner til å justere kursen fra innsiden når det regner som verst.. Dette systemet krever at man sjekker kursen hvert 2 minutt, men det er greit å stå tørt inne når det regner mye. Vel .. jeg setter på tekannen og sjekker kursen før jeg strekker meg litt på sofaen,TABBE.  Jeg regner med at du skjønner hva som skjer?  Jeg våkner av  et høyt brak  NEII!!!!, jeg er lys våken og vet med en gang hva som har skjedd, KATASTROFE!!!.  Jeg stormer opp på dekk og ser at båten står med nesen i en fjellside og klyver-bommen er brukket. Jeg setter motoren i revers og bakker utover igjen. Båten reagerer med en gang og snart er jeg borte fra fjellveggen. Jeg skjønner at jeg har vært heldig og ikke grunnstøtt og har dermed ikke noen synlig skade på undervanns-skroget.  Jeg setter meg ned og merker at håpløsheten og  forargelsen over å gjøre en så grov tabbe siger på. Jeg skyve vekk følelsene og konsentrerer meg  om å sjekke hvor stor skade som har skjedd. Klyver-bommen er knekt og begge pullerene som bommen er festet med er splittet i to nede ved dekk. Deretter så konstaterer jeg at anker-rulla er kraftig skadet og at bjelken den er montert på  er knekt helt over og at det er ankeret  som holder det hele på plass. Det har også blitt noen hakk i baugen på båten, men dette er mest kosmetisk og utgjør ikke noe problem. Jeg legger meg på vinden og får jolla på sjøen og begynner å rydde opp i kaoset. Først må klyveren reddes og deretter må jeg få kjetting /Wiren/tau og restene av klyver-bommen ombord.

Når dette er gjort fortsetter jeg seilasen i 8 timer og kommer hit hvor det er mulig å ligge på anker på bare 6 meter.  Jeg rakk det akkurat før det ble helt mørkt og med hjelp av lyskaster og veldig forsiktig manøvrering finner jeg stedet hvor jeg kan slippe ankret  på 6 meter. Jeg har nå  mulighet til å hale ankeret ombord igjen for hånd, siden jeg ikke har anker-rullen til å styre kjettingen inn på kabelarhjulet til ankervinsjen og dermed ikke kan bruke ankervinsjen til å få opp ankeret med.

 Jeg begynner å reparere det som er mulig. Jeg har brukt dagen til å demontere anker-rullen og deretter å få rettet den ut med en liten hånd-slegge, slik at den kan brukes igjen. Siden akslingene til to av rullene er knekt av, går jeg ned og ser om jeg har noen bolter som passer.  Heldigvis finner  jeg to bolter i rustfritt som passer noenlunde. Deretter så fjerner jeg boltene som holder restene av bjelken til dekk.  Jeg må bruke huggjern for å få vekk selve bjelken da den også er limt med Sikaflex, men heldigvis unngår jeg skade på selve deskplankene. Deretter så retter jeg ut den kraftige bolten som holder klyver-bommen fast til pullerene og det er det jeg rekker i dag, klokken er 17.00 og det er på tide å gi seg. I morgen vil jeg prøve å få løsnet pullerene og  se om det er mulig å bruke restene. Da de knakk så ble de splittet i to over dekk og den ene halvdelen er uskadd. Dermed kan jeg kanskje få limt inn friskt trevirke og deretter snu dem rundt  slik at den  delen som stikker ned i båten, kommer opp.

I  over-imorgen vil jeg seile opp til Pureto Eden og se om de har en bjelke som jeg kan bruke til anker-rullen, deretter vil jeg undersøke om mulighetene til å spjelke sammen klyver-bommen igjen. Det skal være en snekker i landsbyen (80 innbyggere), så kanskje jeg er heldig.  Uansett så er det ikke noe problem å fortsette uten klyver-bommen  klyveren har nesten ikke vært i bruk siden jeg kom ned hit og emne til  klyver-bommen kan kanskje skaffes i Puerto Mont eller i Valdivia, ( jeg trenger den på  vei over stillehavet).  Anker-rullen må jeg derimot få på plass, jeg må ha muligheten til å bruke ankervinsjen  når jeg skal ankre opp i caletaene.  Siden de har en snekker så må det vel være mulig å få kjøpt  en slik bjelke og også finne noen trestykker til å lime inn i pullerene ??.

  Endelig var motorproblemene ordnet (bank i bordet o.s.v) og jeg var klar for å komme meg opp til Valdivia og så skjer dette. Motor problemene kunne jeg ikke ha hindret, men det som skjedde i går skyldes bare min egen DUMHET.  Men.... jeg må bare brette opp skjorte-armene og se fremover til kryssingen av STILLEHAVET med de tropiske øyene og vakre vahinene :-).

    Jeg  regner med at det ikke vil ta så lang tid å få montert anker-rullen igjen og dersom snekkeren ikke kan reparere klyver-bommen så regner jeg med å  være underveis igjen etter tre- fire dager. Jeg må etterfylle en del diesel og se om jeg kan få kjøpt meg noen koteletter og  noe mel til brødbaking.  Jeg vet at ”Faraway” ligger rett bak meg i løypa, så muligens vi møtes igjen i Puerto Eden ?.God natt.

Obs. Jeg vet at mange vil synes at jeg var uforsiktig som seiler så lenge uten søvn, men noen ganger må man utnytte vær-vinduene maksimalt. Det er dermed ikke til å unngå at man må ta noen sjanser og også seile om natten. Problemet  for alene-seileren ( også for andre) er da kampen mot trøtthet og faren for å  sovne og det var dette som hendte med meg. Jeg har ofte seilt i 48 timer uten å sove, men spesielt  her nede i trange kanaler  finner du ikke rom for slike feil som jeg gjorde. Nå må jeg ta konsekvensene av dette og deretter  komme meg videre oppover til Valdivia.

Mandag 19.11-12  Puerto Eden.

Da jeg kom hit i dag så fortøyde jeg i boyen til Armadaen og skulle sjekke inn, men det viste seg at dette ikke var nødvendig lengre. Etter en hyggelig samtale med en ung soldat, seilte jeg over til landsbyen og fikk lov til å legge meg langsides til kaien. Deretter så fant jeg snekkeren og spurte om han hadde tid til å se på skadene. Han ble med bort til båten, men jeg skjønte straks at dette kom til å ta tid da han sa at han måtte ta en tur over kanalen for å hugge ned et emne til klyver-bommen  Da jeg ikke ønsket en klyver-bom av ferskt trevirke, så spurte jeg om han hadde emner til å reparere baugrulla og pullerene med. Han sendte da sønnen avgårde for å se om han fant noe. Han kom tilbake med et brukbart emne til baugrulla og også noen brukte plankebiter med lakk og beis på som muligens kunne brukes til å reparere pullerene med. Deretter så ba han meg vente til kl:18.00, for da startet de opp generatoren som gav strøm til landsbyen. Mens jeg venter  så kommer det en seilbåt inn i bukta og prøver å ankre opp.  Det ser ut til at det er for mye tang på bunnen, for ankeret får ikke feste så jeg vinker dem over og de legger seg utenpå meg. Det viser seg å være to hyggelige seilere fra  New Zealand som var på vei sørover til Pt.Wiliams, men som først skulle gjøre et stopp i Puerto Natales. John og Alan inviterer meg over i ”Caper”  på middag senere på kvelden, men først måtte jeg få snakket med snekkeren igjen. Når klokken er 18.00, står far og sønn på kaien og roper ned til meg. Vi går til enden av kaien og i et åpent skur uten vegger begynner vi å jobbe. Det viser seg at de stort sett mangler alt av verktøy, men siden jeg har et godt utvalg så setter vi i gang. Det blir til at de ser på og jeg jobber,  etter noen timer så tar jeg kvelden og går på middags besøk til ”Caper”. John og Alan er et hyggelig bekjentskap og etter en god middag blir vi sittende å snakke til langt utover kvelden.

John og Alan på båten "Caper"
 blir et hyggelig bekjentskap.

Tirsdag 21.11-12 Puerto Eden.

Det største "Supermarkedet" i Puerto Eden :-)

I dag gjorde jeg ferdig bjelken til baug-rulla og fikk den montert med hjelp fra John. Så tilpasset og limte jeg sammen trebitene som jeg trengte til pullerene og dette tok nesten hele dagen.  Vi måtte også flytte litt på båtene, siden det var en fiskebåt som skulle få heist motoren på plass igjen ved hjelp av krana på kaien.

 Deretter tok vi oss en tur for å se på omgivelsene og det ser ut til at innbyggeren ikke har stort å rutte med. Husene består av treplanker og bølgeblikk og ser falleferdige ut. Båtene som er trukket opp på land er delvis falt fra hverandre,  men menneskene er hyggelige og hilser på når vi går forbi. Dessverre så ser det ut til at stedet holder på å bli avfolket. I 2007 bodde det 280 mennesker her, men nå bor det bare 80 fattige sjeler igjen. Jeg tror det som holder stedet  i livet er at det er en Armada leir og en forlegning med Carabineros her. Det finnes ikke veier, men de har bygd en gangsti av planker langs strandkanten som er fin å gå på. Vi stikker innom ”supermarkedene” (3 stk.) og ser på et heller magert utvalg av vin, kjeks, frossen kylling og noen grønnsaker.  Det er mulig å få kjøpt lagtids-brød av Miss Patricia Negua Vera, og hun tar også klesvasken din for noen Pesos.

Hvordan vil fremtiden bli for
disse menneskene tro ?

 Her bor også noen av de siste Alacaluf Indians, men det er vel ikke lenge til de også er borte. Denne landsbyen er en av de mest isolerte i hele Chile og det er ikke lett å se hvordan den skal kunne overleve. Det finnes ikke mulighet til å ta ut penger her, da det ikke finnes bank eller minibank. Jeg tar noen bilder og når kvelden kommer så rydder jeg litt i kaoset undrer dekk.  Deretter kommer John og Alan over til en filmaften og i morgen fortsetter de seilasen sydover.

Onsdag 22.11-12 Puerto Eden.

Liming av pullerene

Jeg har nå boret  hull til boltene og oljet pullerene, så nå er alt klart til å montere dem i morgen dersom det ikke regner/snør for mye.  John på ”Caper” mailet til en båtbygger i Puerto Mont som han kjente, så muligens jeg kan få montert ny klyver-bom der. Jeg har også oljet bjelken til baugrulla, så den er nå OK. Jeg har fått kjøpt 200 L diesel, så da har jeg nok til jeg kommer fram til neste sted hvor det er mulig å få kjøpt drivstoff. Det var litt vann i dieselen og  jeg måtte betale 1000,- pesos pr. liter, ( 670,- pesos i Punta Arenas), men jeg er glad jeg fikk fylt opp tanken da det hender at de er utsolgt.

Nå skal jeg lage meg litt mat og så tar jeg kvelden .I morgen håper jeg at alt skal være ferdigmontert  og at jeg da kan begynne å se etter et vær-vindu  som jeg kan bruke når jeg skal seile over ”Golfo De Penas”.

Fredag 23.11-12 Puerto Eden.

Da var det som var muligt reparert:-)

Nå er alt klart og det ser ut til at det kommer et ganske stort vær-vindu i neste uke, så jeg kommer til å seile opp til Golfo De Penas i morgen og på Søndag. Jeg vil da krysse Golfo de Penas på mandag og tirsdag 26/27.11-12 dersom vær-vinduet holder seg.

Jeg har ikke sett noe til John på Faraway, så han har kansje seilt direkte forbi Porto Eden for å være ved Golfo de Penas når vær-vinduet kommer?  Dette var alt for denne gangen.

Lørdag 24.11-12 Caleta Point Lay (5.13)

Jeg ligger nå i en godt beskyttet og flott ankerplass og ser på en Kingfisher som fisker der en bekk kommer ned fra fjellsiden. Jeg hadde en fin tur opp hit fra Puerto Eden og slapper nå av med en god kylling middag. Vinden var svak fra V-NV, men økte litt på utover ettermiddagen fra N. Jeg fikk en del ubehagelige bølger der Canal Messier passerer mellom Isla Little Wellington og Isla Farquhar.  Dette er et ganske åpent stykke og bølgene oppstod  p.g.a strømmen som var  her .Jeg seilte derfor i ly av Isla Farquhar, til jeg krysset kanalen og inn i Caleta Point Lay.

  På vei opp hit så jeg  på en holme (Islote Clio) en hvit statue av Virgina (La Virgencia) som lokalebefolkningen av og til arrangerer pilegrims turer til.  Dette var i et smalt sund som forbinder Paso del Indio til Canal Messier og hvor strømmen kan være sterk. Jeg valgte derfor å passere sundet på fjæret sjø mens vannet stod stille, slik at jeg fikk strømmen med meg videre oppover Canal Messier. Caleta Point Lay er som sagt en fin ankerplass. Den ligger i enden av en smal tarm, og  gir en veldig godt beskyttet mot vinden. Det kommer noen fine fosser (bekker) ned langs fjellsiden og det er ved en av disse bekkene jeg kan se  Kingfisher;n 

Nå skal jeg spise ferdig middagen og deretter legge meg, for jeg må tidelig opp i morgen for å få utnyttet strømmen nordover i Canal Messier.

Søndag  25.11-12 Caleta Lamento del Indio (5.11)

Caleta Lamento del Indio (5.11) sett fra ankerplassen

Jeg  kom hit i ettermiddag og merker nå at myggen har våknet til live. Det var bare svake vinder på vei opp hit og turen gikk raskt og smertefritt. Caleta ”Lamento del Indio” har et veldigt trangt innløp (8-10m), men det er dybde nok. (5-6 m). Jeg valgte å ankre opp rett etter innløpet,  i en liten bukt som gikk  dypere inn enn det først såg ut som. Myggen har som sagt våknet og det betyr at det har blitt varmere J. Jeg holder nå på å forberede meg til kryssingen av Golfo de Penas og innseilingen til Bahia Anna Pink. Dette er et beryktet stykke og kan sammenlignes med "Statt" i Norge. Forskjellen er at det her tar 36 timer å krysse dette strekket, mot 8-10 timer hjemme. Værmeldingene som jeg lastet ned er gode og lover svak vind fra V-SV og kunne egentlig ikke bli bedre. Vinden skal øke på utover ettermiddagen i morgen, men ikke overstige 24 kn. i kastene.(jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å ta kostnadene til å kjøpe meg en Iridium satelitt-telefon, slik at jeg kan laste ned gribb-filer J).

Jeg har nå sjekket olje på motor og gearkassen og etterfylt dieseltanken, jeg har også tappet dieseltanken for å sjekke at det ikke er noe vann i dieselen. Deretter så sjekket  jeg at alt er forsvarlig surret til dekk, (dieselkanner, jolla og den brekte klyver-bommen), for til sist å stue alt skikkeligt under dekk. Det er lenge siden jeg har seilt ute på havet nå og ting må ettersees.

Det kribler litt i magen, da bølgene fra stillehavet kommer direkte inn i Golfo de Penas. Nå har det vært  vindstille i ca ett døgn og jeg håper at bølgene har roet seg litt, men bølgene kommer fra lavtrykkene i sør og det blir aldri helt stille her.

 Jeg har spist en god middag og i morgen skal jeg spise en kraftig frokost, slik at jeg er klar for 38 timer på havet. Det kan bli lange timer p.g.a at vindene skal være svake og det betyr at jeg må hånd-styre hele veien. Vindroret trenger vind for å klare jobben sin og svake vinder i ryggen og bruk av motoren gjør at den ikke får tilstrekkelig  vind over vindfløyen til å holde kursen.

God natt.

Mandag og Tirsdag 26-27.11-12.  Caleta Saudade (4.7)

Jeg overlevde J.

Jeg ligger nå i en fredelig og ”hurricane-proof” caleta som er en liten men god ankerplass hvor jeg skal hvile ut i noen dager. Jeg må nå planlegge hvilke ankerplasser jeg skal besøke på resten av turen opp til Puerto Mont (sirka 40 timers seilas). Der vil jeg forsøke å få reparert eller laget en ny klyver-bom  før jeg seiler utenskjærs opp til Valdivia. Jeg vil ta det med ro og besøke forskjellige fisker-landsbyer på veien, så det vil nok ta et par uker før jeg er der. Jeg merker nå at jeg er stort sett  nord av de kraftige lavtrykkene og at det har blitt mye varmere (18 grader celsius).  Fremdeles kan jeg få kraftig vind, men været vil bli bedre fra nå av. Skogen er blitt mye tettere og trærene er mye større en syd for Golfo de Penas. På plastikken som flyter i caletaen her, skjønner jeg også at jeg nærmer meg befolkede omeråder. L

Her er et lite referat  om hvordan det var å krysse ”Golfo de Penas” og seile inn i ”Bahia Anna Pink”. Jeg var veldig heldig med været og derfor kan nok denne distansen være mye tøffere enn det  jeg opplevde den som:

I går morges kl: 05.00 sto jeg opp og spiste en god frokost med 2 speilegg og 4 skiver brød, for deretter å  lage en god niste-pakke til turen. Kl: 06.00 startet jeg motoren, tok inn landlinene og hevet anker og forlot deretter den fine ankerplassen.  Jeg kalte opp ”Isla San Pedro Lighthouse”på VHF;n og informerte dem  om at jeg kom til å krysse Golfo de Penas og seile opp til Anna Pink. Som vanlig må jeg svare på spørsmål om navnet  på båten, nasjonalitet hvor mange ombord,hvor fort båten seiler ?? og når jeg vil ankomme Valdivia ???? ( oppgitt  som siste havn i zarpen) (seilings-tillatelsen) Jeg svarer tålmodig på spørsmålene og smiler når jeg oppgir ETA. Valdivia til 30 Januar, hvoretter det blir stille i den andre enden. Deretter opplyser jeg at jeg går tilbake til kanal 16.

På vei ut av ”Golfo de Penas” møter jeg havdønningene, men de er ikke alt for store. Etter hvert øker vinden litt på fra vest og bølgene blir krappere og båten begynner å hive på seg, men ikke mere enn at det blir litt ukonfertabelt. Når jeg etter 12 timer kan legge kursen mere mot N. så roer det seg betraktelig og det blir mulig å få i seg noe mat,  vindroret får akkurat nok vind til å holde kursen. Deretter så kaller jeg opp ” Raper Lighthouse” for der å gjenta opplysningene som jeg hadde gitt til ”San Pedro”.  Vinden roer seg utover kvelden og natta og jeg må derfor håndstyre igjen. Da klokken nærmer seg 23.00, ser jeg noen stenger med flagg på og  jeg vet hva det betyr. Det er ingen lys på boyene og dermed vil det bli umulig å se dem i natte-mørket. Heldigvis er ”Snorre Viking” langkjølt og det betyr at det ikke er noe som tau og garn kan hekte seg opp i, dersom jeg seiler over dem. Det eneste som det kan være fare for at noe hekter seg fast i er roret til vindroret, så derfor vipper jeg det ut av vannet.

 Etter 6 timer ser jeg lysene til en større fiskebåt, men den har ikke AIS så det er vanskelig å si hvor langt unna den er. Jeg hører de kalle på VHF;n på spansk og deretter noen svare at de er i en caleta, så jeg forstår at fiskebåten lurer på hvilken båt som seiler gjennom fiske-feltet. Heldigvis går alt greit og ut på formiddagen er det på tide å vende nesen innover mot ”Bahia Anna Pink”. Vinden friskner på, men den kommer fra vest. Dette betyr at bølgene bygger seg opp betraktelig, men de kommer rett bakant ifra og ”Snorre Viking” små-surfer innover. 
Da jeg har kommet et godt stykke innover i Bahia Anna Pink, så ser jeg to spekkhoggere??  leke seg fremfor båten. De gjør noen flotte hopp helt ut av vannet og jeg blir sittende som trollbundet  å se på den flotte oppvisningen. Deretter finner jeg ut at  jeg skulle ha tatt noen bilder, men da er oppvisningen over og jeg får bare noen bilder av finnene og ryggen deres. L. Men... det var en fantastisk opplevelse å få være vitne til denne oppvisningen av livslyst og kraft.

 Etter en stort sett problemfri seilas, er det en trøtt seiler som ankrer opp i ”Caleta Saudade”. Jeg ringer deretter til mor og fortelle henne at alt har gått bra. Selv om hun begynner å ”dra på årene”, så følger hun spent med på hvordan det  går med meg og jeg har lovet å ringe henne regelmessig  nå når jeg har fått meg satelitt-telefon. J

Jeg har nå laget meg en ”pytt i panne”,  av  poteter, gulerøtter, løk og restene av kyllingen, så nå skal jeg spise en god middag før jeg stuper til køys.

God natt.

Fredag 30.11-12 Caleta Jacqueline (4.6)

Jeg ble i to dager i ”Caleta Saudade”, før jeg forflyttet meg 27 nm opp Canal Pulluche til Canal Chacabuco. Det var en fin 4.5 timers tur i med-strøm, hvor jeg  så en del pingviner og andre sjøfugler. Da jeg kom hit til ”Caleta Jacqueline”så viste det seg å være en flott ankerplass med en liten foss bak meg og noen  fine sandstrender foran  Jeg ligger for anker med to tau til land inne i en liten bukt på den nordlige siden av caletaen. Den er fullstendig beskyttet fra vind fra V.NV.N.NØ.Ø men er litt åpen for vind fra S. Men siden det ikke er noen høye fjell i sør som skaper fallvinder og bunnen består av  god mudder, så tror jeg at det skal mye til før jeg  får problemer med vinden.

Skipperen på jakt etter den forsvunne byen :-)

Da jeg hadde ankret opp, så tok jeg meg en tur i jolla over til  sandstrendene i sør. Jeg ruslet meg en tur og tenkte på hvordan det måtte ha vert  for de første oppdagerne å komme hit . Jeg begynte å tenke på Spanske gallioner fulle av skatter og følte meg litt som ”Indiana Johnes” ? da jeg tok meg en liten tur oppover elven ovenfor den lille fossen. Kanskje ville jeg få se en glemt by (The city of the Caesars) eller finne en gull-skatt rundt neste svingJ. Men etter å ha bommet på en stein og trakket rett i elva, så tuslet jeg bedrøvet tilbake til skuta igjen og tenkte at det fikk være måte på strabaser for å finne en glemt by. J

Jeg har nå begynt å rydde vekk vinter-tøyet, da det har blitt så varmt at det ikke er bruk for det lengre. Nå går det mot sommer og sol og det føles veldig godt å legge vinteren og kulda bak seg. Men tar jeg ikke mye feil, så begynner jeg å lengte etter kulda igjen når jeg  har kommet opp i trope-varmen.

Nå skal jeg lage meg fleske-pannekaker til middag og deretter lese litt i en bok. Kanskje velger jeg å bli her til søndag, for deretter å seile ca:35 nm (ca:7 timer) til Puerto Aguirre. Dette er en fiske-landsby med 1200,- innbyggere. Jeg får se hva jeg bestemmer meg for.

Opprydding og vasking etter en lang vinterseilas

Mandag 03.12-12

Fremdeles  på samme ankrings-plass. Jeg hadde egentlig tenkt å seile videre i dag, men værmeldingen forandret seg og jeg seiler videre i morgen istedenfor. Jeg har brukt dagene til å vaske under dørken og til å rydde i skuffer og skap. Da jeg vasket skapet med duker o.s.v oppdaget jeg at noen av dukene hadde fått jord-slag og at de var litt klamme. Jeg benyttet derfor anledningen til å tørke dem, slik at jeg ikke skal få flere duker ødelagt. Jeg vil forsøke å få vasket de dukene det gjelder senere. Jeg har også ryddet opp i alle syrefaste skruer, mutrer låsepinner,skiver.o.s.v. da jeg hadde en del plast-glass som det hadde vært sjokoladepålegg  i som jeg kunne benytte meg av.

 Nå er alt på stell og det er bare klesvasken som gjenstår,  den tar jeg når jeg kommer opp til Castro,(4-5 dager) som er hovedbyen på øya Chiloe. Der vil jeg også undersøke muligheten for å få ny klyver-bom og dersom dette ikke er mulig vil jeg prøve i Puerto Mont. Jeg har også oppdaget at jeg har fått en skrape på kjølen da jeg knakk klyver-bommen, så båten må nok opp på land igjen .

I går snakket jeg med Charlie på ”Bomika” via satelitt.telf. og han kunne fortelle at John på ”Faraway” nå var i Puerto Eden og at ”Pinta” allerede hadde seilt videre fra Puerto Eden og nå befant seg i nærheten av Golfo de Penas. Jeg vet ikke om de har startet på seilasen opp til ”Anna Pink” eller om de venter på et vær-vindu  men det ville være hyggelig å få hilse på dem igjen.

Ellers så har jeg begynt å lese litt om Stillehavet og hvilken øyer jeg kan tenke meg å besøke. Jeg vil ikke låse meg til en bestemt rute, men jeg må bestemme meg for om jeg vil seile sørover til New Zealand muligens Australia, eller seile nordover til ekvator og Indonesia, når jeg kommer over til den andre siden. Syklon sesongen starter i Desember og varer til April og innen den tid må jeg enten seile sørover eller nordover og ut av området de beveger seg i. Dersom jeg velger nordover og opp til Indonesia, så må jeg sjekke litt nærmer om Typhoon sesongen nord om Australia. Jeg håper å treffe på seilere i Puerto Mont eller Valdivia som har seilt der før og som kan dele erfaringene sine med meg.

Jeg må også undersøke hvilken steder jeg trenger visa og jeg må skaffe meg elektroniske kart over Indonesia og videre over til den Afrikanske øst-kysten. Jeg har fremdeles to måneder på å bestemme meg for hvor jeg vil seile og på å skaffe det jeg trenger av forsyninger o.s.v så jeg har tid nok enda. Jeg regner med  å være i Valdivia i begynnelsen av Januar og da kan jeg få ordnet det meste der, mens jeg venter på rette tidspunktet til å seile ut i Stillehavet.(Begynnelsen av Februar ??) 

Tirsdag 04.12-12 Estero Atracadero (3.18)

Jeg kom hit etter en seilas i litt motvind. Selve ankringsplassen ligger greit til med et fiskeoppdrett ved innseilingen til bukten. Ankerbunnen består av leire og ankeret fikk godt feste med en gang. Jeg valgte da  å bare ligge for anker uten landliner, da det var meldt om lette vinder til natten. Det var noen rester etter et fiske-skur på land, og det er mulig å ta jolla inn i den indre lagunen, hvor det er en gård og noen hytter.

Jeg kaldt forresten opp Puerto Aguirre Radio når jeg passerte dem, for å avgi de vanlige opplysningene. Dette viste seg å bli veldig vanskelig og etter å ha gjentatt meg selv 5-6 ganger og de igjen begynte med det første spørsmålet, svarte jeg at jeg hadde gitt dem alle opplysningene jeg kunne og at jeg gikk tilbake til kanal 16. Etter dette hørte jeg ikke noe mere fra dem.

Siden jeg hadde brukt noen timer opp hit, så valgte jeg å lage meg litt mat for deretter å krype i loppekassa.

Onsdag 05.12-12 Estero Arboles Espectrales (3.11)

Etter enda en fin dag, med lite vind og strømmen med meg, så kom jeg hit. Det ligger mange fiskeoppdrett langs kanalene her, og jeg møter jevnlig båter som kommer med fiske-for og som tar med seg laks tilbake.

 Enda en gang valgte jeg å bare ligge for anker da det er god leirbunn og  meldt om lite vind til natten. Bukta er ganske åpen mot øst, men jeg merket ingen ting til vinden, siden det er nesten vindstille for tiden.

En flott morgen-utsikt

Etter å ha ankret opp, valgte jeg å legge noen nye distanse-skims under motor-labbene, da jeg har hørt en svak bankelyd fra motor-rommet når motoren gikk på lavt turtall. Da jeg hadde motoren ute i Punta Arenas, så lå jeg merke til at motor-labbene hadde seget litt sammen etter noen års bruk. Dette må man regne med, men dermed så kom  propell-akselen av og til i kontakt med propellhylsen og derved bankelyden. Etter at denne lyden var borte oppdaget jeg en ny J, men denne lyden var der selv om propellen ikke gikk rundt. Jeg oppdaget da at eksos-røret  av og til dunket bort i skrog-siden når motoren vibrerte og dette var lett å rette opp i.

Etter en sein kveld så spiste jeg middag og går nå til køys.

Torsdag 06.12-12 Caleta Momia (3.4)

I dag tidlig fikk jeg meg en fin natur opplevelse. Jeg hadde akkurat hevet anker og svingt inn i  Canal Perez Sur, da jeg så noen fugler som hadde samlet seg ved en fiskestim. Dette er ikke noe 

 uvanlig syn her nede, men jeg syntes at noen av dem virket ganske store. Jeg svingte da bortover mot dem og da fikk jeg se for første gang i mitt liv, Pelikaner. De fleste fløy sin vei da jeg nærmet meg, men en hadde tydeligvis slukt en stor fisk og klarte dermed ikke å lette. Jeg fikk dermed tatt noen fine nærbilder av den og jeg fikk også tid til å studere denne merkelige fuglen på nært hold. J.

 Etter denne flotte opplevelsen fortsatte jeg forbi en liten øy og  gjennom et trangt sund av Canal Perez  Sur.  Jeg hadde ikke rukket å fordøye opplevelsen med Pelikanene  før jeg hørte en merkelig breking og  en stram lukt. Dette viste seg å være en liten koloni med  Seler  (Southeren fur seal ?) som holdt til på en holme der Canal Perez Sur åpnet seg mot øst. Jeg lot dermed båten drive kloss opptil holmen (Kanskje litt for nærme J) og fikk også her tatt noen fine bilder idet jeg driver forbi. Dette er grunnen til at jeg kom ned hit, oppleve vill natur og et flott dyr og fugle-liv. Jeg er nå blitt så vant til å se Pingviner (Pinguino de Maggelanes) at jeg ikke lengre reagerer på dem, men jeg har fremdeles til gode å få oppleve en pingvin-koloni.

Etter disse flotte naturopplevelsene så seilte jeg videre oppover til her jeg er nå. Da jeg forlot ”Estero Arboles Espectrales” (3.11), så var det flo, og jeg fikk stort sett strømmen med meg hele veien. Jeg fikk også seilt litt, da det begynte å blåse litt fra V-NV.

Caleta Momia ligger rett sør for Puerto Melinka og det er litt trafikk av små-båter rett foran der hvor jeg har ankret opp. Jeg kunne ha ankret opp ved Melinka, men jeg hadde lyst til å ha det stille og fredelig mens jeg venter på en god værmelding,  slik at jeg kan krysse Boca Del Guafo. Dessuten så er denne ankerplassen bedre beskyttet mot vind fra S-V-N etter som ”Boken” sier. Den er åpen mot Ø, men det er ikke meldt om vind fra den kanten.  Jeg regner med at jeg seiler videre på Lørdag eller søndag  (08.12-12) dersom værmeldingene holder stikk. Jeg skal laste ned en ny gribb-fil før jeg bestemmer meg.

Lørdag 08.12-12 Estero Paila (2.21)

Jeg gjør en kort stopp her, før jeg seiler videre i morgen opp til Marina Quinched.
Ha en god dag.