Portomao-Mohammedia

Porten inn til gamlebyen.

Onsdag 19.10-2011

  Jeg er nå kommet til Mohammedia (Marokko), innsjekkingen var uten problemer og ingen spørsmål etter gaver. =-)

     Det var ikke  ledig plass i marinaen, så vi låg tre båter for anker utenfor den indre havnen. Begge de andre båtene har nå seilt videre, trolig p.g.a. at det er en del svell her. Marinaen har både vann og strøm, men er beregnet stort sett for småbåter. Derfor ligger nå en del større båter med fortøyninger ut forran og med akterfortøyninger festet til flytebrygga. Marinaen er under utbyggning og det pågår nå muddring, for å gjøre minste-dybden til 2m inne i marinaen. Dieselen er billig (ca.5.80 kr pr liter) men må fraktes i kanner. (Dersom båten din ikke stikker for dypt, kan du komme deg inn til den innerste flytebryggen og få fylt drivstoff der.) Pumpene står oppe på bryggekanten så det er uansett ikke langt å bære.   Han som driver marinaen er en veldig hyggelig mann og det gjelder også for representantene for toll og politiet. Alle snakker godt engelsk. Innsjekkingen  for min del, tok ca:30 min og var veldig enkel. Det jeg trengte var:  Pass,Forsikring og Båtpapirer.

      Ellers så var seil-turen over litt blandet. Det ble mere vind en lovet og Snorre Viking fikk kjørt seg endel de første 24 timene, men båten tok bølgene svært bra og det var ikke noen problemer. (Men jeg bør nok tenke på å gå tilbake til å sette klyveren flygende istedenfor festet på stag, slik at jeg slipper å krabbe ut på klyverbommen for å beslå klyveren). Bølgene kom på skrå inn på babord baug  og båten tok det som sagt fint, men jeg var glad jeg hadde tatt rev i storseilet før jeg forlot Portomao. Oppunder den Marokkanske kysten døde vinden ut og de siste 6-7 timene måtte Bukh,n  hjelpe til.

         BUKH,n  har en tendens til å ligge helt på

grensen når det gjelder temperaturen, men det har den gjort i mange år og det ser ikke så langt ut til å være noe problem. (Bank i bordet o.s.v.)  Dersom temperaturen blir for høy, så vil saltet i kjølevannet begynne å avleire seg i kjølekanalene og dermed virke som en isolasjon mellom kjølevann og metallet i motorblokken. Dermed får man et akselererende problem med tempreaturen.
  Men nå har jeg hatt denne motoren i snart 20 år og den har aldrig sviktet meg en eneste gang, så jeg håper den holder ut i 3 år til. Disse danske motrorene (36hk BUKH) er kjent for å være noe av det meset robuste du kan få, så lenge du sørger for ren diesel og å passer på olje-skiftene.





Et herlig kaos blandt fiskebåtene i havna



Men i marinaen er det mere system.



    Når det gjelder større fiskebåter, så er det ingen av dem som bruker A.I.S (Automatisk identifiksjons system) her nede, så man må holde godt utkikk langt til havs. På disse båtene er det et utrolig stort mannskap, gjerne et 20 talls fiskere på hver båt. Selv de små fiskebåtene med bare påhengsmotor, møtte jeg et par timer ut fra kysten, så jeg er glad det ikke var tåke i går. Disse småbåtene har heller ikke lanterner, så man kan ikke stole på at man vil få øye dem på nattestid.

Små åpne fiskebåter med bare en påhengs-motor, kan man
treffe langt til havs.

    Nå skal jeg lage meg litt mat, så skal jeg ta meg en tur inn til Kasbah (gamle-byen) for å få sett meg litt rundt og se om jeg ikke kan få tatt noen bilder der. Jeg var en snartur i land i går (tirsdag 18.10-2011) og jeg kjente med en gang igjen luktene som jeg hadde kjent, de gangene jeg var i Kenya og Tansania som ung mann. Det er forresten helt riktig at du kan kjenne lukten av land, lenge før du ser det, når du er til havs.

     Jeg har vært heldig å funnet meg et åpent nettverk, ved hjelp av Wee-Fee antennen min (IslandTime PC BULLET.), så jeg kan også her sitte i båten å koble meg på internett. =-). Denne antennen har virkelig kommet til sin nytte så langt på turen og kan annbefales.

Porten inn til Kasbah (gamlebyen) i Mohammedia

   Nå ligger det en del havtåke her, så jeg håper at sola klarer å trenge igjennom i løper av dagen.









Fredag 21.10-2011
 

Ja nå har jeg vært litt rundtommkring i Mohammedia, og det har vært utrolig artig å se på alt det eksotiske her nede.                                                                                                                                                                                                             

Marinasjefen til venstre og den Polsk soloseileren Edward til høyre



På Onsdag så kom det en Polsk soloseiler, som hadde problemer med starteren og derfor ikke fikk start på motoren sin. Han måtte også være forsiktig når han seilte, for ett av stagene på masta hans hadde røket tvert av. Da jeg rodde en tur over til ham, så viste det seg at gummibåten hans var gått i stykker også og siden han ikke kunne komme seg inn i den trange havna for seil, så måtte han legge seg for anker ved siden av meg. Jeg tilbød ham å sitte på med meg inn til marinaen, slik at han kunne få sjekket inn og for å kunne finne et verksted som kunne reparere starteren hans. Dette var starten på et meget hyggelig bekjentskap. Det viste seg at han var en erfaren seiler, som har seilt på kryss og tvers over hele kula store deler av livet sitt. Så enda en gang så har jeg truffet på en seiler, som kan dele en masse erfaring om hvordan det er å seile solo.

      Det viste seg at han i sin tid måtte flykte fra Polen og kommunismen, da han var jornalist og kritiserte styresettet i hjemmlandet. Dette er nå lenge siden og nå var han pensjonist og hadde

viet livet sitt til seilingen. Han snakker flytende Russisk, Fransk, Spansk, Engelsk og selvfølgelig Polsk, i tillegg så kunne han litt arabisk, så han har ingen problemer med å gjøre seg forstått her nede.

      Vi har etter dette første møtet, fartet  rundt i Mohammedia de siste par dagene og han har introdusert meg for en rekke nye og  spennende smaks-opplevelser. Nå ser det ut til at han har fått orden på starteren og er nå iferd med å montere den på motoren igjen. Han var også så heldig å treffe på en ung norsk familie, med to små gutter her i marinaen. De hadde liggende en wier som han kansje kan bruke istedenfor den som er ødelagt. Denne familien skulle videre til kanariøyene, for der å delta i ARC-seilasen over til karibien. 

 

 



Vi har som sagt vært i gamlebyen, som ligger midt i sentrum og er omringet av en høy by-mur. Da vi først hadde passert gjennom by-porten, så strømmet det mot oss en hel haug av fremmede lukter. Den lukten som var mest dominerende var lukten av grillet kjøtt. Her sto det griller som oste av trekull og oppå grillene, så låg det alt mulig rart. Her grillet de løk, poteter kjøttdeig og mye annet som jeg ikke aner hva var.  Vi satte oss ned ved et bord og spiste en kebab mens vi såg på alt livet som foregikk i de trange gatene. Her kan du få kjøpt alt fra vann-piper til telefon-kort .
     Etter en stund gikk vi videre til en bod som solgte frukt-jus som smakte kjempegodt. 

Vannpiper eller solbriller, hva trenger du...

 Alt ble laget ferskt mens vi satt og ventet, både grillmat og drikke. Da vi satt og drakk juse.n så måtte jeg klype meg selv i armen for å være helt sikker på at jeg ikke drømte alt dette. Nå hadde altså Snorre Viking fraktet meg fra lille Norge, langt oppe i nord og helt ned til Afrikas kyster og nå satt jeg her og hørte arabisk musikk og drakk kald nypresset frukt-jus. 

        

    Her finnes det også sykkel og bilverksteder og jammen så traff jeg ikke på en gammel Wyllis Jeep, fra krigens dager, som var blitt ombygd til bergnings-bil.=-) 



  



      Litt seinere på kvelden så var det på tide å tusle hjemmover til båtene som låg for anker. Jeg trengte tid til å fordøye alt det vi hadde sett. Edward kunne forklare meg alt om hva det var vi spiste og drakk, og var ett oppkomme av interesanne historier om hvor alt opprinnelig kom fra. Han kunne også forklare hva de arabiske sangene vi hørte handlet om. 





Esel-kjærre i gamlebyen




Moskeen i gamlebyen



Sykkelverksted



 Mandag 24.10-2011




Fin rød sand dekker hele båten.



   Når jeg nå skriver dette, så uler det i riggen på Snorre Viking. Jeg har ventet på at en kraftig storm skal passere, mens jeg ligger for anker her i Mohammedia. Deretter så vil jeg bli værende her til havet har roet seg ned, før jeg seiler videre.
    Hele båten er nå dekket av fin rød sand, som fester seg både i seil-trekk og tauverk. Det regner en del og vindkastene kommer opp i 25-30 knop (Kuling) her hvor jeg ligger. Vi er bare to båter som ligger for anker nå, det er Polakken Edward og meg. Siden vi ligger i ly av land og ikke så langt fra sandstranden, så rekker ikke bølgene å bygge seg opp her inne i bukta, så det virker som at det går greit. Jeg har også gjort klart reserve-ankeret, i tilfelle jeg skulle begynne å dregge.



Tagine



  På lørdag kveld var  jeg og spiste Tagine, som smakte fortreffelig og som er en rett som består av poteter, grønnsaker og kjøtt. Dette blir damp-kokt på kull, inne i en keramikk-skål fylt med vann, med et lokk utenpå. Jeg har også spist suppe (harira) og i går spiste jeg Couscous som også smakte kjempe-godt. Dersom noen synes jeg fråtser i  mat, så er det p.g.a at det er billigere å spise ferdiglaget mat, enn det er å kjøpe råvarene selv. (En god middag koster ca 20-30 kr.)

  Ellers så tok jeg meg en sykkel-tur i går, for å komme meg litt ut av selve sentrum. Etter ca 20 min. så kom jeg til et lite verksted langs veiekanten. De produserte diverse produkter av siv og strå. Siden jeg hadde glemt å dekke til hode da jeg dro fra båten og det var veldigt varmt, så kjøpte jeg meg en strå-hatt. Han som solgte hatten ville først ha 30d, men jeg fikk prutet den ned til 20d og begge var fornøyd.



Skal det være en flytur?.



Da jeg hadde syklet en stund til, så såg jeg et fly som var parkert i en hage. Der kunne man for en billig penge få være med på en "flytur" uten at flyet noen gang lettet fra bakken. =-).Jeg har også vært og sjekket om det var mulig å ta toget til Marrakech fra Mohammedia, siden jeg ligger værfast her, men turen en vei ville ta fire timer og det syntes jeg ble for langt. Jeg får heller se om jeg tar turen dit fra en havn, som ligger litt nærmere Marrakech.  

     Akkurat nå så traff en vinndkule båten, så Snorre Viking krenget kraftig over, det blir nok ikke noen tur inn til marinaen i dag.  Dersom jeg prøvde å ta gummi-båten (Dingy`n som den kalles) inn til marinaen, så ville jeg trolig blåse rett til havs. Da jeg stakk hode opp av luka tidligere, så såg jeg at vinden tok fatt i vannet inne på stranda og slengte det opp i lufta :-) så det blåser ganske kraftigt. Jeg såg samtidig at bakhjulet på sykkelen var punktert, så jeg får vel heller prøve å få lappet det, dersom det roer seg litt.

 Tirsdag 26.10-2011

    I dag så tok jeg meg en litt lengre sykkeltur (5t)for å prøve å få sett litt av lanskapet og naturen innover i landet. Jeg fulgte  et elveleie innover i bush`n og kom inn i en dal hvor det var et dyre-tråkk som jeg kunne følge. Etter en stund så kom jeg til et sted hvor elva blei litt breiere og hvor det var en del ender som holdt til. (dette var den samme type ender som vi ser i parkene hjemme,)     Jeg såg også noen flotte hvit hegrer som vadet langs elve-bredden.  

     Etter hvert som jeg kom lengre oppover, så skrumpet elva mere og mere inn for så å bli til en litt stor bekk. Jeg tror at den normalt ville være ganske tørr på denne års-tiden, men p.g.a stormen som passerte og regnet som fulgte med den, så var det nå litt større vannføring enn normalt i elva..

   



Her måtte jeg krysse elva.



     Til slutt måtte jeg krysse elva ved et lite vade-sted før jeg trakk oppover i dal-siden p.g.a. at det ble mere og mere torne-kratt langs dyre-tråkket. Etter at jeg hadde fulgt en sti oppover dalsiden, så kunne jeg nå fortsette innover ås-ryggen uten å rispe meg til blods på torne-buskene som  dekket hele elve-leiet innover. Her oppe var det riktig nok noen spredte kaktuser, men det var opparbeidet en fin sti, som det var greit å bevege seg på.  

Stien ved vad-estedet.





Stien oppover dal-siden fra elve-leiet.

 Oppe på åsryggen var det adskillig lettere å bevege seg og det gikk fort innover. Da det var gått ca en time, kom jeg fram til en bil-vei som jeg kunne følge tilbake til sentrum av Mohammedia.
     Nå var ikke dette akkurat en "Indiana Jones" ekspedisjon, =-) men jeg fikk nå et lite inntrykk av hvordan naturen og terrenget var her ute med kysten av Marokko







Det var  kaktuser langs ås-ryggen, men det var bare noen
få stykker av dem





    Nå sitter jeg i båten og studerer værmeldingene og det ser ut til at vinden fra nord skal stabilisere seg på fredag. Det blir vel da til at jeg fortsetter nedover Afrikas vestkyst, for så å stoppe ved en eller to byer til i Marokko, før jeg seiler ut til Kanariøyene. 

    Dette var mitt første besøk i en Marokkansk havn. Dersom alle Marokkanske havnene er slik som denne, så vil jeg ikke nøle med å annbefale andre å besøke Marokko. Innsjekkingen var såre enkel, og alle har vært utrolig hyggelige å ha med å gjøre.

   Nå  får jeg lage meg litt spagetti-bolognese, og deretter får jeg se om jeg finner en spennende bok å lese i. Jeg håper at alt står bra til hjemme og at dere ikke plages alt for mye av varmen He heeee.

Fredag 28.10-2011

    Ja... nå holder jeg på å gjøre båten seilklar igjen, jeg har bestemt meg for å fortsette videre i morgen  tidelig.(Lørdag.)  Da blir muligens neste havn Essauria, som ligger ca 2,5 døgn fra her jeg ligger nå. Jeg får se hvordan været utvikler seg.

    Essauria har bare en liten fisker-havn, så jeg blir nok liggende for anker der også. Jeg vet ikke når jeg får kommet meg på internett igjen, men det kan jo være at jeg er heldig og finner et åpent nett der nede. Ellers så regner jeg med å komme til Kanariøyene om ikke alt for lenge, det blir vel muligens om 8-10 dager, igjen er det været som avgjør. 

  Da var dette alt fra Mohammedia, håper alt står bra til og så får vi se når jeg får anledning til å sende et nytt reise-brev

 Hilsen: Stig