Cascais-Portimao



Portimao



Cap St Vincent

Ja nå er jeg kommet til Portimao. Jeg hadde en fin seilas nedover i ca: 18 timer før vinden sakte døde ut(som vanligt). Da jeg nærmet meg Cap St Vincent ble jeg kalt opp på VHF,n om at det var to båter som slepte på en sjøkabel og at jeg måtte passe på å holde meg 6 mil bakom slepet. Litt senere så fikk jeg en melding på Plotteren om at det låg en død hval og dreiv ett stykke lengre sørover, men siden jeg ikke skulle så langt sør, så såg jeg heller ikke noe til den. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle starte motoren på dette strekket, men etter å ha drevet rundt i 5-6 timer, så gav jeg opp den ideen og sa til meg selv at motoren er oppfunnet for å brukes i slike tillfeller som dette. :-) Rett etter å ha pasert Cap St Vincent  (Hakespissen på det portugisiske ansiktet) så var det blitt seint på kvelden og jeg bestemte meg for å ankre opp i Baleeira (som er en liten fiske-havn) før det blei for mørkt. 

       Det viste seg å bare være stein og fjellgrunn og umulig å få ankeret til å feste seg, selv om det var merket med et anker der i kartet. Enden på visa ble at jeg fortsatte videre mot Portimao og ca: kl 04.00 så var jeg kommet fram. Det var som vanligt bekmørkt, men innseilingen var veldig enkel og ankerplassen låg rett innenfor moloen og var lett å finne, så det gikk greit denne gangen også.

     Neste morgen tok jeg en tur inn til sentrum, for å ordne med papirene ang. å få returnert momsen på rednings-flåten.(ca. 3000 kr). Dette var enklere sagt en gjort, jeg måtte innom 5 forskjellige kontorer og brukte nesten hele dagen på å få ordnet med de nødvendige papirene. Jeg tror nå at jeg bare mangler et stempel på det siste papiret, om at jeg sjekker ut av Portugal, så skal alt være i orden.

     Jeg ligger nå utenfor en fin sandstrand, med noen flotte klipper med masse huler i. Den eneste ulempen med ankerplassen så langt, er at den ligger et stykke unna selve sentrum. Samtidig så er det så god ankerbunn her at jeg trykt kan forlate båten, uten å være redd for at den skal begynne å dregge. 



Noen av hulene var ganske store



    Det ligger mange andre båter for anker her og noen av seilerene snakker om å over-vintre p.g.a. den gode ankerplassen og fordi det ligger to marinaer tett ved, som de kan gå inn i dersom de skulle ha behov for det. 

    På Torsdag (06.10-2011),  så svingte en gummi-båt "dingy" inn til Snorre Viking. Det viste seg å være en ung norsk seiler, som jeg såvidt hilste på i Cascais. Han fortalte meg at de skulle seile nedover til Marokko  for så å seile videre til Kanariøyene. Han var nå på vei til ei båt-sjappe litt lengre oppe i elva, som han hadde hørt at skulle ha et bra utvalg av båtutstyr. (Jeg får prøve å se om jeg finner meg et reserve-anker og det Marrokanske gjesteflagget der.) Jeg ymtet frampå at han måtte skrive i bloggen sin om hvordan innsjekkingen fortonet seg og om hva de opplevde der. Han sa at han skulle forsøke og deretter fortsatte han videre innover.

  Søndag 09.10-2011I

    I dag så tok jeg meg en tur inn til sentrum av Portimao for å se meg litt rundt og for å ta noen bilder. Også her er det forskjell på fattig og på rik, men det virker som om det ikke er like mye overflod her, som det var i Cascais. Her er også mange forretnings-lokaler som står tomme og ubrukte og det er ikke på langt nær så mye folk i gatene. Dette siste kan komme av at sesongen nå er over, men jeg tror også at det skyldes nedgangstidene.

      Da jeg tok en tur i utkanten av sentrum, så dukket det opp en del planke-skur på en parkeringsplass, hvor det bodde en del folk. Her var det vasking av klær i baljer, unger som plaget vettet av en gås og utslitte esel-vogner og esler som stod tjoret fast i noen skur som var satt opp. Jeg tok noen bilder i smug idet jeg gikk forbi, da jeg ikke ønsket å provrsere dem.



Denne presenningen har blitt flyttet fram og tilbake i det uendelige

    Ellers så er det en del fargerike mennesker blandt de som ligger oppankret rundt meg også. Her er en eldre seiler ,som hele tiden flytter rundt på en pressenning han har over båten sin. Og ved siden av meg er det et eldre par, som har tre hunder med seg i båten. De er ikke av de minste hunderasene heller. Den ene er en svær dobberman, mens de to andre er litt mindre. Siden båten deres ikke er stort større enn Snorre Viking, så må det bli veldigt trangt ombord. Om kvelden tar de seg en rotur inn til stranden, for å la hundene strekke litt på beina, men jeg må si at jeg synest litt synd på disse bikkjene.


På vei tilbake etter en lufte-tur.



      Men ellers så virker det på meg som at alle er hyggelige og greie folk og alle er på hils med hverandre, Det virker også som at det er et godt sammhold mellom seilerene her. Britene utgjør hoved-delen av seilbåtene, tett fulgt av de franske. Ellers så ligger det Tyske, Kanadiske og Norske båter for anker på bukta her. 





      Da jeg stakk hode opp av luka etter å ha returnert fra turen på land, så såg jeg en båt komme inn gjennom molo-åpningen. Den lignet unektelig på en Colin-archer skøyte og såg ut som den måtte høre kjemme i Norge. Det viste seg å være en flott norsk seilskøyte som heter Lucero og som huser en familie på fire, pluss to ungdommer som er med som mannskap ombord. De skal etter som jeg forstod, seile rundt i middelhavet i et år, før de vender nesa hjemmover igjen.

      Neste seilas  blir over til Marokko, med muligens Mohammedia som neste annløps-havn. Det er ikke til å legge skjul på at det kribler litt i magen når jeg tenker på denne etappen, men det er jo en del av opplevelsene som hører hjemme på en slik tur. Værmeldingene skifter stadig her utenfor gibraltar-stredet, men det ser ut som det skal begynne å blåse litt fra Fredag av, så jeg får se når jeg kommer meg av sted. Nå skal jeg se om jeg kan skaffe meg det Marokkanske gjesteflagget og deretter et reserve-anker til båten.

   

15.10-2011

      Idag Lørdag, så har jeg fått skaffet meg det jeg manglet:  1 reserve-anker,gjesteflagg-marokko, reserve-tau til vindroret, lommelykt til å feste på hodet, fire 20L dieselkanner (dieselen skal være meget billig i Marokko) og en del mat, så nå er jeg klar til å seile til Afrika.=-) Det ser ut til at jeg vil få en god del vind fra øst (20-25 knop), så da blir det vel til at jeg setter kursen for Mohammedia i morgen. Vinden skal dabbe av etter ca: 24 timer og turen over tar ca 2 døgn med 5 knop i snitt. Etter meldingene så skal den stilne helt innunder kysten av Marokko (4-5 knop), men det ser ikke ut til at jeg vil få noe bedre værmelding på en stund. Jeg håper bare at det vil blåse så mye på slutten, at vindroret klarer å styre den siste biten også. Nå har jeg tatt av seil-trekkene,  påhengs-motoren ned i båten og tatt  rev i storseilet, så nå er det bare å få opp ankeret å seile ut gjennom moloen i morgen tidelig.

  Jeg er usikker på internett tilgangen i Mohammedia, så jeg er ikke sikker på når jeg får anledning til å sende neste reisebrev. Det skal egentlig være internett-tilgang i marinaen, men den er vist veldig ustabil så vi får se.

 Det var vel alt for denne gangen, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe på en fin seilas over til Afrika.