Mohammedia-Essauria-Agadier

Agadir

Tirsdag 01.11-2011



Jeg er nå kommet til Agadier etter 3 døgn på havet. Seilasen ned hit var fin, det var riktignok ikke mye vind til å begynne med, men det visste jeg på forrhånd. Etter et par timer med motorseiling passerte jeg Cassablanka, som skal ha en av verdens største Moskeer er jeg blitt fortalt. Etter å ha passert Cassablanka, så kom vinden og jeg kunne stoppe BUKH`n og seile videre. Neste mål var å seile til Essauria, for å ligge der noen dager, slik at jeg kunne ta en busstur til Marraches, men slik skulle det ikke gå. Etter å ha seilt i ca 2 døgn, så måtte jeg ligge utpå 2-3 timer for å vente på dagslys før jeg kunne entre havna i Essauria. Da jeg satte kursen inn mot havna, så såg jeg en båt med det Norske flagget seile inn forran meg. Det var en del svell innover p.g.a. at det var lang-grundt inn mot moloen. Etter å ha beregnet bølgene en stund ,så gav jeg full fart på BUKH`n og klarte jeg å smette inn bak moloen mellom to brytende bølger. Der inne så såg jeg at havna var knøtt-liten og at det allerede låg en fransk båt utenpå rednings-skøyta. Den Norske båten fortøyde utenpå den Franske og så var det meningen at jeg skulle fortøye utenpå dem igjen. Etter å ha kommet meg på plass, så løsnet plutselig fortøyningen som en av de norske gutta hadde festet i baugen på sin båt og p.g.a. strøm og svell, så dreide Snorre Viking seg helt rundt og ble hengende på akter-fortøyningene. Etter å ha kastet akterfortøyningene i en rasende fart, slik at jeg kunne få båten vekk fra de andre to, så prøvde vi en gang til. Mens jeg står og vurderer hvordan jeg kunne strekke et tau fra baugen og inn til rednings-skøyta, så skjer det samme igjen. Den samme fortøyningen løsner på nytt fra baugen på den norske båten og Snorre Viking dreier raskt helt rundt og blir på nytt hengende etter akter-fortøyningene. Jeg blir mektig irritert over at den norske ungdommen ikke har lært hvordan man skal feste en trosse, men biter det i meg og smiler og sier jeg synes det er for uroligt inne i havna og at jeg vil dra videre til Agadir. I ettertid så tenker jeg at jeg skulle jo selv ha sjekket om han hadde festet tauet riktig. Men når det skjer to ganger etter hverandre, så blir jeg litt flau over de norske ungdommens sjømannskap. Vel vel.. Jeg kommer meg ut av havna igjen og er glad for at klyver-bommen er like hel og at det ikke oppsto noen skade på de andre båtene. 

      Jeg fortsetter nedover kysten av Marokko og etter 15 timer er jeg kommet fram til Agadir. Igjen velger jeg å vente på at det skal lysne, før jeg setter kursen innover mot havna. Dette er jeg glad for når jeg ser alle fiskebåtene som ligger og fisker rett utenfor havna.. (Det er også her flere små båter, som ikke har noe lys ombord.)

    Jeg fikk forresten besøk av flere småfugler på denne turen. Den ene turde ikke lande og jeg såg at den til slutt havnet i havet. Etter en stund så forsvant den i en brått-sjø og borte var den. (Det må være ganske mange fugler som stryker med på dette viset her nede).

Onsdag 02.11-2011

Vel.. nå er jeg altså kommet til Agidir og her er det ikke lov å ligge for anker. Jeg ligger nå inne i havna og her ligger jeg godt. Her traff jeg også på en Amerikansk og en Fransk båt som jeg har hilst på før. Den franske låg inne i marinaen i Mohammedia, når jeg låg for anker der. Den Amerikanske båten, var den som hadde alle hundene ombor i Portimao. (Portugal)
    Den Amerikanske båten har vært her før og forberedte seg nå på at det skal bli mye svell inne i havna. Det er et kraftigt lavtrykk i Gibraltar-stredet, som muligens vil lage store bølger og mye svell her nede. Da de låg her sist, så herjet det en storm som skapte fulstendig kaos inne i marinaen. Tau røk som hyssinger og potongene sleit seg løs og havet brøt inn over moloen. Nå anbefalte de alle å fortøye skikkelig i tilfelle det skulle hende igjen. (Better safe then sorry). Jeg fikk låne et ekstra tau fra dem, slik at jeg nå har doble fortøyninger hele veien rundt.

Agidir har den nest største havnen i Marokko

      Agidir har en av de største fiskehavnene i Marokko og det er spesielt sardiner som det handler om her.  Selve byen ble rammet av et stort jordskjelv  i 1960 og hele byen ble rasert og flere tusen mennesker døde. Nå er byen bygd opp igjen, tre kilometer fra der den låg, men selve byen er nå en ren turist-by (Bade-by) og har ikke så mye historie å by på. Det ligger et gammelt fort oppe på en høyde bak havna, så jeg får vel ta meg en tur opp dit. I morgen skal jeg ta meg en tur rundt i byen og se til å få tatt noen bilder.

Agidir er nå stort sett en bade og surfe by med mange hoteller
og restauranger langs den flotte strand-promdnaden

       Torsdag o3.11-2011

       I dag tok jeg meg en sykkeltur opp til festningen, som ligger oppe på toppen av en bratt fjellskrent. Her var det en fin utsikt over byen og havna nedenfor.     Selve festningen var ikke så veldig godt tatt vare på og den var delvis restaurert med betong og armerings-jern, men man fikk nå et inntrykk av hvordan det hadde vært her før.
    Her var det også noen kameler som man kunne få ri på dersom man ønsket dette. Jeg kom i snakk med noen ungdommer som gjerne ville prøve den sammenleggbare sykkelen min og etter noen turer på den, så tilbød de meg å bytte sykkelen mot en kamel. Jeg tok spøken, men sa at det var vanskelig å få plass til en kamel i båten min. Dette syntes de var rasende festelig og vi ble sittendes å snakke sammen en god stund. De kunne fortelle at en kamel kan klare seg opp til førti dager uten vann, noe som er imponerende dersom det stemmer.                                                                                                                                                                                                                        



Kan en kamel klare seg i hele førti dager, uten vann ?




Utsikt innover i landet fra fortet.

      Da jeg sto og såg nedover mot fiske-havna, så såg jeg at det låg et båtbyggeri der nede. Jeg bestemte meg derfor for å se om det var mulig å få komme inn på omerådet og å få tatt noen bilder derfra. Som tenkt så gjort, etter en heftig sykkeltur nedover fra fortet, så svingte jeg bortom verftet og fikk lov til å ta noen bilder. Her bygde de båtene i tre, og det var artig å få se de forskjellige bygge-metodene de brukte. Hele båtbyggeriet kunne minne litt om Bergen seilskøyte-klubb som jeg er medlem av.



Ved foten av fjellet opp til fortet, ligger det et båtbyggeri





Det var artig å se de forskjellige byggemetodene.

Deretter besøkte jeg den gamle fiskehavnen. Her det låg en svær flåte av havgående fiskebåter, pluss en mindre flåte med små åpne fiskebåter. Her var det også en slipp, som båtene ble halt opp på for vedlikehold.

      På vei tilbake til marinaen, så kom jeg forbi en liten Moske, som fiskerene brukte. Jeg spurte om jeg kunne få komme inn og se hvordan den såg ut innvendig og det fikk jeg lov til. Etter å ha vasket både føtter/hender og ansiktet, så fikk jeg komme inn i Moskeen.

         Den viste seg å være meget enkel, og det var ikke noen utsmykkning annet en flisene på veggen, bønne-teppene og noen skrifter på arabisk.

      Etter en stund oppdaget jeg at de hadde missfortått meg og at de trodde jeg var Muslim. Da vi stod utenfor igjen, kunne de fortelle at det bare var Muslimer som hadde adgang til Moskeen. Men.. siden jeg hadde vasket meg og tatt av meg skoene før jeg gikk inn, så var det i orden. Jeg ba så meget om unnskyldning og sa som sant var, at jeg ikke var klar over  dette. De svarte at alt var helt i orden og vi ble stående å snakke sammen utenfor inngangen av Moskeen. De var spesielt interresert i seilasen min og at jeg hadde seilt helt fra Norge og hit alene. Etter en lang og hyggelig samtale sa en av dem, med et glimt i øyet, at jeg kunne jo konvertere til Muslim, hvorpå jeg takket pent nei og fortsatte sykkelturen mot marinaen.                                                                   



Moske inne i sentrum av Agadir.
(ikke den jeg besøkte)

Gud, kongen og landet, omtrent det samme som vi sier i Norge.

     Fredag 04.11-2011

  I dag har jeg bare vært på et supermarked og handlet. Jeg har pådratt meg en forkjølelse med hals-betennelse som jeg prøver å bli kvitt. Jeg merket at jeg var blitt litt uggen når jeg kom hit til Agidir, etter at jeg hadde seilt fra Mohammedia. Jeg ligger som tidligere nevnt oppe på dekk, når jeg seiler om natta. (dette p.g.a at det er så mye letter å holde utkikk da). Lufta her er utrolig fuktig på nattestider og om morningen så drypper det fra seila og dekket er like vått som etter en regnbyge. Så etter tre netter, har jeg nå altså blitt forkjøla. Stemmen min har  begynt å forsvinne, så jeg har som sagt tatt det med ro og drukket varm te.

   Ellers så venter jeg i spenning på om bølgene fra uværet i nord skal rekke hit ned. Det er flere her som nå etterser fortøyningene sine og sjekker at alt er i orden. Etter meldingene så skal de komme hit i løpet av kvelden eller i morgen tidelig, så vi får se.

Lørdag 05.11-2011

  Så langt har det ikke kommet noe nevneverdige bølger, så det ser ut til at vi slipper heldig fra det. Det er litt svell inne i marinaen, men ikke mere enn at det går helt greit.

     Jeg har sjekket værmeldingene og det ser ut til at det skal stabilisere seg en svak vind fra nord på mandag. Jeg vurderer da å seile videre til Kanariøyene, som er en tur på litt over to døgn. Jeg er fremdeles forkjølet og stemmen min har ikke bedret seg, men jeg håper å bli bedere til da. Nå får jeg ta meg en tur på land og se om jeg kan finne noe interresant å ta bilder av. Ciao 



 Søndag 06.11-2011


   Det ble ingen tur ut i går, jeg har blitt enda mere forkjølet og har i tilegg fått litt feber. Det blir ikke noen avreise herfra i morgen p.g.a at jeg må gi beskjed til myndighetene om avreise 24 timer før jeg drar. Siden jeg har fått feber og hoster mere, så vil jeg ikke seile til Kanariøyene før jeg er feberfri. Så nå ligger jeg og leser om Pategonia (Chile)og om når jeg bør være der nede istedenfor. Det ser ut til at den beste tiden er fra desember til mars/april så det begynner vel å haste litt med turen over atlanteren til Brasil. Nå får jeg lage meg litt middag , før jeg avslutter med en film og noe snop attåt.Ha det bra der hjemme.



Mandag 07.11-2011

   I dag har det hendt en god ting og en dårlig ting. Den gode er at jeg føler meg litt bedre, med litt mindre feber. Den dårlige er at da jeg skulle bytte pære i topplanternen,  oppdaget jeg at treklossen (også kalt bolster) på babord side som holder wierene/stagene oppe på masten, var begynt å krype nedover. Jeg måtte derfor koble fra tre ledninger og løsne stagene for å få tatt av klossen. Deretter så måtte jeg borre nye hull i tillegg til de gamle, slik at jeg fikk forsterket feste av bolsteren. I tillegg så lagde jeg et litt dypere spor i masta, slik at nedkanten av bolsteren fikk et bedre annlegg i masta. Jeg satte også inn en grov og en mindre grov bolt i den andre bolsteren for å være sikker på at den ikke skulle begynne å gli nedover den også. Jeg er ikke så veldig glad for disse nye hullene med tanke på eventuelt svekkelse av masta, men det var ingen annen mulighet. Her er det ingen kraner til å ta masta på land, så dette ble altså løsningen. Nå tror jeg ikke at masta blir vesentlig svekket og nå sitter iallefall bolsterene skikkelig fast. Problemet er at dette tok mesteparten av dagen og at jeg skulle ha handlet inn litt mat, før jeg seiler over til kanariøyene. Jeg får se om jeg kommer meg av gårde i morgen tidelig, siden det skal skje en vind-dreining mot sør senere i uken.

 Dersom jeg ikke kommer meg avgårde i morgen, så seiler jeg sansynligvis i overimorgen dersom vinden holder seg på nord. Det var nå godt at jeg oppdaget dette før jeg la ut på atlanteren og mens jeg ligger her inne i marinaen, slik at båten låg stille og jeg hadde tilgang på strøm. =-) Nå skal jeg bare stramme stagene i morgen tidelig, når limen har tørket og så er alt i orden igjen. Jeg har samtidig sjekket mesan-masta og der var alt i orden.
    Jeg ser at "Fiskebolle" skriver i i en komentar at det er vulkansk aktivitet på kanariøyene. Dette er sør for øya Hierro og jeg har tenkt meg til Arrecife på Lanzarote i første omgang. Så jeg regner med å være på trygg avstand.Men det kunne jo være artig å være øyenvitne til dannelsen av en ny øy. Dersom jeg ser den først, så kan jeg jo gi den navnet Fiskeboller?  He hee
Ha en god dag.