Tirsdag 30. september, 2014
Stig Arne forlot Port Louis og Mauritius rundt klokka 04.00 UTC. Neste stopp er Port de la Pointe des Galets på øya Reunion.Onsdag 1. oktober, 2014
Stig Arne ankom Port de la Pointe des Galets i dag, men drar videre så snart han kan, da det koster kr. 200 per døgn å ligge ved moloen.
Fredag 03.10-14 Reunion (Le Port)
Her er en liten
oppdatering på seilasen ned hit. Jeg kjedet meg som før nevnt i Grande Bay og
bestemte meg derfor for å seile videre til Reunion for å vente på en god
værmelding videre til Sør- Afrika. Da
jeg forlot Mautitius så fikk jeg følge med to andre båter som også hadde
bestemt seg for å seile til den nord-vestlige havnen ”Le Port” . Jeg hadde
valgt denne havnen siden det så ut som man kunne ligge langsetter moloen på
utsiden av selve marinaen og jeg håpte dermed på at jeg kunne ligge gratis der til
jeg kunne seile videre. Seilasen ned hit kunne ikke vært bedre og vinden holdt
seg helt til jeg svingte inn i havnen. Det tok ca ett døgn på de 130 Nm og det
var ingen squall (kraftige vindbyger) så jeg seilte halve distansen med
klyveren oppe, men da natten kom valgte jeg å berge den for sikkerhets skyld.
Da jeg seilte inn i havnen så viste det seg at den var veldig godt beskyttet
fra havet utenfor og dette er vel årsaken til at seilerne søker denne havnen
dersom en tyfon melder sin ankomst. Vel inne i havna ser jeg til min glede at
det er en ledig plass langs moloen (som viser seg å ligne mer på en slipp for
seilbåter) og fortøyer båten der. Da jeg var ferdig med fortøyningene så kommer
det en bil og det viser seg å være havnekapteinen som ønsker meg velkommen. Han
ber meg ta med papirene og bli med ham i bilen og dermed kjører han meg til
havnekontoret. Det tar bare tyve minutter og så er papirarbeidet gjort og jeg
driste meg til å spørre om det koster noe å ligge på moloen siden det er på
utsiden av selve marinaen. Da kunne han fortelle at det koster det samme
uansett hvor jeg ligger og at kai-avgiften er den nette sum av 200 Nkr pr døgn,
men de to første døgnene er gratis. Jeg trodde
først han spøkte med meg for der jeg
ligger må jeg klatre opp på kaien som er en liten meter høyere enn
rekkestøtten. Det er riktignok strøm og vann der men ingen toaletter eller
internett osv. Dersom jeg ønsker å benytte meg av dette så må jeg ta meg en
spasertur på ca 25 minutter fra der jeg ligger og rundt hele havnen for å komme
meg til havnekontoret. Jeg nevner for ham at minibank-kortet mitt ikke virker
og lurer på om han vet hvor jeg kan få vekslet US- dollar til EURO som er den
valutaen som benyttes her. Han sier da at dette er vanskelig siden ingen av
bankene på øya gjør dette, men det er mulig jeg kan få gjort dette ute på
flyplassen som det tar 1,5 timer å kjøre til med buss. Mannen er hyggelig han og beklager at det er
slik, deretter kjører han meg tilbake til båten og sier at han har ringt til immigrasjon
og toll-kontoret og at de snart vil komme på besøk. Da de kommer så finner de
raskt ut at de ikke ønsker å hoppe ned i båten siden det er for høyt og dermed
tar vi papirarbeidet på kaien. Dette er gjort på noen få minutter siden de
regner Norge som en del av EU og jeg trenger ikke engang å få stempel i passet.
Jeg spør om ikke dette kan gi meg problemer i Sør Afrika, men de sier jeg vil
få et papir ved avreise som bekrefter at jeg kommer lovligt fra Reunion og
dermed hopper de alle inn i bilen og forsvinner.
Jeg ser nå at jeg
kanskje skulle ha valgt å bli i Grande Bay selv om jeg kjedet meg der, for der
lå jeg gratis for anker. Jeg vet ikke når det kommer en god værmelding og med
200 Nkr pr døgn så forsvinner pengene raskt ut av kontoen. Jeg var innom de tre
bankene i sentrum, men ingen av dem ville gi meg penger selv om jeg tok med meg
passet som bevis på hvem jeg var. Representanten i banken min hadde sagt at
dersom jeg tok med meg VISA kortet og passet mitt så ville jeg kunne få ut
kontanter i den banken jeg besøkte, men dette stemmer ikke. Nå var jeg så
heldig å treffe på Dick og
Anita på båten ”Kind of Blue” og de kunne veksle
dollarene mine i Euro og dermed var problemet løst hedigvis. Nå får jeg bare
håpe på at godværet kommer og at jeg kan seile videre, i mellomtiden skal jeg
ta buss innover på øya og opp i fjellene for å se på den ville naturen som øya
er kjent for.
Det er godt å ha gode seiler-venner som kan veksle dollar til Euro. |
Til slutt må jeg få gratulere min mor med 85 års dagen i
går, jeg håper du fikk en fin dag sammen med familien.
Ha en god dag.
I går hadde jeg en
fin tur opp til ”Kap Noir” som ligger et stykke opp i fjellene her. Jeg tok
først buss nr 8a (20 N.kr) og syklet deretter i 15 minutter til en
parkeringsplass hvor stien opp til toppen begynner. Det var så vidt plass til
sykkelen inne i bussen siden denne er av den mindre typen. Grunnen til dette
forstod jeg da vi begynte å kjøre oppover fjellsiden rett ovenfor ”Le Port”.
Her slynget veien seg i skarpe svinger hele veien oppover og det ville ikke vært
mulig for en større buss å klare de skarpe svingene.
Stien videre fra
den lille parkeringsplassen deler seg etter
en liten stund og man kan velge å gå den til venstre eller fortsette
videre oppover. Stien går i en stor ring så det spiller egentlig ingen rolle,
men stien til høyre er mindre bratt enn om du fortsetter videre oppover. Jeg
valgte å gå den bratteste oppstigningen og etter 20-30 minutter var jeg oppe på
toppen. Her fulgte stien en smal fjell-kam og utsikten til venstre ned til ”Le
Port” var fin, men mye finere var utsikten innover i fjellheimen på min
høyre side. Jeg må innrømme at selv en kar fra vestlandet ble imponert over de spisse fjelltaggene som ligger inne i det som en gang var en stor vulkan. Jeg fortsatte langs eggen til stien begynte å gå nedover til høyre for deretter å snu og følge langs fjellsiden tilbake til utgangspunktet. Akkurat der hvor stien snur sto det en påle som informerte om at jeg nå var på 1235 meter og at det gikk en sti videre til ”Gite de la Roche Ecrite”, men dit var det en tur på tre timer og siden det allerede var midt på dagen så kunne jeg ikke fortsette den veien. Jeg fortsatte
derfor
på stien som ville føre meg tilbake til parkeringsplassen. Da jeg var kommet
et stykke ned i lia så traff jeg på en fugl som virket helt tam og dermed fikk
jeg tatt noen fine bilder av den før den fløy sin vei. Deretter kom jeg fram
til selve utkutkikkspunktet "Cap Noir” som er en liten plattform med en liten ”hytte”
hvor jeg satte meg ned og spiste. Her var det en flott utsikt innover i
fjellene og jeg kunne se at det slynget seg en ”vei” langs fjellsiden på den
andre siden av dalføret som gikk innover til noen som så ut som fjell-gårder
langt der inne. I bunnen av dalen slynget det seg en elv nedover mot kysten der
den renner ut i havet rett ved siden av havnen der jeg ligger med båten. Deretter
fortsatte jeg tilbake til parkeringsplassen og fikk en rask og spennende sykkel
tur nedover den bratte veien til havna igjen. Hele spaser turen tok vel ikke
mer en litt over en time, det var delvis bratt med noen små stiger av jern i
de bratteste partiene, men selve stien var av god kvalitet og mye brukt virket
det som. Jeg traff på 3-4 turgåere så jeg fikk ikke følelsen av at det var alt
for mange der på denne årstiden, men nå begynner snart turist sesongen og da
blir det vel kanskje mer folksomt der.
Den norske båten ”Aurora” dukket overraskende opp
i havna i dag tidlig og dette overrasket meg litt siden de hadde planlagt å gå
nord for Madegaskar. Det viste seg at en av dem hadde fått kraftig diare og dermed valgte å avbryte seilasen
nordover og seile hit ned isteden for. Jeg har forresten sett litt på
værmeldingene og kanskje fortsetter jeg videre på mandag dersom værmeldingene
ikke forandrer seg for mye.(Etter å ha skrevet dette så ser jeg at det utvikler seg et lite lavtrykk sør for Sør Afrika, men kanskje utvikler det seg ikke for mye, jeg får se hva gribb-filene viser i morgen.)
Lørdag 04.10-14
Le Port |
Langt inne i fjellheimen ligger det noen få hus, du kan se veien som fører dit midt på fjellsiden til høyre. |
Denne lille fuglen var utrolig tam. Den heter på fransk "Tui Tui" |
høyre side. Jeg må innrømme at selv en kar fra vestlandet ble imponert over de spisse fjelltaggene som ligger inne i det som en gang var en stor vulkan. Jeg fortsatte langs eggen til stien begynte å gå nedover til høyre for deretter å snu og følge langs fjellsiden tilbake til utgangspunktet. Akkurat der hvor stien snur sto det en påle som informerte om at jeg nå var på 1235 meter og at det gikk en sti videre til ”Gite de la Roche Ecrite”, men dit var det en tur på tre timer og siden det allerede var midt på dagen så kunne jeg ikke fortsette den veien. Jeg fortsatte
1235 meter over havet. |
Elva som fører innover i fjellene. |
Dette var alt for
denne gang.
Mandag 6. oktober, 2014
(Lagt inn av Bernt Olaf)
Stig Arne forlot i dag morges øya Reunion for å seile sør for Madagaskar til Sør-Afrika og Richard's Bay.
Dette er et spennende havstykke å krysse for Stig Arne og vi ønsker han alt vel.
Svart linje viser en mulig rute til Richard's Bay
06-Oct-2014 06:31:22 UTC
Alltid kjekt å lesa rapportene dine, spennende å følgja med deg. God tur til Sørafrika :-)
SvarSlett