Gambier til Hao

              Stillehavet 3. Gambier til Hao

 

 

Fredag 17. mai 2013 (Innlegg ved Bernt Olaf)

Stig Arne forlot Rikitea 15. mai med retning mot Tahiti.

Han seiler stort sett nordover og planlegger kanskje å stoppe i enten Hao eller Amanu i øygruppen Tuamotu på veien avhengig av hvordan været utvikler seg.

Jeg håper du har hatt en fin 17. mai med gode seilforhold!

17-May-2013 16:16:35 UTC
lat=-20.549066&lon=-137.986966

Hao Atollet er atollet til venstre

 

 Satellitt bilde av Kaki passet

 

 Båten ligger innenfor moloen midt i bildet

 

Kaki-passet, her kan strømmen komme opp i 20 kn. utgående

Søndag 19.05-13

    Nå er jeg kommet til Hao som er nabo atollen til Amanu som er atollen jeg egentlig hadde tenkt å besøke . De første tre dagene hadde jeg fin vind, men sjøen var litt rotete og Snorre Viking rullet en god del på seg. Den fjerde dagen spaknet vinden og jeg valgte å starte motoren for å rekke fram til  Amanu atollen før det  var maks høyvann i passet. Da jeg kom fram så var det fremdeles fire timer til høyvann og jeg syntes at det virket litt trangt og strømmen sterk. Siden det var meldt om 20 knop vind fra øst de neste to- tre dagene og jeg ikke hadde kart over mer enn akkurat selve passet og dermed var usikker på ankrings-mulighetene, så valgte jeg å sette kursen mot Kaki passet inn til atollen Hao, for der skulle det være mulig å ligge i en godt beskyttet havn. De elektroniske kartene dekket også mye mere av lagunen der, i motsetning til Amanu.

      Siden det bare er tre timer mellom atollene så ville jeg kunne ankomme passet en time før høyvann ( som skulle være idiellt ifølge opplysningene i pilot boka) , men det viste seg at jeg møtte fire –fem knops motstrøm istedenfor tre knop medstrøm og det var også ganske store bølger i innløpet. Siden jeg bare har 36 hk motor så var det bare så vidt jeg kom meg igjennom, faktisk så gikk det bakover en liten stund før jeg fant et sted med litt mindre strøm på øst-siden av passet og med litt ekstra turtall så klarte jeg akkurat å presse meg igjennom. Jeg så min første Manta (Djevel fisk)hoppe opp midt i passet, men det var ikke tid til å studere den nærmere p.g.a at jeg måtte konsentrere meg om å komme helskinnet gjennom.

     Da jeg kom fram til landsbyen så viste det seg at det lå en katamaran her fra New Zealand, men det var god plass for Snorre Viking inne i den lune havna. Eieren av katamaranen kunne fortelle at det stort sett var utgående strøm gjennom passet hele døgnet, men at det ved høyvann var mye svakere strøm. (Jeg hadde selv lest at tre timer før lavvann så kunne den utgående strømmen komme opp i 20 knop, men rett før høyvann så skulle det være en inngående strøm på ca tre knop). Han kunne også fortelle at en Norsk katamaran hadde gått på revet for ca et år siden, da de hadde forsøkt å komme seg inn i lagunen midt på natten og at jeg var den sjette båten som besøkte Hao i år.

    Hao var inntil nylig en Fransk forsynings base da de prøvesprengte atombomber på Mururoa. Nå er Franskmennene iferd med å forlate Atollen, det er bare ca: 35 inginør-soldater igjen. De rydder opp etter militær-aktivitetene og river de bygningene som innbyggerne selv ikke vil ha. Hovedøya og landsbyen ”Otepa” er sterkt preget av den store  aktiviteten som var her, blant annet så er det  en ganske stor flyplass her og også et par større kaier for forsynings-båtene som leverte utstyr til de militære.

     Nå når Franskmennene har forlatt Atollen og økonomien tørker inn, så virker det som mye er i ferd med å forfalle. Etter som jeg forstår så har ikke øya noen inntekter lengre, bortsett fra litt kopra-produksjon . Det er en skole her hvor elever fra de nærmeste atollene går på og det er også et par mindre butikker,  ett postkontor og en politistasjon. Dette er det jeg har funnet ut så langt, i morgen skal jeg ta meg en sykkeltur sørover på øya for å se hvordan det ser ut utenfor selve landsbyen.

    Tirsdag 21.05-13

   I dag har jeg arbeids og vedlikeholds-dag på Snorre Viking. Jeg har hengt opp sol-seilet for å samle opp regnvann, reparert den elektroniske tur-telleren  som hadde begynt å fuske og etterfylt diesel på tanken. I tillegg så har jeg kontrollert tauet til vindroret og kuttet litt av dem for å forflytte litt på områdene hvor de er mest utsatt for slitasje. (Jeg må huske på å skifte dem ut med nye når jeg kommer til Tahiti). I morgen planlegger jeg å ta en sykkeltur vestover til passet for å dykke litt der, jeg vil også se om jeg kan finne internett-tilgang borte ved postkontoret og få tatt noen bilder av øya og landsbyen. Katamaranen fra New Zealand seilte videre i dag tidlig, så nå er jeg den eneste båten på besøk her og med mine fransk-kunskaper kan jo det bli interessant J.

     Duende og den tyske båten har forresten ankommet Amanu og siden Bram hadde fått innstalert et program som gjør at båtens posisjon vises på Google programmet, så kunne de navigere seg over til den østlige siden av lagunen og finne ly for vinden der. Muligens kommer de over hit til Hao i løpet av neste uke?  Jeg planlegger ikke å bli her så alt for lenge(5-6 dager) før jeg seiler videre til Tahiti, så kanskje har jeg hilst på dem for siste gang L.

    

Onsdag 22.05-13

    Dette har vært en strålende dag, riktig nok litt overskyet og  regn men ellers kjempefin. Da jeg sto opp kl: 06.00 så spiste jeg meg en god frokost og leste deretter litt i en bok. Deretter reparerte jeg den ene hodelykten min, slik at den nå virker hver gang jeg slår den av og på. Nøyaktig Kl:13.30 pakker jeg ryggsekken og begynner å sykle nordover til Kaki passet. Jeg ønsker å se hvordan strømmen og bølgene er i passet til jeg skal seile ut igjen. Jeg kommer fram til passet etter en rask sykkeltur i medvind kl:14.00, (ca tre timer før høyvann) og da ser jeg  ingen bølger, men med en del utgående strøm. Jeg bestemmer meg for å bli der noen timer for å se hva som skjer,  siden jeg hadde en god del strøm-sjø og bølger når jeg seilte inn gjennom passet en time før høyvann.

   For å få tiden til å gå så har jeg tatt med meg maske og snorkel og nå bestemmer jeg meg for å snorkle litt på revet rett innenfor passet som er ca: 150 i bredde og 2-300 meter langt.  Jeg har ikke store forhåpninger om å få se så mye fisk, men solen er ganske varm når den trenger gjennom skyene  (+33 C) og det ville være godt å få kjøle seg ned litt. Nå må jeg få nevne at jeg ikke har snorklet på noen rev enda, bare studert livet i sjøen gjennom vannkikkerten min. De eneste gangene jeg har dykket er når jeg har inspisert skroget til Snorre Viking.  Jeg tok dykkersertifikatet mens jeg avtjente verneplikten og  i en del år etter dette så dykket jeg ganske mye i fjordene på vestkysten av Norge.  Jeg har med meg dykkerutstyret, men siden det ikke er lett å få fylt flasken med luft så ønsker  jeg stort sett bare bruke flasken når ankeret henger seg fast i noe eller i  lignende situasjoner.

     Vel... jeg tar på meg masken og snorkelen og vasser ut i det avkjølende vannet (+28 C.) og begynner å svømme mot et lite korallhode for å se om det er noen fisker der. Jeg ser et par småfisk men ellers ingenting.  Siden det ligger så nære stranden så er det stort sett dekket av sand. Jeg fortsetter derfor videre utover mot et større rev og vannet blir gradvis klarere og jeg kan se detaljer på bunnen ca: 5 meter under meg. Når jeg nærmer meg revet så holder jeg på å miste snorkelen ut av munnen, det ­­­vrimler av fisk i alle farger og størrelser. Her svømmer det Trompet-fisk, Leppe-fisk, Kirurg-fisk og store og små stimer med fisker i alle regnbuens farger. De svømmer inn og ut av små huler i korallene og de er nesten ikke redde i det hele tatt. En nydelig gul og svartstripet fisk svømmer helt bort til masken og ser meg rett inn i øyet idet jeg driver forbi. Dette er over all forventning og det sitrer i hele kroppen, det beste av alt er at jeg ikke har behov for noe annet enn maske og snorkel for å få oppleve dette fantastiske livet under vann. Jeg lar meg føre med strømmen over revet og klarer nesten ikke å få sett meg ferdig på noen ting, det er som å svømme i et stort akvarium. Det er ikke bare småfisk  men også større fisk i fantastiske farger. Noen er brune med en  knallgul stripe rundt haleroten, de har noen sylskarpe ”Kniver”  som man må passe seg for. (Kirurg-fisk) Andre svømmer i små stimer og  er gjennomsiktige med finner som skinner i en lyseblå farge i ytterkanten. Fiskene beveger seg i en fast rytme mellom korallene alt ettersom bølgene fører dem fram og tilbake og jeg beveger meg i den samme rytmen. Etter en stund så nærmer jeg meg ytterkanten av revet og dypere ned ser jeg større fisk svømme. Plutselig ser jeg en liten svarttipp-hai (ca 1 meter stor)svømme over sandbunnen 10 meter under meg og jeg følger den med øynene så lenge jeg kan. Den er torpedoformet med en sigdformet hale-finne og glir raskt igjennom vannet nesten uten å bevege halen i det hele tatt. Jeg har lest en del om disse haiene og de skal stort sett være ufarlige. Den svømmer langs kanten av revet og  jeg bestemmer meg for å dykke nedover for å se om jeg finner den igjen. Etter å ha kommet ca fem meter ned stopper jeg, rett mot meg kommer storebroren til den første haien og denne er mye større. Den er i ihvertfall lengre enn meg og må være litt mer enn to meter stor.  Når den er mindre enn 4 meter fra meg svinger den sakte til siden og jeg kan se hai-kjeften bare et par meter til siden for meg. Det er som den sier at jeg ikke skall bølle med lille-broren hans, ellers vil jeg få med han å bestille. Jeg er ikke like kjepphøy der jeg velger å svømme oppover og deretter innover revet igjen, men det var fantastisk å få se dem begge to. I løpet av de to timene jeg snorkler så ser jeg flere av de mindre haiene og de er like fasinerend hver gang. Jeg bestemmer meg til slutt for å svømme ut til kanten en gang til for å se om det er andre og større fisker som jeg ikke har sett enda der nede. Når jeg holder meg fast i et korallhode og kikker nedover, så får jeg se en annen type hai som jeg ikke vet navnet på. Den er brunaktig i fargen og er på størrelse med den store svarttipp-haien jeg hadde sett tidligere. Kanskje er den litt større og kraftigere i kroppsformen, men den beveger seg like grasiøst som den første. Jeg er litt mer forsiktig, siden jeg har lest at haiene i passene ut mot storhavet av og til kan være mer aggressive og at det også kan komme større haier innom som ikke er til å spøke med.

  Etter å ha snorklet i ca to timer bestemmer jeg meg for å kontrollere hvordan det ser ut med strøm og bølger på utsiden av passet. Jeg kommer meg opp av vannet og sykler ut til utsiden og ser nå at det har begynt å danne seg en større strøm-sjø rett utenfor passet. Dette kan tyde på at det muligens er bedre å seile ut gjennom passet to til tre timer før høyvann. Strømmen er sterkere da, men det danner seg ikke krappe bølger på utsiden og da er det bare å passe på å holde seg i midten av passet slik at man blir ”Spyttet” ut med strømmen. Jeg vil dra ut hit igjen en gang til for å se om dette gjenntar seg (3 timer før høyvann: mere strøm men ingen bølger. 1 time før høyvann: mindre strøm men brytende bølger på utsiden av  passet) . Dersom dette viser seg å være riktig, så velger jeg å forlater jeg atollen tre timer før det er høyvann når det er dags for å seile videre.  Jeg har også snakket litt med politiet og de sier de har kontakt med en fisker som de pleier å rådspørre om beste tidspunkt å seile gjennom passet på, for å unngå strømsjøen. Nå er passet inn til Hao spesielt kjent for å være utfordrende, det kan være opp til 20 knop utgående strøm og derfor jeg velger å være nøyaktig angående valg av  tidspunkt til å forlate atollen. Jeg vil ikke ende opp som den andre Norske båten som går på revet her i løpet av to år, vi har jo et rykte som gode sjømenn å ta vare på .

       Etter å ha studert forholdene i passet, så sykler jeg tilbake til båten.  Dette ble en litt tyngre tur siden den foregår i motvind.(20 knop).  Veien går rett ved siden av rullebanen til flyplassen og siden alle trær er fjernet her, så får vinden ekstra godt tak. Men ettersom jeg nærmer meg landsbyen så kommer trærne tilbake og det går lettere å sykle.

    Nå har jeg laget meg en god kvelds og skal til å krype i loppekassa. Nå sover jeg strengt tatt ikke i køya lengre dersom jeg kan unngå det, jeg foretrekker å sove på dekk rett bak ruffen. Her er det  mye svalere siden det normalt blåser en kjølende bris her. Jeg rømmer bare ned i båten dersom det begynner å regne, for her regner det så kraftig at alt blir vått uansett solseil eller ikke.

God natt.

Søndag  26.05-13

   I går formiddag var jeg ute med passet for å dykke å snorkel på revet igjen og det ble en like vellykket tur som sist. På kveld var jeg på besøk i den franske militærbasen og dette var også interessant  Jeg hadde tidligere på dagen møtt legen på basen og han fortalte at de skulle arrangere fest for  de soldatene som nå hadde vært her i fire måneder og dermed var ferdig med tjeneste-tiden sin her. Han inviterte meg til å stikke innom da det skulle være både tradisjonell dans og sang fra en lokal dansegruppe. Det ble en fin fest hvor jeg møtte en ung engelsk-lærer som gav meg mye informasjon om hvordan livet på øya var. Blant annet så kunne han forklare at årsaken til at det ikke ble dyrket frukt her var at når sjøen gikk høy så trengte saltvannet seg opp gjennom bakken og etterlot så mye salt i det lille jordsmonnet som finnes, at ingen frukttrær klarte å overleve. Han sa også at den siste perlefarmen ble nedlagt for ett år siden og at det nå bare var litt kopra produksjon igjen. Den var så liten at det nærmest var som en hobby for de som fortsatt holdt på med den.  På festen ble det servert en  rett som besto av rå fisk i sitron-saus med grønnsaker og kokosmelk til, det ble også servert stekt kylling med ris. Alt smakte godt og det ble en hyggelig kveld.

   I dag rundt middagstid så dukket det opp noen kjente master ute i lagunen, det viste seg å være ”Duende” som hadde bestemt seg for å seile over hit fra nabo atollen Amanu. Det er meldt om frisk vind fra sør-øst og de ville heller ligge i havn her hvor de ikke behøvde å være urolig for vind fra den retningen. De hadde hatt det kjempefint på Amanu og hadde også  vært heldige å blitt invitert til et bryllup. Men nå var de litt leie av å måtte bytte ankerplass hver gang vinden blåste fra en ny retning og så fram til noen rolige dager her. De hadde fått vasket seg kraftig på vei gjennom passet, men ellers hadde de hatt en rolig tur over hit.

    Det har også kommet to båter til her, så nå begynner det å bli trangt i havna. Den ene båten ”Le Letty” er fra Frankrike og har et ungt par ombord. Den andre er en stor katamaran ”SeaWave” fra New Zealand, som har seilt rundt i stillehavet i flere år. Begge disse båtene kjente jeg igjen fra Rikitea på Gambier-atollen.

    Alle ligger vi nå i havna og nyter å ligge i ly for vinden som blåser friskt ute i lagunen (25 knop). Jeg har begynt å se etter et vær vindu som kan ta meg til Tahiti, for nå synes jeg at jeg har fått med meg det meste av det som er å se her. Det er ca 490 nm til Tahiti og det vil dermed ta 4-5 dager å komme dit.

Tirsadg 28.05-13

   I dag tok jeg med meg fotoapparatet for å ta noen bilder av landsbyen, etter en times tid var jeg tilbake uten å ha funnet noe spesielt å ta bilder av. Jeg er skuffet over mangelen på tradisjonell byggeskikk og på hvor mye betong og halvt nedrevne hus det er overalt. I tillegg så benytter beboerne seg av blikk-plater  til alt mulig fra taktekking  og vegger på husene til gjerder rundt eiendommene og det ser slett ikke pent ut.

  

Den norske katamaranen i havna på Hao

Da jeg kom tilbake til havna så ser jeg mastene av en katamaran ute i lagunen. Det viser seg å være den norske båten som jeg traff i Rikitea. Siden de seiler en katamaran, så er det dypt nok på andre siden av havnen og dermed er vi to Norske båter her. De planlegger bare en kort stopp på noen dager  før de skal seile videre. Jeg blir litt flau over å oppdage at jeg av og til blander inn engelske ord når jeg snakker med dem, men ellers så er det veldig koselig å snakke norsk igjen. Etter å ha snakket med dem en stund, så returnerer jeg tilbake til båten og lager meg en bedre potetmiddag før jeg fortsetter å lese i boken om Ho-Ho og jordomseilingen deres. Nå skal jeg ta meg en tur til butikken og deretter se om jeg får koblet meg til Internett for å se på værmeldingen for den neste uken. Ha en god kveld.

Onsdag 29.05-13

   I dag ble jeg invitert til lunsj på den norske båten og da fikk jeg vite at noen av dem hadde foreldre som hadde seilte jorden rundt med skuta Svanhild.  Dette er en gammel  jakt fra 1889 og ble bygget i Stangvik i Surnadal. Oddbjørn Hovland var kaptein på Svanhild og kona  Berit Kjeldsberg har skrevet en bok om turen (Rundt Jorda med Svanhild) som jeg kan anbefale da jeg selv har boken ombord i Snorre Viking. Det var blant andre sønnen deres (Erlend) jeg traff ombord på Blue Marble og selv var han bare en liten gutt på den tiden. De har en blogg som heter ”Bluemarble.no” , men her er internettet så tregt at jeg ikke har fått se på den enda. Etter en hyggelig lunsj så fortalte de at de skulle seile videre i morgen, men først skulle de ankre opp ute i lagunen for å studere livet under vann.

Torsdag 30.05-13

     Den norske båten seilte ut i lagunen i dag tidlig for å skulle dykke litt, før de så skulle seile videre.  Jeg tok meg en tur inn i landsbyen og fikk vite at det skulle være bryllup der i dag og at jeg var hjertelig velkommen til å delta. På vei tilbake til båten for å hente fotoapparatet så kom jeg i prat med en hyggelig  mann som jobbet som mekaniker  på øya. (Han pratet litt engelsk så vi klarte nå å forstå hverandre) Etter å ha snakket litt sammen og han hadde vist meg rundt i huset sitt, så gav han meg en del sardiner som jeg kunne ha til middag. Jeg spurte han om han skulle i bryllupet og han svarte at det skulle han og at det ville bli både tradisjonell dans og sang.

         Et par timer senere så var jeg på vei tilbake til landsbyen for å se på bryllupet. På veien møtte jeg

Mekanikeren med kona.

mekanikeren med kona og det viste seg at han var en av musikerne som skulle spille gitar i bryllupet. Selve bryllupet foregikk i tre deler. Først på et offentlig kontor, så i den katolske kirken og til slutt i et festlokale tilknyttet kirken.  Det ble et flott bryllup og brudeparet var pyntet med halskjede og hodepynt laget av skjell. I kirken ble det sunget både Fransk og Polynesiske sanger og jeg kjente igjen en del av sangene fra Rikitea. Deretter ble det holdt en forestilling i tradisjonell dans og sang på plassen utenfor kirken til ære for brudeparet. Det ble stor jubel og latter da den katolske presten entret plassen og prøvde seg på tradisjonell dans.

Brudeparet med familie

Etterpå ble det servert kaker og drikke til alle de fremmøtte men etter det trakk jeg meg tilbake for å finne veien tilbake til havnen før det ble for mørkt.( Festen fortsatte med servering av varm mat til langt på kveld).

      Da jeg kom til havnen så  jeg lysene til en båt som kom seilende inn  i mørket og jeg lurte på hvem som valgte å seile inn i havna så seint,  det viste seg å være den norske katamaranen som returnerte  De kunne fortelle at ankeret hadde satt seg fast i korallene og at de ville prøve å få det opp når de seilte videre til neste atoll i morgen tidlig. Jeg vet ikke hvorfor de valgte å komme tilbake til havnen, men dersom det var en del bølger og ankerkjettingen hadde surret seg fast rett under båten så vil det bli kraftige rykk hver gang en bølge løfter båten oppover. Muligens var det dette som var årsaken til at de ikke ble liggende for anker til det ble lyst. Jeg lå merke til at de hadde dykkerflasker ombord, så det skulle ikke by på alt for store problemer å få ankeret løst. De skal først besøke noen andre atoller for deretter å seile til Tahiti, så muligens møtes vi der. 

       Jeg har lastet ned noen gribbfiler og det ser ut til at det skal bli fin vind rundt den 05.06-13 så da seiler jeg kanskje videre til Tahiti den dagen.

         Det er merkelig hvordan jeg alltid blir liggende lengre enn jeg planlegger, men som oftest så har det med været å gjøre og at jeg trives på de stedene jeg besøker. Ulempen er at tiden går fryktelig  fort og jeg har allerede oppholdt meg i snart to måneder i Fransk Polynesia. Dersom jeg skal seile rundt Sør-Afrika i år så må jeg være der i Oktober og da haster det med å komme seg videre. Men.. skal jeg få skaffet meg nye seil og få reparert VHF,n og tanna mi på Tahiti, så må jeg vel regne med å bli der en god stund og da spørs det hvordan det går med tidsskjemaet mitt. Alternativet er å seile sakte videre og bruke noen måneder i Filippinene, Borneo og andre øyer i Sørkina-havet for deretter å seile rundt Sør-Afrika i Oktober neste år. Jeg sliter med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre, de andre seilerne jeg møter sier at jeg må roe ned og ta meg bedre tid til å besøke de mange øyer og atoller her i stillehavet.  Det er jo fristende men jeg har også et budsjett å forholde meg til. Det er da snakk om et ekstra år på tur, med de utgiftene dette medfører.  Vel..... nå får jeg først se hvor lang tid det tar å få ordnet det jeg trenger på Tahiti og så får jeg se hvordan ting utvikler seg.

Mandag 03.06-12

   

På lørdag hente det noe merkelig. Klokken 16.00 begynte sjøen å bevege seg 30 cm opp og deretter 30 cm. ned igjen i løpet av 15 min. For hver gang sjøen var på det høyeste så steg den med 2-4 cm. Da klokken var 18.00 så steg vannet plutselig 10 cm. og det var på tide å flytte seg ut på anker. Da var det bare  5 cm. igjen av kaikanten og fenderne ville ikke lengre holde seg  på plass mellom skutesiden og kaien. Det var ikke mye vind og jeg forsto ikke hvordan sjøen kunne bevege seg så fort opp og ned,  da dette er en stor lagune og det er derfor stor vannmasse som må settes i bevegelse.  Etter litt plunder med å ankre opp i mørket inne i havnen , så kunne vi se at vannet begynte å stige opp til de bygningene som var nærmest stranden. Da jeg søndag morgen gikk en tur i landsbyen så var det enkelte plasser store dammer i gatene hvor sjøvannet trakk opp. På denne turen så traff jeg på en av lærerne på skolen og han kunne fortelle at hver 2-5 år så hendte dette og årsaken var ekstra store bølger  (5-7 meter) fra S.V . Disse bølgene oppsto p.g.a kraftige lavtrykk som passerte sør for Hao og hadde ingenting med den lokale vinden å gjøre. Det som skjer  er at siden øyene i en atoll normalt ikke er høyere enn 4-6 meter og korallrevene mellom dem av og til bare er noen få centimeter over havflaten,  så bryter bølgene over korallrevet og passene mellom øyene og flommer inn i  lagunen. Dersom dette skjer på den laveste siden av atollen og bølgene blir store, kan du oppleve det som skjedde her.  Heldigvis ser det ut til at det ikke skjedde store skader, det eneste som skjedde i havna var at en lastepram ble stående delvis opp på kaien og noen småbåter ble skylt opp på land. I den militære leiren så jeg at de sjekket det elektriske anlegget og bygde noen vollgraver mens vannet var på det høyeste. Nå i ettertid har det begynt å blåse opp fra Ø-SØ  (20-25 kn.) og vannet har begynt å trekke seg tilbake, så det er vel snart på tide å legge seg langsetter kaien igjen.

       Da jeg lastet ned en gribb fil i går ettermiddag så hadde værmeldingen forandret seg ganske mye og det skal blåse en jevn vind på ca 22 kn. de neste 4 dagene. Dette betyr at vannstanden inne i  lagunen vil forbli  høy og det vil ikke være mulig å seile ut gjennom passet p.g.a sterk  strøm. Jeg må derfor forandre planen om når jeg kan seile videre til Tahiti nok en gang. Jeg hadde før jeg dro hjemmefra lest  at passat-vindene her i ”Stillehavet”  ville blåse med ca 10-15 knop, men etter at jeg kom fram til Fransk Polynesia har vinden blåst ganske friskt med noen dagers mellomrom  (19-25 kn.) så jeg må nok forberede meg på at vinden blir friskere en det  jeg hadde forventet.

Det var alt jeg hadde å fortelle denne gangen.

Onsdag 12.06-13

      Venter fremdeles på at vinden skal stabilisere seg litt. Værmeldingene varierer mye fra dag til dag p.g.a et lavtrykk som ligger mellom to høytrykk rett sør for Hao. En større seilbåt fra New Zealand  kom inn på Lørdag og værmeldingene sa da at det skulle blåse ca 20 knop.  Jeg var klar til å seile videre, men jeg lurte på hvordan strømforholdene i Kaki-passet var. Jeg  tuslet derfor bort til ham for å  høre hvordan forholdene var når han kom inn og han sa da at strømmen ikke var alt for sterk, men at det  blåste  en jevn vind utenfor på 30 knop og at den kom opp i 45 knop i kasten . L

     Vi er nå fire båter som venter på bedre vindforhold, slik at vi kan seile videre. Værmeldingene sier nå at om to-tre dager så vil vinden bli veldig svak mens lavtrykket passerer. En tysk båt valgte  å seilte videre i går, da de regnet med å komme fram til neste atoll (48 timers seilas) før det ble vindstille. Jeg håper nå på at når lavtrykket har passert om noen dager, så vil vinden stabilisere seg  slik at jeg kan seile videre til Tahiti. J

Ellers så hadde vi en hyggelig grill-kveld på kaien her i forgårs. Jeg hadde tenkt å fritere poteter til kjøttet, men siden det er lenge siden forsynings-båten var her så er butikkene nå tomme for poteter. Nå sier de at forsynings-båten kommer om tre fire dager, så da blir vel utvalget i butikkene litt bedre igjen. På vei tilbake til båten så traff jeg på Temahuki  Iputoa ”mekanikeren” som spilte gitar i bryllupet jeg var i. Han tok meg med rundt i landsbyen og presenterte meg for alle vennene sine. Etterpå så slo han følge med meg til kaien og deltok på grillpartyet. Han er en veldig god gitarist og underholdt oss andre med tradisjonell sang og også  gamle låter fra 60-70 årene. Vi koste oss til langt på kveld, men til slutt kom det en kraftig regnbyge som satte en stopper for festen.

    I morgen skal jeg ta meg en tur bort til posthuset for å laste ned en ny gribb-fil. Muligens så passerer lavtrykket fortere en før meldt og at jeg dermed kan komme meg videre snart.

Fredag 14.06-13

     Temahuki  Iputoa kom på besøk i går og han hadde med seg et danse-kostyme som han ville at jeg skulle ta med meg som et minne om Hao. Det besto av et belte laget av palmeblader som var  pyntet med skjell og det fulgte også med en ”Krone” som  var laget av palmeblader. Han fortalte at det hadde tilhørt familien hans og nå ville han at jeg skulle ha det som et minne om Hao. Jeg takket så pent jeg kunne for den fine gaven og gav ham noen treboller som jeg hadde laget før jeg forlot Norge.

        Han hadde også med seg en liten valp som han ville gi bort, men den takket jeg høflig nei til. Dette gjorde jeg selv om han tidligere hadde fortalt meg  at han spiser hund og valpens fremtid dermed ikke så veldig lys ut. Muligens tenkte han at jeg kunne ha den med som nød-proviant dersom jeg skulle slippe opp for annen mat, men jeg har selv hatt hund og kunne derfor aldri tenke meg å spise en.

         Noe annet som han hadde med seg  var noen kopier av noen sanger han hadde laget i forbindelse med den store festivalen de har på Tahiti hvert år. Det viser seg at han er en kjent musiker her i Fransk Polynesia og  han spiller flere instrumenter.  Jeg skal prøve å få lagt ut et par av sangene hans på bloggen her senere. På den ene sangen synger han selv og på den andre er det hans kone som synger.

     Nå får jeg gå bort til Post-huset for enda en gang å laste ned en værmelding.   Etter at vi hadde studert værmeldingene i  går, så bestemte de tre andre båtene seg for å seile videre til noen nærliggende atoller. De håpte på stabil vind på 15-20 knop det neste halvannet døgnet, men så langt  har det vært mange squall,s med sterke vindbyger etter at de dro. Selv håper jeg nå på å komme meg avgårde på Mandag eller Tirsdag, men ikke vet jeg om det er mulig med de værforholdene som vi har nå.

Ha en god dag.

Lørdag  16.06-13

     Bram på ”Duende” fortalte meg før de seilte videre at det finnes en tannlege her på øya. I går bestemte jeg meg for å oppsøke ham for å få sjekket den tanna som jeg  hadde knekt en bit av på Gambier øyene. Jeg fant kontoret hans og han viste seg å være en riktig hyggelig mann. Han snakket godt engelsk, så  jeg spurte om han kunne undersøke om det var nødvendig å gjøre noe med tanna. Han ba mag komme inn og sette meg i tannlege-stolen og etter et par minutter så begynte han å reparere den. Jeg skulle til å protestere da jeg ikke visste hvor mye det ville koste meg, men siden han tydeligvis allerede hadde bestemt seg for å reparere tanna, så lot jeg ham fortsette. Etter ca 20 min. var han ferdig og jeg lurte på hvor mye han skulle ha for jobben. Han smilte og svarte  at her på Hao var det gratis å gå til tannlege, så det skulle jeg ikke tenke på. Dermed så har jeg en ting mindre som må gjøres på Tahiti. J

         Jeg tuslet deretter hjem til båten og der ventet Temahuki  Iputoa på meg med fire drikke-kokosnøtter. Han hadde med seg en CD med sanger han hadde spilt inn, men dessverre så fikk vi den ikke til å virke på stereoanlegget mitt. Etter å ha pratet sammen en stund, så gikk vi på land og tuslet bortover veien til en kiosk som solgte ferske boller og kinesiske vår-ruller. Etter å ha spist noen vår-ruller,  så ville han at vi skulle stikke innom svigersønnen hans. Det begynte å bli mørkt,  men jeg ble med ham og det angrer jeg ikke på. Svigersønnen hans heter Tetauru Georges og han har som jobb å lage tradisjonelle smykker av skjell ,

palmeblader og frø fra et tre som vokser her  på øya.  Han fant fram en kasse med forskjellige smykker han hadde laget og deriblant et halskjede som var laget bare av skjell. Jeg spurte han om hvor lang tid han hadde brukt på å lage det og han fortalte da at han hadde brukt  5-7 dager, hvoretter han hengte det rundt halsen på meg og sa at han ønsket å gi det til meg som en gave. Jeg prøvde å protestere og da det ikke gikk så ville jeg gi ham penger for det, men han nektet å ta imot noe som helst.

     Deretter  inviterte han meg inni huset for å vise meg musikk-studioet sitt. Det viste seg at han laget en del musikk selv og samtidig var det han de spurte etter  når det skulle være større festligheter på øya. Han skulle blant annet være ansvarlig for musikken på en fest i den militære leiren i kveld.

      Etter at vi hadde drukket en kopp te, så kom kona og de tre  barna inn gjennom hageporten og vi hadde en lang og koselig stund sammen.  Da det var på tide å gå så kom han med en stor banan-klase og med en frukt som jeg ikke hadde sett før. Denne frukten hadde et hardt skall og inni var det noen frø som skulle være veldig vitaminrike. Frukten heter på Polynesisk

”Barbardine” og smakte riktig godt. Jeg lurte på hvor han hadde skaffet seg dem og han viste meg da rundt i hagen sin. Han hadde en velstelt hage hvor han også hadde laget et eget vannings-system og derfor klarte han å holde liv i syv banan-palmer pluss en rekke andre for meg ukjente vekster. Uten dette vannings-systemet, som ledet ferskvann direkte til roten av plantene, ville det ikke vært mulig å holde liv i dem p.g.a for stor salt-konsentrasjon i bakken.

    På vei tilbake til båten merket jeg at jeg gikk og plystret for meg selv mens vinden suste i palmekronene og jeg kunne høre bølgene bryte mot revet på utsiden av øya.og jeg tenkte at hadde det ikke vært for den ustabile vinden, så hadde jeg sannsynligvis gått glipp av denne opplevelsen.

Tirsdag 18.06-13

Jeg drar videre i dag og regner med å være i Papeete (Tahiti) i løpet av 4-5 dager. Vinden skal dreie fra S.Ø til N.Ø.  (12 til 20 knop). Deretter kommer det et nytt lavtrykk og vinden vil forsvinne i løpet av Fredag kveld, så da må jeg sitte å styre for hånd det siste døgnet L.

Ha det bra så lenge.