Miri til Kuching

      Tirsdag 06.05-14 Kuching

   Jeg kom fram til innløpet av elven Sawarak i går, men måtte vente til i dag for å seile opp elven på stigende vann. Seilasen gikk som forventet med lite og ingen vind. Den eneste vinden jeg fikk var et squall rett utenfor her og den klarte å få deler av en sømmen i fokken til å åpne seg. Når jeg sjekket fokken i dag så oppdaget jeg at tråden er i ferd med å gå i oppløsning så jeg har forsterket de mest utsatte sømmene med ny tråd. Jeg synes det er tidelig å måtte gjøre dette (3 år gammelt seil) men sola tærer hardt på tråden her nede. Heldigvis så har jeg den nye fokken i reserve, men jeg vil vente lengst mulig med å ta den i bruk, slik at jeg har gode seil når jeg kommer hjem igjen også. På vei inn til elvemunningen fikk jeg en strålende velkomst av en flokk delfiner som fulgte meg i nesten en time.

     Seilasen oppover elva ble ikke helt som forventet da jeg hadde sett for meg en seilas opp gjennom uberørt jungel til Kuching. Virkeligheten var at det er tett bebyggelse av industri-bygg hele veien opp til marinaen på den ene  siden av elva. Jeg hadde lest at strømmen kan være veldig sterk her og at det kan komme svære tømmerstokker i opp til 9 knop nedover elva, så jeg bestemte meg for å legge meg i marinaen siden jeg da vil være beskyttet mot disse store rammebukkene. Så langt har jeg ikke sett noe til disse trestammene men det betyr ikke at de ikke finnes, dette vil jeg komme tilbake til når jeg har vært her en stund. Det er nå bygget lave broer over elva, så det er ikke lengre mulig å seile helt opp til selve byen.

     Marinaen virker ok så langt og koster 2 riggid pr. meter pr døgn. Dersom jeg velger å bli her i en måned så halveres prisen til 1 riggid pr døgn. Det blir ca 18 Nkr. inkludert vann og strøm og det skal man ikke klage på. Marinaen ligger litt usentralt til, men det tar bare 25 minutter med sykkelen inn til sentrum og det går også busser inn til sentrum kunne en annen seiler fortelle meg.

    Grunnen til at jeg valgte å stoppe her i Kuching er at det ligger en rekke nasjonalparker her og det skal også være flere gode museer i selve byen. Siden jeg nå må vente på seil-sesongen i det sørlige indiske hav (sirka en måned til) så skulle jeg dermed ha gode muligheter til å få besøke noen av nasjonalparkene. Den første parken jeg tenker å besøke er et rehabiliterings-senter for orangutanger, denne parken heter ”Semenggoh Nature Reserve”. Her tar de vare på orangutanger som har vært tatt til fange og holdt som kjæledyr o.s.v fra de var små unger og derfor trenger å lære seg hvordan de skal overleve og skaffe seg mat når de sleppes fri i jungelen igjen.

     Nå skal jeg på besøk til en båt her i marinaen, for der bor det en norsk dame (70 år ung) sammen med sin ungarske mann (76 år). Hun kommer fra Trondheim og dro utenlands da hun var i 20 årene og er utdannet fysioterapeut. De har seilt flere ganger rundt jorden og har sikkert mange spennende historier å fortelle. Samtidig kommer også et ungt ektepar som også har tilknytning til Ungaren og de har laget ”Gulasj” som vi skal spise til middag. Jeg har ikke smakt gulasj før så dette gleder jeg meg til. Mannen til den Norske damen advarte meg mot å skrubbe bunnen på båten her p.g.a krokodiller, han hadde sett en riktig sværing for bare noen dager siden rett ved siden av marinaen.

   Jeg kommer til å bruke de første dagene på å gjøre meg kjent med byen ”Kuching” og skal komme tilbake når jeg har noe nytt å fortelle

Ha det bra så lenge.

Søndag 11.05-14

   Ja nå har jeg noe nytt å fortelle for nå har jeg besøkt  ”Semenggoh Nature Reserve” og det ble en flott opplevelse. Selve parken ligger bare en times buss-tur utenfor Kuching sentrum og som tidligere nevnt så driver de med rehabilitering av orangutanger her. Orangutangene lever fritt i selve parken, men kommer jevnlig til en fôringsplass, siden det ikke er nok mat til dem i parken når det ikke er fruktsesong.

     Jeg sto opp kl: 05.30 og spiste en tidlig frokost før jeg tok sykkelen og syklet inn til Kuching sentrum. Etter å ha funnet fram til busstasjonen tar jeg buss nr.K6 og nyter å sitte i en avkjølt buss med air-condisjon i en times tid til vi er framme ved parken. I porten inn til parken kjøper jeg en billett (10 riggid) eller 18 Nkr. og går deretter sammen med flere andre besøkende de 20 minuttene det tar å komme fram til forings-plassen. Det skal være foring av apene klokken 09.00-10.00 og 14.00-16.00 og dette er den beste sjansen til å få sett dem. Som tidligere nevnt så lever de fritt i parken og dersom det er god tilgang på frukt i jungelen så kommer de kanskje ikke i det hele tatt. Det er dette som skjer når vi venter spent på at de skal dukke opp. Den ene parkvokteren gjentar flere ganger et kallings-rop, men ingen aper kommer. Jeg kan se skuffelsen i ansiktet til flere av de besøkende for jungelen er så tett at det ikke er mulig å få øye på dem inne i selve skogen. Det er forresten en brokete forsamling som står her. Her er den kinesiske fruen som hele tiden snakker høyt i mobiltelefonen til alles irritasjon, da parkvokteren hadde gitt klar beskjed om at vi måtte være stille og ikke snakke for høyt dersom vi skulle få se dem. Her er også en dame i fullt jungel-antrekk med stråhatt som løper rundt i håp om å få sett noe til apene. Ved siden av meg står det et ungt par fra Nederland og bortenfor dem står det en barnefamilie med unger som blir mer og mer urolige ettersom orangutangene uteblir.  Vi må bare innse at apene ikke kommer til å dukke opp denne gangen og siden flere av de fremmøtte bare hadde denne sjansen til å få sett dem, står skuffelsen klart skrevet i ansiktene deres. Parkvokterne beklager at orangutangene ikke dukket opp, men gjør oss oppmerksomme på at dette ikke er en dyrehage hvor man garantert får sett dyr og her kunne historien ha sluttet.

    Heldigvis for meg og også for noen av de andre besøkende så har vi god tid og kan komme igjen ved neste foring kl 14.00-16.00. I mellomtiden tar jeg bussen til nærmeste tettsted og får kjøpt meg litt mat, jeg blir også kjent med et ungt par fra Finland som heller ikke har det travelt og dermed kan komme tilbake ved neste foring. Når klokken nærmer seg 13.30 hopper vi på en lokal buss og drar ut til parken igjen, vi slipper å kjøpe ny billett da den vi har gjelder for hele dagen. På vei innover ser jeg at også det unge paret fra Nederland ikke har gitt opp sjansen på å få sett apene og damen i jungelantrekket er også der. Når vi er nesten framme ved foring-plassen møtes vi av en parkvokter som sier vi må være stille for det har dukket opp 5-6 orangutanger og blant dem er det en hunn-orangutang med en nyfødt unge og også den store leder-hannen for flokken er kommet.

    Vi går stille ned til foring-plassen og får se flere aper svinge seg i trærne og også i tau som

parkvokterne har strukket rundt selve foring-plattformen. De fremmøtte visker opphisset til hverandre og kameraene klikker hele tiden. Etter at vi forstår at de kommer til å bli en stund så roer vi oss ned og nyter synet av disse imponerende skapningene.  Lederhannen er den mest forsiktige, han har en lang pels og noen store kinnposer som består mest av fett. Han er ca 1,4 meter høy og mellom 80-100 kg tung. (Hunnapene blir omtrent  halvparten så tunge som hannene). Armene hans er nesten dobbelt så lange som beina, men han beveger seg likevel lett og ledig der han går på

planke-stien .Den ene  hunn apen er i motsetning til leder-hannen mye mere fortrolig og begynner å komme rett mot det stedet vi står. Parkvokterne sier at vi må gjemme drikkeflaskene og at dersom hun tar tak i et kamera så må vi bare slippe det, vi vil uansett få det tilbake i småbiter smiler han. Han forklarer at en orangutang er fire ganger sterkere enn et menneske og at vi ikke ville være istand til å holde fast i kameraet dersom hun bestemmer seg for å ta det fra oss. Heldigvis er hun ikke særlig interessert i fotoapparatene, men går rett forbi oss og river løs et ark fra en stolpe hvor vokterne noterer hvem av orangutangene som har dukket opp ved foring-plassen. Hun er som jenter flest og nyter oppmerksomheten hun får når hun går forbi oss og etter en stund legger hun seg ned og begynner å tygge på papirskjemaet. I mellomtiden svinger en ung orangutang på ca. ett år seg ned fra et
tre, og begynner å gå mot oss. Parkvokteren sørger for at vi holder avstand, slik at vi ikke kommer imellom ungen og moren idet den går bort til henne og begynner å die. Jeg ser at hunnen holder et nøye øye med oss men ellers så slapper hun av. Etter ca 45 minutter bestemmer leder-hannen seg for at det får være nok for denne gangen og trekker inn i skogen igjen, deretter følger de andre orangutangene etter og snart er de  oppslukt av jungelen igjen.      Tilbake sitter jeg og gleder meg over å ha fått oppleve dette sjeldne møtet og prøver å fordøye intrykkene jeg sitter igjen med.

     Når jeg er kommet meg tilbake i båten setter jeg meg ned og ser gjennom bildene jeg har tatt. Som vanlig er det en del dårlige bilder, men også denne gangen er det noen som er verd å ta vare på for å ha som minne om en gammel drøm som gikk i oppfyllelse.

Her er en video og noen flere bilder

Fredag 23.05-14

     Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur til Bako nasjonalpark denne uken, men så hendte det et par
uforutsette ting og jeg har så langt ikke fått tid til å dra ut dit. Gummi jolla er ødelagt og siden det ikke er mulig å få tak i spesial-lim her så har jeg prøvd å lime med sikaflex, men siden dette er en veldig provisorisk og vanskelig reparasjon så regner jeg med at båten kan falle fra hverandre når som helst. . Jeg prøver derfor å bestille ny jolle på Internett, for her finnes det ikke båt-butikker hvor jeg kan få kjøpt slikt. Dermed har det blitt flere timer fremfor PC,n på jakt etter en ny jolle. Det kan se ut til at jeg kan få tilsendt ny jolle fra Singapore, men jeg må finne et firma som kan importere den til Malaysia. Jeg fant et firma her som importerer gummijoller, men de skulle ha dobbel pris i forhold til hva samme jolle kostet i Sverige så det var helt utelukket.Nå undersøker jeg muligheten for å få importert en Achilles gummi-jolle, men jeg venter fremdeles på svar om hvor mye dette vil koste. Det finnes en forhandler i Singapore med båten på lager, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet og se hva som skjer. Dersom noen av leserne her har erfaring med  bruk av Achilles sine joller i varme strøk, så send meg en E:mail på ”saorsnes@gmail.com.”. Jeg hadde selv en Achilles jolle hjemme i Norge i nesten 20 år og den var jeg veldig godt fornøyd med, men siden den var utslitt så kjøpte jeg en ny jolle på ”Maritim” i Bergen . 

   Det som hendte var at politiet sin patruljebåt passerte rett utenfor marinaen her og etterlot seg store bølger som laget kaos inne i marinaen. Dette hendte for 4-5 dager siden og jeg prøvde å kalle dem opp på kanal 16 men de svarte ikke. I går gjentok det samme seg, men p.g.a mot-strøm i elva så ble følgene mye mer alvorlige. Jeg var heldig og slapp forholdsvis billig unna, men de fire seilbåtene som lå ved siden av hverandre på samme pongtongen smelte mastene sammen og minst en av dem mistet VHF antennen og fikk ødelagt topplanternen og windex.n. Det alvorlige er at mastene på disse fire båtene smalt sammen med stor kraft (4-5 ganger) og dermed kan det ha oppstått skader på terminaler/wire og beslag i maste-toppen. Siden tre av disse båtene ligger i opplag så vet ikke eierne av disse båtene om hva som har skjedd. Jeg har derfor anmeldt politibåten til politiet ;-( og skal inn til forhør på mandag. Dette gjør jeg ikke for egen del (skadene på min båt var ubetydelige), men for at eierne av de andre båtene skal kunne få erstatning dersom de har fått alvorlige skader på riggen. Jeg vil også prøve å få kontakt med disse eierne og gjøre dem oppmerksom på hva som har skjedd, slik at de ikke seiler ut på havet igjen uten å ha sjekket riggene sine nøye for skader. Det paradoksale er at nesten alle andre båter som ferdes her slår av på farten når de passerer marinaen, mens politi-båten ikke gjør det. Så langt har jeg fått god behandling og hjelp til å skrive en anmeldelse fra politiet på hovedkontoret inne i byen. Nå gjenstår et avhør på førstkommende mandag hos politi-avdelingen som har ansvar for patruljebåtene.

Her er noen bilder av skadene som oppsto:

Heldigvis overlevde Pc,n

Tauet som holdt påhengs-motoren fast i rekken røk.

14mm fortøying røk.

Det gjorde også naboens fortøying.

Deler av VHF antennen til en av de andre båtene

Bit av topplanterne

Hele bak-platen løsnet fra pongtongene, jeg forsøker å lime
 med sikaflex men tviler på at det holder lenge

Søndag 25.05-14

   Så gikk det som det måtte gå, gummijolla falt fra hverandre igjen så nå er jeg uten jolle. Dermed MÅ jeg få kjøpt en jolle for å komme meg videre. Neste stopp blir jo Cocos Keeling og der har jeg lest at man må ta en 2 nm lang jolletur fra ankringsplassen og til øya hvor man sjekker inn. Heldigvis så har jeg det ikke travelt, men dette kommer til å tære kraftig på en allerede slunken reisekasse. Valget står mellom en billig men dårlig "China-jolle", eller en dyrere jolle med god kvalitet.(Akilles f.eks). Jeg får se hva som er tilgjengelig og til hvilken pris, men jeg håper ikke prisen som importfirmaet jeg kontaktet er typisk for hva det koster å importere gummibåter hit.

Ha en god dag alle sammen.

Tirsdag 27.05-14

Jeg tror jeg venter litt med å skrubbe ren propellen :-) Denne krokodillen filmet jeg bare noen meter utenfor Kuching Marina.

Onsdag 28.05-14


Siden det har kommet noen spørsmål, så er dette er bare en liten oppdatering ang. jolla og videre seilas. Jeg har bestemt meg for å kjøpe en Achilles LEX 88 men venter på en avklaring ang. hvordan jeg skal få tilbake moms-pengene siden jeg er en "yatch in transit" og dermed ikke skal betale moms. Jeg venter også på svar om transportselskapet tar seg av toll-klareringen eller om jeg må gjøre den. Da jeg sendte disse spørsmålene til Achilles forhandleren i går så fikk jeg en automatisk mail som opplyste om at han var på forretnings-reise fram til den 31.05 og dermed får jeg ikke bestilt jollen før den datoen. Deretter så regner jeg med at det vil ta et par (3) uker før jolla leveres i marinaen og jeg kan se etter vær-vindu for videre seilas til Cocos Keeling og videre over det sør-indiske hav.
     Jeg kan også fortelle at jeg har vært hos politiet og avgitt forklaring og jeg må få lov til å skryte av den behandlingen jeg har fått av dem. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til hvordan jeg ville bli mottatt av politiet i et  muslimsk land (I Sawarak er det faktisk et flertall av kristne, men Malaysia regnes som et muslimsk land.), men nok en gang har jeg blitt positivt overrasket. Det er så lett å dømme folk ut fra hva ekstreme grupper gjør,(reaksjonene på Muhammed-tegningene,bombene i London o.s.v), men disse ekstreme gruppene representerer ikke folk flest etter hva jeg har erfart når jeg har snakket med dem. Jeg er blitt behandlet svært bra av politiet og de har kjørt meg fra dør til dør for at jeg skulle få snakke med de rette personene innen de forskjellige avdelingene. De har nå vært ute og sett på og tatt bilder av skadene som politibåten forårsaket på båtene i marinaen og de har også snakket med vitner som så det hele. Nå gjenstår det bare å få vite om de tar kostnadene for reparasjonene av skadene.
     I mellomtiden koser jeg meg her (35 grader inne i båten phuuuuu) og så snart jeg vet at jolla er under veis, så kommer jeg til å dra til Bako nasjonalpark for å se på nes-aper (proboscis monkey) blant annet. Jeg kommer da til å overnatte en natt i parken (15 ringid ca.30 Nkr) da disse apene stort sett bare er å se tidlig på morgningen og seint på kvelden når de oppholder seg i fjæra. For å komme til parken må jeg først ta bussen en times tid og deretter ta en lokal båt ut til parken. Siden første båt ut til parken går kl 08.00 og er framme ca kl:09.00 og siste båten tilbake går kl:16.00 er man nødt til å overnatte for å kunne være der seint på ettermiddagen eller tidlig på morgenen.
Ha det bra så lenge.

Tirsdag 03.06-14

      Da er jolla bestilt og jeg venter bare på bekreftelse på at jolla er sendt fra Singapore. Jeg har også fått flere naboer i marinaen siden sist. I forgårs så kom det en Australsk katamaran oppover elva og i går kom det fire båter til. Etter tre uker alene så begynner det nå å bli litt liv her i marinaen og det er jo koselig .
     Det er alltid hyggelig å hilse på andre seilere, for vi blir som en stor familie selv om vi ikke har truffet hverandre før. Grunnen til at det kom så mange på en gang er at de deltar i en "regatta", men ofte så melder man seg på slike regattaer p.g.a det letter papirarbeidet når man kommer til et nytt land. Her er det spesielt Indonesia som skiller seg ut med tungvint byråkrati og dette er også årsaken til at jeg seiler direkte til Coccos Keeling istedenfor å besøke dette landet. Jeg kunne godt tenkt meg å stoppe på Komodo, som er en øy i Indonesia hvor man kan se de store komodo-varanene, men p.g.a byråkratiet og korrupsjonen så har jeg valgt å hoppe over denne øya. Da var det mye lettere å skaffe seg visum til Coccos Keeling som tilhører Australia. Der trengte jeg bare å fylle ut et skjema på Internett og neste dag hadde jeg fått visum. Jeg skulle ønske det var så lett alle steder man må ha visum for å besøke. Jeg husker at da jeg skulle søke om visum til USA (mens jeg fremdeles var i Norge) så måtte jeg kjøre 600 km. over fjellet fra Bergen til Oslo for så å stå i kø i fem minutter på den Amerikanske ambassaden for å få visumet i passet og deretter kjøre 600 km tilbake igjen på delvis glatt vinterføre i fjellet. Huffff.
    Da får jeg avslutte for i dag for nå skal jeg besøke akvariet her i Kuching. Det er et veldig lite akvarium, men det kan nå være morsomt å stikke innom uansett.  Jeg skal skrive et nytt innlegg når jeg har vært i Bako nasjonalpark, men først må jeg få bekreftet at jolla er underveis fra Singapore.
Ha en god dag.

Søndag 15.06-14

Da har jeg fått bekreftet etter mange e.poster fram og tilbake med selger at jolla endelig er på vei. Det tok hele 7 dager før pengene ble registrert på selgeren sin konto. Da jolla endelig ble sendt fra Singapore så ble den stoppet i Kuala Lumpur hvor jeg fikk en melding om å ringe en agent i transportselskapet. Da jeg ringte han så ba han meg sende penger så han kunne betale tollen og jeg måtte gjøre dette så raskt som mulig, ellers ville han returnere den til avsender. Jeg oppsporet da kontoret til selskapet her i Kuching og forklarte at pakken ble holdt tilbake i Kuala Lumpur og at agenten deres krevde penger av meg, selv om pakken var til "ship in transit" og dermed ikke skal betale toll. De ringte da til agenten sin i Kuala Lumpur og etter en samtale på 10 sekunder beklaget de det hele og sa at pakken vil bli levert i marinaen her i Kuching i morgen (mandag) og at jeg selvfølgelig ikke skulle betale noe. Det som har vært litt kjedelig med det hele er at jeg daglig i nesten to uker har måtte sjekke e.posten min og dermed ikke kommet meg til Bako nasjonalpark. Men dersom jolla kommer fram i morgen så kommer jeg til å dra til nasjonalparken i løpet av kommende uke.
      Siden dette med jolla har tatt så mye tid så kommer overfarten til Sør Afrika til å foregå i de månedene med sterkest passat-vind (Juli og August). I disse månedene blåser det fra SØ med en gjennomsnittlig vind på 20-25 knop med enkelte dager opp i 40 knop. Jeg har sjekket på Internett og funnet at det er en del seilere som foretar kryssingen på denne tiden og de forteller at det er en rask men ubehagelig seilas p.g.a sterk vind med kryssende bølger fra SV. Sørlige Indiske Hav er vell kjent for sterk vind og et rotete bølgesystem så jeg har uansett vært forberedt på at dette kommer til å bli en litt røff seilas. Det tøffeste stykket på denne seilasen kommer sannsynligvis til å bli fra Mauritius til Durban, men den tid den sorg.
    En god nyhet er at politiet har betalt erstatning for den ødelagte jolla. Først sa de at de ikke hadde penger og dermed måtte gå rettens vei for å få penger fra myndighetene og dette ville ta ca 3 måneder. Jeg svarte da at måtte jeg gå rettens vei ville jeg komme til å kreve full erstatning for den ødelagte jolla (jeg hadde bare krevd halv betaling siden jolla er 3 år gammel). Jeg sa også at jeg i tillegg kom til å kreve at de betalte for hotellopphold og leie for båtplass i marinaen for disse tre månedene og selvsagt kostnadene for leie av advokat. Etter at de hadde diskutert dette kom de plutselig på at de hadde penger likevel og at de ville komme til marinaen neste dag og betale meg kontant 2600 ringgid (ca 5000 nkr). Neste dag ventet jeg spent på at de skulle dukke opp og jammen kom sjefen med to betjenter og stakk en grå konvolutt i neven min og beklaget ubehagelighetene jeg hadde hatt i forbindelse med den ødelagte jolla.  Dermed hadde jeg penger til kjøp av diesel og mat for overfarten til Sør Afrika og jeg var fornøyd.
Det var alt for denne gangen, neste innlegg håper jeg er om den nye jolla og besøket i Bako nasjonalpark ;-)  Ha det bra så lenge.

20.06-14 Bako Nasjonalpark

     Da sitter jeg nok en gang og skal prøve å fortelle om en flott dag her på Borneo. I går bestemte jeg meg for å reise ut til Bako Nasjonalpark selv om jeg ikke hadde fått bestilt en overnatting p.g.a ingen ledige senger. Men siden jeg hadde veldig lyst til å få sett Nes-aper (Proboscis monkey) som er veldig sjeldne og nå utrydningstruet så ville jeg gjøre et forsøk på å få sett dem på dagtid selv om sjansene var små. Jeg sto derfor tidlig opp (kl 05.30) og spiste en rask frokost før jeg tok landeveien fatt. Jeg var heldig og etter bare noen få minutters haiking stoppet en liten Fiat og jeg fikk sitte på en mil i riktig retning til vi kom til et lite tettsted. Jeg takket pent for turen og stilte meg opp igjen for å prøve å få haik videre i retning nasjonalparken. Det gikk bare et par minutter så stoppet en moped og han som kjørte den sa at han skulle helt fram til landsbyen hvor båtene ut til parken går fra, men han måtte skaffe meg en hjelm først. Etter fem minutter var han tilbake med en pottehjelm og så bar det avsted langs landeveien i en avkjølende bris. Etter ca 27 km kom vi fram til en liten landsby som lå ved en elvemunning. Fiskerlandsbyen var spredt utover på begge sider av elva og så fattigslig men sjarmerende ut. Det lå små fiskebåter med garn i trukket opp på elvebredden og to små båter fraktet landsbybeboeren fram og tilbake over elva.  Jeg gikk inn på en slags terminal som ble drevet av nasjonalparken og kjøpte meg en billett som kostet 20 ringgid (40 nkr) og snart var jeg på vei utover mot parken i en smal elvebåt med en 40 hk Yamaha bakpå.

    Etter ca tyve minutters båttur ut gjennom elvemunningen kommer jeg fram til en liten tre-brygge

som ligger noen hundre meter fra hovedkvarteret til parken. Jeg tusler langs en planke sti som går gjennom mangrove skogen bort til hovedkvarteret for å registrere meg. Det er flere mennesker her som har overnattet i små bungalower som ligger spredt rundt selve hovedbygget. Etter å ha registrert meg kommer jeg i snakk med en ung guide som blir veldig fascinert over å høre at jeg har seilt i tre år og halve jorden rundt for å få sett Nes-apene her i nasjonalparken hans. ;-). Men samtidig får han et bekymret uttrykk i ansiktet da han kan fortelle at de ikke har sett noe til Nes-apene på tre dager og at sjansen for å se dem på dagtid er veldig liten. Jeg forklarer at jeg har prøvd å skaffe meg en seng, men at det var fullbooket og derfor ikke mulig å få overnattet her i parken. Etter å ha pratet sammen en halvtime og han har vist meg på et kart over parken hvor det er størst sannsynlighet for å få sett apene, må han skynde seg videre for  han har en gruppe Japanere som venter på ham.

Beard Pig er en villgris som lever i Bako nasjonalpark

    Jeg tusler deretter langs en sti mot en liten strand som er en av stedene han har pekt ut som mulig oppholdssted for Nes apene. På vei gjennom regnskogen hører jeg plutselig et grynt fra en åpen gress-slette og der ser jeg en gruppe Berad Pig (skjegg gris direkte oversatt) som roter rundt etter røtter i bakken med det lange trynet sitt. De er ganske tamme og jeg får filmet og tatt noen bilder før de forsvinner inn i skogen igjen.

   Da jeg kom fram til den lille stranden så viser det seg at det ikke er noen Nes- aper der så jeg setter meg ned på en trestamme og drikker litt kaldt vann og spiser noen kjeks som jeg har i ryggsekken. Etter en times tid tusler jeg tilbake til hovedkvarteret og tar noen bilder av Long-Tailed macaque aper som holder til rundt husveggene. Mens

jeg tar noen bilder av en hunn-ape med en unge som klynger seg til henne, sniker en annen ape seg rundt meg og napper kjekspakken ut av ryggsekken min og forsvinner opp i nærmeste tre hvor den setter seg fornøyd med tyvegodset og gummler ivei på banan-kjeksene mine.

     Jeg har nå vært i parken i ca fem timer og det er ikke mer enn to timer til siste båt går tilbake til fiskerlandsbyen. Jeg har gitt opp å få sett Nes-apene og sitter og snakker med en eldre Polsk mann som er veldig spirituell anlagt og forteller at han har oppholdt seg i India og landene omkring i ca tyve år.  Han er vegetarianer og tror på reinkarnasjon og prøver ved meditasjon å nå et høyere nivå åndelig sett. Det er fascinerende å snakke med ham for han brenner virkelig for det han tror på. Mens vi sitter der og snakker kommer den unge guiden jeg snakket med tidligere og forteller at han har oppdaget en Nes-ape som sitter i et tre et stykke bak hovedkvarteret og dersom vi har lyst så ville han ta oss med dit så vi får sett den.

Vi pakker sammen sekkene og gjør klar foto-kameraene for selvfølgelig har vi lyst til å få sett denne

Neseape (Proboscis money) er en sjelden og
utrydningstruet ape som bare lever på Borneo

sjeldne skapningen. Etter fem minutter peker han opp i et tre og der sitter det en hann-ape og spiser. Favorittmaten er de  bladene som er blitt nesten helt gule. Guiden kan fortelle at grunnen til den store magen er at det danner seg mye gass p.g.a tungtfordøyelig kosthold, han forteller også at det bare er hannene som har den karakteristiske store nesen. Vi er heldige for Nes-apen klatrer nedover treet og setter seg på en gren bare 30 meter unna og begynner å spise igjen. Vi er musestille for vi vil for all del ikke skremme den. Den beveger seg ikke så mye den neste halvtimen så vi får tatt en god del bilder og også filmet litt, men når den bestemmer seg for at nå får det være nok for denne gang så forsvinner den overraskende hurtig fra gren til gren innover i regnskogen igjen.

    Tenk at jeg skulle være så heldig å få sett dette sjeldne dyret og at jeg skulle komme så nært innpå den at jeg kunne få tatt bilder er bare helt fantastisk. Guiden vil ikke høre på at jeg vil gi ham penger, han er bare glad for at jeg etter denne lange seilturen endelig har fått sett Nes-aper i levende livet, og at han kunne hjelpe til var bare morsomt. Deretter må jeg løpe, for siste båt ut av parken går hvert øyeblikk. Jeg velger å ta bussen tilbake til Kuching og etter en liten time er jeg tilbake til båten.

     Jeg kan også fortelle at gummi-jolla nå er kommet frem og jeg er stort sett klar til å seile videre. Det eneste som holder meg tilbake er at flere jeg har snakket med sier at jeg må bli her en stund til, slik at jeg får med meg den store musikk-festivalen som begynner snart. Jeg er også fristet til å besøke noen huler som heter Feiry Cave og Wind cave, men jeg får se hva jeg bestemmer meg for.

Her er en filmsnut og noen flere bilder fra besøket i parken, ha det bra så lenge.

Tirsdag 24.06-14

       Etter et veldig spennende og fint opphold her i Malaysia (Borneo) og med mange flotte naturopplevelser som jeg har drømt om siden guttedagene, så er det nå på tide å seile videre. Nå venter det Sørlige Indiske Hav og jeg er spent på hvordan det blir å seile over dette vindfylte havet. Andre seilere forteller om mye vind og store bølger på denne overseilasen, så jeg får vente å se om dette også blir mitt inntrykk. Men først skal jeg seile til Coccos Keeling og dette pleier å være en grei seilas.

     

       Jeg har begynt å se på værmeldingene og det kan se ut til at Fredag blir en ok dag å seile videre på. Jeg prøver å finne en værmelding med minst mulig vind siden jeg nå skal runde Borneos vest-kyst og vil få SV-monsunen midt i nesa et par tre dager. Det vil bli mye motor-seiling de første dagene inntil jeg kan sette kursen vestover gjennom Sunda stredet og videre til Coccos Keeling. Siden det blir lite vind så blir det også mye hånd-styring når vindroret ikke kan brukes, men som oftest klarer jeg å finne litt balanse med seilene slik at jeg kan få duppet av litt innimellom. Blir det for ille så tar jeg ned seilene og sover skikkelig noen timer før jeg fortsetter. Når jeg er ute i det Indiske hav så regner jeg med at vinden vil friskne på fra SØ og dermed overtar vindroret de siste fem dagene ut til Coccos Keeling.(Jeg regner med å bruke ca 11 dager til Coccos avhengig av vær og vind.) Hvordan tilgangen til Internett er på Coccos Keeling er jeg usikker på, men jeg tenker å bli der i en liten uke før jeg fortsetter til Mauritius. Turen fra Coccos Keeling til Mauritius vil ta ca 18-24 dager ? og der vet jeg at det er Internett så da kommer jeg iallefall til å oppdatere bloggen dersom jeg ikke får gjort dette på Coccos Keeling. Muligens kommer broren min "Bernt Olav"  til å oppdatere posisjonen min underveis her på bloggen.

Ha det bra så lenge