Kuching (Malaysia) til Cocos Keeling (Australia)

Kuching til Mentok

Onsdag 2.7.2014

Lagt inn av Bernt Olaf

Stig Arne seilte fra Kuching den 26. juni, 2014. Målet er å seile til Cocos Keeling, ei Australsk øy i Indiahavet. den 2 juli ankommer han Mentok på Vest Bangka i Indonesia. Han må innom her for å fylle drivstoff da han har kjørt for motor og i motvind det meste av tiden siden han forlot Kuching.

Lørdag 05.07-14

  Egentlig skulle jeg ha kommet meg igjennom Sunda stredet og vært på god vei mot Cocos Keeling nå, men slik har det ikke gått. Da jeg forlot Kuching (Malaysia) så viste grib-filene lite eller ingen vind rett i nesa på meg. Dette var greit nok da jeg hadde regnet med å bruke motoren de første 3 døgnene ned langs vestkysten av Borneo før jeg krysset over Java Sea til Sunda Stredet og ut i det sørlige Indiske Hav.

    De første 12 timene hadde jeg faktisk fin seilvind nord- vestover til Tanjung Datu fyr, men da jeg rundet fyret og skulle begynne å seile sør-vestover langs vestkysten av Borneo så forstod jeg raskt at dette kunne bli en utfordrende seilas. De første 12 timene prøvde jeg å krysse meg fram mot stadig økende vind og bølger og i tillegg en motgående strøm på ca 1,5 knop.  Da jeg var tilbake på samme sted etter 12 timer bestemte jeg meg for å starte motoren og motorseile videre ned langs kysten. Nå gikk det litt bedre selv om framgangen var heller liten i riktig retning i forhold til tilbakelagt distanse i sjøen, men det gikk nå fremover iallefall.

   

Pirater?? Nei da bare fiskere med finnlands- hetter
til beskyttelse mot den brennende sola.

Da jeg endelig etter et døgn med langsom kryssing rett mot vinden kunne legge kursen mer mot sør, dreide selvsagt også vinden til sør og dermed fortsatte den langsomme seilasen mot Sunda stredet . Nå fikk jeg i tillegg en ny utfordring. Den besto av  stadig flere store tømmerstokker og hele trær som kom drivende med strømmen opp langs kysten av Borneo. Dette var ikke små trær slik som vi har i Norge. Neida, dette var svære vass-trukne stammer med en diameter på ca to meter som lå lavt i vannet og som muligens kunne skade både båt og propell. Etter å ha seilt slalåm mellom svære tømmerstokker  en hel dag, så fant jeg ut at det var flere store elver som rant ut i havet lengre sørover langs kysten og dermed ville det sannsynligvis bare bli flere og flere av dem. Dette ville muligens bli farlig når dagslyset forsvant, så jeg bestemte meg for å krysse over til Sumatra for å slippe unna alle tømmerstokkene langs vestkysten av Borneo. 

    Jeg var nå kommet sør for ekvator (tredje kryssingen) og vinden dreide mer over til sør-øst. Dette tillot meg å seile med en kurs mer sørover, men jeg måtte fremdeles bruke motoren for å kunne gå høyt nok opp mot vinden. Nå ble strømmen gradvis litt svakere og bølgene (som hadde vært av akkurat den størrelsen som gjorde at Snorre Viking stanget rett inn i dem og stoppet nesten helt opp), kunne jeg nå ta inn mere på babord baug og farten gjennom vann ble bedre.

Mudderhavna utenfor landsbyen Muntok

    Utfordringen nå var at jeg hadde brukt så mye diesel i løpet av disse fire døgnene at jeg måtte finne meg en havn hvor jeg kunne få fylt opp tanken igjen. To av de aktuelle havnene lå litt oppover i noen elver og hadde for liten dybde til at jeg kunne benytte meg av dem , men på nord-vestkysten av  øya Banka fant jeg en liten havn som heter Muntok. Riktig nok så ligger den på en sørover-vendt kyst stripe og dermed utsatt for sør-øst monsunen som nå blåser, men den lå ikke opp i noen elv og hadde dermed nok dybde til at jeg ville prøve å få tak i diesel der. Dessuten så ligger den inne  i Selat Banka sundet og  jeg håpte på at det derfor ville være litt mindre vind og bølger der inne enn ut mot  selve Java Sea.

   Da jeg lot ankerne gå på 13 meters dybde utenfor Muntok, viste det seg å være en sjarmerende liten landsby. Jeg hadde ikke seiling-tillatelse eller visa og dermed var jeg egentlig ulovlig i Indonesia. Internasjonale lover sier at man har rett til 72 timers nødstopp for å utføre nødvendige reparasjoner eller skaffe seg livsnødvendig mat/vann dersom man har gått tom for dette, men ville de akseptere at dette var en nødssituasjon ??  Jeg hadde sett at en av sømmene i fokken var i ferd med å åpne seg og jeg trengte mer diesel for å seile over til Sør-Afrika og hadde ”merket” at motoren gikk ujevnt og håpte på at dette var gode nok grunner til at de aksepterte regelen om 72 timer. Da jeg tok jolla inn til ”bryggen” bak en liten molo, så sto det en representant for havne-vesenet og ønsket meg velkommen. Han spurte etter skips-papirene og så bar det ivei på mopeden hans til havnekontoret. På grunn av språkproblemer ble datteren hans hentet fra skolen og ble brukt som tolk. Jeg opplyste med en gang at jeg ikke hadde visa eller seiling-tillatelse, men at jeg var i en nødssituasjon og trengte å reparere seil og ”motor” og dessuten trengte jeg ca 240 liter diesel. Dette siste ble det litt forvirring rundt inntil jeg forstod at de kalte dieselen  for Collar og at det kunne bli vanskelig å skaffe så mye her. Etter at papirene var gjennomgått så tok han en telefon til ”Big boss” og etter en del fram og tilbake godtok de ”Nødstopp” som god nok grunn til at jeg kunne bli her til reparasjonene var utført.

     Deretter kjørte han meg til en minibank slik at jeg fikk tatt ut 2.5 millioner, som var det 240 liter diesel kostet her J (ca 5 kroner literen). Deretter lovet han at han skulle prøve å skaffe meg de 240 literne jeg trengte og med datteren som tolk  garanterte han at dette ville være ”collar” av god kvalitet uten vann. (Jeg hadde tidligere blitt fortalt at dieselen i Indonesia var av dårlig kvalitet) Han forklarte deretter at det ville bli et administrasjons gebyr på ca 400000,- (200 Nkr.) for leie av bil og båt og at dieselen ville bli levert meg direkte ombord i båten klokken 17.00. Jeg gav ham pengene og tok deretter en spasertur i landsbyen før jeg tok jolla ut til båten igjen. Klokken 19.00 kom han ut til båten med dieselen, han hadde feilberegnet tidevannet og kunne ikke komme seg ut av gjørmen i havnebassenget før tidevannet hadde skaffet ham nok vann under kjølen. Da vi skulle begynne å fylle opp dieselen fra noen møkkete plastkanner ble jeg litt skeptisk, men jeg har et baja-filter som hindrer vann å renne igjennom og følte meg ganske trygg. Med den første kannen gikk det greit,  men når jeg skulle helle over fra den andre kannen var det stopp. Det var alt for mye vann og derfor rant det ikke gjennom filteret. Nå ble jeg virkelig skeptisk, men det viste seg at det bare var denne ene kannen det var vann i så resten gikk greit. Dieselen her er mye mer brunfarget enn den jeg har kjøpt andre steder så kvaliteten er nok ikke av den beste, men så lenge det ikke er vann i den og heller ikke skitt så går det vel bra. Dersom jeg ikke hadde hatt baja-filteret så hadde jeg fått mye vann på tanken så baja-filteret er helt nødvendig dersom du kjøper drivstoff i Indonesia. (et baja-filter er en trakt med et et filter som tillater at dieselen vil kunne passere igjennom, men vann  slipper ikke igjennom.) Jeg la også merke til at kannene ikke var fylt helt opp så de ”lurte” meg nok for 20-30 liter men dette tok jeg ikke så nøye, jeg var bare glad for at jeg hadde fått tak i diesel i det hele tatt. Ellers så har alle vært veldig hyggelige og det blir nesten litt slitsomt når ”alle” i  gaten hilser på meg hele tiden. Det er nok ikke så ofte de har fremmede på besøk her.

      Da jeg var på land i går så oppdaget jeg noen ungdommer som surfet på nettet i en liten park. De kunne fortelle at det var gratis tilgang på internett, så i dag etter å ha forsterket sømmene på fokken så skal jeg prøve å få lastet dette opp på bloggen og også få sjekket værmeldingene. (Det kan jo hende at de er riktige J)  Jeg tappet også litt av dieseltanken i dag og det var bare noen dråper vann i bunnen og ikke noe skitt, så jeg føler meg ganske sikker på at jeg ikke vil få problemer (bank i bordet o.s.v).

    Dersom alt går som planlagt så fortsetter jeg videre sørover mot Sunda stredet i morgen og regner med å bruke to dager ned dit dersom vinden ikke slår seg vrang. Deretter regner jeg med at det tar ca: 6 dager ut  til Coccos Keeling.( Jeg skal da ha komme inn i passat-vinden som skal blåse jevnt fra sør-øst, med ca.15-20 knop).

Det var alt for denne gang.

Muntok til Coccos Keeling

          

     Jeg kom fram til Coccos Keeling Mandag  14.07-14. Her er litt om seilasen fra Muntok (Banka Island) til her på Coccos Keeling:

Mentok til Sunae stredet

     Da jeg skulle forlate Muntok så virket det som at det ville bli en fin seilas ned til Sunda stredet, værmeldingene var fine og sola hadde nettopp kommet over horisonten og lyste fra en blå himmel. Men allerede da jeg skulle ta opp ankrene begynte det å butte imot.  Jeg hadde ikke brukt ankervinsjen siden jeg var i Brunei, men ante fred og ingen fare da jeg skulle begynne å vinsje inn ankrene. Dette viste seg snart at ikke skulle bli enkelt. Jeg har en dobbeltvirkende manuell anker-vinsj som trekker inn ankerkjettingen både når jeg skyver vinsj-håndtaket fremover og når jeg drar det bakover, men nå dro det bare inn kjettingen når jeg skjøv det framover og når jeg drog det bakover slapp det ut igjen kjettingen. Siden jeg allerede hadde brukt opp de  72 timene loven tillater for en nødstopp, så kunne jeg ikke bli liggende her lengre uten å måtte sjekke inn i Indonesia. Dette med å sjekke inn i Indonesia er det blitt meg fortalt at er en lang og dyr affære, så opp måtte ankrene uansett. Det jeg gjorde var å jekke inn kjettingen når jeg førte vinsj-håndtaket fremover, for deretter å sette på slåen som hindrer kjetting-kabularet å gå rundt, for deretter å trekke håndtaket bakover og deretter fremover igjen etter å ha tatt av slåen og dermed få vinsjet inn et lite stykke til med kjetting. Dette var en så langsom prosess at jeg gav opp å kjøre båten opp i mot vinden for å få slakk på kjettingen for deretter å løpe framover og prøve å få vinsje inn slakken. Siden vinden blåste båten bakover så ble det nå for tungt å bruke den hurtige utvekslingen på vinsjen, så jeg måtte bruke den langsomme utvekslingen istedenfor. Denne utvekslingen tar inn EN lenke for hver forovergående bevegelse med håndtaket og etter noen minutter begynte jeg å regne på hvor mange ledd det er i 50 meter med kjetting.........?  Jeg kan opplyse dere om at det tar ca 1 time og 45 minutter før ankrene er på plass. En gang da jeg ikke hadde fått slåen skikkelig på plass, glapp  vinsj-håndtaket ut av fingrene mine og dermed smalt det tunge jernhåndtaket inn i skallen på meg rett bak øret så jeg så både to og tre soler på en gang og blodet rant som en fin liten rød bekk nedover halsen på meg. Vel.... inn kom ankrene og planen var nå å prøve å reparere anker-vinsjen mens jeg gikk for motor ned Selat Banka sundet mellom Sumatra og øya Banka.

     Jeg var heldig for vinden var svak og  dermed kunne jeg begynne å demontere ankervinsjen uten at delene rullet rundt på dekk. Først måtte jeg  løsne fire solide bolter hvor to av dem gikk tvers igjennom en av dekksbjelkene.  Deretter måtte jeg løsne ankervinsjen fra dekk siden den var limt fast med sikaflex.  Så demonterte jeg en plate i bunnen av vinsjen og fjernet en pakning for å få tilgang til det aller helligste. Siden vinsjen av og til virket også  når jeg tok håndtaket bakover, så tenkte jeg at det måtte være noen fjærer (som jeg hadde sett på tegningene) som skulle bevege på to små tannhjul, som måtte være årsaken til problemet.  Heldigvis for meg så stemte dette, det viste seg at det 20 år gamle fettet som smurte vinsjen hadde begynt å stivne inne i fjærene og dermed hindret disse fra å fungere som de skulle. Jeg fjernet så mye jeg kunne av det gamle fettet rundt fjærene med et  skrujern og sprøytet deretter ut resten av  fettet som var innvendig i fjærene med en WRC 40 sprayboks. Dette gjorde jeg også med de to små tannhjulene og dermed fungerte vinsjen normalt igjen. Deretter smurte jeg opp tannhjulene med nytt fett og monterte ankervinsjen på plass igjen. Mens jeg holdt på med dette kom det en liten fiskebåt fra landsbyen opp på siden av meg og mannskapet på tre smilte breit og gjorde tegn til at jeg hadde drukket meg full. Sannsynligvis hadde de sett hvor lang tid det tok for meg å få opp ankrene og at kursen slingret litt mens jeg var framme på dekk for å reparere vinsjen. Da de så vinsjen liggende i deler på dekk forsto de hva årsaken var og lurte på om jeg trengte hjelp. Jeg takket for tilbudet, men sa at nå var alt i orden og jeg bare hadde igjen å montere alt sammen på plass igjen. To timer etter at vinsjen var montert på dekk og sikaflexen som forhindrer vann i å trenge inn under vinsjen var stivnet, så begynte det å skye over og vinden begynte å øke på. Nå ble bølgene større og  mot-strømmen var oppe i 2 knop enkelte steder i sundet. Da  vinden kom opp i 20 knop så klarte ikke Snorre Viking større fart enn 2-3 knop for motor og enkelte ganger var jeg helt nede i 0,5 knop. Dette var sløsing med diesel og når mørket kom sigende måtte jeg i tillegg tråklet jeg meg imellom en hel flåte med små fiskebåter. Dermed bestemte jeg meg for å seile inn bakom et lite nes  rett nord for et fyrtårn jeg tror kalles ”P.Maspari ”. Der fant jeg ly for vind og bølger og lot ankeret gå på bare 5 meters dybde. Etter å ha laget meg en god middag av stekte poteter, løk, gulrøtter og  skinke sovnet jeg som en stein og sov helt til sola tittet ned gjennom takluka klokken 08.00 neste morgen.

     Denne dagen begynte som den forrige med fint vær og lett vind, men mot- vinden økte på ut på dagen og siden jeg nå nærmet meg utløpet av Selat Banka sundet som nå dreide mer mot sør-øst hvor også vinden kom fra så ble det til å krysse seg nedover for revet storseil, fokk og motor igjen.

    Etter et og et halvt døgn var jeg kommet så langt sørover at jeg kunne begynne å sette kursen mer direkte mot Sunda stredet og farten økte betraktelig. Da jeg kom på det smaleste punktet av stredet holdt jeg meg på Sumatra-siden for nå var det blitt mørkt og trafikken av ferger og taubåter var stor på tvers av sundet . Da jeg var kommet meg velberget gjennom det travleste partiet fikk jeg ett av de kraftigste squallene jeg har opplevd. Det var nesten ikke vind, men det regnet så mye at en sammenligning med at det ”høljer ned ” på vestlandet bare blir som lett yr i forhold. Deretter forsvant all vind og det var ikke så mye som en krusning på vannflaten ut resten av sundet.Dette utnyttet jeg til å steke meg noen brød og lage meg en god middag før jeg skulle begynne på seilasen ut til Coccos Keeling.

   Da det begynte å mørkne lastet jeg ned noen Gribb-filer og de lovet vind på mellom 19-20 knop de neste tre dagene, men kan du stole på værmeldingene her ??? NEI.  Jeg hadde ikke før kommet meg ut fra kysten av Jawa før vinden begynte å blåse i 25-30 knop og der holdt den seg hele den første natta. Heldigvis tok jeg to rev i storseilet da jeg merket at det begynte å blåse, men selv med to rev i storseilet var farten  oppe i  6,5-7 knop med VELDIG rotete sjø. Deretter roet det seg ned til 20-25 knop og slik holdt det seg helt fram til Coccos Keeling. (Innimellom kom det jevnlig Squalls på 35-45 knop med mye regn.) Bølgene ble dempet litt av svell fra sør-vest, men noen ganger oppsto det ganske krappe og høye bølger (5-6 meter) når vinden gikk mere over på sør enn fra sør-øst som er den retningen pasat-vinden vanligvis kommer fra. Da jeg lastet ned en Grib-fil to dager før jeg kom fram til Coccos Keeling, så kunne jeg se at et lavtrykk er i ferd med å krysse i  sør-vestlig  retning et lite stykke vest for Coccos Keeling og det har nok vært med på å påvirke vinden en god del. Da jeg kom  hit så lurte jeg først på om jeg bare skulle fortsette å seile siden bølgene bygde seg opp utenfor passet og squallene kom som perler på en snor med en gjennomsnittlig styrke på 40 knop.  (en av båtene som ligger for anker her og som har vindmåler fortalte meg dette senere). Men da jeg fikk kontakt via VHF,n med en av seilbåtene som lå inne på ankerplassen så fortalte fruen ombord at det ikke var bølger inne på selve ankerplassen, men at det blåste friskt. Dermed bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk og så snart jeg kom i ly av Direction Island dempet den grove sjøen seg.  Med full fart på motoren klarte jeg å holde 2 knop opp mot vinden til ankerplassen som ligger delvis i ly bak den samme øya. Når jeg  hadde ankret opp så  jeg at det lå fem båter for anker her. To av båtene hadde jeg truffet på tidligere ute i stillehavet. Den ene som heter ”THOR” så jeg på Tahiti og Kosrea, den andre som heter ”Kind Of Blue” så jeg sist på Bora Bora.  

Direction Island er der hvor man ankrer opp.(merket med Gul stift)
 Bantam Village ligger på Home Island ca 20 minutter med jolla fra Direction Island

     Dette var det jeg hadde å fortelle om seilasen hit ut til Coccos Keeling. Nå har jeg vært her i to og et halvt døgn og det har blåst og regnet hele tiden siden jeg kom hit. De som har ligget her en stund sier at de trodde det dårlige været kom av lavtrykket som er i ferd med å passere vest for oss. Det hadde vært fint vær helt til dette lavtrykket meldte sin ankomst. Det har ikke vært mulig å komme seg på land med jolla i løpet av disse dagene p.g.a den sterke vinden, men meldingene sier at det skal begynne å roe seg ned i løpet av ettermiddagen i dag. Dersom vinden roer seg så tar jeg muligens en tur til ”Home Island” i morgen tidlig for da skal det kommer en liten ferge hit.  Det skal være et ganske godt ”supermarked” der hvor det er mulig å handle friske grønnsaker og frukt. Dette siste overrasket meg siden jeg hadde lest at det ikke var mulig å handle frukt og grønnsaker her uten å bestille det en uke på forhånd. Dette skal nå ikke være nødvendig  siden det kommer et fly  med friske grønnsaker og frukt fra Australia hver  lørdag.

      Jeg har nå tatt av klyveren for jeg regner ikke med å få bruk for den på vei over til Mauritius. Jeg har også skiftet tau på vindroret og jeg skal bytte ut den gamle fokken med den nye, slik at jeg ikke ødelegger den gamle som nå begynner å gå opp i sømmene p.g.a dårlig tråd.( Jeg ønsker å beholde den gamle til jeg skal seile fra Sør-Afrika og opp til Karibien, for da kan jeg spre begge fokkene ut til hver sin side (Butterfly) i den milde passaten som blåser der). Jeg har også skiftet den ene brenneren på komfyren da den gamle har sprukket og ikke kan brukes mere. (Heldigvis så hadde jeg to i reserve med meg fra Norge.) Jeg skal også sjekke ene skjøten på ledningen til babord lanterne da jeg så at det kom litt grønn irr ut av skjøten, denne har ligget delvis under vann i lengre tid på vei over hit. Når dette er gjort så regner jeg med at alt er klart for den videre seilasen til Godriguez /Mauritsius.

Det var alt for denne gang.

Mandag 21.07-14

   

       Tiden går fort og jeg har nå vært her i en uke. Fremdeles blåser det kraftig, men jeg var heldig og

kom meg over til ”Home Island” på torsdag  og det viste seg at utvalget av frukt og grønnsaker er gode men det er veldig dyrt å handle her. Jeg besøkte også et lite museum som hadde en fin samling av gamle småbåter som har vært i bruk her på øya.

   

     Vi var også heldige og klarte å ta oss inn til stranden på ”Direction Island” på Fredag som var og hadde en veldig koselig grill-kveld der inne og dersom vinden roer seg litt så planlegger vi en ny grill-kveld i kveld .

Jenny fra Bergen

Det hadde tydeligvis vært Norske seil- båter her før meg  da jeg kunne se flere ”skilt” med navnet på Norske båter som hadde besøkt øya tidligere. Bare i fjor ” 2013” var det hele tre Norske seilbåter som hadde hengt opp et skilt her,  ”Jenny” fra hjembyen min (Bergen),  ”Flow” fra Oslo og ”Frida” fra Stavang.

Flow fra Oslo

     

Frida fra Stavanger

På ett av skiltene her kunne jeg lese Nord-lys
muligens er den fra Norge??

 

En munter gjeng seilere som griller på strande.

Selve øya ”Direction Island” er ikke så mye å fortelle om. Det eneste måtte være at det er veldig mye mygg her så man er nødt til å smøre seg godt inn med myggspray. Tidligere hekket det fugler her, men på grunn av alle rottene og også at det ikke finnes naturlig vegetasjon igjen (hele øya har vært en kokkos-plantasje) så finnes det ikke reir eller fugler her mere. Øya er mest kjent for at det var en kabel-stasjon her som sørget for kommunikasjon mellom England og Australia og også andre land rundt sørkina havet. Det er en liten kanal med sterk strøm som kalles ”The Ripp” på sørsiden av øya, som det skal være fint å snorkle i. Jeg skal prøve å få tatt meg en tur dit mens jeg er her.

       Ellers så planlegger jeg å komme meg over til ”Home Island”  igjen på torsdag for å handle ferskvarer,  for så å seile videre til Rodrigues så snart  vind og bølger roer seg. Jeg hadde egentlig tenkt å seile videre i dag, men det skal blåse stiv kuling (25-35 knop)i to-tre dager til, så vi er flere her som ser været an. Grib-filene lover mindre vind i slutten av denne uken (ca 20 knop) så muligens seiler noen av oss videre da.

Ha det bra så lenge.

Ruten videre: Coccos Keeling til  Rodriguez
videre til Mauritius og så til Sør-Afrika