Caleta Horno til Pt Deseado.




Faraway fra Alaska med flere tau i land og to anker ute.

 

Onsdag 25.04-12
　
     I dag kom jeg endelig fram til Pt. Deseado etter tredje forsøk.
Da jeg forlot Caleta Horno kom vinden fra S og var midt i nesa på meg, så jeg måtte krysse meg over bukta til Pt Deseado. Da jeg kom til neset som ligger seks timer før havna, så møter jeg en kraftig motstrøm, som sammen med vinden presser meg tilbake . Etter seks timer snur strømmen og jeg prøver på nytt å nå fram til elva der Pt. Deseado ligger. Men en time unna så snur strømmen igjen og jeg kan bare legge meg på været og driver nesten tilbake til der jeg var for tolv timer siden.
Jeg planlegger da å starte seilasen mot havna en time før strømmen snur og denne gangen har vinden gått over til SØ så jeg rekker å seile litt forbi innløpet, slik at jeg kan legge meg på vinden og vente på at tidevannet skal snu. Dermed kan jeg entre elvemunningen med tidevannet i ryggen.
Da jeg kommer fram til havna så blir jeg skuffet og overrasket over at Club Nautico ikke lengre har boyer og flytebrygge her og at den lille bukta marinaen holder til ved er opptatt av en båt fra Alaska. Han låg her når det blåste som verst for tre dager siden og har derfor flere tau og to ankere ute og dermed er det ikke plass for meg til å ankre opp. Jeg prøver å legge meg til ved en flytebrygge som tilhører Costarena verftet, men blir avvist og dermed er det ikke flere alternativer igjen.
       Jeg kaller da opp Prefektura Naval og spør om råd og de kaller opp alle fiskebåtene på kanal 16 og til slutt så er det en som forbarmer seg over meg og lar meg ligge på utsiden av ham. Fiskebåtene her er ikke av de minste og jeg må klatre opp en fem meter høy taustige for å komme meg om bord i båten. (I den samme boken som opplyser om at Caleta Horno er beskyttet mot alle vindretninger, så står det at Club  

Nautico skal ha flere boyer og en flytebrygge, men dette stemmer ikke lengre.) 



Johnny som er kaptein på fiskebåten Dukat.



          Det viser seg at kapteinen på Dukat snakker perfekt engelsk og heter Johnny og er en veldig trivelig kar. Han er født i England, men foreldrene hans er fra Argentina. Johnny har vært veldig hjelpsom og skaffet meg skyss, så jeg kunne få fraktet 400 liter diesel i kanner fra nærmeste bensinstasjon. Han hjalp meg også med å få firet ned kannene til dekket på Snorre Viking. Han inviterte meg på middag, men jeg takket nei da jeg syntes at han allerede hadde hjulpet meg nok som det var. Eneste ulempen med å ligge på utsiden av han, er at de forhaler seg langs kaien flere ganger om dagen og da må jeg oppholde meg i båten store deler av tiden.

  Jeg hadde planlagt å ligge her til jeg fikk en helt sikker fem dagers værmelding og også å få handlet inn mat, vann og diesel.  Jeg MÅ ha godt vær når jeg kommer ned til Estrecho de le Maire, som er helt på sydspissen av sør-Amerika.

      Enden på visa blir vel at jeg må ankre opp på andre siden av elva når Dukat skal ut å fange kongekrabber igjen. Dette er ikke ideelt da strømmen i elva er på ca.5 knop og dermed vanskelig å krysse med jolla, men

Poenget er at det finnes ikke andre havner i nærheten til å søke ly i for små seilbåter, før de skal igjennom Estrecho de Maire.

       Hermed har jeg advart alle seilbåter som tenker på å gjøre en stopp i Pt. Deseado på vei til Pategonia og Tierra del fugo. Det er ikke noen boyer eller kaier å fortøye til lengre, den eneste muligheten er å ankre opp enten ved Club Nautico, eller på andre siden av elva.

      Dette ble litt negativt, men slike overraskelser må man vel regne med når man er på en slik seiltur. Jeg er tross alt heldig som fikk ligge utenpå fiskebåten (Dukat) mens jeg fraktet dieselen om bord og som traff på en slik hyggelig kaptein som Johnny. Andre vil muligens ikke være så heldig som det jeg var, så jeg har ingen grunn til å klage.

Fredag 27.04-12                                           

      Nå ser det ut til at alt går den riktige veien . Nå har kaptein Johnny skaffet meg plass ved Costarena skipsverftet, så nå kan jeg ligge ved en flytebrygge der i tolv dager. Det er utrolig hvor hjelpsom Johnny har vært og i går kom han med en kongekrabbe som jeg skal spise i kveld med loff og majones til.
    For en som seiler slik jeg gjør så er det utrolig verdifullt å møte mennesker som ham, spesielt når man ikke snakker språket i det landet man besøker. Jeg kan ikke få takket ham nok for alt han har hjulpet meg med. Dette er trolig den beste plassen i hele området pga. at bryggen ligger bak en grunne som gir god ly for bølger fra de fleste retningene. Det er fremdeles åpent for vind, men bryggen (flytedokken) er av den solide typen, så jeg tror jeg ligger trygt uansett.
           Ellers så har jeg fått handlet inn alt jeg trenger på et stort supermarked,(Anonima) som har veldig bra utvalg av matvarer. Jeg tok en taxi til butikken, da det var mye jeg skulle handle. Det kostet meg bare 30 kroner tur-retur og da ble jeg kjørt helt ned til båten med matvarene. De hadde også et godt utvalg av fersk frukt, så nå er alt på plass.
        Det som jeg har litt problemer med å få tak i er parafin til komfyren (optimus) og tak-lampen. Jeg trodde ikke det skulle by på problemer, men slik parafin har ikke vært mulig å få tak i verken på Canariøyene/ Cabo- Verde eller i Brasil / Argentina. Om de har det i Chile er vel også tvilsomt, men jeg prøver å kjøpe parafin i hver havn jeg kommer til. Heldigvis så tok jeg med meg 60 liter fra Norge og jeg bruker normalt 1,5 liter hver 3 uke ved forsiktig bruk. Jeg bruker da ikke lampen pga. at den bruker for mye parafin.
      Jeg har derfor nok parafin til ett år fremover, men jeg prøver å skaffe meg mer, slik at jeg kan bruke taklampen litt. Alternativt så kan jeg til nød koke mat på diesel-ovnen, men det tar ca.20 min. å fyre den opp, så dette må bli en nødløsning..
        Ellers så har jeg oppdaget noen små rifter i storseilet der hvor det blir liggende og gnage mot wirene og også et par andre steder. Disse riftene oppstår ved skamfiling, så seilene er ellers i god stand etter ti måneder på tur. .Jeg fikk kjøpt en stor rull med seil-tråd i Rio de Janeiro, så nå øver jeg meg på å sy korssting.
       Da jeg tidligere snakket med Clara, som jeg traff på i Mar del Plata, så sa hun at det skal være både sel

og pingviner her. Det skal også finnes en fugl som ligner på en liten Emu og ellers et rikt dyreliv oppetter elva. Jeg har allerede sett en del seler i havnebassenget og jeg skal se om jeg ikke kan få tatt meg en tur oppetter elva for å se etter denne “mini Emuen”. Jeg har ellers fått bekreftet at det jeg så i Caleta Horno er en nær slektning til Lamaer og heter Guanaco.
      Når det gjelder WI-FI så har jeg funnet en hamburgersjappe som har fri WI-Fi, men nå blir jeg jo tvunget til å spise hamburgere og drikke cola for å kunne benytte meg av tilbudet. Sukk….. livet er hardt mot en stakkars seiler =-)

     Vel.. Nå får jeg komme meg bort på hamburgersjappa og lide meg gjennom en hamburger, mens jeg får lastet dette opp til bloggen. Ha en riktig god dag.
P.S Det har etter hvert begynt å bli små-kjøligt her nede, (10 grader)så dere får nyte våren der oppe i nord..
　
　

Onsdag 01.05-12
　
      I de siste dagene har jeg tatt meg sykkelturer, for å gjøre meg bedre kjent i området her. Byen har rundt regnet 13 000 innbyggere og hovednæringen er fiske. Bygningene består stort sett av en eller to etasjer og er laget i mur. De har en enkel standard og er slik jeg hadde forestilt meg det fra bilder jeg har sett fra Sør-Amerika. Menneskene her virker veldig hyggelige og de unge fiskerne har vært nysgjerrige på hvordan jeg har det om bord i Snorre Viking.

       Mange av butikkene her holder til i små lokaler langs hovedgaten, Det finnes også mere moderne bygninger i flere etasjer, men dem er det ikke så mange av.

  Pt Deseado hadde jernbane før i tiden, men det er lenge siden nå. Men de har fortsatt en fin gammel jernbanestasjon som det nå er museum og en kafe i .

Det er lenge siden det gikk noe tog på disse skinnene.

     Det virker som det er et røft klima her nede når man ser på vegetasjonen. Det finnes ikke trær her og det hele kan minne litt om Nord-Norge. Det som skiller er at det er helt flatt her nede og dermed så blåser det mye kraftigere og oftere. Det finnes heller ikke noe øygard som du kan søke ly bak når det blåser opp.

Snorre Viking ved flytedokken til Cosarena



Det lokale bakeriet (Konfekteria) har et godt utvalg av bakevarer.

     Menneskene her virker vennlige og er nok litt nysgjerrige på en langveisfarende kar som meg. Det er bare så kjedelig at jeg ikke kan snakke spansk, slik at jeg kan gjøre meg forstått. En del av de unge kan nok litt engelsk fra skolen, men de er litt beskjedne og våger ikke å prøve seg på en samtale. 

      Jeg har også prøvd å spore opp forskjellige fugler og dyr, men det virker som det er for seint i sesongen. Det er jo nå seinhøstes her og det er nok en del fugler og dyr som har trukket nordover til varmere klima.
     Jeg har prøvd å finne noen sjøløver som skal holde til ved noen klipper rett utenfor byen, men så langt har jeg ikke lykkes med det. Alle jeg spør sier at det er sjøløver her, men at de kommer bare inn på høyvand og så langt har det bare vært høyvand etter mørkets frembrudd. Men i morgen er det høyvand kl 09.30 og da vil jeg forsøke igjen å få sett litt på disse fasinerende dyrene.


Kirken i Deseado



       I dag har jeg hatt en innedag og kost meg med en bok. Jeg hadde egentlig tenkt å fikse litt på storseglet, men vinden har satt en stopper for det. Været er nydelig, men det blåser ca 30 knop fra N-NV og da er det ikke så lett å holde seilet stille mens jeg syr.

Legg merke til fyrlykten i klokketårnet

      Jeg merker også at etter 5-6 dager på land, så begynner det å krible litt i kroppen etter å komme meg videre sørover til Pt Williams. Men jeg må prøve å være tålmodig og vente på den rette værmeldingen. Jeg ser ikke etter den perfekte vinden å seile i, det kan godt være varierende vind så lenge den ikke kommer midt i mot og er alt for sterk. Det jeg trenger er å kunne holde ca 5 knop i 5 døgn for å rekke fram til Pt Williams, (med eller uten hjelp av motor).



Flaggene varer ikke lenge her nede.



      Lavtrykkene kommer veldig tett her nede og dermed kommer det også jevnlig vind i fra sør som gjerne blåser med 30-40 knop. Det er denne vinden fra sør som jeg ønsker å slippe, da den setter opp sjøen i krappe bølger som Snorre Viking blir stående å stampe imot. Jeg har ikke mulighet til å avansere sørover så lenge den blåser og jeg blir da nødt til å legge meg på været og håpe på at jeg ikke blåser for langt ut av kurs.

     Det er langt å foretrekke å ligge i havn når det blåser slik, enn å stange mot bølgene i kald og sur vind fra sør. Jeg har det jo også godt her jeg nå ligger og jeg koser meg under dekk i en varm salong mens jeg hører vinden uler i mastene.



Her er det godt og varmt å være



        Det er forresten noe egent med bølgene her nede. Bølgene i nord er lengre og “mykere” og Snorre Viking glir over dem uten at du merker så mye til det. Bølgene her sør er hardere og krappere og  ikke minst så er sjøsprøyten kald og sur.

    I morgen så skal jeg som tidligere nevnt, prøve å få tatt noen bilder av sjøløvene her nede. De bildene jeg tok av sjøløvene i Mar del Plata var jo av halvtamme dyr på en molo, så det ville være koseligere å få tatt bilder av dem i mer naturlige omgivelser.

       Jeg skal nå lage meg litt middag, fyre opp i ovnen og så skal jeg finne meg en ny bok å lese i. Så får jeg bare håpe på en god værmelding, før de 12 dagene jeg kan ligge her har gått.

Ha en god dag.

Lørdag 05.05-12                                                                                                                                

      

     Det viste seg at det ikke var sjøløver der hvor jeg ble fortalt at de skulle være. Men jeg er nå blitt fortalt at de holder til på en liten holme, 200m lengre oppover i elva. Dersom jeg ønsker å ta jolla opp dit, så må jeg først hente tilatelse fra Prefektura Naval. Dette gjelder også dersom jeg vil ta en tur over på andre siden av elva  for å gå meg en tur og jeg vet ikke hvor enkelt det er å skaffe seg en slik tillatelse.

     Dersom dere husker det, så skrev jeg om hvordan to unge menn fra Prefektura Naval dukket opp i Cleta Horno, milevis fra folk, for at jeg skulle fylle ut et skjema for dem. I tillegg så må man rapportere possisjonen sin når man seiler langs kysten, helst et par ganger i døgnet. Dette ble forklart med at det var for min egen sikkerhet.Jeg kan ikke forstå hvorfor dette skulle være nødvendig, men jeg får litt følelsen av å være "overvåket" hele tiden. Hvorfor det skulle være nødvendig å søke om tillatelse for hver gang jeg bruker jolla er for meg et mysterium og jeg får litt følelsen av å være i det gamle østtyskland.

     Argentinerene elsker skjemaer og her om dagen så var jeg innom turistinformasjonen for å forhøre meg om sjøløvene. Det første de ba meg om, var å  fylle ut et skjema om alt mulig. De ønsket å vite hvor jeg kom fra, hvilken steder jeg planla å besøke, alder/kjønn hvordan jeg reiste og til og med hvor jeg sov og hvor jeg spiste? og til slutt måtte jeg signere nederst på arket. Ikke det at jeg har noe å skjule, men.... 

      Jeg må for ordens skyld legge til at de alltid opptrer vennlig, men man føler man seg som nevnt litt overvåket her. Det skal visst være slik i Chile også, men jeg håper at når jeg kommer dit ikke må fylle ut skjemaer om hva jeg spiser i alle fall. 

    Men men.... Jeg har sett på værmeldingene og det er en mulighet for at jeg seiler videre på mandag. Jeg vil sjekke værmeldingene i morgen og dersom det fremdeles ser bra ut de neste fem dagene så seiler jeg videre til Pt Williams. Dette vil bli det siste "lengre" strekket på en stund, deretter blir det å seile så langt jeg rekker, mens det fremdeles er lyst nok til å få ankret opp i en naturhavn. Dagslyset varer nå ca ni timer, men vil etter hvert bare vare i seks timer da det nærmer seg mittvinters her nede. Grunnen til at man ikke seiler om natten, skal være at kartene ikke er nøyaktige og at kanalene er veldig smale til sine tider. Jeg får vente og se om dette stemmer, men i så fall så blir det bare korte dagsetapper fra da av.

    Her i Deseado er alt bare bra og været er fortsatt strålende. Det eneste er vinden som blåser endel og akkurat nå så blåser det ca. 30 knop fra N og skal i følge værmeldingen øke på litt utover ettermiddagen. Men jeg ligger godt fortøyd i ly for alle vinder fra NØ til SV.

     Jeg har i dag vært hos bakeren og kjøpt meg noe godt å bite i. Nå skal jeg tilbake i båten, fyre opp i ovnen og finne noe å lese på mens jeg koser meg med baksten.

   Ha en god dag alle sammen.