Pt Deseado til Pt Williams-Ushuaia-Pt Williams

Torsdag 24.05-12

Dette er en kort oppdatering.
    Siden sist sa har det skjedd en del. Da jeg var i Ecstracto de le Maire,(helt på sydspissen av sør-amerika, rett innenfor Cap Horn) så måtte jeg vente på bedre vindforhold. Jeg ble da invitert inn til noen unge soldater som holdt til i bukta jeg søkte ly i (Bahia Buen Suceso). Jeg tok med meg Pc;n og fotoapparatet og hoppet i jolla. Rett før jeg skulle entre stranden, sa stoppet motoren og jolla la seg på tvers av en stor brytende bølge. Enden på visa var at jolla ble kastet rundt og dermed havnet jeg, Pc,n og kamera i vannet og jeg måtte svømme til lands. Jeg har ikke klart å få liv i noen av dem etter dette og jeg er nå i Pt. Williams (Chile). Jeg kommer til a seile til Ushuaia (Argentina)for å prøve å få tak i ny P.c og fotoapperat der i løpet av en ukes tid.
     Det har hendt en del i det siste og for første gang har jeg kunnet gå rundt Snorre Viking og inspisere bunnen, uten at den var heist pa land. Jeg vil komme med mere opplysninger når jeg har fått kjøpt meg en ny P.c og nytt kamera. Alt er ellers bare bra og båten er uten en skramme.
.


Tirsdag 29.05-12

Jeg har nå tatt meg en tur til Ushuaia (Argentina), som ligger 6 timers seilas fra Pt Williams. Jeg har akkurat levert pc,n til verksted og de skulle prøve å få liv i den igjen. Dersom de ikke klarte det, så skulle de prøve å flytte harddisken over på en ny maskin. Jeg har også fått kjapt meg et nytt fotoapparat og det var ingen billig fornøyelse. Alt her nede er dyrt p.g.a lang frakt og ingen konkuranse mellom butikkene. Når jeg har fått pc,n i orden, så skal jeg kjøpe dieselkanner og øke kapasiteten fra 400 liter til 650 liter.
    Den strekningen jeg nå skal seile er nesten helt uten bebyggelse og muligheten til å kjøpe diesel er veldig begrenset den første måneden av turen. Det vil gå nesten 2 måneder før jeg kommer til "sivilasjonen" igjen og underveis vil det bare være noen små fiskelandsbyer hvor jeg kansje kan få tak i litt diesel og mat.
    Jeg er veldig spendt på den videre turen p.g.a sterke vinder fra vest, her er det helt vanlig med 20-25 knops vind og i naturhavnene kan det komme fallvinder som er mye sterkere, så jeg må ta tiden til hjelp. Det vil også være en utfordring å få fortøyd i de små caletaene hvor man må ankre og feste liner til land, mens vinden er frisk.
   I går på vei fra Pt. Williams til Ushuaia, så snødde det nesten hele veien, så jeg fikk ikke sett så mye til naturen her nede. Jeg seilte nesten utelukkende på plotteren og ekkoloddet, da sikten var  nede i 30 meter i de tetteste bygene. Temperaturen ligger på ca -3 pa natta og rundt 0 pa dagtid og jeg er glad jeg har dieselovn ombord. Havna her i Ushuaia er utsatt for vind og bølge fra øst og alle legger seg på boyer nar det blåser fra øst -s.øst. Da ligger man mye mere beskyttet i Pt Williams og de fleste som legger båtene sine igjen her nede velger havnen i Pt Williams.
  Når jeg har fatt orden på pc,n så vil jeg seile tilbake til Pt Williams for a sjekke inn i Chile igjen. Jeg vil da ta en del bilder og få skrevet et litt mere utfyllende reisebrev om Pt Williams og Ushuaia og om da jeg stod pa land med båten i en bukt inne i havna til Pt Williams og hvordan seilerene i havna hjalp meg med å få trukket båten av mudder-stranden. De tok ogsa en del bilder som de skulle maile til meg, så jeg kan få lagt dem ut pa bloggen.

Snorre Viking i havnen i Ushuaia.

Ha det bra sa lenge.


Tirsdag 05.06-12

  Yesss, da var jeg tilbake med ny pc og nytt kamera. Jeg har kjøpt to pc,r og ett kamera og er nå klar for å skrive flere innlegg og vise flere bilder fra seilasen.
     Jeg er fremdeles i Ushuaia og her er det full vinter. I dag har det snødd ca 20 cm og det minner mye om vinteren hjemme. Jeg holder nå på med og tilpasse pc,n slik at de fleste programmene blir på norsk. Jeg sliter litt med å få koblet meg til WeeFee antennen i båten, men jeg finner vel etter hvert en løsning.

   Som dere ser på bildet så er det en flott og mektig natur her nede, vinden blåser stort sett fra vest og innimellom er det vindstille. Det er ikke ofte vinden dreier til øst, men når den gjør det så må alle båtene forlate bryggen og legge seg for anker eller fortøye i en ledig boye p.g.a at havna er helt åpen fra den kanten.    
       Jeg skal nå fylle ca 600 L diesel og da har jeg tilsammen 675 L. Deretter skal jeg fylle vanntankene og kjøpe inn mat for to måneder, før jeg returnerer til Pt Williams for å sjekke inn i Chile igjen. Så er det bare å vente på en god værmelding, før jeg starter på den Chilenske vestkysten.
   Det er to andre båter som også skal den samme veien, det er Pinta og Faraway.  Faraway kommer muligens til å seile samtidig med meg, mens Pinta kommer muligens et par uker etter.

Fra høyre: Marianne Maarten og John

   For tre dager siden, så spiste jeg en god middag hos Marianne og Maarten ombord i Pinta. De traff jeg første gangen i Rio de Janeiro mens jeg ventet på de nye wirene til riggen.
    I går inviterte jeg dem og John i Faraway på kaffe. Det ble en lærerik kveld hvor John, som kommer fra Alaska og som er å regne som en veteran her nede etter 6-7 sesonger, gav oss newbee;s gode råd om veivalg og hvilken bukter (caletaer) som er best å ankre opp i.

     For å gå tilbake til da Snorre Viking sto på land, så begynte hele historien med at jeg lå i en bukt bare tre timer fra Pt. Williams og ventet på at havna skulle åpne. Jeg trodde at det ikke var lov å entre havna så lenge den var stengt, men dette viste seg å være feil. Det er lov å komme inn, men ikke lov til å forlate havnen når den er stengt. Grunnen til at de stenger havnene her nede kan av og til være et mysterium. Årsaken skal være sterk vind eller dårlig sikt, men siden værmeldingene ofte er feil, så blir havnene stengt selv i godt vær.
    Vell... da de endelig åpnet havna, så forlot jeg bukta jeg lå i med en værmelding som sa at jeg ville få medvind de tre timene det ville ta meg å nå Pt. Williams.
      Selvsagt så stemte ikke værmeldingene og jeg fikk etter hvert 12-16 sekundmeter rett i nesa. Jeg måtte da krysse oppover Canal Beagel med motoren til hjelp og dette tok så lang tid at jeg også fikk strømmen imot meg når det var på det smaleste. På grunn av dette så rakk jeg ikke fram mens det var dagslys, og det hadde begynt å snø kraftig i bygene.

Bilde seg gjerne dramatisk ut, men det hele skjedde pent og pyntelig.
Men legg merke til den store steinen ved siden av skutesiden, det var
bare 15 cm mellom steinen og skroget. Det ser steinete ut, men sannheten
er at båten ble liggende i mudderet rett utenfor steinene. (Klikk på bildet
for å se bedre)

       Da jeg endelig kom inn i havna, så så jeg ikke handa forran meg. Jeg kalte derfor opp havnemyndighetene på VHF,n og spurte hvor det var mulig å legge seg inntil. Jeg fikk da til svar at jeg måtte ankre opp i en liten bukt inne i havna. Jeg hadde bare plotteren og ekkoloddet å gå etter, men kom meg etter hvert inn i den anviste bukten. Det skulle vise seg å være et dårlig valg, da bukten var åpen for vind fra s.sv og jeg hadde problemer med å holde baugen opp i mot vinden inne i den trange bukta. Men etter hvert så fikk jeg droppet ankeret omtrent midt i på ca 5 meter og jeg gikk ned for å rydde opp etter seilasen. Jeg lot imidlertid plotteren stå på slik at jeg kunne se om jeg dregget eller ikke. Etter en liten stund så jeg at jeg hadde dregget 6-10 meter og siden det var så trangt der inne, så bestemte jeg meg for å prøve å ankre opp på nytt. Siden jeg har en manuell ankervinsj, så måtte jeg løpe fram og tilbake mellom plotteren og vinsjen menst jeg halte opp 50 m med kjetting. Da jeg nesten hadde fått ankeret helt opp, så løp jeg bak til plotteren og så at det skulle være ca 20 m inn til land. Jeg løp da fram og skulle ta ankeret de siste meterne opp da jeg plutselig så gress foran baugen i lyset av hodelykta. Jeg merket ikke at båten hadde gått på grunn, men jeg løp bakover og prøvde å bakke meg av.
     Men vinden var sterk og blåste meg lengre inn på grunna, så jeg kalte opp havnemyndighetene  (Chilenske marine) og spurte om de kunne sende en båt til å trekke meg av  før tidevannet snudde. Jeg fikk da til svar at det blåste for mye til at de kunne komme til unnsetning, enda jeg var inne i selve havnebassenget og nettopp hadde krysset meg oppover mot den samme vinden som de syntes var for sterk. (Grunnen til at ankeret ikke festet forstod jeg senere, bunnen var nemlig full av tang og dermed klarte ikke ankeret å grave seg ned i bunnen. Dette er en tang som kan bli flere titals meter lang, og er et velkjent problem blant seilerene her nede.)  Selvsagt så måtte det være springflo akkurat denne kvelden og det ville ta 24 timer før vannet var omtrent like høyt igjen. I mellomtiden så begynt sjøen å fjære og Snorre Viking la seg lengre og lengre over på siden i mudderet og der lå båten godt.
    Etter en liten stund, så kom det en gummijolle opp på siden av meg i mørket, med en del folk ombord. Dette viste seg å være mannskap på de andre seilbåtene som lå i havn og som hadde hørt på VHF,n hva som hadde hendt. De hjalp til med å strekke noen tau over bukta, slik at vinden ikke skulle skubbe båten lengre opp på land. De lovte også å returnere neste dag for å hjelpe til med å trekke båten av. Vi kunne ikke dra båten av ved første høyvann, p.g.a at det  ville være en halv meter lavere enn det hadde vært når jeg gikk på, men ved andre høyvann så skulle vannstanden være på nesten samme nivå som da jeg gikk på grunn.
        Da vi skulle trekke båten av, så prøvde vi først å trekke den over på siden ved hjelp av et tau fra masten og inn til ett tre, samtidig som noen prøvde å hale den ut med blokker og tau som var spent over til den andre siden av bukta mens jeg gav full fart bakover sammen med en jolle med 25 HK. Hele tiden mens vi forsøkte dette så lå det en stor gummibåt fra den Chilenske marine og tok bilder av oss. Denne båten hadde en 55 Hk motor som vi kunne trenge hjelp fra, så etter en stund så fikk man overtalt befalhavende til å la dem hjelpe til.
     Denne gangen så lot vi den ene jolla vippe båten utover ved hjelp av tauet i masta, samtidig som den store militære gummijolla hjalp til med å dra. Endelig begynte båten å gli bakover og etter et par meter så lå den og fløt fritt igjen.  Dette var i siste liten, da det var så smått begynt å fjære igjen, men lykken står den kjekke bi :-)
     Jeg hadde vært heldig med hvor båten la seg over, for bare 15 cm fra rekken på båten så lå det en stor stein som helt sikkert hadde skadet skroget dersom den hadde kommet under båten.
    Det som de fleste seilerne reagerte på, var at de militære ikke hadde assistert meg den første dagen da jeg hadde bedt om hjelp. Jeg snakket senere med et befal som nå var pensjonert og som ønsket å høre min versjon av hva som hadde skjedd og han forklarte det med at de militære nå holdt på med flere søksmål i retten p.g.a at sivile beregnings-firmaer mente at de tok fra dem levebrødet ved å hjelpe båter som var gått på grunn. Jeg mener nå at det må være opp til den enkelte båteier hvem de ønsker assistanse fra, men nå gikk det jo greit i mitt tilfelle og det var jo ganske udramatisk det hele. Båten hadde ikke fått en eneste skramme i mudderet og jeg hadde fått en fin anledning til å inspisere bunnen av Snorre Viking.
     Etter denne hendelsen så inviterte jeg alle som hadde hjulpet til  på middag i klubbens lokaler og dette tror jeg at alle satte pris på. Det var kona til en som jobber i klubben som lagde maten og den smakte veldig godt og praten gikk lett og det ble seint på kvelden før de enkelte tuslet ombord i båtene sine igjen.
        Når jeg kommer tilbake til Pt. Williams, så skal jeg ta noen bilder av klubblokalene. De er ganske spesielle da brygga og klubblokalene består av en båt, som med vilje er senket ned på bunnen inne i en trang vik, for å gi beskyttelse for de mindre seilbåtene som besøker verdens sørligste "by".
      Det var alt for denne gangen, jeg skulle ønske at jeg hadde kamera da jeg lå i bukten og ventet på at havna i Pt. Williams skulle åpne, for det var virkelig ei flott bukt å ligge i. Den var godt beskyttet mot vind og bølger og samtidig gav bunnen som bestod av mudder og leire et veldig godt feste for Bruce ankeret mitt. Bukta heter Bahia Cambaceres Interior og er nummerert som nr 11.19 i boka som heter Pategonia og Tierra del Fuego. Den har et S formet innløp, som er ca 3 meter på det grunneste. Man må bare passe på å legge seg ganske nært opp til den nordlige strandkanten rett etter en krapp venstresving rundt en sandbanke, for så å styre utenom en grunne på høyre side ide man kommer inn i selve bukta, men alt er godt illustrert i kartet i boka.

Ha en god kveld.

Torsdag 12.06-12

   Jeg er fremdeles i Ushuaia, men har bare igjen å handle inn litt mat og å få kopiert en bok om den Chilenske vestkysten, så er jeg klar til å seile tilbake til Pt Williams. Det har vært mye dårlig vær i det siste, med mye snø/sludd og vind, og dette er ikke så vanlig så tidelig på vinteren. Jeg hørte faktisk i dag at det hadde vært unntakstilstand her p.g.a. all sneen som hadde kommet. Det har også begynt å fryse på i de små buktene, som benyttes til å ankre opp i.
     Jeg har ventet på en viktig pakke fra Norge, som nå skal være på vei til Pt Williams. Den skal dersom alt går bra, ankomme rundt den 19.06-12 i Pt Williams. Så snart jeg har mottatt den, så seiler jeg videre på den første gode værmeldingen.
    Det kan se ut til at John i seilskøyta Faraway, kommer til å seile avgårde omtrent samtidig med meg. Da kommer vi muligens til å slå følge oppover den Chilenske vestkysten, siden båtene våre holder omtrent samme fart, vi får se.
     Det er forresten vidt forskjellige meninger om når det er best å seile her nede. Noen sier Juni-Juli, mens andre mener Juli- August og begynnelsen av september. Det de fleste er enige om er at slutten av september og oktober-November er den tiden det blåser mest. De fleste foretrekker likevel å seile her fra Desember og utover p.g.a. at det er lengre dagslys og ikke så kaldt som i Juni-Juli og August. Fordelene med å seile i Juni-Juli og August er at lavtrykkene ikke er så hyppige, og at det innimellom etablerer seg et høytrykk over Tierra del Fuego som kan gi fint vær i flere dager i strekk, uten den sterke dominerende vinden fra vest. Da jeg lå i Pt Williams så kom det et slikt høytrykk, som gav fint vær i ca.1 uke. Men som tidligere nevnt så skjer vær forandringene her nede så raskt, at man aldri kan stole på værmeldingene. Men ved bruk av grib.filer kan man få et overblikk over hvordan høy og lav-trykkene plasserer seg i forhold til hverandre og dermed gjøre seg opp en mening om hvordan været muligens kommer til å bli.  Dessuten så er det ikke noe som blir så ofte diskutert blandt seilerene, som været fra dag til dag.
       I morgen så skal jeg få kopiert en bok som jeg har fått låne av John, som tar for seg de forskjellige caletaene som man kan ankre opp i. Jeg skal også forsøke å få tak i en sigd, til å fjerne tang som måtte feste seg i propellen.

Ha en god dag