Onsdag 21.06.12
Ja nå er jeg endelig tilbake i Pt Williams etter et langt opphold i Ushuaia. Det var ikke meningen å bli så lenge der, men det var mye som skulle kjøpes inn for de kommende månedene og været var heller dårlig med mye snø og vind og dermed tok alt mye lengre tid. Det tok ca. 15-20 min å gå fra marinaen og inn til sentrum av Ushuaia, og siden de hadde problemer med å kvitte seg med snøen på veiene, så ble det mange turer fram og tilbake i snøslaps og sørpe.
Men men.. nå er jeg her og venter bare på pakken fra Norge, så er jeg klar for den store utfordringen. Jeg har fått beskjed om at tollerne er i streik, men jeg håper at det ikke vil ta for lang tid før den ankommer hit. Jeg har nå fått ombord 675 liter. diesel-ca 150 liter vann- ca 90 middager- 15 brød-30 epler og en del pålegg o.s.v, så jeg tror jeg har det jeg trenger av forsyninger. Jeg har også fått laget meg en kniv til å kutte tang med, og flyttet lampen fra toalettet og inn i salongen, siden jeg ikke får tak i parafin til taklampen.
Akkurat nå fikk jeg beskjed om at pakken har ankommet Pt Williams og at jeg sannsynligvis får den i løpet av kvelden :-)
Jeg hadde en nydelig tur fra Ushuaia, jeg så flere flokker med seler og pingviner og himmelen var stort sett blå med noen skyer. Jeg brukte bare 5,5 timer og hadde strømmen med meg store deler av tiden. Jeg ønsket å dra fra Ushuaia i 8 tiden på morgningen, men de har litt annerledes utsjekking-prosedyrer her. En av dem er at du må sjekke ut den samme dagen som du drar og ikke 24 timer før som ellers er normalt. Grunnen er at været skifter så fort at du ikke får seile før de har en noenlunde god værmelding for de neste 12 timene.
Jeg har sjekket værmeldingen på U-grib og det ser ut til at godværet lar vente på seg, men her må man bare være tålmodig. Det er ingen grunn til å kaste bort diesel på å sloss mot vær og strøm her nede hvor distansene er så store.
I går så satte vi en båt "Bomika" opp på stranden ved hjelp av en militær mobilkran. De hadde vært uheldige og gått ganske kraftig på grunn og måtte nå sjekke kjølfester o.s.v. før de seilte båten opp til Pt. Mott for å ta den opp på slipp for en grundigere inspeksjon. Etter at de militære hadde heist den opp til en pir, så var vi noen seilere som hjalp til med å få vippet båten inn til piren og få festet den med trosser.
Vi er etter hvert blitt en ganske sammensveiset gjeng med seilere her nede, og det er et fint miljø i marinaen. Dersom noen trenger hjelp, så trer alle støttende til. Om vinteren er det ikke så mange her og alle kjenner etter hvert alle.
I de kommende dagene vil jeg prøve å få tatt en del flere bilder av Pt Williams.
Ha en god dag.
Torsdag 28.06-12
Jeg er fremdeles her i Pt Williams. Vi venter fremdeles på en god værmelding, slik at vi ikke får alt for mye vind i nesa når vi skal seile oppover kanalene. Det er umulig å få en god værmelding lengre en de første 3-4 dagene, men er jeg heldig så kan jeg komme meg et godt stykke på vei i løpet av disse dagene. Deretter så er det bare å være tålmodig og finne en god bukt, som gir ly for de fremherskende vindene (N.NW,SW) Så er det bare å vente på mulighetene som byr seg, til å avansere noen nm. Jeg begynner å bli litt utålmodig, men spesielt her nede er tålmodighet en dyd. Mens jeg venter, så har jeg gått turer i området og sett både Kondorer og en fugl som heter King Fisher, Den siste er en veldig vakker fugl som jeg har prøvd å
ta bilde av i 5-6 dager nå, men så langt har jeg bare fått tatt noen avstands bilder. Den holder til i et elveutløp hvor også husene til de innfødte indianerne er. De måtte etter hva jeg har forstått flytte dit, etter at de militære bygde basen sin her.
Ellers så rusler dagene avsted, med vekslende vær og vind. "Bominika" er snart ferdig reparert og klar til å settes på vannet igjen. I går var jeg invitert til å se på bilder fra turen deres så langt (4år)og det var veldig koselig. Jeg fikk også smake hjemmelagde kjøttboller som smakte fortreffelig.
Jeg fordriver også tiden med å lese på nytt om Joshua Slocum sin Jordomseiling og om hvordan det var for ham å seile her nede på den tiden. Været var vel det samme, men han hadde ikke motor og han måtte også forsvare seg mot angrep fra indianerne. Ellers så oser det av sjøfarts-historie her med steds-navn som Drake Passage,Magelan,Cap Horn,osv. Akkurat nå så sitter jeg på museumet, hvor de har WeeFee. Det er et flott museum som holder til i en ny, moderne bygning.
Levestandarden ellers er vel det vi i Norge ville kalle kummerlig. Husene er mer å sammenligne med små hytter, med bølgeblikk og uten isolering i veggene.
Husene til de militære er av bedre kvalitet, men fremdeles ganske små, men menneskene her er utrolig vennlige og de kommer alltid med en hilsen og et smil når du går forbi. Det er en tankevekker at jo mindre befolkningen har av verdier, jo mere fornøyd og lykkelig ser de ut til å være. Ikke missforstå, de kunne nok ønske seg en bedre levestandard, men de er mer sammensveiste og flinkere til å være fornøyd med det lille de har. I Norge har jeg inntrykket av at vi hele tiden jager etter mer penger, høyere stillinger, flottere hus og biler og glemmer mitt oppi det hele å leve. Men men...... nå må jeg slutte, for nå stenger museet.
Onsdag 03.07-12
Nå ser det ut til at vi skal få litt fint vær, så i morgen så sjekker jeg ut fra Pt. Willoiams. Jeg vil da ikke kunne koble meg på Internett før om ca, 6-8 uker, p.g.a at det ikke vil være noe bebyggelse å snakke om på det strekket jeg nå legger ut på. Uheldigvis så blåste fergen som kommer med forsyninger opp på et skjær, så det er ikke mulig å få kjøpt fersk frukt eller grønnsaker. Dere får ha det bra så lenge.
Hilsen Stig
.
 |
| Klubblokalene i salongen på båten som fungerer som kai. |
Akkurat nå fikk jeg beskjed om at pakken har ankommet Pt Williams og at jeg sannsynligvis får den i løpet av kvelden :-)
Jeg hadde en nydelig tur fra Ushuaia, jeg så flere flokker med seler og pingviner og himmelen var stort sett blå med noen skyer. Jeg brukte bare 5,5 timer og hadde strømmen med meg store deler av tiden. Jeg ønsket å dra fra Ushuaia i 8 tiden på morgningen, men de har litt annerledes utsjekking-prosedyrer her. En av dem er at du må sjekke ut den samme dagen som du drar og ikke 24 timer før som ellers er normalt. Grunnen er at været skifter så fort at du ikke får seile før de har en noenlunde god værmelding for de neste 12 timene.
Jeg har sjekket værmeldingen på U-grib og det ser ut til at godværet lar vente på seg, men her må man bare være tålmodig. Det er ingen grunn til å kaste bort diesel på å sloss mot vær og strøm her nede hvor distansene er så store.
I går så satte vi en båt "Bomika" opp på stranden ved hjelp av en militær mobilkran. De hadde vært uheldige og gått ganske kraftig på grunn og måtte nå sjekke kjølfester o.s.v. før de seilte båten opp til Pt. Mott for å ta den opp på slipp for en grundigere inspeksjon. Etter at de militære hadde heist den opp til en pir, så var vi noen seilere som hjalp til med å få vippet båten inn til piren og få festet den med trosser.
Vi er etter hvert blitt en ganske sammensveiset gjeng med seilere her nede, og det er et fint miljø i marinaen. Dersom noen trenger hjelp, så trer alle støttende til. Om vinteren er det ikke så mange her og alle kjenner etter hvert alle.
I de kommende dagene vil jeg prøve å få tatt en del flere bilder av Pt Williams.
Ha en god dag.
Torsdag 28.06-12
+-+Kopi+-+Kopi.jpg) |
| Kondor. |
ta bilde av i 5-6 dager nå, men så langt har jeg bare fått tatt noen avstands bilder. Den holder til i et elveutløp hvor også husene til de innfødte indianerne er. De måtte etter hva jeg har forstått flytte dit, etter at de militære bygde basen sin her.
.jpg) |
| King Fisher |
.jpg) |
| Legg merke til størrelsen på døren, så får du et inntrykk av hvor store husene er. |
Levestandarden ellers er vel det vi i Norge ville kalle kummerlig. Husene er mer å sammenligne med små hytter, med bølgeblikk og uten isolering i veggene.
Husene til de militære er av bedre kvalitet, men fremdeles ganske små, men menneskene her er utrolig vennlige og de kommer alltid med en hilsen og et smil når du går forbi. Det er en tankevekker at jo mindre befolkningen har av verdier, jo mere fornøyd og lykkelig ser de ut til å være. Ikke missforstå, de kunne nok ønske seg en bedre levestandard, men de er mer sammensveiste og flinkere til å være fornøyd med det lille de har. I Norge har jeg inntrykket av at vi hele tiden jager etter mer penger, høyere stillinger, flottere hus og biler og glemmer mitt oppi det hele å leve. Men men...... nå må jeg slutte, for nå stenger museet.
Onsdag 03.07-12
Nå ser det ut til at vi skal få litt fint vær, så i morgen så sjekker jeg ut fra Pt. Willoiams. Jeg vil da ikke kunne koble meg på Internett før om ca, 6-8 uker, p.g.a at det ikke vil være noe bebyggelse å snakke om på det strekket jeg nå legger ut på. Uheldigvis så blåste fergen som kommer med forsyninger opp på et skjær, så det er ikke mulig å få kjøpt fersk frukt eller grønnsaker. Dere får ha det bra så lenge.
Hilsen Stig
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar