Langs kanalene på den Chilenske vestkyst (Del 1)

Chilenske kanaler del 1

Snorre Viking på en vindstille dag i kanalene.

Hallo igjen

Jeg har fått litt problemer med vann i oljen og regner med at det er oljekjøleren som er synderen. Jeg måtte derfor gjøre en avstikker til Punta Arenas for å få tak i en ny, eller reparere den gamle. Det har gått svært langsomt fra Pt Williams til Punta Arenas. Lavtrykkene fra vest har stått i kø, og vinden har blåst med 20-25 knop fra vest i dagesvis. Et par ganger i uken har jeg hatt mellom 30-50kn. så det har blitt mye venting i caletaene.
Her kommer et helt usensurert utdrag fra loggen, senere vil jeg prøve å få lagt ut noen bilder:

Lørdag 30.06-12  Puerto Williams
        Jeg har i dag snakket med  John i ”Faraway” og vi seiler muligens på Tirsdag 03.7-12 dersom været er fint. Vi vil da begynne på den mest spennende seilasen jeg har  hatt til nå. Vi vil da seile i ca. 8-12 uker  oppover vestkysten av Chil, fra Cap Horn til Valdivia.  Vi planlegger å ta det med ro og se været an fra dag til dag. Vi vil ankre opp i ca. 50 caletaer (bukter) på veien.
      Jeg har nå fylt opp med diesel,mat og vann, så nå er alt klart. Jeg vil prøve å skrive her fra dag til dag hva jeg opplever på  turen og om vær , vind og bølger og hvordan de forskjellige caletaene er å ankre opp i.

Søndag 01.07-12 Puerto Williams
Etter en nærmere studie av været, så har vi bestemt at vi vil vente til den 05.07-12 før vi seiler. Så langt viser værmeldingene at det kommer et stort høytrykk ute i stillehavet, som vil påvirke været her nede i Tierra del Fugo. Vi får bare håpe at dette er tilfelle.                     

                              














Torsdag 05.07-12 Caleta Eugenio (dag 1)
       I dag så dro vi fra Pt. Williams kl:09.00, så nå har vi endelig begynt på den lange turen oppetter vestkysten av Chile. Vi skal nå være 2-3 måneder fulstendig isolert fra alt og alle og må klare oss selv, for her er det ingen som kan hjelpe oss dersom noe går galt. Vi skulle egentlig dra kl: 08.00 men det var kommet 15 cm. nysnø i løpet av natta, som først måtte fjernes fra dekk.
      Da vi startet så blåste det litt fra vest og etter hvert så fikk vi en del snøbyger. Sikten ble da dårlig og vi ble stående å stampe en del i bølgene på grunn av vinden. Etter hvert så klarnet det opp og vinden avtok, så da klarte Faraway å holde en gjennomsnitts fart på ca 4 knop. Siden vi ble forsinket av snøen og vind, så rakk vi ikke fram til caletaen i dagslys.
     Da vi endelig var fremme så var det blitt stummende mørkt, så vi bommet på caletaen og endte opp i en bukt rett sør for Caleta Eugenio. Vi snek oss inn mellom noen skjær og brukte lyktene for å se hvor det var mulig å komme inn. Til slutt fant John et sted å ankre opp og jeg la meg langsmed ham og rodde inn til land med 2 tau. Etter som vi kunne se, så låg vi i le av en fjellknaus vest for oss og siden det er meldt om svak vind fra V.NV i morgen så tar vi sjansen på å bli liggende her. Skulle det blåse opp, så er det bare et lite stykke tilbake til Caleta Eugeni (10.57) og der er det ly for alle vinder bortsett fra Ø.
   Jeg er akkurat ferdig med middagen (Kotelett med friterte gulerøtter og poteter med løk) og er nå klar til å krype i soveposen. Jeg har fyrt opp i ovnen siden temperaturen var nede i 4 grader inne i båten.
    Jeg har problemer med å la diesel-ovnen brenne samtidig som motoren går. Grunnen til dette er at motoren bruker mye luft og dermed så suger den luften ned gjennom skorsteinen og så slukker ovnen og fyller båten med røyk. Dette kommer av at båten er veldig tett og dermed slipper det
ikke inn nok luft når jeg stenger nedgangsluken. Heldigvis så er det noe positivt med dette og det er at jeg da ikke bruker så mye diesel, for diesel er det ikke mulig å  få kjøpt på de første 650 nm.
     Jeg oppdaget så vidt i mørket at det svømte en del seler bak båten på vei inn hit, jeg håper de lar jolla være i fred i natt og at de ikke begynner å bite i den.
 Vel... nå får jeg slutte for i dag.

Fredag 06.07-12 Caleta Olla.(10.33) (Dag 2)
   I dag fikk jeg sett meg litt rundt i bukta vi lå i og den ser ut til å være veldig utsatt for vind fra N-NØ-Ø så vi var heldige med at vinden var svak. Det viste seg også at ankeret til John bare hang fast i tang.
   Da vi forlot bukten så hadde vi fin seilvind fra NV, så med litt hjelp fra motoren så seilte vi fint oppover kanal Beagel og opp til Canal Brazo Noroeste til Caleta Olla. På veien opp seilte vi på nordsiden av Isla del Diablo og møtte en sterk mot-strøm som jeg så vidt kom i gjennom. John måtte returnere og gå det søndre løpet p.g.a at han ikke har så sterk motor.
     Da jeg kom fram til C. Olla så ankret jeg for første gang med tandem –anker.(To anker etter hverandre på samme kjetting)  Jeg har ikke prøvd dette  før og siden C.Olla er en enkel bukt å ankre opp i, så valgte jeg å prøve denne ankrings metoden her. Det viste seg at ankerene gravde seg ned med en gang og de rikket seg ikke av flekken, uansett hvor mye jeg bakket. Nå er det god hold i bunnen her, men så langt virker det lovende. Nå er jeg bare spent på hvordan de er å få opp igjen. Ellers så festet jeg to liner til land og dette kommer jeg til å fortsette med så lenge jeg er her nede. Når det blåser opp så hender det at det kommer fallvinder som skal kunne nå en hastighet på opp mot 100 knop. Jeg håper at jeg ikke kommer til å oppleve noe slikt, men landliner er nesten påbudt her nede ved verdens ende..
   C.Olla er en berømt caleta, med en lyseblå isbre som strekker seg nedover mot bukta. Dette merkes godt på temperatur forandringen her inne. Den er en meget god og enkel bukt å ankre opp i og er bare utsatt for sterke Ø-vinder, som sjeldent blåser her. Det skal også være en god bukt å ankre opp i i når det blåser mye ute i kanalen.
   Da jeg kom inn i bukta så ankret jeg som tidligere nevnt opp, satte jolla på vannet og holdt på med å feste de to landlinene da jeg oppdaget en rev på stranden, bare 15 meter unna. Da jeg gikk for å feste det ene tauet rundt et tre så fulgte den etter meg og sto og så på mens jeg festet tauet. Gjett hvem som savnet videokameraet ? og selvsagt så låg fotoapparatet igjen i båten. Da jeg var ferdig med å ankre opp, så kom John inn og ankret opp vedsiden av meg.
   Jeg håper nesten på mye vind i morgen, slik at jeg kan få tatt meg noen turer på land. Men her nede gjelder det å utnytte de få gode dagene som er og sansynligvis seiler vi videre i grålysningen i morgen tidlig kl:08.00. Nå er det dagslys fra kl: 09.00 til kl: 16.00, så vi kan seile i 7-8 timer og likevell få ankret opp før det blir mørkt.
 Brazo Noroest er en kanal som er utsatt for den dominerende vestlige vinden, jeg håper vi kommer oss igjennom før det begynner å blåse opp fra vest igjen.
   Ellers så har jeg sett pingviner og seler flere steder i kanalen og jeg begynner etter hvert å vende meg til dem. Det eneste jeg ikke har fått oppleve enda er  sel og pingvin-kolonier, men det skal være en del av dem her i kanalene, så kanskje er jeg heldig og får oppleve dette også.


Lørdag 07.07-12 Caleta Alakush (10.21) (Dag 3)
    I natt så forlot vi C.Olla i all hast, da bukten begynte å fryse til. Jeg våknet av at jeg hørte isen skrape langs skutesiden. Jeg vekket John og spurte om han hadde lagt seg tidelig og var uthvilt, da det virket som bukten var i ferd med å fryse til. John har ikke kobber-hud i vannlinjen og dermed er treskroget utsatt for is. Han var klar for å dra og dermed forlot vi C.Olla kl:02.00. Det skulle vise seg at jeg hadde tatt feil angående isen, for ide vi forlot bukta så oppdaget jeg at isen løste seg opp.

Da dagslyset kom etter at vi forlot C.Olla, oppdaget jeg denne
guanaco,n i strandkanten

   Da vi var kommet ut i kanalen så  oppdaget vi en del store growlers, (Is-klumper) som dreiv med strømmen som var på ca. 1,5 knop imot. Vi fortsatte likevel, men John så flere store growlers på radaren, så vi holdt sakte fart. Jeg kunne ikke se mere is før vi kom utenfor Abaja Arturo, hvor det ligger en isbre helt ned til kanalen. Der fløt det en del growlers som sansynligvis hadde kalvet fra denne isbreen. Jeg varslet John på VHF,n da han var nede og så på radaren om det var mere is forran oss, men denne isen kunne han ikke se på radaren sin. Han hadde rapportert om mye is tidligere som han hadde sett på radaren , men jeg kunne ikke se noe enda det var god sikt p.g.a månelyset reflekterte fra snøen i fjellsidene langs kanalen. Jeg tror at en del av ”isen” John kunne se på radaren bare var bølger fra sterke fallvinder i kanalen, men man vet jo ikke....
      Da vi nermet oss C.Alakush så fikk vi en sterk vind fra vest og vi klarte akkurat å komme oss i ly av øya hvor bukta ligger. Selve bukta er trang, men det gikk fint å ligge to båter på en gang. Den er utsatt for vind fra øst og det er en del vindkast som raser over hodene på oss når det blåser sterkt fra V. Jeg opplevde at dingyen blåste av dekk, da jeg gjorde den klar til å settes på vannet utenfor bukta . Heldigvis så hadde jeg knytt fast tauet til rekka, så den ikke blåste sin vei.
    Caletaen er fin når du først har kommet inn og bruce-ankeret mitt fikk feste med en gang. Det ligger en liten holme rett forran bukta som kan gi litt ly for vinder fra Ø. Dette er likevel ikke det rette stedet å være dersom det blåser opp fra den retningen, da det er et langt åpent stykke hav rett framfor innløpet til bukta. Så prøv ikke å entre denne bukta dersom du tror det vil blåse opp fra Ø.
    Da jeg hadde festet to tau til stammen av noen trær, kom John inn og låg seg utenpå Snorre Viking og festet to tau til land fra hekken og dermed låg vi godt.

En vill og vakker natur.

  Turen gjennom kanal Brazo Noroeste var flott, med flere isbreer som rakk helt ned til kanalen. Vi fikk ikke sett hele kanalen, da vi seilte delvis om natta, men det var måneskinn og det var en trolsk stemning når måne-lyset reflekterte i de ville snødekte fjelltaggene. Vi opplevde en del fall-vinder og det var en del motstrøm som gjorde at vi brukte litt mye diesel, men ellers en  flott tur.

John har problemer med ene dysen.

Søndag 08.07-12 Caleta Huaja. (10.16) (dag 4)
     Da vi forlot C.Alakush i dag, så blåste det varierende svake vinder. Vi valgte å  seile på sørsiden av Isla Chair, i Paso Darwin, da det var meldt om N-NV vinder utover dagen. Normalt så velger jeg å motorseile med fokken og mesan oppe. Dersom vinden er stabil over et litt lengre åpent strekk, så tar jeg også opp storseilet som har 2 rev og stopper motoren. Kanalene mellom øyene skifter retning hele tiden og plutselig kommer vinden fra en annen kant eller den forsvinner helt. Dersom den kommer på tvers av en kanal, så kan det komme sterke fallvinder ned gjennom kløftene i fjellet, så det blir en del seilskift i løpet av dagen.
   John er ivrig på å seile mest mulig, men han må dermed ta seilene opp og ned hele tiden og dermed så bruker han mye tid på å håndtere seilene og på å starte og stoppe motoren. Et resultat av dette er at vi ikke har større gjennomsnitts fart enn ca. 3kn. og dermed får vi tilsvarende kortere dagsetapper. Faraway går ikke med mere en 4 kn. for motor, så dermed  kommer vi oss ikke så langt på de timene vi har dagslys. Men... det er viktig å bruke seilene der det er fornuftig, for vi må hele tiden tenke på dieselforbruket.
   Rett før vi skulle inn i Canal O,Brian så vi mørke skyer i nord og vi lurte på hvor sterk vinden ville bli. Men det viste seg at det bare var mye sne og ingen vind, så vi kom oss lett ned til Caleta Huaja. Bukta så ikke ut til å være av de beste, men ankrene fikk godt feste og med 4 landliner fra hekken og inn til noen trær mot vest, så tror jeg at vi ligger noenlunde trygt for de fremherskende vestlige vindene.
    Normalt så legger vi ut ankrene i en liten v- form og så bakker vi dem godt inn før vi haler båtene inntil hverandre og fester to landliner bakover fra hver båt. Dette åpner for muligheten til å slippe trossene mellom båtene dersom det skulle oppstå bølger inne i bukta og dermed unngå at båtene slår inn i hverandre.
    I kveld så kom John over på besøk og etter å ha sett på alternative bukter for neste etappe (det er viktig å ha flere alternativer, p.g.a at været skifter så fort) og etter å ha vurdert været, så vi andre episode av filmen ”Pirates of the Caribbean” og spiste litt knask før vi tok kvelden.
       Vi håper på at vi skal rekke en dagsetappe til, før dette værvinduet lukker seg og vi får sterke V.NV vinder (25-30 kn.) i et par tre dager. Så håper vi på et nytt værvindu, slik at vi kan komme oss gjennom Canal Ballenero. Etter denne kanalen  så vil retningene på kanalene gå mere over fra V - Ø til NV-SØ. og mulighetene for å få litt seilbar vind fra V.SV øker. Men normalt så blåser det mye vind fra NV. på denne delen av kysten, så vi får bare krysse fingrene.
    I natt skal det snø en del, så vi må opp ca. Kl:06.00 for å sjekke om vi må  måke snø av dekket før vi kan seile videre kl:08.00. Det tar ca. 1 time å få fjernet snøen og å få spylt en del salt-vann på dekk og tau-kveiler, så nå tar jeg kvelden.

’Mandag 09/10/11/12/13/14.07-12.  Caleta Rana.(10.14) (Dag 5,6,7,8,9,10)

C.Rana

    Da vi våknet i dag, så låg det mye våt og tung sne på dekk. Det blåste også en del ute i kanalen, så vi bestemte oss for å se det an i et par tre timer. Klokken 11.oo så stilnet vinden fra V. og vi ble enige om å gjøre et forsøk på å komme oss videre til C. Silva. Da vi kom ut i kanalen så fikk vi strømmen med oss og kunne holde en fart på 6 kn. i 2-3 timer. Vi bestemte oss da for å hoppe over C. Silva, og forsøke å nå C.Rana. Vi fikk etter hvert lett vind, som vekslet mellon S-V og N-V og fikk dermed seilt en del. Vi fikk også følge av en ganske stor flokk av sjøløver ett stykke på veien.
     Rett etter vi passerte C.Silva, så fikk John tauet til en teine hektet fast i vaterstaget. Det tok ham ca en ½ time å komme seg løs, men han klarte det rett før en lokal fiskebåt nådde fram til ham. Da de forstod at ingen skade var skjedd, smilte de. Det er kongekrabber disse fiskerene jakter på i sine små blåmalte båter. Jeg er blitt fortalt at man kan treffe på dem nå og da langs kanalene her nede og er man heldig så kan man få byttet til seg disse lekker biskene mot sigaretter, vin eller diesel.
   Da John hadde kommet seg løs, så  fortsatte vi seilasen videre. Vi fikk en del snøbyger på veien til C.Rana og spesielt en kraftig snøbyge, som tok all sikt, traff oss rett før vi var framme. Det ble en nerevepirrende opplevelse å prøve å finne innløpet til ankerplassen og John fortalte meg etterpå at han bare hadde hatt 1,5m. under kjølen før han oppdaget at han var for nære land.
    Selve navigasjonen kan være en utfordring til tider. For det første så ønsker de Chilenske myndighetene at man bare seiler i godkjente kanaler og derfor har de fjernet dybdeinformasjonen på kartene utenfor disse kanalene. Samtidig så stemmer ikke GPS. signalene med kartene. Jeg har så langt på turen seilt opptil 1 nautisk mil opp på land og fremdeles hatt vann under kjølen. Jeg prøver å kompensere for missvisningen med å sjekke avviket mellom kartet og GPS,n når jeg passerer fyrlykter, staker eller øyer. Men missvisningen kan variere mye fra øy til øy og dermed kan man ikke kalkulere seg til et fast avvik og forskjellen forandrer seg både i lengde og bredde. Dermed kan man ikke vite sin sikre posisjon når det er et litt lengre åpent stykke til neste kjente landemerke, spesielt ikke dersom man blir overrasket av en kraftig snøbyge eller mørke. Dette er ikke noe problem i godt vær, men med tykk snø som tar all sikt så kan det bli et alvorlig problem. Selv John som har både radar og GPS, har problemer innimellom med å vite nøyaktig hvor han er i de tykkeste snøbygene. Det var nettopp det som skjedde på vei hit. Heldigvis så lettet det  da vi kom fram til caletae,n så det gikk bra til slutt.
   Selve innløpet til C.Rana er litt kronglete og med mye tang. Vi valgte å entre Caletaen fra nord og da må  man seile inn i noen smale pasasjer på vei inn til ankerplassen. Da vi var kommet fram til ankerplassen så fikk ankrene godt feste og med landliner så skal vi være trygge fra alle vindretninger.
   Vi har sjekket været og bestemt oss for å bli liggende her i morgen, så får vi se når neste mulighet for å seile videre kommer. John kan laste ned vær faxser og han har opparbeidet seg store kunnskaper på å tolke de forskjellige informasjonene om hvordan været vil bli. Han kan snakke seg varm om høy og lavtrykk,  millibarer og tolkning av vær faksene, så jeg har vært heldig som har fått muligheten til å seile sammen med ham. Utfordringene med å seile her nede er store nok for en soloseiler som seiler her for første gang. Spesielt når man ikke har radar eller mulighet for å laste ned værmeldinger fra internett.
    Det kribler også alltid i kroppen hver gang jeg nærmer meg en ny Caleta. Er det mye  vind? Er det trangt inne i Caletaen? Vil ankeret feste seg? Hvordan er det å få festet landliner dersom det blåser inne i caletaen? o.s.v. Men så langt har det vært vindstille inne i buktene (Bank i bordet osv.) og jeg har hatt stort sett god tid til å få strukket linene i land. Det er jeg  som fester landlinene, da jeg har en  bedre dingy enn den John har. Som oftest så ankrer jeg opp midt inne i bukten og slipper bare ut så mye kjetting, at jeg ikke kan blåse på grunn. Deretter tar jeg jolla, som jeg har satt på vannet før jeg går inn i bukten og ror inn og fester landlinene i omtrent 45 grader ut fra hekken. Så ror jeg tilbake og drar båten på plass ved hjelp av linene. Deretter kommer John inn og ankrer opp og så bakker han inn til skutesiden min og så ror jeg landlinene hans i land. Et par ganger har John ankret først og så har jeg  kommet inn og ankret opp ved siden av ham for deretter å ro linene i land.
    Da jeg kom ned hit så gledet jeg meg til å utforske områdene rundt Caletaene, men så langt har det vært liten tid og dessuten mye sne og vanskelig terreng å bevege seg i. Kanskje dette vil bedere seg når vi kommer lengre nordover. Det blir da litt varmere i været, slik at det ikke er så dyp sne å ta seg fram i og dagslyset varer litt lengre.  Jeg håper det lar seg gjøre å få utforsket områdene litt mere, for som tidligere nevnt  så har det vært uvanlig mye sne her i år og som oftest har det begynt å mørkne når man endelig er ferdig med å ankre opp.
      10/11.07 ligger vi i C.Rana og venter på bedre vær. Det blåser fra V- N.V og det er i den retningen vi skal seile. Det blåser mellom 15-30 kn. og det regner kraftig. Nesten all sneen rundt oss har forsvunnet, men lengre inn i kanalene ligger den ennå helt ned til strandkanten.
      C.Rana ligger på vestsiden av øya Isla Grande, inne mellom noen små holmer og naboøya Isla del Medio. Vi har ligget her i ganske sterke vinder og har ute 5 landliner og to ankrer. Når vinden dreier litt på V.SV så blir det en del vind inne på ankerplassen. Dette har ikke vært noe problem for oss, da det er godt med trær mot vest som gir god ly for den fremherskende vinden. Da jeg sjekket bunnen her, så består den stort sett av mudder og gir godt hold for ankeret. Jeg vet ikke hvor lett det er for en som seiler solo å ankre eller ta opp ankeret her inne dersom det blåser sterkt frs S eller N, men siden det er god ankerbunn så skulle det vel gå greit. Vi var heldige og ankom ankerplassen mens vinden var rolig inne i bukta og hadde dermed ingen problemer med oppankringen.
   Vi er spente på hvordan været blir fremmover. U-grib filene jeg lastet ned  i Pt Williams gjaldt fram til i dag og dermed kan vi ikke bruke de mere. Vi vet det kommer et høytrykk i morgen, men er usikker på hvor det vil legge seg og hvor lenge vi kan dra nytte av det. Vi håper på fint vær i 3 dager, slik at vi kommer oss forbi Breckock,over Canal Cocburn og helt til nordenden av Canal Barbara før vær- vinduet lukker seg igjen. Det ligger et stabilt høytrykk litt NV. for oss, som henger sammen med et lite høytrykk  SV. for oss. Spørsmålet er hvordan ryggen mellom dem vil utvikle seg. Vi antar at det vil dreie med den sørlige (lille høytrykket) delen mot Ø. og at vi dermed får fin sørlig vind i morgen. Men spørsmålet er som nevnt tidligere hvor lenge vi kan dra nytte av dette høytrykket før lavtrykkene kommer på banen igjen.  John vil prøve å få lastet ned en værfax i kveld i 7 tiden, men kvaliteten på disse faxene er veldig varierende. Vi får håpe at kvaliteten blir god, for da kan vi sammenligne den med gårdagens fax og se hvor fort høytrykk-ryggen beveger seg. Da kan vi også kunne beregne hvor lenge vi vil kunne benytte oss av høytrykket.
     John er som tidligere nevnt en værguru som jeg kan lære mye av. Blant annet om hvordan tolke værfakser og andre værmeldinger. Han har lånt meg en bok om hvordan å forstå været i  det sørlige stillehavet, den er skrevet av Bob McDavitt for New Zeland Met Service. Dersom hjernen min fremdeles kan ta inn lærdom (er litt usikker der) så burde jeg kunne tilegne meg noe kunnskap om hvordan værsystemene fungerer.
    Akkurat nå så blåser det godt i mastetoppene og jeg koser meg under dekk med å lese bøker og å lage meg koteletter til middag. Det er deilig å ligge slik i en utehavn, trygt fortøyd i en varm båt.
Lørdag 14.07-12 (dag 14) og vi er fremdeles i samme bukta. Lavtrykkene har stått i kø og vi har bare måtte smøre oss med tålmodighet. Det lille høytrykket som hang sammen med det store høytrykket lengre N. gikk i oppløsning, og dermed fikk vi ikke det værvinduet vi håpet på. Nå kl:16.00 så blåser det hund og katt inne i bukta her, men vi har 2 ankere og 7 tau ute så vi ligger noenlunde trygt. For 2 timer siden så røk ene tauet til John, så vi måtte trekke to nye tau på han sin side. Her er ikke noen bølger, men vindkastene er veldig sterke selv om bukten skal være beskyttet mot ”alle vinder” ifølge boka.
I går kveld koste vi oss med siste episode av ”Pirates of the Caribbien” . John fikk også lastet ned en værfax som var mulig å lese og etter hva jeg forstod så skal vi få vind fra SV. i morgen. Dette p.g.a et høytrykk lengre N. som nå flytter seg sørover. Dersom det da ikke blåser alt for mye her inne, så vi får problemer med å slippe fortøyningene, så fortsetter vi seilasen.
Dette med lesbare værfaxer er en historie i seg selv, men John har en del problemer med å få faxer som er mulig å lese. Dermed så kan det gå både en og to dager uten at vi kan se hvordan været utvikler seg. John har også en eldre trebåt og har hele tiden noen prosjekter på gang, slik som problemer med: hydraulikken,antennen til radioen,dieselovn som slukker i sterk vind, uklare radarbilder, motor som ikke kan kjøre på for høye turtall og hele tiden problemer med strømforsyningen. Men på en eller annen måte så får han båten fremover.
Han har veldig mye kunskap om forskjellige ting, men er samtidig ganske distre og mister lett tråden når han holder på  med noe. Samtidig så er han en trivelig kar som er morsom å  seile sammen med.
I går da jeg tok en tur på land for å  sjekke bølgene ute i kanalen, så jeg to Condorer som sirklet over mastetoppen på Snorre Viking. Jeg hadde ”selfølgelig” ikke med meg kameraet, men jeg har sett en del av dem her nede, så før eller senere får jeg vel tatt et godt bilde av dem.  Jeg så også et par gjess som svømte inne i bukta. Den ene var kritthvit, så det er vel det som blir kalt snø-gås i Norge.
Nå får jeg ta meg en tur på dekk og sjekke fortøyningene. Båten krenger stadig mer over i vindkastene, men vinden er snart på det sterkeste ettersom værfax,n sier, så det roer seg vel etter hvert.
Etter at jeg hadde skrevet dette så hørte jeg et signalhorn, det viste seg å være en gammel kjenning fra Pt.Williams og Ushuaia. Det er den Tyske båten Albatros, en aluminiums-båt av den større typen, som kom inn i bukta. Jeg viste ham hvor vi hadde ankrene våre og hjalp ham med landlinene da det som tidligere nevnt blåser en del.Han fortalte at de hadde brukt to døgn fra Pt Williams til her vi er nå (. Jeg tror de overnattet i Caleta Olla.) De har selvfølgelig en mye raskere båt med større motor, så de kommer sansynligvis til å seile mye fortere enn oss opp  gjennom kanalene.

Søndag 15.07-12 Puerto Atracadero(10.10) (Dag 15)
I dag forlot vi Caleta Rana og seilte videre. Vi hadde fint vær og vi kunne seile ganske mye. Faraway er som sagt ikke så rask, så vi bestemte oss for å stoppe i Puerto Atracadero. Da vi ankret opp så hadde jeg problemer med å få ankeret til å sitte. Etter to forsøk så valgte jeg å tandemankre. Det står i boka at bunnen skal bestå av leire, sand og tang, men det var tydelig at den besto mest av stein. Jeg kunne høre hvordan ankeret skrapte langs bunnen på steinene. John hadde ikke testet hvor godt feste han hadde, da han ikke regnet med vind fra NV. Vi la ut fire landliner og la oss til å sove. Utpå natta så begynte det å blåse fra NV og dermed begynte John å dregger. Heldigvis så holdt ankerene mine og dermed lå vi noenlunde trygt, men det ble lite søvn.

Mandag tirsdag onsdag 16,17,18. 07-12   Caleta Yahgan(10.8) (Dag 16)

Fallvindene var sterke inne i C.Yhagan,( legg merke til jolla til John),
vi måtte til slutt vende hekken mot fallvindene for å ligge noenlunde sikkert

Vi forlot Puerto Atracadero i dag tidlig og seilte videre vestover. Det ble en nydelig start på dagen, med seler som lekte rundt båtene og fin seilas. Vi hadde tenkt å seile til Caleta Brechnok, men vinden økte på fra NV og vi bestemte oss for å stoppe i Caleta Yahgan. Vi har lagt ut seks landliner og begge ankrene har fått godt feste. Dette er bra for i kveld har det blåst fallvinder på opp mot 45-50kn fra NV. Heldigvis så er det den veien vi har flest tau, så vi føler oss noenlunde trygge. Jeg blir stadig forbauset over hvor feil opplysningene er i ”Den blå bibelen”. Det står at i denne bukta så skal det ikke blåse noe særligt inne i bukta når vinden er fra NV, men dette er nok en gang FEIL.Nå får vi bare håpe at vi ligger trygt til vi kommer oss bort fra dette stedet. Akkurat nå så hørte jeg at jolla blåste rundt ved siden av båten, så jeg får prøve å komme meg ut og sikret den.








Torsdag Fredag Lørdag Søndag 19, 20, 21, 22/07-12 Caleta Brecknock(10.7). (Dag 19)

Utsikt over C.Brecknock

Vi ble liggende værfast i Caleta Yahgan fram til i dag. Vi gjorde et forsøk i går, men vi blåste raskt inn i Caletaen igjen. (Vi opplevde som før nevnt, sterke fallvinder der). Nå har vi kommet til en Caleta som skal være sikker i alle vindretninger, (hørt den før?) unntatt fallvinder når det blåser 15-20 knops vind fra NØ. i Canal Cockburn. Nå blåser det sjeldent fra NØ, så vi regner oss som sikre. Det skal bli godt med en natt uten hylende fallvinder, som gjør at du ikke får sove av frykt for at tauene skal ryke, eller at buskene du har festet dem til skal bli rykket opp med rota.
John har fått litt trøbbel med motoren, den går bare på 3 sylindere og John tror det er en av diesel-dysene som er gåen. Han har reserve-dyser, så vi får håpe at det er årsaken. Vi er nå på et av de mest øde strekningene på hele turen, så her er det ingen hjelp å få dersom noe går galt. Nå gjelder det bare å ikke reparere i stykker noe mer. Dette kan fort hende på gamle motorer, hvor skruer o.s.v er rustet fast. Hydraulikken har også sviktet, så i dag brukte han lang tid på å få ankeret opp manuelt, så nå får han oppleve hvordan jeg har det hver dag. He hee.
Vi var lettet da vi endelig rakk fram til C. Brecknock rett før mørket kom. Faraway klarte bare å holde tre knop på  tre sylindere, så vi rakk det bare så vidt. Da vi ankom Caletaen så låg ”Shag 2”. her fra før, denne båten har jeg sett både i Ushuaia og i PT.Williams. Den er en middels stor aluminiums båt, som det er en del av her nede.  Det er også en del stål-båter her,  deretter kommer glassfiber-båter og til slutt tre-båter som jeg bare har sett to av.
Caleta Brecknock er en av de mest spetakulære og mest besøkte ankerplassen i hele Tierra del Fuego. Rundt hele bukta så rager det høye spisse fjelltopper og bratte granitt vegger.Det er et flott sted å gå turer og det går en sti opp til et fjellvann bare 10-15 minutters gange fra ankringsplassen, så jeg vil prøve å få tatt meg en tur med kamera når det ikke regner for mye. Det ser ikke ut til at vi får god vindretning før på mandag, så da blir vi nok liggende her til da. John må også prøve å få rerparert motoren sin. Jeg håper dette går bra, ellers kan vi få store problemer siden vi er så langt fra bebyggelse med mulighet til å skaffe reservedeler. Vi er heldigvis nå kommet så langt vest, at nå begynner kanalene å dreie mot nord. Da øker sjansen for å kunne seile store deler av dagen, for da er det enten ”go go” som John sier, eller bli liggende å vente på at vinden skal skifte retning. Å gå mot vinden i kanalene er bortkastet diesel og den har man aldri for mye av. Fra PT. Williams og til neste sted med diesel, er det en distanse på ca:650 nm med mye og sterke fremherskende vinder fra V.NV. Dette er selvfølgelig rett i nesa på en stakkars seiler som er så dum å seile den gale veien rundt Cap Horn He hee. men vi velger det selv og ser på det som en utfordring. Spesielt gjelder dette de som ikke har store båter med kraftige motorer hvor de  bare behøver er å gi gass når vinden begynner å hyle. Overaskende nok så er det en del av oss her nede som har seilbåter med små motorer.(20-50 hk), for oss gjelder det å planlegge nøye neste strekk med tanke på vindretning og hvor man kan krysse seg opp i kanalene. Dette er ikke alltid enkelt, da vindretningen her sør i kanalene, kan forandre seg fra medvind til motvind halvveis gjennom kanalen.
Vel.. nå har jeg invitert John på filmaften, slik at han kan få tankene litt bort fra problemene med båten og så får vi se om vi klarer å reparere den i  morgen.

Fredag 20,07-12  (Dag 20)
I dag så tok jeg meg en tur rundt i området og det er virkelig en fantastisk natur her. Da jeg returnerte, så  hadde John oppdaget at en av støtstengene var hoppet ut av vippearmen og var bøyd litt. En av de andre støtstengene var også blitt litt bøyd , så han har rettet dem ut og regner med at problemet skal være løst. Han mener det kommer av at han har brukt for mye ”start-diesel?”  og at dette ikke vil gjenta seg. Jeg er litt usikker på om dette er årsaken, jeg tror heller at støtstengene er litt underdimensjonert og at dette vil skje igjen før eller seinere. Jeg rådet ham derfor til å bytte alle støtstengene når han får anledning.
I ettermiddag så kopierte” Shag 2”  Ugrib værfiler for meg, da han har internett kontakt. Det viser seg at det skal komme en storm på 50 kn. på tirsdag, så  nå gjelder det å finne det beste stedet å ankre opp i. Selv synes jeg at vi ligger på en bra plass, det eneste er at det er rapportert om fallvinder når vinden går over på øst på denne ankerplassen. Vinden vil i løpet av de neste fire dagene blåse fra den retningen et par ganger, men bare i korte perioder. John mener at Caleta India er et bedre sted å ri av stormen i, så  vi får se.
Lørdag 21.07-12 (dag 21)
Da jeg våknet i dag så falt det sne på  dekk, senere gikk det over til sludd for så å ende i regn. Det ble derfor en innedag med små prosjekter. Det ene var å  grave fram flere tepper fra under loskøya, til å isolere dørken med. Deretter så delte jeg opp en av de gamle galvaniserte wirene, for å spleise på løkker i endene, slik at jeg kan bruke den til å ha rundt steiner når jeg fortøyer. Jeg skal se om jeg ikke kan få laget en ”fortøynings-wire” til i morgen, da det er heller smått med store nok trær til å feste trossene til her vi seiler nå. Lengre nordover vil det bli mere og større trær, da det vil bli varmere og det ikke blåser fult så sterke vinder som her helt sør i Tierra del Fuego. På grunn av klimaet her nede, som ligner mer det vi finner høyere oppe i fjellene i Norge, så vokser det stort sett bare lave busker her. På noen steder beskyttet for vinden, vokser det noen lave trær som blir kalt for Bandera-trær. Dette navnet har de fått da de ser ut som flagg i sterk vind. Alle greinene peker da i den retningen som vinden blåser og er en god indikasjon på om en ankrings-plass er utsatt for sterke vinder eller ikke. Jeg holder også på med å lese boken til Charles Darwin, som handler om da han seilte i disse ugjestmilde farvannene med seilskipet ”Beagel”  for ca:180 år siden.
Litt ut på ettermiddagen så hørte jeg at John fikk start på maskinen igjen og nå går den på  alle 4 sylinderene. Fremdeles mørklegger han hele området med eksos, men dette skyldes sansynligvis en defekt dyse. Det var godt å  høre maskinen starte, da vi ellers ville hatt et alvorligt problem.  Jeg har invitert John over for å feire at motoren går, med enda en filmaften med ”snaks” til. Dette syntes han var en god ide, så nå venter jeg bare på at han skal få  laste ned en ny vær-fax før han kommer.
Søndag 22.07-12 (Dag 22)
Fremdeles på samme sted (C. Brecknock), og det er med en liten klump i halsen jeg sitter her i dag. Jeg skulle så  gjerne ha vært et annet sted, ikke p.g.a at jeg ikke trives her, men min sønn gifter seg i dag og jeg skulle ønske at jeg kunne være der når han sier ja til sin utvalgte. Jeg kan ikke nekte for at jeg har litt hjemlengsel akkurat nå, men slik er liver iblant. En mager trøst er at jeg vet at han er klar over hvor gjerne jeg skulle vært der og jeg vet at han forstår at det ikke lot seg gjøre.

Ellers så blåser det for øyeblikket 32 kn. fra SV, men vi ligger godt i ly for vinden fra den retningen, så det er bare koselig å ligge her. I morgen skal vi  prøve å bevege oss litt videre til C. India (2 timer), eller lengre dersom vinden tillater det. Dersom vi velger å seile videre må vi rekke en ankerplass som gir god ly for vinder fra SV-NV da det skal blåse opp til 45 kn fra NV.i overimorgen og det er ikke så mange gode ankringsplasser i nærheten her.
I dag har jeg laget en fortøynings-wire til, så  nå har jeg to og det får holde. Jeg laget meg pannekaker til middag, da kotelettene nå begynner å” lukte rart” etter 23 dager uten frys eller kjøleskap. Nå hører jeg  John på dekk, vi skal bestemme oss for hvor vi skal ankre opp neste gang, så nå får jeg avslutte.

Mandag 23,24/07-12 Caleta India(10.6) (Dag 24)
I går kveld bestemte vi oss for å prøve å  seile et stykke videre. ”Shag ll” som er adskillig raskere en oss, hadde bestemt seg for å seile et langt stykke i dag, da det er et lite værvindu. Det skal blåse 40-50 kn. i morgen tidlig, så vi vil prioritere en sikker ankrings-plass forran det å  seile langt. Vi har bestemt oss for å seile gjennom den ikke godkjente ”Canal Barbara”. Dette gjør vi p.g.a at den er mer beskyttet, og adskillig kortere enn den godkjente ruten. Dermed så seiler vi tryggere, sparer diesel og kommer ut i Estrecho de Magallanes i et mye bedre beskyttet omeråde. Dersom man skal følge den godkjente ruten, så er den 50 nm. lengre, og man må seile et langt stykke mot de framherskende vindene for å finne ly. Ulempen er at de Chilenske myndighetene dermed ikke oppgir dybden gjennom kanalen og dermed gjør seilasen vanskeligere. Man har også et smalt området som heter ”Paso Shag” hvor strømmen kan bli sterk, (7 kn.) og man må derfor passe på å seile igjennom på maks høyvan (ingen strøm i en kort periode) slik at man kan dra fordelen av tidevannet på den andre siden av passasjen. Nå er det uheldigvis ”HW slack” seint på ettermiddagen, så vi rekker dermed ikke fram til en av ankrings-plassene beskrevet i ”Den blå bibelen”, før det blir mørkt. Vi må dermed finne en ankrings-plass på egenhånd. Heldigvis så er det en god ankrings-plass rett før passasjen ( 9.1 Puerto Nutland )og dermed kan vi vente der på gode forhold.
Da vi våknet i dag tidlig så hadde det falt en del sne på dekk som vi måtte måke. Deretter så seilte ”Shag ll” og jeg kastet fortøyningene. Siden John ikke lengre har hydraulikk, så tok det tre kvarter før han hadde fått opp ankeret sitt. Det er meldt om 20-25 kn SV. vind, så den første halvtimen hadde vi vind og strøm midt i nesa. Deretter rundet vi et nes og kunne seile med vinden inn på babord side og vi gjorde innimellom 5-6 kn. bare på fokken.
Jeg var spent på hvordan det ville være å  seile gjennom ”Paso Gonzales” da det advares mot å seile her i sterk SV. vind. Da vi nærmet oss passasjen fikk vi ganske store bølger på babord side og det husket en god del. Rett før vi skulle seile inn mellom skjærene så la vi oss i ly av ”Isla Guia” og tok ned fokken. Deretter seilte vi gjennom  passasjen mellom skjærene, mens bølgene slo høyt over dem. Passasjen mellom skjærene er smal, så man må holde tungen rett i munnen. Heldigvis så var GPS,n for første gang siden vi passerte Ushuaia korrekt i forhold til kartet., så jeg kunne seile på plotteren. Jeg anbefaler sterkt å IKKE prøve å seile igjennom passasjen på nattestid, da avstanden mellom skjærene er nede i 30-40 m. og båkene som markerer ruten mellom skjærene, enkelte steder nesten ikke er synbare, selv på dagtid. Dette med GPS,n er spesielt, da jeg bare etter et kvarters seiling senere, målte 0,25 Nm forskjell mellom kart og GPS posisjonen. Måten jeg navigerer på er å lage en rute og deretter hele tiden korrigere possisjonen ettersom jeg passerer sikre landemerker (Fytlykter,staker og nes). Problemet er at kartene ikke alltid viser alle øyene, eller de viser små øyer som ikke eksisterer. Jeg kan bare spekulere i at dette er noe de Chilenske myndighetene gjør med vilje, for å ”skremme” seilerene til å følge de godkjente rutene. Disse rutene er vel egnet for store skip, men er enkelte ganger håpløse (farlige) å følge for små seilbåter.
Da vi var trygt igjennom ”Paso Gonzales”  så bestemte vi oss for å stoppe i Caleta India. Vi hadde bare seilt i noen timer men da John ikke hadde seilt gjennom Canal Barbara før, så valgte vi å stoppe i en Caleta som John vurderte som sikker i den sterke SV-V-NV vinden som skal blåse i morgen. Det er viktig å velge ankringsplass etter hvor man regner med at vinden vil blåse fra, spesielt når det meldes om 40-50 kn, som i kastene kommer opp i 60-80 kn. Ingen ønsker å bli liggende for anker med slike vinder ubeskyttet og man må også ta med i beregningene hvordan vinden vil forandre retning når man bestemmer seg for ankrings-plass.
Caleta India ser ut til å gi god beskyttelse mot vindene som er meldt. Det vokser etter forholdene ganske kraftige trær her, men de kan være vanskelige å nå. Jeg fikk bruk for fortøynings-wirene jeg lagde i går, av det gamle klyverstaget, (galvaniserte) da vi festet landlinene. Ankrene fikk godt feste og trærene ser ut til å gi god beskyttelse mot vinder fra V. Det eneste er at dersom vinden dreier til rett fra N.eller NØ, så ligger vi ganske åpent til. Dagen ble avsluttet med spagetti-bolognese.

Tirsdag 24.07-12 (dag 24)

Litt vedlikeholds-arbeid er bra å ha på regnfulle dager.

Det begynte å blåse opp i natt, men vi låg godt beskyttet. Tidlig på morgenen så økte vinden på  til 48 kn. fra NV.N og vi fikk dermed noen vindkast i nesa. Dette var ikke noe problem da ankrene hadde godt feste og vi hadde en line forover. Denne er festet med wire til en fjellsprekk ca. 40 m. på babord side, for å støtte ankrene dersom de skulle begynne å dregge .I ettermiddag så har vinden dreid over til SV. men den blåser fremdeles med ca. 38 kn. Dette har ført til en god del svell og vi har etter mye strev med å feste nye landliner, nå snudd akter-stevnene mer opp mot den SV vinden. Dette var ikke så lett p.g.a stort svell inne ved svabergene og sterk vind som blåste jolla ut av kurs, i tillegg så er det mye tang som årene hekter seg opp i. Men nå mener vi at vi ligger trygt og vinden skal begynne å roe seg ned til 25 kn i løpet av natta. Ellers så har det regnet kraftig i dag så det har blitt en del lesing, samtidig som jeg har spleiset på noen nye tau til fenderne.
Det er meldt om vind fra SV. i morgen, så vi håper på å komme oss et godt stykke oppover Canal Barbara. Muligens rekker vi helt opp til Puerto Nutland, men da må John klare å holde en gjennomsnitts-fart på 5 kn. så vi får se. Det er også meldt om et stabilt høytrykk med vinder også fra V.SV. så vi kan muligens komme oss et godt stykke på vei med dette vær-vinduet. Men her nede er ingenting sikkert når det gjelder vind og vindretning, så vi får bare stå tidlig opp, slik at vi er klar når det blir lyst nok til å se hvordan vinden er
Onsdag 25.07-12. Vi ligger fremdeles i C.India men begynner å bli utålmodige. John liker ikke at det er så høye fjell rundt oss, p.g.a muligheten for fallvinder og også p.g.a mye svell når vinden dreier til SV. så han ønsker å komme seg videre i morgen. Det er da meldt om et lite vær-vindu på 5-6 timer, så vi vurderer mulige ankerplasser. Siden vinden skal dreie fra V 25 kn..til NV 40 kn. så har vi begynt å vurdere å seile gjennom Canal Acwalisnan istedenfor kanal Barbara. Denne kanalen er 15 nm. lengre enn kanal Barbara og disse nm. kan bli vanskelige med de fremherskende V-NV vindene vi har. Fordelen er at vi kan få beveget oss litt videre nordover selv om det blåser fra NV. Vi har nå hatt mye og sterk  vind fra V.NV i lengre tid og John som har seilt her flere ganger tidligere sier at dette er det værste været han har opplevd her. Vinden har blåst jevnt 25-30 kn.V.NV og et par ganger i uken 40-50 kn. Dette er grunnen til at vi prioriterer en godt beskyttet ankerplass framfor å seile lengre distanser og dermed risikere å bli ”fanget” i en caleta hvor vi risikerer å miste båten. Du må også huske på at Faraway ikke holder større gjennomsnitts-fart en 3 kn. og dermed begrenser avstanden vi kan bevege oss fra ankerplass til ankerplass. Det er også bare 6-7 timer med dagslys og ingen ønsker å bli fanget av mørket uten presis GPS når det er meldt om 40 kn til natta. Nå er vi bare spent på om vinden vil bli slik den er meldt på vær-fax,n.

Torsdag 26,27/07-12  Caleta Luis(10.4) (dag 26-27)
Det ble ikke så lang seilas i dag. Vinden blåste ca: 25-30 kn fra V. på morningen, men dreide raskt over til NV. Vi bestemte oss dermed for å seile Canal Acwalisnan og den beste ankringsplassen der under de rådende vindene er C.Luis. I dag tidlig så kom det en fax som meldte om V- NV vind, dreiende SV i morgen tidelig, på ca 40-50 kn og dette er vindretninger Caleta Luis skal gi god beskyttelse for  I følge boka så er det delte meninger om hvovidt mye det blåser der i sterk S V. vinder, men John har vært her før og mener dette er den beste plassen å ligge mens stormen passerer.
Vi fikk en frisk og rask seilas, hvor jeg desverre mistet en av fenderene mine som jeg hadde spleiset nytt tau i. Bølgene var ikke så store i Canal Cockburn(1-2,5m.) men de var krappe p.g.a den friske vinden fra V. Innimellom kom det også store dønninger fra havet, som kanalen er åpen for mot vest. Vi seilte begge med bare fokken oppe, men farten var likevel på 6-7kn, enda jeg hadde ett rev i min fokk. Jeg regner med at vi samtidig hadde tidevannet med oss og at strømmen var på ca 1,5 kn.
Da vi kom til Caleta Luis så viste det seg å  være en fin bukt, som tillot oss å ankre opp med litt avstand til hverandre. Dermed så slapp vi å bli liggende å  gnisse på fenderene til hverandre hele natta.
John kom som vanlig over til Snorre Viking på  kvelden, slik at vi kunne se på vær-fax,n han hadde fått. Samtidig så vi litt på filmen til Lars Monsen ”På tvers av Canada”, men da det begynte å blåse litt fra Ø. og det ble en del svell, så fant John det best å returnere til sin båt for å henge litt vekt på ankerkjettingen sin, slik at han ikke skulle begynne å drive mot land. Vi kunne ikke forstå hvorfor vinden dreide til Ø. og vi begynte å bli bekymret for at vi måtte forlate bukta i sterk vind midt på natta, men kl:24.00 så dreide vinden tilbake på NV-V og vi fikk en rolig natt.

Lørdag 28.07-12  Caleta Felix (9.5) (dag 29).
Da vi forlot Caleta Luis i dag tidlig, så blåste det 20-25 kn. fra SW og dette passet oss perfekt. Vi fikk en hurtig seilas oppover mot Canal Akvwalisnan og holdt også i dag en fart på 5-6 kn. med bare en revet fokk. Jeg tok et rev i fokken for å holde samme fart som Faraway, men fremdeles så seiler Snorre Viking litt fortere.
Da vi nærmet oss selve kanalen, så stilnet vinden av og jeg sa  til John på VHF,n at jeg kom til å  starte motoren. Vi måtte passere gjennom en smal og grunn passasje på lavvann, denne passasjen heter Paso O Ryan. Passasjen er bare 5 m. dyp og du må være der når vannet står stille, rett før strømmen snur. Strømmen kan være opp til 8 knop, så jeg ville ikke bomme på tidspunktet da det ellers ville bli en kraftig mot-strømm. Som sagt så gjort, jeg startet motoren og satte kursen mot Paso O Ryan og kom bare 5 min. For seint, men opplevde likevel å møte en motstrøm på 3 kn. John som ønsket å seile mest mulig, bommet med 15 min, og fikk problemer med å komme seg igjennom. En av grunnene var at SV,n hadde frisknet til og John hadde mesanen oppe. Dette gjorde at båten hans prøvde å vri seg sidelengs i strømmen og han kom farlig nær grunna på den ene siden. Da vinden var frisk så valgte jeg å fortsette seilasen, for jeg regnet med at John nå ville starte motoren, slik at vi rakk fram til Caleta Murry før det ble mørkt. Men John ønsket fremdeles bare å seile og jeg måtte stoppe opp for å vente på ham. Klokken var da begynt å nærme seg 17,00 og dags-lyset begynte å forsvinne. Enden på visa var at vi ikke rakk fram til C.Murry så vi bestemte oss for å stoppe i Caleta Felix.
Da vi kom fram til ankerplassen så viste det seg at det låg en fiskebåt der som hadde strukket et tau på  tvers av bukta. Han ønsket at vi skulle legge oss utenpå ham, selv om vi da ble liggende med siden mot dalen som ledet ned til bukta. Dette var ikke John eller jeg så begeistret for, men det var nå  begynt å mørkne og vi hadde dermed ikke noe valg. Da det litt ut på natta begynte å blåsekraftige fallvinder ned dalen, så oppdager jeg at aktertauet de brukte, hadde røket og at jeg nærmet meg svabergene. Jeg vekket derfor John og sa at vi måtte gjøre noe før jeg låg i fjæresteinene. Vi vekket derfor mannskapet i fiskebåten og John forklarte dem hva som var i ferd med å skje. De spurte da om å få låne jolla mi og strakk et sterkt tau over til den andre siden. Da de hadde hydraulikk, så vinsjet de oss tilbake til midten av bukta uten problemer. Da de returnerte jolla, så viste det seg at de hadde klart å lage et hull i ene pontongen, og lufta randt ut. Jeg var passe irritert da vi er avhengige av denne jolla for å få tauene i land hver gang vi ankrer opp. Her nede kan man ikke stole på at ankerene holder og ofte er Caletaene så trange at det ikke er plass til å svinge på ankeret. Man må ha minst fire tau, hver på 100 m. og to-tre ankere for å være sikker. Vel... enden på visa ble at jeg satt i sluddbygene og lappet jolla i stummende mørke, kl:05.00 på natta.
Da dagslyset kom kl:08.30 så gjorde vi oss klar til å flytte til en sikrere ankerplass, mens vi ventet på at nok et lavtrykk med 40 kn NV vind. skulle passere. John trengte et par liter med hydraulikk olje slik at han kan bruke den hydrauliske ankervinsjen, for den fungerer ikke så bra manuelt. Han spurte derfor fiskerene om han kunne få kjøpe litt av dem og dette var helt i orden, men de ville ikke ha betalt. De inviterte oss deretter på kaffe og vi hadde en hyggelig stund hvor vi snakket om diverse ankerplasser som vi kan benytte oss av, i Estrecho de Maggelanes. De gav oss også noen epler og et par trollkrabber, før vi skiltes.
Når vi er ferdige med Estrecho de Maggelanes, så  vil vi ha passert enda en milestein, kanalene vil da gå over fra retning V,NV til N, og vi håper da på at vi skal slippe å seile mot vindretningen hele tiden. Når vi entrer Canal Smyth, så kan vi håpe på å få V-SV,lige vinder som vil gjøre det adskillig enklere for oss. Vi vil fremdeles få mye N.NV vinder, men muligheten for medvind øker betraktelig. Vi vil også kunne begynne å spare på dieselen, for det er uaktuelt å seile mot vindretningen fra da av. Da blir det enten å vente i Caletaene til vinden snur, eller seile med vinden når den er  i vår favør.

Søndag 29.07-12 Caleta Hidden (8.15) (dag 29)
I dag seilte vi et kort stykke til C. Hidden. Vi var heldige og fikk vinden så pass inn fra siden at vi kunne bruke seilene. Jeg ønsket å komme meg ut av Canal Acvalisnan så  fort som mulig, for å unngå å ende opp i mot-strøm.  Jeg rakk det akkurat i tide, og fikk en rask seilas ned til innløpet av Caleta Hidden. Vi måtte seile ca. 2 nm. i feil retning, men dette var den sikreste ankerplassen i de N. vindene som var meldt. Det ble en spennende seilas, da vinden fra NV. økte på og bølgene vokste seg store. For å komme inn i Caleta Hidden, så må man vende nesten 360 grader, rundt et lite nes, hvor bølgene var ekstra store. Da innløpet bare er ca:70 m. bredt og det er grunt utenfor neset, så ble det en spennende opplevelse å svinge inn i bukta. Men med en gang jeg kom inn,  så ble det blikk stille og jeg kunne mortre opp mot ankerplassen. Her kunne man ikke merke noe til den sterke vinden som var ute i Estrecho de Magellanes og ankerplassen virker veldig godt beskyttet.
Da jeg hadde ankret opp og fått tauene i land, så  ryddet jeg opp nede i båten etter den livlige seilasen. Etter en stund kom John, som også syntes at det hadde vært spennende å entre bukta i den friske vinden. Han hadde ikke vært her før, så han var like spent som jeg på hvordan ankerplassen var. Så langt  virker den veldig lovende, den ligger i en flott bukt og det er en del høye trær her som gir en god beskyttelse. Jeg oppdaget også en ”Kingfisher” som satt i treet jeg hadde festet ene landlinen til og fikk tatt en del fine bilder på bare noen få meters avstand. (Dette var den fuglen jeg brukte fem dager på å prøve å få tatt bilde av i Pt. Williams). Nå begynner det å mørkne og John kommer med værrapporten, så nå får jeg slutte.

Mandag 30.07-12 Caleta Murry (9.4) (Dag 30)
I dag tidlig så ville John at vi skulle prøve  å komme oss litt videre oppover Estrecho de Maggelanes. Vi sto derfor tidlig opp og forlot C. Hidden når vi fikk dagslys. Det viste seg at det blåste ganske mye fra NV. og John hadde problemer med å avansere i bølgene. Etter tre timer så stoppet motoren hans, og han ble liggende å drive. Han sa han hadde gått tom for diesel og at han måtte etterfylle diesel på tanken. Da han hadde fylt diesel, så fikk han likevel ikke start på motoren, så vi seilte tilbake til en ankerplass som heter C. Murry. Da jeg gjorde klart tau til å slepe Fasraway inn i bukten, så prøvde John en gang til å få start på motoren og nå startet den. Vi ankret likevel opp, da vinden hadde frisknet på ute i kanalen. Det blåste også kraftig inne på ankerplassen og jeg hadde problemer med å få festet tau til land. Da jeg hadde greid å feste tauet til et stort tre,  sa jeg til John at han kunne komme langsmed meg og at vi så kunne feste tauene hans til land. John hadde da ombestemt seg, og ville heller ankre opp et stykke lengre borte. Da jeg skulle løsne landlinen, så fikk jeg tauet i propellen og motoren bråstoppet-stoppet. Tauet satt godt fast, men etter en time var alt i orden igjen og jeg bestemte meg for å ligge på svai da vinden hadde begynt å roe seg. Denne bukta er ikke godt beskyttet fra sterk vind fra NV, så det ville vært mye bedre om vi hadde blitt værende i Caleta Hidden.