Tuvalu til Tarawa

Fredag 1. november 2013

(Lagt inn av Bernt Olaf)

Stig Arne seiler fra Tuvalu i dag og skal seile til "Tarawa som er hovedøya i Gilbert Islands-Kiribati. Tarawa ligger rett nord for ekvator og det er ca 700 nm. (ca 7 døgn) opp dit".

Tarawa er et atoll i det sentrale Stillehavet. Tarawa var tidligere hovedstad i det britiske protektoratet Gilbert- og Elliceøyene, og Sør-Tarawa er den nåværende hovedstaden i Kiribati. Øya er kjent for slaget om Tarawa under andre verdenskrig.

Lørdag 9 November, 2013

Stig Arne ankom Betio på Tarawa i dag

Søndag 10.11-13

     Jeg kom hit på Lørdag etter en grei seilas men stor-seilet revnet på nytt og denne gangen over to paneler,  jeg måtte derfor seile de tre siste dagene med tre rev i seilet. Nå har jeg skiftet til det nye seilet som jeg bestilte fra Lee Sail (Hong Kong) mens jeg var på Tahiti og det er forsterket i akterkant og er også i en litt kraftigere duk, så nå regner jeg med at dette ikke skjer igjen. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke det gamle seilet mens jeg seilte i tropene og så skifte til det nye seilet når  jeg  skulle seile sydover til Sør-Afrika, men det blir for vanskelig å reparere det gamle. Jeg får passe på å montere seiltrekket så raskt som mulig når jeg kommer i havn, slik at det nye storseilet ikke utsettes for mer sol enn nødvendig.

   Jeg oppdaget også at ene vinduet på lys-luken hadde sprukket i det ytre glasset, så jeg kommer til å lime en bit av pleksiglass over sprekken slik at det ikke kommer vann imellom glassene. Men ellers så har det vært en fin seilas og nå har jeg krysset ekvator og regner med at passaten er mer stabil  ( Ø-NØ) her i det nordlige Stillehavet enn passat-vinden har vært i det sørlige Stillehavet.

     For de som har fulgt med på nyhetene så har de kanskje sett at en tyfon traff Filippinene for noen dager siden og at dette var en av de sterkeste som hittil har vert registrert. Det skal være over 2 tusen mennesker som døde i denne super Tyfonen. Det kan oppstå Tyfoner hele året rundt i det området jeg nå skal seile inn i, men faren for Tyfoner i vinter-månedene Desember- Januar-Februar og Mars er liten, men man må holde et våkent øye med værmeldingene likevel.

    Jeg regner med å bli her en liten uke og så kommer jeg til å seile videre til Kosrae som ligger V-NV fra Tarawa og er ca 6 dagers seiling herfra. Denne øya ligger i Caroline gruppen og ser ut til å skulle være en fin øy å besøke.

Mandag 11.11-13

    I dag da jeg skulle sjekke inn så fikk jeg meg en overraskelse. Da jeg kom til kontoret til immigrasjonen så forlangte de at jeg kjøpte visum selv om Norge er delvis medlem av EU og at vi har shengen-avtalen. Jeg prøvde å overbevise dem om at jeg ikke skulle måtte ha visum siden land fra EU ikke trenger dette , men de ville ikke gi seg og forlangte 40 dollar for visumet. Dersom jeg ikke betalte, så måtte de tilkalle politiet. Jeg viste dem da papirene fra Fransk-polynesia som bekrefter at Norge er en del av Eu og at jeg dermed kunne oppholde meg i Fransk Polinesia lengre enn de 30 dagene som andre land som ikke er medlem har som maksimum oppholdstillatelse. Jeg viste dem også passet som bekreftet at jeg hadde oppholdt meg i nærmere 2,5 måneder der, men de sa at selv om dette var tilfelle i Fransk Polinesia så var det ikke slik her i Kirabiti. Jeg forklarte at dette var internasjonale avtaler og at det var merkelig at Kirabiti ikke fulgte disse. Enden på visa ble uansett at jeg måtte betale ca:250 NKr. for visumet.

Deretter sjekket jeg greit inn hos tollen og skulle deretter sjekke inn hos Port Controll som siste kontor. Der fikk jeg enda en overraskelse da jeg fikk vite at jeg måtte betale 50 dollar når jeg skulle sjekke ut fra Kirabiti. Sist jeg sjekket på internett så skulle det ikke koste noe å sjekke inn og ut av Kirabiti med seilbåt, men enten har jeg blitt lurt eller så har de forandret regelverket uten å opplyse om dette. Uansett så vil det koste meg nærmere 90 dollar før jeg engang har satt foten min på land her og det uten at noe er lagt til rette for seilende gjester. Ingen moring,strøm,vann, kai ,toalett,vaskemaskin ingenting. Jeg snakket litt med to andre seilere på vei ut til båten igjen og de var også kraftig irritert over disse skjulte utgiftene i tillegg til at ett egg koster 1 dollar (6 NKr) o.s.v.

Nå kunne jeg ikke betale Port Controll de 50 dollarene siden minibanken ikke fungerer og jeg forklarte dem at dersom den ikke ble reparert så kunne jeg heller ikke betale senere.

    Mange av de seilerne som ikke har en velfylt lommebok fortviler over at øygruppene her er blitt så ”grådige”. Det er ikke mange år siden at de ønsket deg velkommen med åpne armer og et stort smil, nå møter de deg med et stort smil og ber deretter om penger. Problemet hadde ikke vært så stort hadde det ikke vært for at nesten hver eneste liten øygruppe er en selvstendig stat og at du dermed må betale mellom 50-100 dollar (3-600 NKr) for hver gang du skal ankre opp på et nytt sted.

  Det får være nok med syting for denne gangen J, men dersom disse øygruppene ønsker å få besøk av seilere i fremtiden så må de nok forandre holdningen om at at seilere er ”millionærer”alle sammen. Det hører også med til  historien at turister som kommer med fly selvsagt  ikke må betale noen av disse avgiftene.

  Nå får jeg ta meg en tur på land og se meg om. Deretter skal jeg se om det er muligheter for Internett og dermed få lastet opp noen bilder og kanskje en filmsnut. Men dersom Internett er like tregt her som på Funafuti så blir det vel bare noen sterkt komprimerte bilder tenker jeg.   

Ha en god dag alle sammen. (Ny dag nytt eventyr J )

Tirsdag 12.11-13

  I dag hadde jeg en flott tur til nordre enden av lagunen. Det hele begynte med at jeg traff på Simon når jeg

Simon

gikk meg en tur langs stranden på Betio. Etter at jeg hadde hilst på kona og den tre år gamle datteren hans, så fortalte jeg ham at jeg savnet å se hvordan de levde det mer tradisjonelle livet som øyene i stillehavet var kjent for. Jeg spurte deretter om det var mulig å oppleve noe av dette dersom jeg tok en tur til noen av de ytterste øyene på revet i nord. Jeg hadde nemlig oppdaget at øyene langs revet var bundet sammen med broer og at det derfor var mulig å kjøre ”Buss”  3-4 mil nordover. Han fortalte da at han hadde en søster som bodde på den siste av øyene som var forbundet med broer og at han hadde tenkt å besøke henne i dag, så dersom jeg hadde lyst så kunne jeg bli med ham og hilse på hennes familie.

     Vi møttes ved bussholdeplassen i dag kl: 08.00 og tok deretter bussen i en og en halv time til vi  kom til enden av asfaltveien, deretter gikk vi i en liten time før vi kom frem til huset der søsteren bodde. På veien ut dit var det blitt mindre og mindre med blikkskur og stadig flere tradisjonellt bygde hus (Fale).  Etter å ha

Simon med brødrene sine

Søsteren til Simon med barna

blitt presentert for søsteren med familie og drukket flere glass te, gikk vi gjennom en palmelund hvor de

Taro-åkeren

dyrket taro og kom frem til en flott landsby inne mellom palmene.(nesten alle husene her besto av tradisjonelle bygninger). Her brukte de utrigger-kanoer og seil når de fisket og det eksisterte ikke stress av noe slag. Ungene løp glade omkring og spurte å grov om hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle. Jeg spurte hva de levde av her ute og da fortalte Asamat ( mannen i familien), at de levde av fiske i lagunen og av taro og kokkosnøtter pluss gris når de hadde lyst på kjøtt.

   Når vi hadde sett oss omkring i landsbyen og hilst på de forskjellige familiene, så gikk vi til enden av øya og tok en kano over til neste øy. Her var det en engelskman som hadde startet et båtbyggeri og også et ”Hotell” som var bygget på tradisjonelt vis med Falaer uten vegger og noen av husene på stylter ute i lagunen. Her kunne man leie seg en Fale for en rimelig penge, men du måtte akseptere at naboen kunne se rett inn i ”Huset” ditt.

  Nå var det blitt langt på dagen allerede, så det var på tide å komme seg tilbake til Betio og båten igjen. Men jeg hadde nå fått se en tradisjonell landsby for første gang på min seilas i Stillehavet og det var en fin opplevelse.

   

Onsdag 13.11-13

   Etter den fine turen i går så har jeg i dag ligget med magesjau hele dagen. Muligens var det teen jeg drakk i går som gjorde utslaget eller det kan være at nudlene med saus som jeg spiste til middag var litt for sterkt krydret. Det har det vært så varmt i dag, (40 grader i båten) at jeg hadde tatt det med ro uansett. Jeg har begynt å tenke på å komme meg videre til Kosrae som er en øy i Caroline gruppen og en stat i mikronesia. Det tar cirka seks døgn med stabil vind å komme dit, så det er ikke så langt. Jeg skal laste ned noen gribb-filer i kveld og så får jeg se om det er mulig å seile videre på Lørdag den 16. Men først må jeg være sikker på at magen fungerer normalt igjen.