Wolleai til Yap, Mikronesia

Tirsdag 7 Januar, 2014.

Stig Arne har det bra.  Lekkasjen oppstår bare ved lavt turtall når motoren (og propell akslingen) vibrerer ekstra mye, men dette tyder likevel på at simmer-ringene begynner å bli slitte. På "Ora Del" hadde et flattjern som fester en wire-trinse til skroget røket , men det er nå sveiset og fungerer fint

Fredag 17.01-14 Yap

Jin og Rolf  framfor en av stein-pengene

      Vi måtte enda en gang ligge å drive i 12 timer for å vente på dagslyset før vi kunne seile inn passet til Yap, dette ser ut til å bli en vane hver gang jeg kommer til et nytt sted. Værmeldingene hadde lovet oss 15-18 knop i tre døgn, men etter to dager med 12 knop så forsvant vinden fullstendig og vi kunne derfor ikke komme fram før det ble mørkt og vi måtte som nevnt ligge å drive på flatt hav i 12 timer.

     På tirsdag så fikk jeg oppleve noe som jeg sent vil glemme. Da jeg skulle smøre vindroret så oppdaget jeg en finne som skar gjennom bølgene omtrent 15 meter bak båten. Jeg trodde først at det var en hai og da ville dette bli den første større haien jeg hadde sett på åpent hav, men så oppdaget jeg at bare 5 meter bak båten var det et svært hode med hvite flekker.  Det virket som hodet var like breit som Snorre Viking.   Hval !!! og den var stor, den største jeg har sett så langt på turen. Gjennom hode mitt raste det historier om hval som jeg hadde lest at angrep små seilbåter og senket dem med et slag med halen.  Den kom sakte nærmere til det bare var et par meter mellom den og pendelen til vindroret og  jeg tenkte at nå  knekker den og jeg må håndstyre resten av turen, men plutselig svingte hvalen sydover og forsvant.  Tilbake stod jeg med åpen munn og var ikke helt sikker på om jeg virkelig hadde sett det jeg så. Etter en stund kalte jeg opp ”Ora Del” på VHF,n og fortalte dem om hvilket celebert besøk jeg hadde hatt og Rolf mente det var en hval på vandring sørover mot østkysten av Australia,  han mente å huske at han hadde lest om dette ett eller annet sted. Etter avstanden mellom finnen og hodet (ca 8m ?) , så må den ha vært ca 18 meter lang ?? og muligens enda større, så nå må jeg sjekke på Internett hvilken hval dette var. 
      (P.S Kanskje var det en hai likevel  :-) Jeg har nå sjekket og det var muligens en hval-hai jeg så. Den kan bli opp til 18 meter lang og er verdens største fisk og finnes i disse farvannene).

   
        Da vi kom fram til Yap så hadde vi planlagt å ikke sjekke inn i Yap, men bare sjekke ut fra FSM. Men dette skulle ikke bli så enkelt. På Wolleai hadde Rolf kontaktet Yap via SSB radioen, for å høre om vi bare kunne stoppe  for å sjekke ut fra FSM uten å måtte sjekke inn på Yap og dermed slippe å betale gebyr for innsjekking. Dette hadde han fått bekreftet, men selvfølgelig var ikke byråkratene fra immigrasjon (som hadde sagt at det ikke var noe problem) portmaster, costoms, carantene og et par kontorer til enige i dette. Etter en høylytt krangel ble jeg til slutt enig med dem at jeg skulle sjekke inn, men bare betale 25 dollar i gebyrer. Det gikk så langt at representanten fra ett av kontorene hevdet at jeg ikke kunne forlate Yap uten tillatelse fra ham, siden jeg nå var i Yap,s territoriale farvann. Jeg svarte at ingen kan hindre meg i å seile videre dersom ikke båten var tatt i arrest og når jeg spurte ham om båten var satt i arrest så måtte han bekrefte at det var den ikke.

   Vel, nå er jeg sjekket inn og har drukket min første kalde brus og den smakte fantastisk. Deretter kjøpte jeg meg en is og ferskt brød på supermarkedet, som er den første butikken jeg har vært i på over to måneder. Utvalget i butikken er stort og derfor vil jeg proviantere her før jeg seiler videre.

    Jin på ”Ora Del” har vært i kontakt med en Chineser som eier et flyselskap i China og han skal nå besøke Palau som er en øygruppe et par dagers seilas sør-vest for Yap. Han har sagt at han vil betale for hotellopphold for oss dersom vi seiler dit mens han er der. Muligens vil han også betale for innsjekking gebyrene, så vi får se hva som hender. Dersom vi seiler dit så vil det bare være 4-5 dagers seilas videre til fillipinene og dermed er vi ute av Stillehavet. Det kan være greit å dele opp det siste stykket fram til Fillipinene i to etapper, da dette er et veldig ustabilt omeråde når det gjelder været. Rolf fortalte at det nå ligger et lavtrykk stille mellom her og Fillipinene og at dette lavtrykket muligens kan utvikle seg til en Tyfon. Selv om vi nå er i den delen av året hvor det ikke er store mulighetene for Tyfon, så er det som tidligere nevnt aldri helt tyfon-sikkert her.

 Lørdag 18.01-14

   
      Vi var innom sykehuset i dag med noen brev som Rolf hadde tatt med seg fra Wolleai. Der kunne de fortelle at det nå er rundt 1000 mennesker som er blitt smittet av et utbrudd av Dengu-feber og at de rådet oss til å ikke bevege oss ute tidlig på morgenen og seint på kvelden når myggen er mest aktiv. De sa også at vi måtte beskytte oss med mygg-spray, men det finnes ikke noe igjen å få kjøpt her, verken på sykehuset eller på apoteket, alt er utsolgt. Heldigvis så har både Jin, Rolf og jeg noen flasker igjen, så vi skal nok klare oss ;-) . Men det er ikke hyggelig å tenke på at man kan bli alvorlig syk på en overfart, når man seiler alene slik som jeg gjør.

     Jeg har oppdaget at nå når jeg har tilgang til Internett igjen  ikke kan få tilgang til banken min p.g.a at BankID brikken min ikke virker lengre. Bankkortet mitt går også ut om noen måneder, så jeg har spurt Ståle (sønnen min i Norge) og han kan sjekke mulighetene for å få sendt nytt kort og ny BankID brikke til den Norske ambassaden i Manilla. Manilla blir også det stedet som jeg må bestemme meg for om jeg skal gjøre et kort besøk til China, før jeg seiler sørover igjen før sør-vest monsunen begynner å blåse i sørkina-havet. Siden Jin har bekjente høyt opp i maktapparatet i China, så er det mulig at hun kan ordne det slik at jeg får oppholds-tillatelse i Cina. Dette ville være utrolig spennende, men det avhenger av når vi kommer fram til Manilla. Så langt er erfaringen min at vi bruker lengre tid enn beregnet når vi seiler og derfor er det ikke sikkert at det vil være tid til en slik avstikker.

     Nå får jeg bare se hva som skjer de neste par dagene angående når vi seiler videre og hvor vi kommer til å seile.

Mandag 20.01-14

   Da vi kom hit så ble vi anvist til å ankre opp utenfor Yate-klubben av havnesjefen. Jeg syntes det virket veldig åpent mot sør-øst, så jeg gikk inn til en kai som ikke så ut til å være i bruk og spurte om jeg kunne få ligge der.  Jeg fikk da beskjed fra havnesjefen at dette ikke var mulig og at det ikke var noen problemer å ligge for anker der han hadde henvist oss. Jeg spurte om hvordan det var dersom det blåste opp fra sør-øst, men han svarte at det aldri blåste sterke vinder fra den retningen. Hva tror dere skjedde i dag ???. Selvsagt ble det så sterk vind at Ora Del begynte å dregge mens Rolf var ombord i min båt. Plutselig hørte vi Jin på VHF.n som sa at båten dregget og hun trengte hjelp. Vi hoppet i jolla og da vi kom fram til Ora Del så hadde Jin fått start på motoren, men båten var bare 10 meter fra steinene da vi fikk opp ankeret. Rolf prøvde å ankre opp på nytt, men det blåste for hardt. Han valgte da å legge seg til den samme kaien som jeg hadde gjort tidligere. Jeg ønsket å komme meg over til Snorre Viking for å passe på og jeg hadde ikke før kommet ombord før også jeg begynte å dregge med 25 kg. brusanker og 50 meter med 10 mm kjetting ute. Enden på visa ble at vi begge to nå ligger til kai og siden dette er den mest beskyttede kaien i havna, så ligger vi nå trygt og godt.


Onsdag 22.01-14

 

I dag tok vi oss en spasertur for å se på et museum med tradisjonelle hus og for å ta "Bank of stone-money i nærmere øyesyn. De tradisjonelle husene var imponerende bygd og mye mere gjennomførte en de vi har sett på de ytre øyene. De var godt ventilerte og bygd på en plattform av korall-stein med bambus stokker til golv. Reisverket var av solid tømmer og jeg skulle ikke ha noe imot å bo i et slikt hus dersom jeg skulle bosette meg her. De virket mye mere komfortable enn de "moderne" husene. Etter at vi hadde sett på bygningene så fortsatte vi bortover veien til vi kom til "Bank of stone-money".

Yap er kjent for sine stein-penger som ble hugd ut på en annen atoll og fraktet hit. Verdien på pengene økte dersom seilasen hadde vært slitsom og farlig. Disse pengene er fremdeles i bruk og ettersom jeg forstår så gjelder de også som garanti i banken dersom noen trengte et lån. Pengene kan skifte eiere, men de blir stående der de er .Da vi kom fram så sto pengene oppstilt langs grøftekanten, noen var like høye som meg, mens andre var ganske små. Etter å ha tatt noen bilder av steinpengene, så tuslet vi hjemover til båtene igjen.


.Tirsdag 28.01-14


    Først vil jeg si takk til alle som har sendt meg gratulasjoner på 50 år,s dagen min i går. Den ble feiret med en nydelig fiske-middag laget av Jin på Ora Del. Deretter så må jeg fortelle om en katamaran som endte opp på revet på Woleai to måneder før vi var der. Det er en 46" båt med to mann ombord som kom til Woleai litt tidlig i forhold til når Tyfon-sesongen er over og dermed ble de truffet av  tyfonen "Hai Yang" (Den som skapte så store ødeleggelser på Filippinene). Det ble etter hvert så store bølger inne i lagunen at de slo over båten og p.g.a belastningene så bøyde kroken som var festet til snapp-linene seg og båten begynte å jage fram og tilbake etter ankerkjettingen. Tauet som var festet til ankerkjettingen innvendig i båten røk da festet gav etter p.g.a de store påkjenningene. Dermed ble kjettingen dradd ut av båten  og dermed endte den opp på et rev rett ved siden av der vi ankret opp når vi var der. Da vi kom til Woleai så fortalte innbyggerne oss om en stor katamaran som de hadde trukket opp på stranden. De hadde vært ca 200 mann som hjalp til og etter mye strev fikk de båten på land. Deretter ble skadene i skroget midlertidig tettet og båten halt ut på sjøen igjen og tauet hit til Yap.

Det er store sprekker i skroget, propellen revet av og roret
skadet. Dessuten har begge maskinene vært under vann

og det elektriske anlegget må skiftes.

         Her ligger den nå på slippen og venter på å bli reparert og mens Rolf og jeg inspiserer skadene kommer det en mann gående på krykker og presenterer seg for oss. Det viser seg at Glen var mannskap på båten da den ble truffet av tyfonen og han forteller oss en gripende historie om hvordan det var å være på båten når den blåste opp på revet og hvilken enorm hjelp de fikk av beboerne på Woleai. Vi har blitt godt kjent med Glen som er en en trivelig kar i slutten av 40 årene fra New Zealand. Han har også opplevd å kullseile med en svær katamaran tidligere og han forteller at det som reddet dem var EPIRB,n , at båten ikke sank og rask hjelp fra sjøredning-tjenesten. Likevel så fortsetter han å seile og han har nå hovedoppsyn med hvordan arbeidet går med reparasjonene av båten. Denne historien viser at man

Glen fra New Sealand

ikke skal ta for lett på når man velger å seile inn i tyfon utsatte områder. Vi kom to måneder etter dem og skal nå være utenfor sesongen med flest tyfoner, men vi følger likevel nøye med på værmeldingene.
   Muligens kommer vi til å seile videre på torsdag dersom værmeldingene tillater det og dersom Rolf får reparert vannpumpen som har begynt å sprute saltvann ut over motoren. 

Fredag 31.01-14

     Vi kommer sannsynligvis til å seile videre i ettermiddag eller i morgen tidlig. Pumpen til Rolf er i orden og værmeldingene er gode
så alt skulle ligge til rette for en fin seilas. Vi hadde tenkt å seile gjennom San Juanico Strait når vi kom til øst-kysten av Fillipinene, men har oppdaget at det er sterke strømmer der og siden vi har minimalt informasjon om dette området så velger vi kanskje å seile via Surigao. Turen over vil ta ca 8-9 dager så dere får ha det bra så lenge.