Filippinene

.Filippinene  Palompon.

Tirsdag 11.02-14

     Etter en fin natt/dag-seilas inn i skjærgården til Filippinene så kom vi fram til der vi hadde tenkt å ankre opp for natten. Vi hadde sett oss ut noen bukter mellom noen små øyer som så ut til å gi godt ly for vindene. Heldigvis så kom vi fram ved middagstid mens det fremdeles var lyst, for mens ”Ora Del” ledet an og jeg fulgte etter så ser jeg at det går noen lave strømkabler fra den ene øya til den andre. Jeg hiver meg på VHF,n og prøver forgjeves å kalle dem opp for å advare dem om kablene da det kommer en lokal fiskebåt rasende forbi meg for å advare dem. Heldigvis ser Jin (som ser som en hauk) kablene og dreier ”Ora Del” opp mot vinden. Vi  ser senere at det er strekt lave ledninger mellom flere av de små øyene og vi bestemmer oss da for ikke å seile mellom de  små øyene om natten.    

       Etter å ha snudd må vi  bruke motoren for å rekke fram til neste ankringsplass vi hadde sett oss ut på kartet. ”Ora Del” har igjen fått en større lekkasje på vannpumpen og Rolf forteller om en støvsky med saltvann inne i motor-rommet. Jeg selv oppdager at oljen i pakk-boksen til propell-akselen har minket fort og vi bestemmer oss for å seile så mye som mulig opp til Manila.

         Da vi nærmet oss neste ankringsplass så begynte det å bli seint på dagen, men vi var ”heldige” og traff på en ung lokal fisker som visste om en god ankringsplass et stykke før der vi hadde tenkt å ankre. Han viste oss vei og etter en liten stund så seiler vi inn i en godet skjermet bukt omkranset av lave mangrove-busker. Vi hadde spurt om det var sandbunn og dette hadde han bekreftet, men da vi skulle ankre så viser det seg å være umulig å få ankeret til å sitte. Til slutt prøver jeg med to ankere på samme kjetting men fortsatt så skraper ankerne langs bunnen så snart jeg setter motoren i revers for å bakke dem inn. Vi bestemmer oss for å prøve å finne en annen ankrings-plass og fiskeren viser oss vei. Bare noen hundre meter bortenfor svinger han inn i en ny bukt som ser lovende ut. På vei inn i denne bukten er det ”Ora Del” som følger etter den unge fiskeren og jeg ser at Rolf som står i baugen og holder utkikk begynner å dirigere retningen til Jin som styrer. For sent forstår jeg at det må være koraller (Bummers)på bunnen og jeg smeller opp på et korallhode. Dette knekker og jeg klarer å bakker meg bakover og av korallen, men gjennom hodet mitt raser det skrekkhistoriene om koraller som skjærer seg gjennom glassfiber-skrog  som en varm kniv gjennom smør.  Vel.... jeg kommer meg av og ser at jeg er omringet av korallhoder og jeg må seile litt videre innover før jeg finner et sted som er stort nok til at jeg får snudd Snorre Viking og kommet meg ut av bukta igjen. Deretter prøver v i et par andre steder, men ender opp i den første bukta igjen. Jeg prøver igjen å ankre opp men må gi opp forsøkene og nå begynner det å bli mørkt. ”Ora Del” som har et ploganker har fått litt feste og bestemmer seg for å bli liggende og håpe på lite vind. Jeg vil prøve en liten kanal som går gjennom mangrove-buskene litt lengre unna og fortsetter dit, men selv om det er sandbunn i selve kanalen så kan jeg ikke ankre opp p.g.a trafikken av båter gjennom kanalen. Jeg velger da å returene tilbake til den første ankringsplassen igjen for nå er det snart helt mørkt. Jeg slipper ut begge ankrene og strekker forsiktig ut kjettingen og heldigvis feste ankrene seg litt. Deretter stuper jeg trett i seng etter å ha snakket med sønnen min Ståle på satelitt telf. for å be ham om å sende nye motorlabber i den samme pakken som han skal sende nytt bankkort til den Norske ambassaden i Manila. Jeg tror motorlabbene er blitt for myke og motoren derfor vibrerer for mye på lavt turtall. Dette fører til litt kast i propell-akslingen og  lekkasje ved simmer-ringene.  

        Tidlig neste morgen etter en god natts søvn så trer jeg på meg svømme-føttene og masken for å inspisere skadene på skroget. Heldigvis er sikten god og jeg ser godt under vann selv om solen så vidt har stått opp. Jeg kan ikke se annet en et hakk der hvor jeg sparklet med epoxy-sparkel når jeg sjekket skroget i Marina Quinshed i Chile. Jeg kommer meg opp i båten igjen og ror over til ”Ora Del” og forteller en skrøne om at båten må kondemneres p.g.a at skroget er skjært opp i hele dets lengde og at jeg er heldig siden den fremdeles flyter. Jeg er en elendig løgner og da Rolf lurer på om det ikke er mulig å ta båten på land for å reparere den, så klarer jeg ikke å holde meg mer og sprekker opp i et stort smil. Jeg var heldig denne gangen og jeg er glad over at jeg bygde båten så solid som jeg gjorde for 27 år siden.

Torsdag 13.02-14 Palompon.

       Etter å ha seilt videre i to døgn sammenhengene så var det bare 15 nm oppover i et sund til byen Palompon. Der skulle vi ankre opp og sove skikkelig ut, men vinden begynte å dreie rett imot og øke i styrke så vi måtte begynne å krysse oss oppover. ”Ora Del” seiler en del fortere enn Snorre Viking, men på kryss så virker det som at  Snorre Viking klarer å gå litt høyere opp mot vinden p.g.a sitt store stor-seil. Det tar meg halve natten og seks timer, men så er jeg kommet opp til Palompon og kan svinge inn i havnen. Rolf hadde ikke kommet seg så høyt opp og måtte bruke motoren den siste timen.

      Da jeg seilte inn i havnen i grålysningen så ser jeg en større lystbåt som er i ferd med å skulle forlate moringen sin og jeg tøffer derfor bort til ham for å spørre om hvordan bunnforholdene er. Skipperen er vennlig og sier at jeg kan få benytte meg av moringen hans de neste tre dagene, da han skal ligge til kai for å jobbe på båten. Jeg takker så mye og fortøyer Snorre Viking i moringen før jeg går ned for å lage meg en god frokost . Etter at ”Ora Del” hadde kommet og  lagt seg langsides med Snorre Viking så tok vi oss en tur på land.  Jeg ble gladelig overrasket over å oppleve en helt annen kultur enn den som er i Stillehavet, men det får jeg komme tilbake til i neste innlegg.    

        

Obs. Listen over gjøremål i Manila begynner å bli lang:

1).Ta opp båten for å bunnsmøre den.Skifte olje og filter på motoren + diesel-filter og rense vannfilteret og trådfilteret.

2). Skifte simmer-ringer på propellakslingen p.g.a. lekkasje.

3).Skifte sink-anoder.

4).Montere nye motorlabber p.g.a vibrasjoner i motoren. (sannsynligvis årsaken til slitte simmer-ringer)

5).Se om noen kan reparere den nye Garmin VHF.n  da en alarm ikke vil holde opp å pipe for manglende GPS signal, slik at den blokkerer for innkomne samtaler.

6) Kjøpe ny VHF antenne da signalene mine er svake .

7).Kjøpe ny PC og få montert alle nødvendige programmer eller få reparert den gamle..

8).Kjøpe to nye hodelykter da begge de gamle nå har sluttet å virke.

9).Rep. gamle fokken i under-liket.

10).Kjøpe ny ringe-tid på satt.telf.

11). Skaffe nytt bankkort da det gamle går ut på dato om to måneder.

13). Kjøpe tre-olje dersom det er mulig.

14).Kjøpe inn hermetikk og annet som jeg trenger.

15). Sjekke om topplanternen lyser skikkelig, siden Rolf mener den har blitt svakere.

En langtur-seiler blir aldri arbeidsledig, stort sett handler det om å seile fra den havna du trodde de hadde det du trengte til den neste som du håper har det du trenger J. Ha det bra så lenge.

Fredag 14.02-14    Palompon by.

       De sier at forandring fryder og det må jeg si meg enig i. Etter å ha besøkt mer eller mindre små øy-

samfunn i ett år, så var det en stor forskjell å komme til byen Palompon.  Da jeg steg i land så  jeg at her var jeg i en ny verden. Markedet bugner av frukt, grønnsaker og kjøtt. Det lukter grillet kjøtt fra grill-boder og gatene er fylt opp av sykkel-drosjer. I butikkene kan du finne nesten hva som helst unntatt båtutstyr. Her er det motorverksteder og bakerier side om side i hovedgaten og ledningsnettet ligner på en gryte med spagetti. Palompon ble delvis truffet av

Dette finner ikke engang Tobias ut av ;-)

super-tyfonen som herjet Filippinene for noen måneder siden og det er en god del som må gjenoppbygges og repareres. Spesielt gjelder dette husene som står på stylter ut i vannet. For meg som aldri har vært i denne verdensdelen før , så er det veldig eksotisk å se alt dette nye. For Jin og Rolf så er det vel ikke fult så eksotisk, men jeg ser at de gleder seg over ett flott grønnsaks-marked og butikker med godt utvalg. Vi oppdager også at her er det et helt annet prisnivå enn i stillehavet og vi fråtser litt i all maten vi kjøper. Vi kjøper også med oss en grillet kylling på vei hjem  som vi koser oss med før vi kryper trette til køys etter en lang seilas med lite søvn.

Lørdag 15.02-14.

      I dag gikk jeg på oppdagelses-ferd i den bydelen som står ut i vannet. Jeg var litt usikker på hvordan

beboerne ville reagere på at jeg gikk her hvor du nesten går gjennom stuene deres, men det er bare smil og latter og mange ber meg om å ta bilde av dem. Gangveiene er delvis laget av bambus-stokker og er så smal enkelte steder at vi må smyge oss forbi hverandre.  En dame tar meg i armen og vil at jeg skal se hva som har skjedd med huset hennes. Da vi kommer fram så ser jeg at det er totalt ødelagt av tyfonen, så nå lever hun under en presenning

sammen med to sønner. Hun insisterer på at jeg må spise litt før jeg fortsetter og selv om hun har mistet alt, så spør hun ikke om jeg kan gi henne penger. Hun snakker ikke så godt engelsk men den ene sønnen oversetter og forklarer at under tyfonen så søkte de ly i et betonghus som sto inne på fastlandet. Han forteller også at ingen ble drept denne gangen, så alle er glade for at det gikk bra. Når jeg fortsetter så er det en annen ung kvinne som drar meg i armen og vil ha meg med til huset hennes. Hennes hus står fremdeles, men taket er blåst ned så nå har de trukket en presenning over de av tak-sperrene som fremdeles står. Også hun inviterer meg på mat, men jeg takker høflig nei da jeg vet de ikke har så mye å rutte med. Det som slår meg mest er at de smiler og ler selv om de har mistet nesten alt de eide i tyfonen. I motsetning til mange av beboerne på stillehavs-øyene, som ikke er blitt rammet av noen katastrofe i det hele tatt, så ber ikke disse menneskene om penger. De vil bare vise meg ødeleggelsene som tyfonen hadde gjort på byen deres. Når jeg går alene så merker jeg at folk tar mye lettere kontakt med meg, enn når vi er flere sammen.

      Etter et par timer tusler jeg tilbake til der vi fortøyer jolla, for jeg har avtalt med Jin og Rolf at vi skal

møtes der for å utforske resten av byen sammen.  Når vi går langs kaien legger jeg merke til at her har de fleste båtene outriggere. Også store båter som brukes til ferger eller store fiskebåter har disse outriggere montert utenpå et relativt smalt hovedskrog. Så langt har jeg ikke sett noen av de mindre fiskebåtene bruke seil. Alle sammen bruker små motorer og selv om de bare har ca 7 hk. Så  skal det ikke så mye til før de er oppe i ganske stor hastighet.

Dette var alt for denne gangen, nå skal vi seile opp til San Fernando på øya Sibuyan og det vil ta et par døgn dersom vi får god vind.

Mandag 17.02-14 Palompon til San Fernando
.

     Nå ligger vi ankret opp utenfor en landsby som heter San Fernando. På vei hit så ble det ikke så mye søvn p.g.a alle de små og store fiskebåtene som fisker om natten. Vinden frisknet også til så jeg måtte ta inn klyveren for ikke å overbelaste riggen. Etter å ha seilt her noen netter nå så ser det ut til at vinden friskner til på natten(20-25 kn.) selv om gribbfilene sier at det bare skal  blåse 12-15 knop.

     Det blåser en del ned gjennom en kløft i fjellet, men ankrene holder godt og vi ligger trygt. Vi har tatt oss
en tur inn på land og har handlet litt på det lokale markedet og også litt i de mange små butikkene og hos den lokale bakeren.  Da jeg gikk en liten tur utenfor selve sentrum av landsbyen,  så fikk jeg for første gang se vann-bøfler. Jeg traff også en bonde som hadde trent opp gjess til å gå opp i trekkvognen bare ved å vifet med et hvitt flagg. : -)

      Vi kommer bare til å bli her over natta før vi seiler videre til Romblon som er distrikts senteret her.

Tirsdag 18.02-14 San Fernando til Romblon

        Da vi forlot San Fernando så fikk vi etter hvert en fin vestlig vind som førte oss 15 nm. opp mot Romblon. Deretter døde vinden ut men bare etter noen minutter kom den tilbake fra NØ. og dermed  kunne vi seile de resterende 15 nm. opp til Romblon uten å måtte krysse oss oppover. Vinden frisknet på til ca 20 kn. da den gikk over til NØ , men siden vi nå seiler beskyttet av øyene, så har vi ikke noen bølger å snakke om og jeg kan seile med alle kluter satt.

       Da vi kom fram til Romblon så var førsteinntrykket ikke det beste. Vi kom seint fram og rakk bare så vidt å ankre opp i en liten bukt hvor det lå noen lokale fiskebåter på land, før det ble mørkt. Vi gikk ikke inn i selve havnen da det ikke så ut til å være et godt sted å ankre og det var et aggregat på en flåte som bråkte noe enormt der. Siden bukten  vi valgte ikke var stor nok til å svinge på anker så lå vi oss side om side, med et anker bakover og ett anker framover.

       Ut på natten våknet jeg av stemmer rett ved siden av oss. Støyen kom fra mannskapet på en større fiskebåt som skulle ut å fiske og jeg forstod at ankeret deres lå rett under båten min. Heldigvis får de opp ankeret og kommer seg av gårde uten at vi må flytte på oss og jeg kan legge meg til å sove igjen.

    Siden vi ligger praktisk talt inne i byen så satte jeg ikke påhengs-motoren på dingy,n men  rodde de få meterne inn til stranden i dag tidlig. Vi tok oss deretter en tur på by,n og så på hva de hadde av utvalg i

Nyslaktede høns på markedet

butikkene og på markedsplassen. Etter å ha handlet litt, så tuslet vi tilbake og oppdaget at vi hadde dregget. Heldigvis så hadde ankeret mitt gravd seg godt ned i mudderet så vi hang på det. Etter en stund hadde ”Ora Del” ankret opp på nytt med mer kjetting ute og etter å ha bakket ankeret godt inn så ligger vi nå trygt.  Romblon ser ikke så fin ut fra sjøsiden, men de har et godt marked og godt utvalg i butikkene. Når vi spør om Internett så har de ikke dette for øyeblikket. Muligens er det  tyfonen som er årsaken, for de har Internett-kafeer men ikke tilgang til nettet.

Nå skal jeg spise middag ombord i ”Ora Del” så nå får jeg avslutte for denne gangen.

23.02-14 Romblon til Batangas.

     Da vi seilte fra Romblon så brukte vi motoren den første timen p.g.a motvind i sundet ut til Sibuyan Sea. Deretter så klarer vi så vidt å holde kursen NW, da vinden blåser nesten rett fra N. Da vi nærmer oss den lille øya Banton så blir horisonten mørk og vinden friskner på. Jeg tar ned mesan-seilet og setter to rev i storseilet da Jin kaller meg på VHF,n og forteller at fokken deres har revnet i to. De klarer ikke å gå så høyt opp mot vinden uten fokken og velger derfor å seile på sørsiden av Banton. Deretter så øker vinden enda mer og blåser fremdeles fra N og ikke NØ som gribb-filene sier det skal. Vinden er også friskere(20-25 kn.) enn de 11 knopene gribb-filene melder, men litt etter litt så får vi seilt oss opp til Verde Island Passage og deretter er det grei seilas fram til Batangas.

     Da vi kom hit så var det blitt mørkt og vi valgte å seile til der vi trodde småbåt-havnen lå, men da vi kom fram så viste det seg å være en container-havn for store båter.  Etter å ha kommet inn i havnebassenget så oppdaget jeg noen mennesker på en mindre fraktebåt som lå ankret opp til en liten tre-kai. Etter å ha snakket med dem fikk vi legge oss langsides.

      Tidlig neste morgen når dags-lyset kom så våknet jeg av mange stemmer fra nabobåten og da jeg stakk hodet opp så jeg en rekke store og små barn som sto langs rekken på båten vi lå langsetter. De smilte og hilste og etter hvert så dukket det også opp en god del voksne mennesker. Jeg inviterte noen av de større barna ombord, for det var tydelig at de var nysgjerrige på hvordan en seilbåt så ut innvendig. Deretter fulgte det en del mannfolk som var like nysgjerrige som ungene og etter at de hadde sett seg rundt så satte vi oss ned på dekk og snakket litt om hvor jeg kom fra, familie o.s.v.  Jeg vet at det ikke alltid er så lurt å invitere fremmede folk ned i båten,  men så langt på turen så har ingen stjålet noen tingen og kontakten man får med menneskene er verd risikoen synes jeg.  Jeg var likevel  litt usikker denne gangen siden det var så mange som var ombord  og det viste seg å være et  slum-område rett innenfor der vi lå med mange fattige mennesker. Jeg visste dermed at vi måtte være et fristende ”bytte”, men så langt har ingen ting forsvunnet fra hverken ”Ora Dell” eller min båt J.

    Noe som jeg ikke var så begeistret for i går var at da vi skulle inn til sentrum, så måtte vi igjennom en port hvor det sto en sikkerhets vakt. Vi hadde valgt å benytte oss av motorsykkel-drosjen til sønnen av skipperen på båten vi lå langsmed og på vei ut var det ingen problemer. Etter at vi hadde vært i sentrum for å forsøke å få reparert Pc,n min, så kom vi tilbake og skulle igjennom den samme porten. Denne gangen slapp vi ikke igjennom da den samme vakten ville se toll og klarering-papirer på båtene. Siden vi hadde tenkt å klarere inn i Filippinene i Manila så hadde vi ikke disse papirene, men vi sa vi skulle dra ut til båten og hente dem. Dette godtok han ikke,  han ville ha papirene før vi slapp igjennom porten. Jeg begynte å bli irritert og sa at dersom han ville se papirene så måtte vi jo få hente dem, men fremdeles nektet han. Eieren av sykkel-drosjen  hvisket da at vakten ville ha 100 pisos og at vi deretter ville kunne passere. Det kokte innvendig i meg og jeg hadde tenkt å be om å få snakke med sjefen hans, men siden vi ikke hadde klarert inn enda og derfor var ”ulovlig” i landet så tok jeg ikke sjansen på det. Heldigvis så fant  Jin, som er vant med dette systemet,  90 Pisos og dermed var problemet løst.  Jeg er av prinsipp veldig imot å betale til korrupte mennesker og så langt på turen så har jeg heller ikke måtte gjort dette, men siden vi ikke hadde klarert inn i Filippinene så var det ikke stort vi kunne gjøre denne gangen. Jeg snakket senere med eieren av motorsykkel-drosjen og sa at dersom dette gjentok seg så kom vi ikke til å dra inn til sentrum flere ganger.  Dette ville føre til at han miste inntektene for flere turer, så han lovte at vi ikke ville måtte betale flere ganger dersom vi valgte å reise inn til sentrum igjen med drosjen hans.

     Siden ”Ora Del” nå manglet en fokk og de ikke hadde noen i reserve, så har de fått min 23 år gamle fokk og selv om den er litt for liten så går det greit å bruke den midlertidig til de har fått reparert sin egen.  Jeg har oppdaget at krokene på fokken jeg har brukt siden jeg forlot Norge er begynt å bli slitte og at jeg muligens må bytte dem.  Siden den gamle fokken har stag-kroker i rustfritt stål, så gjorde jeg Rolf oppmerksom på at jeg ønsket å beholde stag-krokene.

       Det er underlig å oppdage hva som slites på en slik tur. Jeg har en oljelampe av den gamle typen hengende i taket og her om dagen oppdaget jeg at boltene i hengslene allerede er slitt ganske kraftig. På andre båter så faller komfyren i dørken p.g.a utslitte bolter i hengslene. Jeg har sjekket hengslene på min 27 år gamle Optimus komfyr, men de ser fine ut så langt heldigvis. Dersom noen tror at de vil unngå slike problemer siden de har ny båt så må de tro om igjen. På meg virker det som kvaliteten på båtutstyr er blitt mye dårligere nå enn tidligere og derfor oftere går i stykker selv om de er nyere. De nyere båtene er også ofte fylt opp med elektronisk utstyr som helt sikkert kommer til å slutte å virke en dag, det er bare spørsmål om når. (autopilot, pc, plottere,VHF, vind-instrumenter, TV, stereoanlegg, elektrisk- ankervinsjer, fotoapparater og videoapparater o.s.v.) Det er bare et spørsmål om når saltet vil trenge inn og ødelegge elektronikken.

  Nå har vi tenkt oss inn til sentrum for å prøve å få reparert vann-pumpen til motoren til ”Ora Del” så nå får jeg avslutte for denne gangen

Det er stil over bussene her, ikke slik som de
 kjedelige bussene i Norge

Batang til Subic

          Nå er Ora Del og Snorre Viking kommet til den siste havnen som vi skal besøke sammen. Fra nå av kommer vi til å seile hver vår vei og det er jo litt trist å gå glipp av pannekakene til Jin, men en gang måtte det jo ta slutt.Vi kom til Subic etter en seilas med varierende strøm og vind, det var også mange fiskebåter ute om natten.

Selve marinaen er litt slitt men de skal likevel ha 200 Nkr. pr. døgn så jeg kan ikke bli her mange dagene. Jeg måtte også betale 150 US til Toll/immigrasjon og helse kontorene så dette begynner å bli dyrt. Men nå kan jeg oppholde meg her i Filippinene i 28 dager så nå trenger jeg ikke bekymre meg over at jeg er ulovlig i landet. Jin og Rolf var innvitert hit av en Kinesisk forretnings mann, så han vil betale for kostnadene i marinaen for dem, så lenge de velger å bli her. Nå får jeg avslutte og komme meg over til slippen for å forhandle om pris og tid for å ta båten opp, deretter så skal jeg i morgen ta bussen inn til Manila for å hente reservedelene til motoren,som ligger og venter i Ambassaden.

Subik Søndag 02.03-14

Etter å ha vært i Manilla og hentet motorlabbene til motoren på fredag, så er nå båten på land og

jeg har smurt på det første laget med bunnstoff, jeg har også skiftet simmeringer i pakkboksen og montert nye motorlabber. Det som har tatt mest tid er å rette inn motoren på nytt igjen, men nå er den bare 0,05 mm ute av possisjon og det er greit nok. I morgen skal jeg legge på to lag med bunnstoff, jeg skal også forsøke å fjerne slakken i pendelen til Aries vind-roret med tokomponent metall epoksy. Jeg ønsker ikke å seile over til Sør Afrika med så mye slark som det har oppstått i leddet til pendelen. Det kan virke som om hullet i leddet hvor aluminiumsrøret fra pendelen er festet inn i, har utvidet seg og dermed har det utviklet seg en god del slark. Før jeg forlot Norge så anbefalte flere at jeg kjøpte et ARIES vindror p.g.a at det var så solid. Jeg har begynt å angre litt på det valget, men jeg vil gi det en ny sjanse da jeg nå regner med at ikke mere kan hende med det. Andre seilere sliter også en del med vindrorene sine så det er ikke bare ARIES som har problemer. Etter som jeg forstår så var de gamle Aries vindrorene som ble produsert i England laget av rustfritt stål og da var de nok mye mere solide (og tilsvarende tyngre) enn de nye som er laget i Danmark og som hovedsaklig er laget av aluminium.

Når jeg er ferdig med båt-pussen, så gjenstår bare innkjøp av proviant før jeg er klar til å seile sørover til Borneo. Jeg må også prøve å få fylt på mer ringe-tid på sat.telefonen og forlenge abonnementet med to år. VHF,n får jeg ikke reparert her men det virker som signalene er sterke nok så jeg kjøper ikke ny antenne enda. Lanternen ser også ut til å lyse tilfredsstillende foreløpig, så den slipper jeg også å gjøre noe med. Dermed er jeg kommet til bunnen på listen over ting som skulle gjøres mens jeg var her.

Nå får jeg gi meg for i dag og gå å legge meg ombord i Ora Del. Slippen jeg benytter tillater ikke at man sover i båten mens den står på land, så Jin og Rolf er så snille og lar meg sove ombord hos dem så lenge. God natt.

Onsdag 05.03-14

       Nå har jeg hatt båten på land i 4 dager og det kostet meg bare 2000 Nkr. Jeg har skiftet simmer-ringene på propell-akselen, byttet motor-labber og rettet inn motoren, hatt på ny bunnsmurning, skiftet sink-anoder, reparert slark i pendel på vindroret og malt litt på roret over vann. Jeg kommer nå til å legge meg på flytebryggen til slippen, for der koster det bare 40 Nkr dagen, mot ca: 200 Nkr i den snobbete marinaen rett ved siden av. Ora Del er nå snart klar til å seile vider til Kina, men jeg trenger 4-5 dager til proviantering og diverse ting før jeg seiler sydover igjen. Jeg har prøvd å finne en del hermetikk, men her er det ikke mye å finne. Noe er det i butikkene, men det er så små bokser at det knapt nok er en munnfull

 mat i dem :-) . Jeg har også prøvd å fylle på tid på satelitt.teif, men forhandleren i Manila hadde flyttet til ukjent sted. Jeg får se om det blir mulighet for å fylle på den senere dersom jeg ikke finner en løsning her. Nå får jeg slutte for denne gangen for klokka er snart 10.00 og da skal båten på vannet igjen.

 Torsdag 06.03-14

       Nå er båten på vannet og alt ser så langt OK. ut. Jeg tok en kort tur på fjorden og det var

ingen lekkasje ved propell-akslingen. (Bank i bordet o.s.v)       Da jeg skulle flytte stagkrokene fra den gamle fokken til den nye jeg kjøpte mens jeg var på Tahiti, fikk jeg meg en overraskelse. Det viste seg at jeg hadde bestilt en ny klyver istedenfor en ny fokk. Jeg oppdaget ikke dette før jeg nå pakket ut det nye seilet fra plastikken som seilet var pakket inn i. Dette var selvsagt min egen feil, men jeg har sannsynligvis merket av i feil rubrikk da jeg bestilte hos Lee Sail. Siden jeg har gitt min gamle fokk til Ora Del, så har jeg nå bare en fokk når jeg nå skal seile rundt Sør-Afrika. Jeg har derfor sendt en forespørsel til Lee Sail om hvor raskt de kan få sydd en fokk til meg og sendt den hit. Dersom det tar for lang tid, så får jeg stole på at den 2 år gamle fokken jeg har, holder til jeg er kommet hjem igjen, men helst ville jeg hatt en i reserve når jeg skal seile i et område som er kjent for sterke vinder. Uansett så kommer jeg sannsynligvis til å få bruk for en ny klyver, så pengene var ikke bortkastet. :-) Mens jeg venter på svar fra Lee Sail, så reparerer jeg sømmene på den jeg har nå. Jeg prøver å få tak i flere nåler til å sy med, siden jeg bare har en nål igjen som er sterk nok til den tykke seilduken.Muligens kan jeg få tak i dem på en Singer forretning, men det får vente til i morgen.
Dette var alt for denne gang.

Fredag 07.03-14

 

   I dag har jeg fartet byen rundt etter egnede nåler til å reparere seil med, men det er ikke mulig å finne nåler som er sterke nok. Jeg har nå bare en nål igjen, så dersom den brekker så er eneste muligheten å lime på lapper med sikaflex. Dette har jeg gjort før og det fungerer, men det ville være fint om jeg kunne få tak i flere nåler. Ellers så har jeg funnet ut hvor lekkasjen på gummi-jolla er og det viste seg at det var lappen som jeg limte på en kald natt med sludd og sne i en caleta sør i Chile, som lakk. Det viser seg også at det lekker luft mellom høyre luftkammer og det fremre kammeret, men så lenge det ikke lekker luft ut av kammerene er det greit.

      Det er rart å tenke tilbake på den gangen jeg lappet dette hullet i stummende mørke og snø som lavet ned.  Det var på ankerplassen før jeg kom til Caleta-Hidden og jeg lå utenpå en fiskebåt som insisterte på å ligge på tvers av bukta. Selvsagt så kom det noen sterke fallvinder på 40-50 kn.ned gjennom dalen og det ene tauet til fiskebåten røk midt på natta. De spurte om å få låne gummi-jolla for å feste tauet på nytt og det var da de klarte å kutte en flenge i gummien på noen skarpe skjell. Dermed måtte jeg til med å lappe jolla midt på natten mens snøen lavet ned, slik at jeg kunne bruke den neste morgen for å få løsnet tauene jeg hadde festet på land.  Jeg husker godt hvor irritert jeg ble på dem siden jeg var så avhengig av å kunne bruke jolla hver dag når jeg ankret opp. Jeg husker også hvor flau jeg ble da jeg neste morgen ble invitert over på mat og fikk krabber fra dem med ønske om god seilas videre. Hvilken kontrast til nå når jeg ligger langs en flytebrygge i  +30-35 grader i Subic Bay på Filippinene og sola skinner hver dag.

       Det er nesten utrolig hvor mye spennende  jeg har opplevd de 2,5 årene jeg har seilt siden jeg forlot Norge. Selvsagt har jeg ikke kunnet skrive om alt som har skjedd, men jeg har nå prøvd å gi et inntrykk av hva jeg har opplevd på turen så langt og så får jeg bare vente i spenning på hva som skal hende videre.  Hvem hadde trodd at jeg skulle få oppleve å få se apekatter i den Brasilianske regnskogen,  sjøløver i Argentina,  få oppleve å se flokker med hvaler, pingviner og Pelikaner i de Chilenske kanalene, dykke med mantaer  og svømme med haier på Suwarrov , se kjempestore flaggermus som flyr som fugler på  American Samoa og ikke minst oppleve de forskjellige kulturene rundt om kring. Bare det å sitte på dekk  tidlig en morgen på Puluwat og se utrigger-kanoer som setter seil i soloppgangen for å dra ut for å fiske har vært en fantastisk opplevelse.

     Men enda så er det mye å se fram til og nye eventyr å oppleve. Seilas sydover i Filippinene ned til Borneo, for deretter å seile videre og ende opp i Sør-Afrika i Oktober. Deretter seiler jeg  muligens til Amazonas og videre opp til Karibien. Så går ferden videre nordover og hjem til Norge en gang på sommeren/høsten i 2015.

     Men nå er jeg her i Filippinene og jeg prøver å leve her og nå og ikke i fremtid eller i fortid. Før så levde jeg nesten alltid i fortid eller i framtid  og glemte å leve i nuet,  jeg håper jeg etter hvert har blitt flinkere til å leve i nuet, selv om jeg fremdeles sliter med å ikke leve i framtiden og dermed gå glipp av det som skjer rundt meg her og nå.

Tirsdag 11.03-14  Korrupsjon.

     Ja nå er jeg alene tilbake i Subic, Rolf og Jin seilte videre i dag tidlig og er nå på vei til Hong Kong. Det var en merkelig følelse å se dem seile ut fra marinaen etter at vi har seilt sammen i nesten fire måneder. Nå er det slutt på å få pannekaker til frokost hver morgen, så nå må jeg vel begynne å lage dem selv L.

     Ellers så har jeg oppdaget at også jeg har fått en lekkasje i vann-pumpen og prøver derfor å få sendt et reparasjons-sett  fra Singapore. Lekkasjen er ikke så alvorlig da vannet bare drypper rett ned i bunnen av kjølen, men det ville vært greit å få skiftet simmerringene i vannpumpen før jeg seiler videre.

      Da Rolf og Jin hadde tenkt å seile videre i går kveld, så fikk de beskjed om at de måtte regne med å betale for å sjekke ut og derfor måtte ta med seg kontanter til utsjekkingen. Vi syntes dette var merkelig og bestemte oss for å undersøke hva man egentlig skal betale for inn og utsjekking på den offisielle internett siden til Filippinene. Der fikk  vi oss en overraskelse, for der sto det at man ikke skal betale noen avgifter ved inn og utsjekking og jeg bestemte meg da for å kreve tilbake de pengene (150 us dollar) jeg hadde betalt ved innsjekking. Når representanten for immigrasjonen dukket opp så gjorde jeg det klart at dette var penger hun hadde krevd ulovlig og at jeg ville ha tilbake de 50 dollarene jeg måtte betale ved innsjekkingen. Hun ble tydelig nervøs og svarte med en gang at dette var i orden, men at hun måtte få tilbake kvitteringen hun hadde gitt meg. Dermed hadde jeg 50 dollar mer i lommeboken og bestemte meg for å be toll representanten om at også han betalte tilbake de 50 dollarene han hadde krevd.  Siden tolleren ikke dukket opp i går kveld så måtte jeg vente med å be om pengene til i dag tidlig. Da han dukket opp for å klarere ut Ora Del, så benyttet jeg anledningen til å be om at han gav meg pengene tilbake.  Jeg hadde regnet med at han var en hardere nøtt en den kvinnelige representanten for immigrasjonen og ønsket derfor å isolere ham fra de andre og ba derfor om å få snakke med ham personlig med bare Rolf som vitne. Dette fungerte utmerket og da jeg ba om pengene så fant han straks fram lommeboken og gav meg dem.  Deretter gjorde jeg det klart for ham at jeg betraktet dette som korrupsjon og dersom han ikke hadde gitt meg pengene tilbake så ville jeg gjort myndighetene oppmerksom på hva de drev med. Dermed så hadde jeg 100 dollar mer i lommeboken. J Nå gjenstår bare representanten for karantene-kontoret. Dersom jeg treffer på ham  så vil jeg også forlange at han gir meg tilbake de 50 dollarene som han krevde ulovlig av meg ved innsjekkingen.

        Uansett så skal innsjekkingen til Filippinene være gratis, så dersom du kommer hit og skal sjekke inn i kontortiden så ikke betal noe til representantene for toll,innvandring og karantene. Det var tydelig at de ble nervøse når jeg gjorde dem oppmerksom på at dette var korrupsjon og  jeg truet med å anmelde dem til myndighetene. Det kom også fram av samtalen med dem at representanter fra marinaen også var delaktige i denne innkrevingen.

     Nå har jeg fylt opp båten med diesel og vann og har bare igjen å kjøpe matvarer. Dermed er jeg klar til å seile videre så snart jeg har fått tak i delene til vann-pumpen.  Jeg venter også på nytt sim. kort til sat.telefonen så er det også i orden. Det siste jeg gjorde i går var å bestille ny fokk fra LeeSail (Hong Kong), så nå skal de skal sy den ferdig og deretter sende den til neste havn jeg kommer til å bli værende en stund. Dette kommer sannsynligvis til å bli Kuching i Sawarak (sør på Borneo). Men før jeg kommer så langt, så skal jeg seile i den Filippinske skjærgården og deretter nedover kysten av Borneo.

Ha en god dag.


Torsdag 13.01-14  Reparasjon av lekkasje på Johnson Pumpe F5B 905 vannpumpe (Bukh 36)

      Dette ble min redningsmann på Filippinene. Han driver et knøttlite bakgårds-firma og klarte det som et store firma ikke klarte og det var å selge meg nye simmer-ringer til pumpen.

     Dagen i dag har gått med til å reparere vannpumpen på motoren.  Først så ringte jeg hovedkontoret til Johnson Pump i Sverige, der ba de meg om å finne nærmeste leverandør og bestille reparasjons-sett hos dem. Da jeg kontaktet ”Johnson Pump”  sin leverandør i Singapor så fikk jeg til svar at de ikke hadde rep-sett til denne pumpen og at jeg måtte ringe til hovedkontoret i Sverige for å finne en løsning ???. Selv sier ”Johnson Pump” at de har leverandører verden over, men hva hjelper det så lenge leverandørene ikke har simmeringer til å reparere pumpene med engang. Enda et skandinavisk firma som ikke vet hva servise betyr.

      Som før nevnt så hadde jeg fått en lekkasje og i går så var jeg heldig og fant de rette simmer-ringene (16mm.28mm.7mm.) på en liten delebutikk bak Publik Marked i Olongapo City rett ved siden av Subic City. Dermed kunne jeg begynne å demontere pumpen. Selvsagt så møter man på utfordringer og denne gangen var det et tannhjul som var krympet på akslingen og dermed gjorde det umulig å løsne låse-ringen til akslingen. Ettersom jeg hadde lest på internett så er det noen pumper som ikke har tannhjul og noen som har et tannhjul som er krympet fast til akslingen. Min hadde selvsagt på-krympet tannhjul og det betød at jeg kunne trekke  det av med en avtrekker, men når det

skulle monteres så måtte tannhjulet varmes opp til ca: 243 grader før det kunne bli montert på akslingen. Dermed ville det krympes fast til akslingen når det ble kjølt ned igjen. Siden jeg ikke hadde mulighet til å få det krympet på igjen og heller ikke hadde avtrekker som passet, så bestemte jeg meg for å prøve å få ut simmer-ringen på impeller siden, uten å skade aksling eller anleggs-flaten på pumpehuset. Dette skulle vise seg å være enkelt på min pumpe, siden simmer-ringen var i ferd med å gå fullstendig i oppløsning. Metallet i ringen var i ferd med å tæres bort og fjæren i ringen hadde rustet opp,

så det var ikke rart den hadde begynt å lekke. Da jeg hadde pirket ut den gamle ringen, kunne jeg tre en ny simmer-ring inn fra impeller-siden og dermed var pumpen tett igjen. Det som var dumt var at jeg ikke fikk skiftet simmer-ringen på den siden som vender mot motoren. Men siden den bare er i kontakt med olje så håper jeg at den er i mye bedre stand enn den som har vært i kontakt med sjøvann. Jeg oppdaget også at messingrøret inn på pumpen var begynt å tæres opp, men det holder vel til jeg er hjemme igjen J.

      Nå er det bare å vente på sim-kortet til satelitt-telefonen og så er jeg klar for videre seilas.

Lørdag 15.03-14

     Da var sim-kortet kommet og jeg er klar til å seile videre, sannsynligvis seiler jeg videre i kveld eller i morgen tidlig. Neste hovedhavn blir Puerta Princesa hvor jeg kommer til å sjekke ut fra Filippinene, men jeg kommer kanskje til å gjøre noen stopp på veien ned dit. Det er meldt om en mulig syklon/tyfon i løpet av neste uke, så derfor velger jeg å seile sydover nå. Slik som værmeldingene ser ut vil jeg dermed komme sør for syklonen/tyfonen, og dermed være på den sikre siden. Det er godt mulig at den oppløser seg idet den treffer østkysten av Filippinene, men man vet ikke med sikkerhet hva som kan skje så derfor velger jeg den sikreste løsningen.. Dersom jeg velger å vente her til den har passert, så må jeg bli her en uke til og det har jeg ikke lyst til.
Ha en god dag.

 Søndag 16.03-14

       Da jeg forlot Subic i går så var det varslet fin vind de neste tre dagene og jeg bestemte meg for å seile direkte til Puerto Princesa. Grunnen var at det var varslet en mulig Tyfon litt nord for Puerto Princesa og jeg ønsket å komme meg syd for denne. Nå er det sjeldent at det er Tyfoner her på denne tiden, men man kan aldri være sikker så jeg bestemte meg altså for nok en gang ”better safe then sorry”.       Jeg forlot Subic Bay i går kveld siden det som før nevnt skulle blåse fin vind  på ca 12-20 kn. fra NØ, men nok en gang så svikter værmeldingen og i hele dag har jeg seilt med en vind fra Ø. på mellom 25-35 kn. Jeg har hatt to rev i storseilet og ett i fokken p.g.a uberegnelige fallvinder som kommer ned  dalførene og ut mellom øyene. Seilasen har gått fort men bølgene har vært litt krappe og ubehagelige.             Bølgene har også gjort at jeg ikke kunne sove på dekk p.g.a mye sjøsprøyt  og dermed har alt blitt gjennom vått. Det har også vært mye trafikk av store skip, slik at jeg ikke har kunnet sove så lenge av gangen.  Nå er jeg spent på om vinden vil roe seg ned eller om den vil fortsette med samme styrke resten av turen.

Mandag 17.03-14

    Vinden er fremdeles frisk og i dag fikk jeg en vindbyge som lå Snorre Viking  nesten flat da jeg skulle passere det sørlige sundet av Lubang Island nord for Mindoro. Da hadde jeg fremdeles den samme lille seilføringen som tidligere, men fremdeles går det fort unna og jeg kan ikke klage på for lite vind i alle fall. Fremdeles er det mye skipstrafikk og tilsvarende lite søvn, men jeg sniker meg til noen minutter nå og da. ;-).

Tirdag 19.03-14

    

Nå nærmer jeg meg Puerto Princesa og jeg har lastet ned en ny værmelding for å se hvor lavtrykket befinner seg. Jeg blir ikke overrasket da jeg ser at det har det flyttet seg sørover og er degradert til ”tropikal depression”,  men jeg er fremdeles på den feile siden.  Dermed må jeg regne med  vinder opp mot 50 kn. mens jeg er for anker i Puerto Princesa og dette er jeg ikke så glad for. Jeg  vet ikke mye om selve havnen  annet at den er litt stor og åpen for småbåter i mye vind. Større skip bruker den som en Tyfon sikker havn. Uansett er det for seint å gjøre noe med det nå, så jeg får håpe at vinden ikke blir så sterk som de melder.

       Ellers så ser jeg ikke mye til selve øya Palawan som Porto Princesa ligger på. Det er for mye

tåkedis som ligger over land og skjuler hva som befinner seg der. Vinden har nesten forsvunnet og jeg siger sakte mot havna og det som måtte skjule seg der inne.  I hele natt har jeg måtte holde meg våken p.g.a mange små fiskebåter (liten åpen båt med en mann ombord) som ikke har navigasjons-lys. Noen av dem har en liten strobe-lykt som de tenner når du kommer for nær dem, men de er uansett vanskelige å få øye på. Jeg begynner derfor å bli trøtt nå, men nå ser jeg fram til den luksus det er å få sove uavbrutt en hel natt mens jeg ligger trygt for anker. Jeg lastet ned en ny værmelding og nå ser det ut til at lavtrykket er i ferd med å svekke seg enda mer og dermed er varslet vind nede i 30 kn. og det er til å leve med.

Onsdag 20.03-14

      Jeg våknet i dag av den kjente lyden av motoren til de små fiskebåtene som tøffer forbi. Jeg ser meg rundt og ser at havnen ikke er så ille. Jeg tar jolla over til den Japanske nabo-båten og han sier at ankerbunnen er god mudder og sand så jeg bestemmer meg foreløpig for å bli liggende for ett anker. Jeg har gjort det andre ankeret klart på dekk, men ny værmelding sier at lavtrykket svekkes stadig mer og at varslet vind nå er 15-28 kn. Jeg befinner meg nå på en Kinesisk retursang (ja da jada  Jin), siden McDonald,s ikke har Internett.

    Jeg har oppholdstillatelse til den 26.03-14, så jeg må finne ut hvor toll og immigrasjons kontorene ligger, slik at jeg kan få sjekket ut fra Filippinene her. Dersom det blir lite vind etter at jeg har seilt herfra, så kommer jeg kanskje til å snike meg til et ulovlig stopp litt lengre sør på Palawan, men dette er det vinden som avgjør. Nå skal jeg først og fremst utforske Puerto Princesa og se hva denne byen har å by på. Ha en god dag.

Fredag 21.03-14

    I går tok jeg meg en tur på byen for å se hvordan folk lever her og hvordan byen ser ut. Jeg leste et sted at dette var en spesielt ren by og at bebyggelsen skulle være av nyere dato, men for meg virket det ikke som bebyggelsen var veldig ny for å si det sånn og heller ikke spesielt ren i forhold til andre byer jeg har besøkt i Filippinene. Langs hovedgaten var det en del nye forretnings bygg og McDonald lignende spisesteder, men så snart du er ute av hovedgaten består resten av gammel bebyggelse.

       Jeg tok meg en tur til ”slumområdet” hvor husene står ut i vannet og her var det for det meste

falleferdige ”hus”. Jeg har vært i en del lignende bydeler før, men her luktet det kloakk lange veien og bydelen var ikke på langt nær så godt organisert som for eksempel ..... Det jeg har lagt merke til er at disse områdene består av et samfunn som på en måte er adskilt fra resten av byen. De har sine egne små forretninger og bakerier og ser ut til å fungere uavhengig av resten av byen. Ofte er det fiskere som bor her og de har sine egne små fiskemarkeder. I tillegg til fiske så lever mange av å kjøre motorsykkel-taxier som det finnes flere hundrede av i sentrum. Når jeg går langs de trange ”gatene” så slår det meg allikevel at folk her er mer hyggelige og gjerne ønsker å slå av en prat. De undrer seg på hvor jeg kommer fra og om jeg kan ta et bilde av dem. Jeg har ikke oppdaget at de har et stort rusproblem i disse bydelene, selv om jeg møter på enkelte mannfolk som tydeligvis har drukket litt for mye.

      Når jeg er på vei tilbake til sentrum passerer jeg en stor katolsk kirke som ruver i bebyggelsen. Det er en flott kirke med mye treskjæringer innvendig og med fine glassmalerier. Utenfor holder to unge gutter på med å male de hvite strekene på en

basketball bane og det er nå så varmt at en av dem har et dekke av plastikk over seg for å få litt skygge mens han maler.

       Etter noen timers rusling rundt i byen så tar jeg jolla ut til båten for å komme litt i skyggen fra sola selv og siden jeg ligger et stykke ut fra land så er det også en liten bris som virker avkjølende. Når klokken nærmer seg fem på kvelden så drar jeg inn til kaien igjen,  for  jeg har lagt merke til at det er mange mennesker der inne. Jeg går denne gangen til høyre istedenfor opp i byen og følger kaien utover. Etter et lite stykke går veidekke over fra grus til betong og her er det alle menneskene befinner seg. ”Strand-promenaden” er fylt opp av salgsboder som

selger grillet mat av alle slag. Her kan du få kjøpt grillet kylling,gris, fisk og blekksprut med ris som tilbehør. Salgsbodene ligner på små ute-kafeer og de ser renslige ut, så jeg bestemmer meg for å kjøpe en grillet kylling med ris og en brus. For dette betaler jeg ca: 15 Nkr. og selv om porsjonen ikke er av de største jeg har sett, så må man si at dette er svært billig. Når jeg sitter og spiser så ser jeg mange unge par som går langs bryggekanten, men det er også mange barnefamilier her. Det er også et slags tivoli her med noen karuseller og utleie av sykler.

        Når jeg er ferdig med å spise tusler jeg selv langs vannkanten og nyter den svale kveldsbrisen før jeg går tilbake til jolla. Nå er det blitt fjære og jeg må dra jolla ut på dypere vann før jeg kan hoppe ombord.. Selve kaien hvor jeg kan legge jolla er ikke helt ideell, det er mange båter her og gummijolla blir klemt mellom utriggerene til de andre båtene, men det går greit denne gangen også J . 

     

 I dag tidlig fikk jeg svar på et spørsmål jeg har lurt på en stund. Jeg har sett små fiskebåter langt til havs og jeg har lurt på hvordan de klarer seg dersom det blåser opp med fralandsvind i de spinkle farkostene.  Da jeg våknet i dag så kom det en stor fiskebåt inn på havna og på utriggerene er det fylt opp med små båter som den har fraktet inn fra havet. Dette forklarer også hvordan de kommer seg til land før fisken forderves p.g.a lang avstand inn til land og varmt vær. (40-50 nm.)

Ha en god kveld.

Fredag 21.03-14

       

      Håper alt går bra med dere der hjemme, fikk vite av mor at en i familien har fått kreft-diagnose og jeg håper alt går bra med deg. Det har vært mange utfordringer i det siste på hjemmefronten og så kommer dette.....

        Sitter og sjekker værmeldingene og det ser ikke ut til at det blir vind i løpet av denne uken. Jeg vet derfor ikke hva jeg skal gjøre angående at oppholds-tillatelsen min går ut den 26.03. Jeg får vel gå til immigrasjonen og spørre om jeg kan bli her til været forandrer seg og vinden kommer tilbake. Ha det bra til alle dere der hjemme

Hilsen: Stig

Lørdag 22.03-14

    

      Vell.....Sitter og tenker på at det er på tide å komme med en oppsummering av hvordan det har vært å seile her i Filippinene.

      Da jeg kom inn fra Stillehavet og seilte inn mellom de første Filippinske øyene en sein kveld, så var det et magisk øyeblikk, havdønningene forsvant og en lett bris blåste meg inn gjennom det første sundet.  Månen lyste opp fjelltoppene rundt meg der jeg  sakte glir gjennom vannet og stjernene glitret i kjølvannet bak Snorre Viking. Et kapittel i seilasen jorden rundt var i ferd med å lukke seg og et nytt var i ferd med å åpne. Bak meg lå Stillehavet som jeg hadde brukt ganske nøyaktig ett år på å krysse og fremfor meg Filippinene og begynnelsen på et nytt eventyr.

     Da jeg stoppet ved noen mindre byer/landsbyer på vei opp til Subic, så var det for meg veldig eksotisk å se hvordan folk levde her. Nesten alle båtene som ligger i havn har utriggere, også de største fiskebåtene og passasjer bårene. I byene sydet det av liv og jeg så for første gang i mitt liv sykkel-taxier i gatene. Jeg så også hele bydeler som sto på påler ute i vannet og torg fulle av eksotiske grønnsaker, fisk og kjøtt. Butikkene hadde i motsetning til i stillehavet mye i hyllene og det var billig å handle der. Men siden det er billig å leve på Filippinene så kunne jeg like så godt kjøpe ferdig middag, siden det ikke koster stort mer en råvarene jeg måtte handlet inn selv. (20-30 Nkr.)   Det jeg savnet mest på mat-fronten var grovt brød, for det har ikke vært å få kjøpt siden jeg forlot Chile, men jammen fant jeg ikke en butikk i Subic som hadde noe som i ihvertfall lignet. Litt ut på landsbygden opplevde jeg også å se vannbøfler som pløyde opp ris-markene, eller som  dro kjerrer langs veiene. En ikke fullt så hyggelig opplevelse er at mange steder har dårlige, åpne kloakk-systemer og dermed en del lukt i det varme klimaet.

       En av utfordringene jeg møtte her er at de har  mye korrupsjon blant offentlige ansatte. Jo høyere opp i systemet jo mer korrupsjon finner du. Når jeg nevnte dette for noen filippinere jeg traff, så kjente de godt til problemet, men følte at de ikke kunne gjøre noe med det. Å true med å anmelde de som er korrupte er gjerne lett for oss som er på et kort besøk, men for den jevne filippiner er det ikke så lett siden våpnene sitter løst her(det er mange av dem og de brukes).  Jeg snakket med en filippiner på en av de mindre stedene på vei opp til Subic og han kunne fortelle at dersom du drepte noen så kunne du slippe unna med en bot, dersom du ble tatt. Selv sier de filippinske myndighetene at de vil bli kvitt all korrupsjon, men hva hjelper det når de offentlig ansatte er de mest korrupte av dem alle?  Selv har jeg møtt fire personer som har prøvd å kreve penger de ikke har rett på, men når jeg konfronterte to av dem og truet med anmeldelse, så fikk jeg raskt pengene tilbake. Det er merkelig at de som har en god jobb med lønn er de som er mest korrupte, men det er vel som i resten av verden ”mye vil ha mer”.  Det er synd det er slik, for den jevne filippiner er en meget hyggelig person. Jeg har bare møtt smilende, høflige og hjelpsomme mennesker mens jeg har vært her og har aldri følt meg utrygg selv om jeg har oppholdt meg en god del blant de fattigste i slum-områdene. Faktisk har det vært slik at det er i disse slum-områdene folk har tatt mest kontakt med meg og har invitert meg hjem til seg og gitt meg mat.

       Når det gjelder seilingen her så er det mange fine ankerplasser og en fin natur å seile i. Det kan blåse kraftig men dersom man seiler i tidsrommet Januar til April, så er det små sjanser for å bli truffet av en Tyfon. De elektroniske kartene jeg har brukt har for min del vært ganske så nøyaktige og har ikke gitt meg problemer med navigeringen. Det eneste jeg har å utsette på dem er at det ikke er merket av hvor det er trukket strømledninger mellom de små øyene sør-øst i landet. Det som er mest utfordrende med navigeringen her er alle de små og store fiskebåtene. De er spesielt aktive om natten og når sjøen framfor deg lyser opp som et juletre bokstavelig talt (de bruke blinkende strobe-lykter i blått, rødt og grønt.) så er det ikke lett å gjette seg til hvor man bør sette kursen. Heldigvis så er Snorre Viking en langkjølt båt hvor det ikke finnes noe som garn og liner kan hekte seg fast i, for jeg vet jeg har seilt over flere garn mens jeg har vært her.

      Når det gjelder pirater så er dette et sterkt overdrevet, men yndet samtale-emne blant seilere som ikke har vært her selv. Jeg har truffet på seiler som har seilt lenge i Filippinene (6-10 år) og som bare smiler når du nevner pirater. Det eneste stedet hvor du muligens kan møte på pirater er helt sør i Filippinene rundt øya Mindanao og selv der er du ganske trygg. Noe man skal være klar over er at fiskerne her ofte bruker å dekke til ansiktet når de er ute og fisker og dermed er det gjerne noen seilere som tror at de har skumle hensikter når de kommer opp på siden av dem. Men dette er normalt bare fiskere som prøver å forhindre at du skal seile over og ødelegge fiskeredskapen deres. Selvsagt skal man ikke bare fnyse av piratfaren, men at den er sterkt overdrevet er jeg helt overbevist om.

       Alt i alt så har oppholdet i Filippinene vært svært positivt og jeg skulle ønsket jeg hadde mer tid på meg til å utforske de mange øyene. Men tiden går så alt for fort og selv om n-ø monsunen ennå blåser så går den mot slutten. Jeg bør helst være helt sør på Borneo i løpet av april, for i overgangen april-mai begynner s-v monsunen å blåse. Siden jeg ønsker å ha litt tid til å utforske kysten av Borneo før denne setter inn, så må jeg nå fortsette seilasen sørover.

Ha en god dag.