Huahine til Raiatea/Tahaa

Søndag 18.08-13

Passe Maire inn til Raiatea var enkelt å seile gjennom. I bakgrunnen
ser du fjorden jeg ankret opp i (Baie Faaroa)

   Da jeg seilte fra Huahine i dag tidelig så blåste det en svak NØ bris så jeg måtte motorseile litt de fem-seks timene  over til Raiatea. På vei inn gjennom passet ble jeg kalt opp på VHF,n av kapteinen på en tysk seilbåt som jeg har hilst på tidligere, han ønsket meg velkommen og gav meg litt informasjon om øya og ankringsforhold. De var på vei opp til Uturoa som er en liten by på nordspissen av Raiatea.

    Da jeg kom inn i Baie Faaroa så lå det allerede en  seilbåt ankret opp her. Jeg prøvde å ankre opp litt nærmere elvemunningen, men det var for løst mudder og ankeret ville ikke holde. Jeg tok derfor opp ankeret igjen og ville prøve litt lengre ute i bukta. Jeg lot Snorre Viking sirkle litt rundt mens jeg gjorde klar ankeret igjen da jeg merket at jeg gikk på en mudderbanke. Jeg prøvde å bakke meg løs, men kjølen hadde gravd seg godt ned i mudderet så det gikk ikke. Seilbåten som lå rett bortenfor prøvde å dra meg ut av mudderet men han hadde bare 55 hk så det gikk heller ikke. Heldigvis kom det en katamaran som hadde rikelig med hk. og etter to minutter var jeg løs av mudderbanken.  Når jeg ankrer opp litt lengre ute så sitter ankeret som støpt fast og jeg lager meg deretter litt mat.

   Faaraoa Bay skal vist være den bukta som Maori-folket  brukte når de gjorde seg klar til å seile til New Zealand via Cook Island. Bukta gir ly for de fremherskende vindene og er en fredelig plass å ligge for anker i. Det er lagt ut noen moringer lengre ute i bukta som charter båter pleier å benytte seg av, dersom noen er ledige så skal det vist være gratis å benytte seg av dem.

Barna hjelper til med å samle kokos-nøtter

     Etter å ha spist noen skiver brød, tok jeg jolla og dro på oppdagelsesferd innover elva for å se hva som fantes der inne. Etter ca. ti minutter kommer jeg til en liten brygge hvor en familie holder på med å lage copra. På den lille tre-brygga ligger det noen ferdig skrellede kokos nøtter, noen bananer og annen frukt som de håper på å få selge til forbipasserende.  Jeg kommer i snakk med eieren av brygga og han spør om jeg ønsker å kjøpe noen nøtter eller bananer. Jeg hadde heldigvis 500 F.Pf i lomma og gjorde en avtale om å kjøpe et par drikkenøtter og noen bananer når jeg kom nedover igjen. Jeg fortsetter deretter turen oppover elva og føler meg litt som ”Brødrene Dal” på vei opp overfloden.   

Palmer og forskjellige trær lener seg ut over elva og nede ved vannkanten er det busker med forskjellige og for meg ukjente blomstrer.  I elva flyter det blader og greiner forbi og små stimer av småfisk spretter opp foran jolla, av og til må jeg bøye meg ned for å komme meg under greinene som stikker ut fra elvebredden. Å kalle det en elv er vel litt misvisende for når jeg smaker på vannet er det salt, men lengre oppe går det over til å bli brakkvann så det er vel mer et elevdelta enn en elv.  Etter 45 min. kommer jeg meg ikke lengre oppover og jeg snur og driver sakte med strømmen nedover igjen. Når jeg

kommer til den vesle bryggen med den lille familien, så har de gjort klar en banan klase og  to drikkenøtter. De gir meg også noen grønne frukter som smaker søtt og godt, men som har en hvit saft som kleber seg fast til leppene og skjegget mitt. Faren i familien og også ene datteren snakker engelsk, de gir meg en innføring i de forskjellige plantene og hva de kan brukes til.  Når jeg er klar til å fortsetter nedover elva, så gjør vi en avtale om at jeg skal komme tilbake neste dag kl:07.30 for å få få se hvordan vanilje blir dyrket og også for å hilse på resten av familien. Når jeg kommer ned til bukta  så har begge de andre seilbåtene seilt videre, så nå er jeg den eneste som er ankret opp her.

Mandag 19.08-13

      Da jeg tok jolla opp elva til bryggen hvor jeg hadde en avtale med eieren om å se på hvordan vanilje blir dyrket og for å hilse på resten av familien hans, så var det ingen der.  Jeg gikk opp til det nærmeste huset, men der snakket ingen engelsk og jeg måtte bare returnere til båten igjen. Kanskje hadde det hendt noe så han ikke kunne komme, eller kanskje han ikke mente det så alvorlig. Uansett så bestemte jeg meg da  for lese ferdig  en bok, lage meg en god middag og slappe av resten av dagen. Litt ut på ettermiddagen kom det flere og flere seilbåter inn i bukta og nå er vi åtte båter som ligger oppankret her.

    I morgen tror jeg at jeg seiler videre oppover til Uturoa for å kjøpe litt bensin til påhengeren og så får kvaliteten på ankerplassen bestemme hvor mange dager jeg blir der. Muligens seiler jeg videre til Bora Bora direkte fra Uturoa eller kanskje stopper jeg noen dager på Tahaa som er nabo øya til Raiatea og bare en times seilas fra Uturoa. Begge øyene ligger innenfor det samme revet og dermed kan jeg seile på innsiden av revet i smult farvann opp til Tahaa. Jeg får se hva jeg bestemmer meg for senere.

Onsdag 21.08-13 Uturoa

    Da jeg seilt oppover mot Uturoa på innsiden av revet i dag tidelig, så kom det svømmende noe som lignet på delfiner mot meg.  Noen av de hoppet høyt opp og snurret flere ganger rundt sin egen akse før de traff vannflaten igjen med et stort plask. Seilasen innenfor revet var fin med vakkre omgivelser og små tegneserie øyer ute på revet med sprikende palmer på.  Da jeg kom frem til Uturoa etter et par timer, så viste det seg å være god plass inne i småbåt-havna slik at jeg kunne legge meg til der. Denne havna er normalt utsatt for passatvindene, men heldigvis for meg så skal det være vindstille de neste dagene og dermed så ligger jeg trykt her jeg er. Havna er ikke stor men ligger fint til og det er en ordentlig småbåtshavn

med kaikanten i høyde med fribordet. Her er det altså bare å stige rett fra båten og direkte inn på brygga. I tillegg er det en bensinstasjon her som selger diesel direkte fra bryggekanten så man slipper alt styret med dieselkanner. Det er også ett kjøpesenter rett over veien, slik at man bare trenger å bære posene ca:  40 meter . Det er lenge siden jeg har ligget i en slik havn og det  til og med gratis J. Men dersom det blåser opp så er dette ikke noe blivende sted, men jeg er som sagt heldig med vinden.

Uturoa er vel på størrelse med et lite tettsted i Norge, her er det et par kafeer/resturanger en båtbutikk, bensinstasjon noen suvenir butikker, en politistasjon o,s,v. Det er også en større kai for fraktebåten og andre litt større fartøyer. Uturoa er også administrasjons-senteret for ” Leevard Island”.

   Jeg burde vel kanskje nevne at alle  øyene jeg har besøkt  etter at jeg forlot Tahiti, har vært vulkanøyer med rev rundt. Slik er det også med Raiatea og nabo øya Tahaa. Begge de to siste øyene ligger som tidligere nevnt  innenfor det samme revet, men når jeg nå snart seiler over til Bora Bora så har denne vulkanøya sitt eget rev. Bora Bora ligger bare 5-6 timers seiling fra Raiatea/Tahaa og skal være den mest spektakulære øya av dem alle. Jeg får se når jeg kommer dit om dette stemmer J, jeg har bestemt meg for å seile videre til Bora Bora i morgen tidlig (22.08-13)

Ha en god dag.